Geitmyrsveien: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(29 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre | Geitmyrsveien Oslo 2013.jpg| Motiv fra Geitmyrsveien i Oslo. |Stig Rune Pedersen (2013)}}  
{{thumb|Oslo, Geitmyrsveien-1.jpg|Geitmyrsveien sett nordover fra Ullevålsveien på St. Hanshaugen ved veiens start.|Roy Olsen (2008)}}
'''[[Geitmyrsveien]]''' i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]] går fra [[Ullevålsveien]], rett sør for selve [[St. Hanshaugen park|St. Hanshaugen]], i nordlig retning, til [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]]. Den krysser eller er tilstøtende til følgende gater: [[Bergstien (Oslo)|Bergstien]], [[Brandts gate]], [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]], [[Vallegata (Oslo)|Vallegata]], [[Lovisenberggata]], [[General Birchs gate]], [[Fayes gate (Oslo)|Fayes gate]] og [[Linderngata]].  
{{thumb|Oslo, Geitmyrsveien-5.jpg|Geitmyrsveien sett nordover ved [[St. Hanshaugen park]].|Roy Olsen (2008)}}
{{thumb|Oslo, Geitmyrsveien-4.jpg|Geitmyrsveien sett nordover fra [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]].|Roy Olsen (2007)}}
{{thumb|Oslo, Geitmyrsveien-3.jpg|Geitmyrsveien sett nordover fra [[Anton Schjøths gate]]. [[Frølichbyen]] til venstre.|Roy Olsen (2008)}}
{{thumb|Oslo, Geitmyrsveien-2.jpg|Geitmyrsveien med bebyggelse i [[Lindern hageby]] sett nordover ved [[Fayes gate (Oslo)|Fayes gate]].|Roy Olsen (2015)}}
{{Thumb | Geitmyrsveien Oslo 2013.jpg| Motiv fra Geitmyrsveien i Oslo. |Stig Rune Pedersen (2013)}}  
'''[[Geitmyrsveien]]''' i bydel [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] i [[Oslo]] går nordover fra [[Ullevålsveien]] ved [[Markus kirke (Oslo)|Markus kirke]] like sør for [[St. Hanshaugen park|St. Hanshaugen]] til [[Ring 2]] i krysset med [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]], [[Griffenfeldts gate (Oslo)|Griffenfeldts gate]] og [[Kierschows gate]] ved Geitmyra.  


Veien ble oppkalt i 1879 etter [[Gjetemyren (Oslo)|Gjetemyren]] gård (Geitmyra), adresse [[Tåsenveien]] 2, som ligger inne på [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]].
Veien er 1 338 m lang og fikk navn etter [[Gjetemyren (Oslo)|Gjetemyren]] (Geitmyra) gård i 1879. Denne ligger inne på [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] og har adresse [[Tåsenveien]] 2.


1878-grensen mellom Aker og Kristiania kommuner gikk langs dagens Kirkeveien, og ved krysset Kirkeveien/Geitmyrsveien står fortsatt en av de [[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker |originale grensesteinene]].
1878-grensen mellom Aker og Kristiania kommuner gikk langs dagens Kirkeveien, og ved krysset Kirkeveien/Geitmyrsveien står fortsatt en av de [[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker |originale grensesteinene]].
Geitmyrsveien krysser eller er tilstøtende til følgende gater: [[Bergstien (Oslo)|Bergstien]], [[Brandts gate]], [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]], [[Vallegata (Oslo)|Vallegata]], [[Lovisenberggata]], [[General Birchs gate]], [[Fayes gate (Oslo)|Fayes gate]] og [[Linderngata]].


