Grøva-ætten: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Helgeland Museum.jpg|[[Sverdet fra Grøva]] har tilhørt [[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]], som kan ha vært i erkebiskopens tjeneste i ufredsårene før reformasjonen i 1537. Sverdet befinner seg i dag hos [[Helgeland Museum]].}}
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Helgeland Museum.jpg|[[Sverdet fra Grøva]] har tilhørt [[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]], som kan ha vært i erkebiskopens tjeneste i ufredsårene før [[reformasjonen]] i [[1537]]. Sverdet befinner seg i dag hos [[Helgeland Museum]].}}


'''[[Grøva-ætten]]''' var en [[Jordeiere i Vefsn|jordeiende]] [[lavadel]]s[[slekt]] på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] i [[Vefsn fjerding]], [[Helgelands len]]. De nedstammet fra [[søstrene på Grøva]], som hadde gården som [[arv]]elig [[odel]]. Ætten nevnes for første gang i [[Skinnbrevene fra Grøva|to skinnbrev fra 1544]] (jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' XIII 676, 677).
'''[[Grøva-ætten]]''' var en [[lavadel]]s[[slekt]] på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] i [[Vefsn fjerding]], [[Helgelands len]]. De nedstammet fra [[søstrene på Grøva]], som hadde gården som [[arv]]elig [[odel]]. Slekten var [[jordeiere i Vefsn]], hvorav Grøva kan ha utgjort 10.000 til 12.000 mål, og satt dessuten på jord i Sparbu len i Trøndelag.
 
Slekten nevnes for første gang i [[Skinnbrevene fra Grøva|to skinnbrev fra 1544]] (jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' XIII 676, 677). De var blant annet besvogret med adelsslekten [[Kusse]] på storgården Sandnes.
 
Slektens mest fremtredende medlem var [[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]], som synes å ha vært tjenestegjort for erkebiskop [[Olav Engelbrektsson|Olav Engelbrektson]] i ufredsårene frem mot [[reformasjonen]] i [[1537]]. Hans sverd finnes i dag på [[Helgeland Museum]].


== Genealogi ==
== Genealogi ==

Sideversjonen fra 1. feb. 2023 kl. 22:10

Sverdet fra Grøva har tilhørt Nils Person, som kan ha vært i erkebiskopens tjeneste i ufredsårene før reformasjonen i 1537. Sverdet befinner seg i dag hos Helgeland Museum.

Grøva-ætten var en lavadelsslekt på Grøva i Vefsn fjerding, Helgelands len. De nedstammet fra søstrene på Grøva, som hadde gården som arvelig odel. Slekten var jordeiere i Vefsn, hvorav Grøva kan ha utgjort 10.000 til 12.000 mål, og satt dessuten på jord i Sparbu len i Trøndelag.

Slekten nevnes for første gang i to skinnbrev fra 1544 (jf. Diplomatarium Norvegicum XIII 676, 677). De var blant annet besvogret med adelsslekten Kusse på storgården Sandnes.

Slektens mest fremtredende medlem var Nils Person, som synes å ha vært tjenestegjort for erkebiskop Olav Engelbrektson i ufredsårene frem mot reformasjonen i 1537. Hans sverd finnes i dag på Helgeland Museum.

Genealogi

Det ene av skinnbrevene fra Grøva.

Den ene av søstrene på Grøva var gift med Sjur. Foruten sønnene Ole, Lars og Per Sjurson hadde hun en datter som ble gift med jordeier Hallvard i Levang, som antakelig nedstammet fra Tenna-ætten, Blomsøy-ætten eller andre middelalderske adelsslekter på Midt-Helgeland, herunder kanskje Hallvard som i Aslak Bolt jordebok av 1430-årene nevnes som jordeier i Tormodsvoll i Alstahaug fjerding.

Den andre søsteren giftet seg med Per Olavson, og bodde trolig på Grøva. Hun hadde sønnen Nils Person, som ble gift med en datter av jordeier Arn på Grøtan i Stod, Sparbu len.

Foruten jordeier i Vefsn kan Nils Person ha vært landsknekt for erkebiskop Olav Engelbrektson under ufredsårene før reformasjonen, og kan både tidligere og senere ha tilhørt erkebiskopens lokaladministrasjon på Midt-Helgeland, som på den tiden hadde sitt tyngdepunkt i adelsslekten Kusse på Sandnes i Alstahaug.

Nils Persons datter ble gift med jordeier Hans Kruse på Sandnes, hvis mor Anne Kusse antakelig var sønnesønns datter av Arne Kusse på Sandnes (nevnes i 1521), etterkommer av Torstein Kusse på Sandnes (nevnes i 1432) og dermed – med atskillig usikkerhet – fjern etterkommer av Arnmødlingene gjennom Kalv Arneson.

Medlemmer

Fremstilling av familierelasjonene innad i og mellom Grøva-ætten, Levang-ætten og adelsslekten Kusse, herunder slekten Kruse, de sju første generasjonene fra ca. 1400 til ca. 1650.

Symbolikk

Nytegning av de fem bumerkene som lagrettemennene satte på skinnbrevene fra Grøva. Rimeligvis kan minst ett av disse knytte seg til Grøva-ætten eller deres slektninger, men neppe til navngitte personer.

Det er ikke kjent at Grøva-ætten hadde heraldisk våpen. Slekten synes å ha brukt bumerker, i alle fall håndtegnede, men kanskje også i form av signet. På de to skinnbrevene fra Grøva i 1544 er det bevart henholdsvis fire og ett bumerke samt ett vokssegl. Dessuten synes henholdsvis fire og fire vokssegl å være fjernet i ettertid, og er trolig tapt.

Se også

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grøva-ætten&oldid=1822969»