Frithjof Aslesen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
 
(3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 24: Linje 24:
* Leiegårder i [[Markveien (Oslo)|Markveien]] 24 og 26 (1890)
* Leiegårder i [[Markveien (Oslo)|Markveien]] 24 og 26 (1890)
* Leiegård i [[Eiriks gate (Oslo)|Eiriks gate]] 1 (1890)
* Leiegård i [[Eiriks gate (Oslo)|Eiriks gate]] 1 (1890)
* Leiegård i [[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]] 18 (1890-1891)
* Leiegård i [[Stensgata (Oslo)|Stensgata]] 1 (1891), hjørnegård med fasade mot både [[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]] og Stensgata og danner fonden i den trekantede plassen hvor gatene møtes. Leiegård i [[nyrenessanse]], eid av grosserer [[Hans Arnt Hartvig Paulsen (1832–1914)|Hans Arnt Hartvig Paulsen]] (1832–1914) («Køla-Pålsen»).
* Leiegård i [[Stensgata (Oslo)|Stensgata]] 1 (1891), hjørnegård med fasade mot både [[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]] og Stensgata og danner fonden i den trekantede plassen hvor gatene møtes. Leiegård i [[nyrenessanse]], eid av grosserer [[Hans Arnt Hartvig Paulsen (1832–1914)|Hans Arnt Hartvig Paulsen]] (1832–1914) («Køla-Pålsen»).
* Leiegård i [[sveitserstil]] i 2 1/2 etasjer i [[Fagerborggata]] 9 (1891)
* Leiegård i [[sveitserstil]] i 2 1/2 etasjer i [[Fagerborggata]] 9 (1891)
Linje 81: Linje 82:
== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery widths=250 heights=250>
<gallery widths=250 heights=250>
Majorstuveien 20.jpg|[[Majorstuveien]] 20 (1889) {{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2022}}
Fil:Majorstuveien 20.jpg|[[Majorstuveien]] 20 (1889) {{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2022}}
Fil:Oslo, Rosenborggata 18.jpg|[[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]] 18 (1890-1891){{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2016}}
Oslo, Stensgata 1 - NB MS G3 0055.jpg|Stensgata 1 (1891){{byline|[[Marthinius Skøien]]/[[Riksantikvaren]]|1891-1910}}
Oslo, Stensgata 1 - NB MS G3 0055.jpg|Stensgata 1 (1891){{byline|[[Marthinius Skøien]]/[[Riksantikvaren]]|1891-1910}}
Oslo, Rosenborggata 16.jpg|Rosenborggata 16 (1891){{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}}
Oslo, Rosenborggata 16.jpg|Rosenborggata 16 (1891){{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}}
Linje 94: Linje 96:
Colletts gate 31 i Oslo.JPG|Colletts gate 31 (1898){{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2014}}
Colletts gate 31 i Oslo.JPG|Colletts gate 31 (1898){{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2014}}
Colletts gate 33 i Oslo.JPG|Colletts gate 33 (1898){{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2014}}
Colletts gate 33 i Oslo.JPG|Colletts gate 33 (1898){{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2014}}
Fil:Rosenborggata 4 Oslo.jpg|[[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]] 4 (1898){{byline| [[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2019}}
Alnafetgata 4 i Oslo.JPG|Alnafetgata 4 (1899-1900){{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Alnafetgata 4 i Oslo.JPG|Alnafetgata 4 (1899-1900){{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Frognerveien 50 i Oslo.JPG|Frognerveien 50 (1900){{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Frognerveien 50 i Oslo.JPG|Frognerveien 50 (1900){{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Linje 104: Linje 107:
* [http://kulturnav.org/e7775f3e-fb92-49f7-b3e5-9baaa570ba25 Aslesen, Frithjof Kossuth (1854 - 1921)] på kulturnav
* [http://kulturnav.org/e7775f3e-fb92-49f7-b3e5-9baaa570ba25 Aslesen, Frithjof Kossuth (1854 - 1921)] på kulturnav
* Ole Daniel Bruun: ''Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø'', 2. utg., 2008, Kunnskapsforlaget, Oslo ISBN 978-82-573-1945-8.
* Ole Daniel Bruun: ''Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø'', 2. utg., 2008, Kunnskapsforlaget, Oslo ISBN 978-82-573-1945-8.
* Trond M.E. Dancke: ''Norske arkitekter før 1914'', side 12, Norsk arkitekturmuseum, Oslo 2000 ISBN 82-91773-06-8 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014072208158|side=14}}
* Trond M.E. Dancke: ''Norske arkitekter før 1914'', side 12, Norsk arkitekturmuseum, Oslo 2000 ISBN 82-91773-06-8 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014072208158|side=14}}
* {{folketelling|pf01037045143171|Frithjof Kossuth Aslesen|1900|Kristiania kjøpstad}}.
* {{folketelling|pf01037045143171|Frithjof Kossuth Aslesen|1900|Kristiania kjøpstad}}.
* {{folketelling|pf01036392227099|Frithjof Kossuth Aslesen|1910|Kristiania kjøpstad}}.
* {{folketelling|pf01036392227099|Frithjof Kossuth Aslesen|1910|Kristiania kjøpstad}}.