==Eiendommer==
==Eiendommer==


{|class="wikitable"
{| class="wikitable"
!Nr.
!Nr.
!Oppført
!Oppført
Linje 24: Linje 31:
|omkr. 1925
|omkr. 1925
|Bygård
|Bygård
|Ark. [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]].
|Ark. [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]]. Advokat [[Tor Erling Staff]] (1933–2018) vokste opp her.
|
|
|-
|-
Linje 33: Linje 40:
|
|
|-
|-
|7
|7, 7B, 7C
|omkr. 1925
|omkr. 1925
|Bygård
|Bygård
|Ark. [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]].
|Nordre del av boligkomplekset Geitmyrsveien 1–7. Oppført etter tegninger av arkitekt [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]].
|[[Fil: Geitmyrsveien 7B og 7 i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil: Geitmyrsveien 7B og 7 i Oslo.JPG|180px]]
|-
|7B
|omkr. 1925
|Bygård
|Ark. [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]].
|[[Fil: Geitmyrsveien 7B og 7 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|7D
|7D
|1926
|1926
|Forsamlingshus
|Forsamlingshus
|[[Gamle Aker menighetshus]]. Ark. [[Harald Petersen (arkitekt)|Harald Petersen]]
|Tdl. [[Gamle Akers menighetshus]] 1927-2001, arkitekt [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)|Harald Petersen]]. Så utleid til Betlehem, og deretter som kirke til Nordic Chinese Christian Church. Eiendommen solgt januar 2022 for 85 millioner.
|[[Fil: Geitmyrsveien 7D Oslo 2012.jpg|100px]]
|[[Fil: Geitmyrsveien 7D Oslo 2012.jpg|180px]]
|-
|-
|7E
|7E
|
|2001?
|Boligblokk
|Boligblokk
|
|Byggemeldt i 2000.
|[[Fil: Geitmyrsveien 7E i Oslo (2).JPG|100px]]
|[[Fil: Geitmyrsveien 7E i Oslo (2).JPG|180px]]
|-
|-
|9
|9
Linje 61: Linje 62:
|Bygård
|Bygård
|Leiegård, ark. [[S.A.W. Opsahl]].
|Leiegård, ark. [[S.A.W. Opsahl]].
|[[Fil: Geitmyrsveien 9 i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil: Geitmyrsveien 9 i Oslo.JPG|180px]]
|-
|-
|11-13
|11
|1887 / 1916
|1887 / 1916
|Studenthus
|Studenthus
|Fram til 1915 [[bygård]]. Fra 1916 [[Studiehjem for unge piker]], etablert på initiativ fra prof. [[Kristine Bonnevie]]. Fram til 1977 brukte hjemmet kun 3. og bygget ut loftet i 4. etasje, ark. for ombyggingen var [[Lilla Hansen]]. Musikkprofessor [[Olav Gurvin]] (1893-1974) bodde i gården i en årrekke.
|
|[[Fil: Studiehjem for unge piker Geitmyrsveien Oslo 2012.jpg|100px]]
|[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 11.jpg|180px]]
|-
|-
|15B
|11/13
|1888
|1887 / 1916
|Bygård
|Studenthus
|Ark. H.O. Eriksen.
|Fram til 1915 [[bygård]]. Fra 1916 [[Studiehjem for unge piker]], etablert på initiativ fra prof. [[Kristine Bonnevie]]. Fram til 1977 brukte hjemmet kun 3. og bygget ut loftet i 4. etasje, ark. for ombyggingen var [[Lilla Hansen]]. Musikkprofessor [[Olav Gurvin]] (1893–1974) bodde i gården i en årrekke.
|
|[[Fil: Studiehjem for unge piker Geitmyrsveien Oslo 2012.jpg|180px]]
|-
|-
|17C
|15B/C og 17C
|1888
|1888
|Bygård
|Bygård
|Ark. H.O. Eriksen.
|Ark. H.O. Eriksen.
|
|[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 17, 15.jpg|180px]]
|-
|-
|19
|19
Linje 85: Linje 86:
|Institusjon
|Institusjon
|[[Det Ankerske waisenhus]]. Ark. A.J. Olsen.
|[[Det Ankerske waisenhus]]. Ark. A.J. Olsen.
|[[Fil:Det ankerske wiasenhus geitmyrsveien 19.png|100px]]
|[[Fil:Det ankerske wiasenhus geitmyrsveien 19.png|180px]]
|-
|-
|23
|23
Linje 97: Linje 98:
|Villa
|Villa
|Toetasjes murvilla, oppført av murmester [[Johan E. Strøm]] for formann Lars Olsen hos [[Conrad Langaards tobakksfabrikk]]. Ombygd for byggmester J.M. Olsen 1898, ark. [[Ludwig Zapffe]]
