Friluftslivets år 2015

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Friluftslivets år 2015
Friluftslivets år 2015 sin logo.

Friluftslivets år 2015 (FÅ15) er et prosjekt som ble starta av Klima- og miljødepartementet og som ledes av Miljødirektoratet. Det praktiske ansvaret for markeringa av året er lagt til Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), som organiserer femten store friluftsorganisasjoner i landet. I likhet med Friluftslivets år 1993 og Friluftslivets år 2005 er det hovedmålsetinga at friluftslivet skal få økt oppmerksomhet, og at flere i alle deler av befolkninga skal delta mer i friluftslivet. I tillegg trekkes i 2015 vern og bruk av kulturminner fram som en viktig faktor i friluftslivet.

For det lokalhistoriske miljøet er framhevinga av kulturminnene viktig. Historielaga sitter på en helt spesiell kompetanse på dette feltet, og kan i samarbeid med tur- og kulturvernorganisasjoner være sentrale i arbeidet med å identifisere, rydde og merke kulturminner og å skape økt interesse for disse. Det vil være fokus på alle typer friluftsliv, fra turveier på vidda til korte turløyper i byområder. Flere steder i landet er slike løyper lagd i samarbeid mellom turlag, historielag og kulturminnevernforeninger. Norges kulturvernforbund har engasjert seg i arbeidet med FÅ15, og en av forbundets medlemsorganisasjoner er Landslaget for lokalhistorie.   Les mer ...

 
Smakebiter
Runde fyrstasjon 2009. Vi ser fyret frå 1935 i bakgrunnen.
Foto: Arnfinn Kjelland
Runde fyrstasjon ligg på Kvalneset på øya Runde i Herøy. Fyret vart tent 1. september 1767 som det sjette i Noreg og det første nord for Stad. Dette var eit såkalla blussfyr – eit bål eller eld med lysande loge, i ei fyrgryte eller fyrpanne, og lyskjelde var kol eller torv. Det første fyret låg på Tua, eit platå knapt 200 meter over havnivået i lia ovanfor den noverande stasjonen. Det var generalauditør og byfut i Kristiansund, Peter Frederik Koren, som fekk kongeleg løyve til å sette opp fyret og krevje inn fyrpengar av passerande fartøy. Koren kjøpte elles heile garden Goksøyra og la plikt til å spa torv, transport og vakt på fyret til oppsitjarane.   Les mer …

Aursjøhytta 2009
Foto: Arnfinn Kjelland
Aursjøhytta stod ferdig sommaren 1893 ved sida av setra Buvollen tilhøyrande garden Nord-SletteLesjaverk som den første hytta som Kristiansunds og omegns turistforening (KNT) bygde heilt for eiga rekning. Arbeidet med hytta - som dei første åra vart kalla «Lesjehytten» vart utført av Per Nordsletten etter avtale med turistforeininga vinteren 1892-'93 for kr 1500 fullt utstyrt med 10 senger. Hytta vart bygd med 3-4 toms plank og utvendig bordkledd. Høgd under mønsåsen var 6 alen. Setra på Buvollen vart rive i 1908 og flytt til Nordbue om lag 15 minutters gange nordafor gamalsetra. Per Nordsletten og sonen Jonas bygde ny turisthytte på den nye vollen i 1910. Familien Nordsletten var vertskap på «Lesjahytten» og Aursjøhytta i fleire generasjonar.   Les mer …

Svarvestolen.
Foto: Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv

Svarvestolen (433 meter over havet) er en nedlagt gard i Finnemarka i Modum kommune, som i dag brukes som turisthytte.

Den ble bygget opp av Peder Olsen (født i Värmland i 1625), eller Peder Svarver som han ble kalt, fra 1648. Han livnærte seg ved blant annet å svarve eller dreie husgeråd i tre som han solgte til naboer og bygdefolk. Peder var barnebarn av finner som utvandra fra Finland til Sverige i siste halvdel av 1500-tallet, og Peder vandra altså videre til de store skogene mellom Drammenselva og Lierdalen. Nordvest for Glitre fant han en plass som lå lunt til for nordadraget, hadde brukbart jordsmonn og med en liten bekk like ved. Peder dyrket rug, en spesiell sort som var hardfør og ga opp til 25-30 fold. I bekken hadde Peder en bekkekvern hvor han malte kornet. I 1667 hadde Svarvestolen utvidet jordveien, og hadde da en besetning på tre kuer og to ungfe.   Les mer …

