Forside:Valdres
Portal Valdres
Valdres er eit landskap i Oppland, med kommunane Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal.Dalføret femner størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget nord for Sperillen og den øvre delen av Etnedal landskapsområde med kringliggande fjellstrok. I sør finn ein Begnadalen og Hedalen. I nord er Valdresflye ein del av Jotunheimen. Valdres reknast med til Austlandet, men er òg eit grenseområde til Vestlandet. Den eldste busetninga i dalen kom vestfrå, og Valdres var lenge under Gulatingslagen. I 1153 vart dalen ein del av Stavanger bispedøme.
Den største tettstaden, og den einaste mer over 1000 innbyggjarar er Fagernes i Nord-Aurdal. Fagernes som fekk bystatus i 2007 og har drygt 1900 innbyggjarar (2018). Andre tettstader, med folketal per 2018 i parentes, er: Leira i Nord-Aurdal (873), Bagn i Sør-Aurdal (668), Aurdal i Nord-Aurdal (681), Beitostølen i Øystre Slidre (349), Slidre i Vestre Slidre (346), Røn i Vestre Slidre (283), Heggenes i Øystre Slidre (283), Moane i Øystre Slidre (230) og Bruflat i Etnedal (248).
E16 og fylkesveg 51 går gjennom Valdres. Det er bussamband frå fleire stader i dalen til Oslo, Bergen, Gjøvik og Gol. Valdresbanen gjekk til Fagernes, og vart nedlagd i 1989. Fagernes lufthamn, Leirin var den høgast liggande flyplassen i Nord-Europa, på 822 moh. Den hadde daglege avgonger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Lufthamna vart opna i 1987, og nedlagd i 2018.
Frydenlund hotell ligger langs den gamle kongeveien ved Aurdal i Nord-Aurdal kommune. Stedet ble grunnlagt av landkremmer Hans Fluberg tidlig på 1800-tallet, og ble tidig et kommunikasjonsentrum i området. Fluberg fikk oppført flere hus i Aurdal rundt 1800, og drev en stor forretningsvirksomhet. Men ved det store pengefallet i 1813 måtte han gi opp virksomheten.
Ved innføringen av betalingsskyss i 1816 ble det likevel på Frydenlund både skysstasjon og gjestgiveri, og etter hvert kom det også landhandleri, posthus og telegrafstasjon i Aurdal.
Dagens bygning, slik den står i dag, ble bygget omkring 1860 og har fremdeles det sveitserpreget som den fikk ved ombyggingen rundt 1900.
Mange berømte personer gjestet Frydenlund, blant dem N.F.S. Grundtvig og Nina og Edvard Grieg, og ikke minst Knut Hamsun som besøkte stedet flere ganger. Blant annet ble romanen «Victoria» skrevet mens han bodde i Aurdal, og hotellet har innredet et «Hamsun-rom» som er et lite museum med bøker og bilder.
Eksterne lenker
- Frydenlund skysstasjon på valdres.no
- Stftelsen Frydenlund
Leisterud (alt. navneform Leistrud) er ein matrikkelgard i Vestre Bagn i Sør-Aurdal. Han grensar mot Vøll og Begna i aust, Austegarde og Framgarde i vest og Torsrud og Brattrud i sør.Dei gamle hovedbøla låg på ein avsats i dalsida, på omkring 350 moh. Det vart rydda fleire garder kalla Lie der, og Liagardane er i følgje lokal tradisjon plassar som vart delt ut til seks døtrer av Leisterudbonden. Rydningen skal ha skjedd før Svartedauen. I seinmellomalderen låg garden øyde, og på 1500-talet vart han nyrydda. Skattemessig var garden opphavleg rekna som ein halvgard.
Både Leisterud og Smedsrud var kyrkjegods, tilhørande Reinli kyrkje. Ifølge jordebokea til Stavanger stift eigde kyrkja i 1626 1/2 hud i Leisterud og eit kalveskinn i Smedsrud. Begge gardar vart i 1724 kjøpt frå Sjugurd Alvsson Leistrud av prost Andreas Morland. Smedsrud vart lagt under same matrikkelnummer som Leisterud.
Margot Brænd Pedersen (født 1938 på Knausen i Nord-Aurdal) er kunstner, komponist og forfatter.
Etter realskoleeksamen gikk hun handelsskole og har mesteparten av sitt voksne liv arbeidet som kontordame. Ved Valdres vidaregåande skule var hun ansatt som kontorfullmektig fra 1973. Som småjente begynte hun å spille piano, og hun har komponert en mengde melodier. Hun har også deltatt i flere musikk-konkurranser der hun har nådd opp blant de beste og har fått sine komposisjoner framført med orkester.
Margot dyrker også bildekunsten og skrivingen, og diktene hennes vitner om et inderlig forhold til naturen og menneskene, et rikt følelsesliv og dype refleksjoner over tilværelsen.
Bibliografi
- Tanker krysser eget spor. Dikt. Valdres forlag, 1996
Kilder
- Omtale av forfatteren i boka hennes : Tanker krysser eget spor