|Toetasjes murvilla, oppført av murmester [[Johan E. Strøm]] for formann Lars Olsen hos [[Conrad Langaards tobakksfabrikk]]. Ombygd for byggmester J.M. Olsen 1898, ark. [[Ludwig Zapffe]]
|
|[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 25.jpg|180px]]
|-
|-
|27B
|27B
Linje 109: Linje 110:
|Villa
|Villa
|Ark. [[Emil von Trepka]].
|Ark. [[Emil von Trepka]].
|
|[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 29.jpg|180px]]
|-
|-
|31
|31
Linje 121: Linje 122:
|Bygård
|Bygård
|Ark. [[Carl Michalsen]].
|Ark. [[Carl Michalsen]].
|
|[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 31 B.jpg|180px]]
|-
|-
|33
|33
|1800-tallet
|1800-tallet
|Løkke
|Løkkehus
|[[Voldeløkken (Oslo)|Voldeløkken]] (Nicolailøkken). Våningshus i [[sveitserstil]], oppført i empirestil 1836 og ombygd flere ganger senere. Bryggerhus og driftsbygning er også bevart.
|[[Voldeløkken (Oslo)|Voldeløkken]] (Nicolailøkken). Våningshus i [[sveitserstil]], oppført i empirestil 1836 og ombygd flere ganger senere. Bryggerhus og driftsbygning er også bevart.
|
|[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 33.jpg|180px]]
|-
|-
|33B
|33B
|1890
|1890
|Villa
|Villa
|Ark. [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]].
|Arkitekt [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]].
|
|
|-
|-
Linje 138: Linje 139:
|
|
|
|
|Tidl. lå [[Gamle Aker alders- og sykehjem]] her. Oppført 1917 av [[Gamle Aker menighet]]. Dette var den første bygningen som ble reist spesifikt som gamlehjem i byen. Ark. [[Halfdan Berle]]. Nedlagt 1986, skadd i brann 1989 og revet.
|Tidl. lå [[Gamle Aker alders- og sykehjem]] her. Oppført 1917 av [[Gamle Aker menighet]]. Dette var den første bygningen som ble reist spesifikt som gamlehjem i byen. Arkitekt [[Halfdan Berle]]. Nedlagt 1986, skadd i brann 1989 og revet.
|
|
|-
|-
Linje 150: Linje 151:
|1881
|1881
|Institusjon
|Institusjon
|[[Oslo guttehjem]] (oppr. Kristiania Guttehjem). Ark. [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]]. Nedlagt 1976.
|[[Oslo guttehjem]] (oppr. Kristiania Guttehjem). Arkitekt [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]]. Nedlagt 1976.
|[[Fil:Kristiania guttehjem.jpg|100px]]
|[[Fil:Kristiania guttehjem.jpg|180px]]
|-
|37
|1932
|Blokk
|[[Ilakompleksene]], kvartal VI
|[[Fil:Geitmyrsveien37-140730.jpg|180px]]
|-
|-
|44
|44
|1870–1872
|1870–1872
|Bolig
|Bolig
|Del av [[Frølichbyen]]. Ark. [[Georg Andreas Bull]].
|Del av [[Frølichbyen]]. Arkitekt [[Georg Andreas Bull]].
|
|[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 44.jpg|180px]]
|-
|-
|45
|45
|1919
|1919
|Villa
|Villa
|Teglbygning oppført for fabrikkeier [[Olaf Isachsen]], ark. [[Arnstein Arneberg]]. Fra 1935 til 1973 [[Cathinka Guldbergs gamlehjem]]. Nå [[Hospice Lovisenberg]], palliativt sykehjem. Tilbygg fra 2004, ark. [[Petter Bogen]].
|Teglbygning oppført for fabrikkeier [[Olaf Isachsen]], arkitekt [[Arnstein Arneberg]]. Fra 1935 til 1973 [[Cathinka Guldbergs gamlehjem]]. Nå [[Hospice Lovisenberg]], palliativt sykehjem. Tilbygg fra 2004, arkitekt [[Petter Bogen]].
|
|[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 45.jpg|180px]]
|-
|-
|46
|46
|1870–1872
|1870–1872
|Bolig  
|Bolig  
|Del av [[Frølichbyen]]. Ark. [[Georg Andreas Bull]].
|Del av [[Frølichbyen]]. Arkitekt [[Georg Andreas Bull]].
|
|
|-
|-
Linje 174: Linje 181:
|1870–1872
|1870–1872
|Bolig
|Bolig
|Del av [[Frølichbyen]]. Ark. [[Georg Andreas Bull]]. Kunstmaleren [[Jørgen Sørensen]] (1861-1894) vokste opp her. Boligen var i en periode eid av dirigent og musiker [[Odd Grüner-Hegge]] og leid ut til og ombygd til hovedkvarter for etterretningsorganisasjonen [[XU]] under [[andre verdenskrig]]. [[Øistein Strømnæs]], leder og [[Anne-Sofie Østvedt]], gift Strømnæs 1946, nestleder, bodde og arbeidet der.<ref>Sæter, Einar og Sæter, Svein 2007: ''XU i hemmeleg teneste 1940-45'', Det norske samlaget, ISBN 978-82-521-6998-0</ref>  