Eiksetra.
Foto: Magne Grønvold.
Eiksetra (385 meter over havet) er ei av hyttene til DNT Drammen og Omegn. Den ligger ved Garsjø i Finnemarka nord for Drammen. Eiksetra var en husmannsplass under gården Renskoug. Trolig er setra en finneplass, for det er funnet noen få tegn som kan tyde på det. Her var det tidligere seter og småbruk. Trygve Tveten, som bodde på Eiksetra, giftet seg i 1925 med Anna Ask fra Egge i Lier. De dyrket gulrøtter og poteter, og etter hvert også jordbær. Dette var bær av god kvalitet, som de solgte på markedet i Oslo tre dager i uka. På kvelden kjørte Trygve med hest 14-15 kasser jordbær ned til bygda. Morgenen etter dro Anna med sykkel ned til bygda for å sitte på lasteplanet med andre jordbærselgere til markedet i Oslo.   Les mer …

«Bergenske Kongeveg» i Hole og Bærum følger den 15 km lange gamle kongeveien fra Sundvollen i Hole opp Krokkleiva og over Krokskogen til Jonsrud i Lommedalen. I 1791 besluttet Peder Anker at det skulle bygges vei fra Øvre Jonsrud i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til Bærums Verk, og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom Christiania og Bergen. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, bakke opp og bakke ned, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger Pilegrimsleden og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og andre verdenskrig da mannskaper fra Milorg holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen 8. mai 1945. Denne veien har sine røtter i middelalderen. Det er kjent at Magnus Lagabøte reiste fra Oslo til Ringerike gjennom «Kroka skog» i 1276, noe som angir at det allerede da var en tjodveg eller allfarvei gjennom skogen selv om vi i 2009 ikke vet akkurat hvilken rute denne fulgte. Krokskogen ble fredet allerede i 1957, mens hele veien er tatt med i «Vegvalg - nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner», Statens vegvesens verneplan.   Les mer …

Del av et helleristningsfelt
Foto: Jurek Durczak
Helleristningsfeltene i Alta ligger innerst i Altafjorden, 5 km sørvest for Alta sentrum i Finnmark. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av helleristninger av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin like før pinse i juni 1973. Feltene omfatter mer enn 6 300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene Hjemmeluft, Kåfjord, Storsteinen, Amtmannsnes og Transfarelv som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. 3. desember 1985 ble dette området innerst i Altafjorden plassert på UNESCOs verdensarvliste, med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.   Les mer …
 
Kategorier for Friluftslivets år 2015
ingen underkategorier
 
Andre artikler
 
Friluftslivets år 2015 sin logo.

Friluftslivets år 2015 (FÅ15) er et prosjekt som ble starta av Klima- og miljødepartementet og som ledes av Miljødirektoratet. Det praktiske ansvaret for markeringa av året er lagt til Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), som organiserer femten store friluftsorganisasjoner i landet. I likhet med Friluftslivets år 1993 og Friluftslivets år 2005 er det hovedmålsetinga at friluftslivet skal få økt oppmerksomhet, og at flere i alle deler av befolkninga skal delta mer i friluftslivet. I tillegg trekkes i 2015 vern og bruk av kulturminner fram som en viktig faktor i friluftslivet.

For det lokalhistoriske miljøet er framhevinga av kulturminnene viktig. Historielaga sitter på en helt spesiell kompetanse på dette feltet, og kan i samarbeid med tur- og kulturvernorganisasjoner være sentrale i arbeidet med å identifisere, rydde og merke kulturminner og å skape økt interesse for disse. Det vil være fokus på alle typer friluftsliv, fra turveier på vidda til korte turløyper i byområder. Flere steder i landet er slike løyper lagd i samarbeid mellom turlag, historielag og kulturminnevernforeninger. Norges kulturvernforbund har engasjert seg i arbeidet med FÅ15, og en av forbundets medlemsorganisasjoner er Landslaget for lokalhistorie.

Gjennom året vil det bli gjennomført både sentrale informasjonskampanjer og lokale arrangement.

Kilder