Nåværende revisjon fra 30. nov. 2023 kl. 09:51

Annonse i Aftenposten 22. juni 1880 for Frithjof Aslesen, like etter at han hadde etablert arkitektkontor i hovedstaden. Kontoret hadde adresse Storgata 10a.

Frithjof Kossuth Aslesen (født 25. oktober 1854 i Christiania, død 27. august 1921 samme sted) var en arkitekt som sto bak mye av leiegårdsbebyggelsen i Oslo som ble oppført under byggeboomen i 1890-årene fram til Kristiania-krakket i 1899, i dag kjent som «murbyen». Han var imidlertid aktiv som arkitekt helt fram til sin død, og tegnet de siste årene hovedsakelig eneboliger i tre og mur i Aker.

Virke

Et av Aslesens tidlige, og få arbeider utenfor Oslo: Kongegata 20 i Larvik fra 1884
Foto: Morten Bakkeli (2010).

Aslesen var sønn av tømmermester August Fredrik Aslesen, og tok utdannelse ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Han etablerte egen praksis i hovedstaden i 1879, samme år som Balkebybrannen, noe som medførte at han umiddelbart fikk en del oppdrag, blant annet bidro han med tegningene til blant annet Fauchalds gate nr. 2 og 5 og Hammerstads gate nr. 1 og 2. På dette tidspunktet (i 1880) tegnet han også Seilduksgata 14 og 16. Leiegårdene han tegnet på denne tiden er i senklassisisme.

Han var imidlertid ikke så aktiv i årene 1881 til 1888 men tegnet i 1884 blant annet en sveitservilla i tømmer i Pilestredet 91a og villaleiegårdene i Industrigata 34 og 36, som senere imidlertid er revet. Samme år tegnet han også hjørnegården Kongegata 20 i Larvik, i nyrenessanse.

Da byggeboomen i hovedstaden virkelig skjøt fart fra slutten av 1880-årene, var Aslesen tilbake og hadde en rekke oppdrag. Særlig i årene i 1889 til 1902 leverte han en rekke leiegårder som både var arbeiderboliger og leiligheter for den øvre middelklasse. Blant arbeidene på denne tiden var også flere mindre, frittliggende leiegårder i mur, blant disse Colletts gate 31 og 33 fra 1897-1898, sammen med Carl Konopka. Leiegårdene fra denne tiden er preget av nyrenessanse, med større eller mindre innslag av nybarokk.

Fra 1902 og fram til sin død i 1921 tegnet han hovedsakelig eneboliger i Aker, utført både i tre og i mur.

Arbeider

(I Oslo med mindre annet er nevnt)

Galleri

Kilder