|Del av [[Frølichbyen]]. Arkitekt [[Georg Andreas Bull]]. Kunstmaleren [[Jørgen Sørensen]] (1861–1894) vokste opp her. Boligen var i en periode eid av dirigent og musiker [[Odd Grüner-Hegge]] og leid ut til og ombygd til hovedkvarter for etterretningsorganisasjonen [[XU]] under [[andre verdenskrig]]. [[Øistein Strømnæs]], leder og [[Anne-Sofie Østvedt]], gift Strømnæs 1946, nestleder, bodde og arbeidet der.<ref>Sæter, Einar og Sæter, Svein 2007: ''XU i hemmeleg teneste 1940–45'', Det norske samlaget, ISBN 978-82-521-6998-0</ref>  
|
|
|-
|-
Linje 180: Linje 187:
|1875
|1875
|Villa
|Villa
|Ark. B. Petersen.
|Arkitekt B. Petersen.
|
|[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 50.jpg|180px]]
|-
|-
|54
|54
|1900
|1900
|Bygård
|Bygård
|Ark. S.R. Gulbrandsen.
|Arkitekt S.R. Gulbrandsen.
|
|
|-
|-
|56-58
|56–58
|1917–1920
|1917–1920
|Bolig
|Bolig
|Del av [[Lindern hageby]]. Ark. [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]].
|Del av [[Lindern hageby]]. Arkitekter, [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]].
|[[Fil:Lindern1.JPG|100px]]
|[[Fil:Lindern1.JPG|180px]]
|-
|57
|
|
|Almashadani dagligvare pr. 2013.
|[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 57.jpg|180px]]
|-
|-
|59
|59
|1885
|1885
|Bolig
|Bolig
|Oppført for [[Christiania Selvbyggerforening]], ark. [[Oscar Hoff]].
|Oppført for [[Christiania Selvbyggerforening]], arkitekt [[Oscar Hoff]].
|
|
|-
|-
Linje 204: Linje 217:
|1885
|1885
|Bolig
|Bolig
|Oppført for [[Christiania Selvbyggerforening]], ark. [[Oscar Hoff]].
|Oppført for [[Christiania Selvbyggerforening]], arkitekt [[Oscar Hoff]].
|
|
|-
|-
|62
|62, 64
|
|
|Bolig
|Bolig
|Del av [[Lindern hageby]]. Ark. [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]].
|Del av [[Lindern hageby]]. Arkitekter [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]].
|
|[[Fil:Oslo, Geitmyrsveien 62-64.jpg|180px]]
|-
|-
|63
|63A
|1880-åra
|1880-åra
|Bolig
|Bolig
|Oppført for [[Christiania Selvbyggerforening]], ark. [[Oscar Hoff]].
|Oppført for [[Christiania Selvbyggerforening]], arkitekt [[Oscar Hoff]].
|
|[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 63.jpg|180px]]
|-
|64
|
|Bolig
|Del av [[Lindern hageby]]. Ark. [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]].
|
|-
|-
|65
|65
|1880-åra
|1880-åra
|Bolig
|Bolig
|Oppført for [[Christiania Selvbyggerforening]], ark. [[Oscar Hoff]].
|Oppført for [[Christiania Selvbyggerforening]], arkitekt [[Oscar Hoff]].
|
|
|-
|-
Linje 234: Linje 241:
|
|
|Bolig
|Bolig
|Del av [[Lindern hageby]]. Ark. [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]].
|Del av [[Lindern hageby]]. Arkitekter, [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]].
|
|
|-
|-
Linje 240: Linje 247:
|1756 / 1930 / 1969
|1756 / 1930 / 1969
|Løkke / institusjon
|Løkke / institusjon
|Oppr. [[Løkkeberg (løkke)|Løkkeberg]], våningshus fra 1756 er bevart. I 1930 ble en toetasjes teglbygning oppført for [[Løkkeberg barnehjem]], ark. [[Christian Morgenstierne]] og [[Arne Eide]]. Senere overtatt av [[Markus menighet]], som åpna [[Markushjemmet]] her i fireetasjes bygning. Senere overtatt av [[Ullevål universitetssykehus|Ullevål sykehus]].
