Forside:Norsk etnologisk gransking

Om Norsk etnologisk gransking Logo for Norsk etnologisk gransking. Norsk etnologisk gransking (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved Norsk Folkemuseum. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) spørrelister og (kortere eller svært spesifikke) særemne, som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien NEG Varia. I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knyttet til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelisten om ard og plog, mens man i 1949 spurte om henholdsvis gjødselstell, våronna, ulike typer gjerder, kornskurd og torvtaking.   Les mer ...   Smakebiter <onlyinclude> Motiv fra Meridianrommet i Det astronomiske observatorium i Oslo. Gjennom rommet gikk den norske null-meridianen, benyttet av norske astronomer før den internasjonale null-medidianenen i Greenwich i London ble etablert. I gulvet er det norske nullpunktet markert. Foto: Stig Rune Pedersen (2014) NEG S33 Kometer er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1997 med tittel Kometer. Utsendar var Anne Moestue og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.</onlinclude> Introduksjonen til spørjelista På ettervinteren i år har vi på klare kvelder kunnet observere kometen Hale-Bopp. Kometer har alltid fylt mennesker med undring, uro og frykt. Helt fra antikken har vi skriftlige vitnesbyrd om dette. Gjennom århundrene har frykten hatt ulike begrunnelser. Kometene er blitt betraktet som overnaturlige fenomener som varslet store hendelser, pest og krig. De har til andre tider vært tolket som tegn på Guds vrede. Etter at astronomen Halley på 1600-tallet regnet ut ruten for det som senere ble kalt Halleys komet, ble grunnen lagt for en mer vitenskapelig preget begrunnelse for kometfrykten: sjansen for at kometen kunne kollidere med jorden. Hvordan opplever vi kometer i 1997? Er vi overhodet interesserte i dem – eller fyller de oss fremdeles med uro og undring? I det følgende ber vi deg besvare noen få spørsmål om kometer – først og fremst om Hale-Bopp. Sjå også Fullstendig register over spørrelistene NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016. Eksterne lenker Kometer (ekstern lenke til spørjelista)   Les mer … Rogneby gård på Østre Toten. Det var flere husmannsplasser tilknyttet gården. Bildet viser gårdens familie i forkant, og sannsynligvis husmannsfamiliene og tjenestefolk i bakgrunnen. Ukjent fotograf, 1867. NEG 121 Hviledagen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1973 med tittel Hviledagen. Utsendarar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og Nils-Arvid Bringéus.   Les mer … Norsk Folkemuseum bygning nr. 32. Tørkehus fra Istad i Øystre Slidre kommune, omkr. 1800 til 1850. Foto: Chris Nyborg, 2008 NEG 61 Turkestova er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1956 med tittel Turkestova. Utsendar var Andreas Ropeid. Denne lista er del av ein serie med 5 spørjelister om turking og turkehus. Sjå også NEG 63 Makinna, NEG 62 Kjona, NEG 60 Badstova og NEG 59 Kornturking. I tillegg vart det sendt ei liste i 1959, NEG 73 Turkeinnretningar for korn og malt.   Les mer … Regnskapsbok for Holm treskelag 1950, Skedsmo. Foto: Hans G. Molvig NEG 53 Tresking 2 er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1955 med tittel Tresking. Utsendar var Andreas Ropeid. Denne spørjelista er sendt ut som del 2 av 3 av spørjelistene som har tresking som emne. Sjå også NEG 52 Tresking 1 og NEG 54 Treskje- og reinskemaskinar.   Les mer … Detalj av oksegrei (tilpassa hestegrei) frå Nordmøre med eksempel på beinskurd. Detta greiet vart bruka på ein okse som drog ei tohjula vogn på Tustna kring slutten av 1940-åra. Beinskurd på høvret er typisk for grei frå Midt-Noreg og Nord-Noreg. Foto: Olve Utne (2009) NEG 30 Køyre-uksar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1951 med tittel Køyre-uksar. Utsendar var Rigmor Frimannslund.   Les mer … Mugger og kaffekanne, Hverdagslivets kulturminner. Foto: Anne Brit Flatin Borgen (2009) NEG 160A Tingene og vi er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1991 med tittel Tingene og vi. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander. Svara til denne spørjelista er arkivert under arkivsignaturen NEG 160 i lag med NEG 160B Tingene og vi (kortversjon).   Les mer …		Kategorier for Norsk etnologisk gransking Norsk etnologisk gransking ingen underkategorier   Andre artikler Marta Hoffmann NEG S50 Om barnfrihet (frivillig barnløshet) NEG 250 Pleie av kroppen - personleg hygiene NEG 243 Katter NEG 169 Personlig hygiene i eldre tid NEG 153 Vårt forhold til naturen NEG 140 Pasienten og tannlegen NEG 167 Holdninger til "annerledes" mennesker NEG 175 Sopp og bær NEG 201 Hva spiser vi? NEG 204 Utstoppede dyr NEG 41 Reip NEG 66 Himmel, vær og vind NEG 77 Hesteselen NEG 93 Barn i skolealderen fram til konfirmasjonen NEG 96 Ildbønner, karebønner og annen tradisjon om ilden Reidar Sevåg NEG 92 Bruk av tobakk NEG 116 Vevstol og veving NEG 119 Fra spinnemateriale til tråd NEG 125 Tradisjonelle typer av årefeste i robåter NEG 134 Garverhåndverket NEG 203 Å møte et museum NEG 226 Humor NEG 238 Klubber og foreninger NEG 256 Ferger NEG S10 Slede med styrestang NEG S43 Menn i bunad NEG 36 Helsing, fakter og åtferd NEG 275 Sjøfolk i koronapandemien