|Oppr. [[Løkkeberg (løkke)|Løkkeberg]], våningshus fra 1756 er bevart. I 1930 ble en toetasjes teglbygning oppført for [[Løkkeberg barnehjem]], arkitekter, [[Christian Morgenstierne]] og [[Arne Eide]]. Senere overtatt av [[Markus menighet]], som åpna [[Markushjemmet]] her i fireetasjes bygning. Senere overtatt av [[Ullevål universitetssykehus|Ullevål sykehus]].
|[[Fil:Løkkeberg i Oslo hovedbygning OB.Z01877.jpg|100px]]
|[[Fil:Løkkeberg i Oslo hovedbygning OB.Z01877.jpg|180px]]
|-
|-
|68
|68
|
|
|Bolig
|Bolig
|Del av [[Lindern hageby]]. Ark. [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]].
|Del av [[Lindern hageby]]. Arkitekter, [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]].
|
|
|-
|-
|69-71
|69
|1925–1926 / 1968
|1925–1926 / 1968
|Universitetsbygning
|Universitetsbygning
|[[Det odontologiske fakultet (Oslo)|Det odontologiske fakultet]], tidligere [[Tannlegehøgskolen]]. Nr. 69 v/ ark. [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]]. Nr. 71 oppført 1968.
|[[Det odontologiske fakultet (Oslo)|Det odontologiske fakultet]], tidligere [[Tannlegehøgskolen]]. Nr. 69 v/ arkitekt [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]]. Nr. 71 oppført 1968.
|
|[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 69.jpg|180px]]
|-
|-
|70
|70, 72
|
|
|Bolig
|Bolighus
|Del av [[Lindern hageby]]. Ark. [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]].
|Del av [[Lindern hageby]]. Arkitekter, [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]].
|
|
|-
|-
|72
|71
|
|
|Bolig
|Universitetsbygning
|Del av [[Lindern hageby]]. Ark. [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]].
|
|
|[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 71.jpg|180px]]
|-
|73
|1939
|Blokk
|Boligblokk tilhørende AS Geitmyrsveien 73
|[[Fil:Geitmyrsveien73-150214.jpg|180px]]
|-
|-
|74
|74
|
|
|Bolig
|Bolig
|Del av [[Lindern hageby]]. Ark. [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]].
|Del av [[Lindern hageby]]. Arkitekter, [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]].
|
|
|-
|-
|75
|''75''
|1930 / 1969
|1930 / 1969
|Laboratoriebygninger
|Laboratoriebygninger
|[[Folkehelseinsituttet]]. Bygning fra 1930 v/ ark. [[Bredo Greve]], bygning fra 1969 v/ ark. [[Harald Ramm Østgaard (1920–2005)|Harald Ramm Østgaard]] og [[Molle Cappelen|Molle]] og [[Per Cappelen]].
|[[Folkehelseinsituttet]], omadressert til [[Lovisenberggata]] 8. Bygning fra 1930 v/ arkitekt [[Bredo Greve (1871–1931)|Bredo Greve]], bygning fra 1969 i [[Brutalisme|nybrutalisme]] v/ arkitekter, [[Harald Ramm Østgaard (1920–2005)|Harald Ramm Østgaard]] og [[Molle Cappelen|Molle]] og [[Per Cappelen]].
|
|
|-
|-
Linje 282: Linje 295:
|
|
|Bolig
|Bolig
|Del av [[Lindern hageby]]. Ark. [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]].
|Del av [[Lindern hageby]]. Arkitekter, [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]].
|
|
|-
|-
Linje 289: Linje 302:
== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery>
Fil: Grensestein 1878 Kristiania Aker ved Geitmyrsveien 2012 2.jpg|[[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker|1878-grensestein nr. 70]] ved Geitmyrsveien/Kirkeveien. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Grensestein 1878 Kristiania Aker ved Geitmyrsveien 2012 2.jpg|[[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker|1878-grensestein nr. 70]] ved Geitmyrsveien/Kirkeveien. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Mærrahaugen i Oslo OB.Z03530.jpg|Løkka [[Mærrahaugen]] lå til Geitmyrsveien 7, der det når står leiegårder. {{byline|Johannes Holmsen (omkr. 1900)}}
Mærrahaugen i Oslo OB.Z03530.jpg|Løkka [[Mærrahaugen]] lå til Geitmyrsveien 7, der det når står leiegårder. {{byline|Johannes Holmsen (omkr. 1900)}}
</gallery>
</gallery>


== Kilder og referanser ==
== Kilder ==
* {{Oslo byleksikon 2000}}


* {{Oslo byleksikon 2000}}
== Referanser ==
<references/>
<references />


[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Veger]]
Linje 302: Linje 316:
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
{{artikkelkoord|59.924251|N|10.740052|Ø}}
{{artikkelkoord|59.924251|N|10.740052|Ø}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:24

Geitmyrsveien sett nordover fra Ullevålsveien på St. Hanshaugen ved veiens start.
Foto: Roy Olsen (2008)
Geitmyrsveien sett nordover ved St. Hanshaugen park.
Foto: Roy Olsen (2008)
Geitmyrsveien sett nordover fra Colletts gate.
Foto: Roy Olsen (2007)
Geitmyrsveien sett nordover fra Anton Schjøths gate. Frølichbyen til venstre.
Foto: Roy Olsen (2008)
Geitmyrsveien med bebyggelse i Lindern hageby sett nordover ved Fayes gate.
Foto: Roy Olsen (2015)
Motiv fra Geitmyrsveien i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Geitmyrsveien i bydel St. Hanshaugen i Oslo går nordover fra Ullevålsveien ved Markus kirke like sør for St. Hanshaugen til Ring 2 i krysset med Kirkeveien, Griffenfeldts gate og Kierschows gate ved Geitmyra.

Veien er 1 338 m lang og fikk navn etter Gjetemyren (Geitmyra) gård i 1879. Denne ligger inne på Nordre gravlund og har adresse Tåsenveien 2.

1878-grensen mellom Aker og Kristiania kommuner gikk langs dagens Kirkeveien, og ved krysset Kirkeveien/Geitmyrsveien står fortsatt en av de originale grensesteinene.

Geitmyrsveien krysser eller er tilstøtende til følgende gater: Bergstien, Brandts gate, Colletts gate, Vallegata, Lovisenberggata, General Birchs gate, Fayes gate og Linderngata.

Eiendommer

Nr. Oppført Type Historie Bilde
1B 1900-tallet Bygård
3 omkr. 1925 Bygård Ark. Harald Aars. Advokat Tor Erling Staff (1933–2018) vokste opp her.
5 omkr. 1925 Bygård Ark. Harald Aars.
7, 7B, 7C omkr. 1925 Bygård Nordre del av boligkomplekset Geitmyrsveien 1–7. Oppført etter tegninger av arkitekt Harald Aars. Geitmyrsveien 7B og 7 i Oslo.JPG
7D 1926 Forsamlingshus Tdl. Gamle Akers menighetshus 1927-2001, arkitekt Harald Petersen. Så utleid til Betlehem, og deretter som kirke til Nordic Chinese Christian Church. Eiendommen solgt januar 2022 for 85 millioner. Geitmyrsveien 7D Oslo 2012.jpg
7E 2001? Boligblokk Byggemeldt i 2000. Geitmyrsveien 7E i Oslo (2).JPG
9 1917 Bygård Leiegård, ark. S.A.W. Opsahl. Geitmyrsveien 9 i Oslo.JPG
11 1887 / 1916 Studenthus Oslo, Geitmyrsveien 11.jpg
11/13 1887 / 1916 Studenthus Fram til 1915 bygård. Fra 1916 Studiehjem for unge piker, etablert på initiativ fra prof. Kristine Bonnevie. Fram til 1977 brukte hjemmet kun 3. og bygget ut loftet i 4. etasje, ark. for ombyggingen var Lilla Hansen. Musikkprofessor Olav Gurvin (1893–1974) bodde i gården i en årrekke. Studiehjem for unge piker Geitmyrsveien Oslo 2012.jpg
15B/C og 17C 1888 Bygård Ark. H.O. Eriksen. Oslo, Geitmyrsveien 17, 15.jpg
19 1882 Institusjon Det Ankerske waisenhus. Ark. A.J. Olsen. Det ankerske wiasenhus geitmyrsveien 19.png
23 1890–1891 Villa Murvilla, oppført av murmester Johan E. Strøm.
25B 1890–1891 Villa Toetasjes murvilla, oppført av murmester Johan E. Strøm for formann Lars Olsen hos Conrad Langaards tobakksfabrikk. Ombygd for byggmester J.M. Olsen 1898, ark. Ludwig Zapffe Oslo, Geitmyrsveien 25.jpg
27B Snublesten utafor bygningen til minne om Ernst Sigmund Bernstein.
29 1906 Villa Ark. Emil von Trepka. Oslo, Geitmyrsveien 29.jpg
31 1897 Bygård Ark. Kristen Rivertz.
31B 1897 Bygård Ark. Carl Michalsen. Oslo, Geitmyrsveien 31 B.jpg
33 1800-tallet Løkkehus Voldeløkken (Nicolailøkken). Våningshus i sveitserstil, oppført i empirestil 1836 og ombygd flere ganger senere. Bryggerhus og driftsbygning er også bevart. Oslo, Geitmyrsveien 33.jpg
33B 1890 Villa Arkitekt Harald Olsen.
33D Tidl. lå Gamle Aker alders- og sykehjem her. Oppført 1917 av Gamle Aker menighet. Dette var den første bygningen som ble reist spesifikt som gamlehjem i byen. Arkitekt Halfdan Berle. Nedlagt 1986, skadd i brann 1989 og revet.
34 Villa
35 1881 Institusjon Oslo guttehjem (oppr. Kristiania Guttehjem). Arkitekt Harald Olsen. Nedlagt 1976. Kristiania guttehjem.jpg
37 1932 Blokk Ilakompleksene, kvartal VI Geitmyrsveien37-140730.jpg
44 1870–1872 Bolig Del av Frølichbyen. Arkitekt Georg Andreas Bull. Oslo, Geitmyrsveien 44.jpg
45 1919 Villa Teglbygning oppført for fabrikkeier Olaf Isachsen, arkitekt Arnstein Arneberg. Fra 1935 til 1973 Cathinka Guldbergs gamlehjem. Nå Hospice Lovisenberg, palliativt sykehjem. Tilbygg fra 2004, arkitekt Petter Bogen. Oslo, Geitmyrsveien 45.jpg
46 1870–1872 Bolig Del av Frølichbyen. Arkitekt Georg Andreas Bull.
48 1870–1872 Bolig Del av Frølichbyen. Arkitekt Georg Andreas Bull. Kunstmaleren Jørgen Sørensen (1861–1894) vokste opp her. Boligen var i en periode eid av dirigent og musiker Odd Grüner-Hegge og leid ut til og ombygd til hovedkvarter for etterretningsorganisasjonen XU under andre verdenskrig. Øistein Strømnæs, leder og Anne-Sofie Østvedt, gift Strømnæs 1946, nestleder, bodde og arbeidet der.[1]
50 1875 Villa Arkitekt B. Petersen. Oslo, Geitmyrsveien 50.jpg
54 1900 Bygård Arkitekt S.R. Gulbrandsen.
56–58 1917–1920 Bolig Del av Lindern hageby. Arkitekter, H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals. Lindern1.JPG
57 Almashadani dagligvare pr. 2013. Oslo, Geitmyrsveien 57.jpg
59 1885 Bolig Oppført for Christiania Selvbyggerforening, arkitekt Oscar Hoff.
61 1885 Bolig Oppført for Christiania Selvbyggerforening, arkitekt Oscar Hoff.
62, 64 Bolig Del av Lindern hageby. Arkitekter H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals. Oslo, Geitmyrsveien 62-64.jpg
63A 1880-åra Bolig Oppført for Christiania Selvbyggerforening, arkitekt Oscar Hoff. Oslo, Geitmyrsveien 63.jpg
65 1880-åra Bolig Oppført for Christiania Selvbyggerforening, arkitekt Oscar Hoff.
66 Bolig Del av Lindern hageby. Arkitekter, H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals.
67 1756 / 1930 / 1969 Løkke / institusjon Oppr. Løkkeberg, våningshus fra 1756 er bevart. I 1930 ble en toetasjes teglbygning oppført for Løkkeberg barnehjem, arkitekter, Christian Morgenstierne og Arne Eide. Senere overtatt av Markus menighet, som åpna Markushjemmet her i fireetasjes bygning. Senere overtatt av Ullevål sykehus. Løkkeberg i Oslo hovedbygning OB.Z01877.jpg
68 Bolig Del av Lindern hageby. Arkitekter, H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals.
69 1925–1926 / 1968 Universitetsbygning Det odontologiske fakultet, tidligere Tannlegehøgskolen. Nr. 69 v/ arkitekt Th. Chr. Hauff. Nr. 71 oppført 1968. Oslo, Geitmyrsveien 69.jpg
70, 72 Bolighus Del av Lindern hageby. Arkitekter, H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals.
71 Universitetsbygning Oslo, Geitmyrsveien 71.jpg
73 1939 Blokk Boligblokk tilhørende AS Geitmyrsveien 73 Geitmyrsveien73-150214.jpg
74 Bolig Del av Lindern hageby. Arkitekter, H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals.
75 1930 / 1969 Laboratoriebygninger Folkehelseinsituttet, omadressert til Lovisenberggata 8. Bygning fra 1930 v/ arkitekt Bredo Greve, bygning fra 1969 i nybrutalisme v/ arkitekter, Harald Ramm Østgaard og Molle og Per Cappelen.
76 Bolig Del av Lindern hageby. Arkitekter, H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals.

Galleri

  • 1878-grensestein nr. 70 ved Geitmyrsveien/Kirkeveien. Foto: Stig Rune Pedersen
    1878-grensestein nr. 70 ved Geitmyrsveien/Kirkeveien.
    Foto: Stig Rune Pedersen
  • Løkka Mærrahaugen lå til Geitmyrsveien 7, der det når står leiegårder. Foto: Johannes Holmsen (omkr. 1900)
    Løkka Mærrahaugen lå til Geitmyrsveien 7, der det når står leiegårder.
    Foto: Johannes Holmsen (omkr. 1900)

Kilder

Referanser

  1. ↑ Sæter, Einar og Sæter, Svein 2007: XU i hemmeleg teneste 1940–45, Det norske samlaget, ISBN 978-82-521-6998-0

Koordinater: 59.924251° N 10.740052° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Geitmyrsveien&oldid=2102122»