Grasholman (Harstad)
Grasholman er et tidligere handelssted ved Vestfjorden sør for Harstad utenfor gårdene Fauskevåg og Brokvik og er skilt fra Hinnøya med et smalt sund som ved fjære sjø går omtrent tørt. Holmene tilhørte oppsitterne på Fauskevåg til omkring 1850. På sørsiden av den største holmen var det en liten men god hamn med to innløp som var den eneste sikre hamna mellom handelsstedet Sandtorg og øya Kjøtta når nordavinden sto på.
Et betydelig handelssted
Theodor Bergmann Holst, født i Inderøy i 1808) var sønn av Theodorus Bergmann Holst som var født på Røros. Theodor fra Røros var sannsynligvis sønn av en «bergmann» som flyttet til Inderøy der sønnen vokste opp og ble gift i Sakshaug kirke. Theodor f. 1808 kom nordover i 1853 og så å si «oppdaget» stedet. Han kom med kone; Jokumine Johansdatter, som var jordmor og to sønner og kjøpte holmene av oppsitterne i Fauskevåg for 140 spesiedaler. Her bygde han straks stedets hovedbygning og pakkhus med krambu. Seinere kom uthus og borgestue i tre etasjer med ildhus i første og seks innlosjeringsværelser for framtidige reisende i de øvrige. De første årene var gesjeften sentrert rundt skipperforretninger, for bevillingene til å drive handel og gjestgiveri kom ikke før 30. april 1859. Kildene forteller at han ruinerte seg på tiltaket og 13. desember 1860 ser vi at Senjens Skifteret melder at han har oppgitt boet til skifteretten, og at kreditorene ble gitt seks måneders frist til å anmelde og bevise sine krav. 25. april 1861 meldte Senjens Sorenskriveri om auksjon over handelsstedet Græsholmen skyldsattt til 1 ort og 8 skilling - Grasholman gikk på auksjon. Familien utvandret så til Amerika.
En ny Holst kom så..
Søren Schjelderup Holst Giæver født i Tromsø 1837 var den som fikk tilslaget på eiendommen, hvor han i følge Aftenposten av 4. november 1861 var meddelt bevilling som landhandler på Græsholmen, som han i følge skjøte av 10. juni 1862 betalte 1500 spesiedaler for. Søren var sønn av Hans Martinus Giæver og hustru Theodora Ingeborg Anne (Ingeborganna) Holst, som i sin tur var søster av Paul Irgens Holst, som var sønn av Søren Schjelderup Giæver, som igjen var far til Paul Irgens Holst på handelsstedet Lavangsnes. Søren Schjelderup Holst Giæver overtok et godt utbygd handelssted som han gjorde stort, kanskje med god bistand fra «Storsildtida», som slo inn fra midt på 1860-åra. I et oppslag i avisa Bergens Adressecontoirs Efterretninger for 26. november 1873, forteller lensmannen i Trondenes at det beste storsildfisket hadde foregått fra Harstad mot Leikvik, og der de største fangstene var gjort utenfor Sørvik, Grasholman og Leikvik. Men kona, Thora Wessel, født 1840 skal ikke ha likt livet på holmene. Det var da også nokså langt unna det hun var vant med, født i Trondheim som hun var.
I annonsen i Tromsø Stiftstidende for 23. november 1873 forteller eieren at stedet har en god fartøy- og båthavn, og at det er en skjelden god tørreplass for klippfisk. Husene besto av et tre-etasjes nytt pakkhus med «boutik» og kontor i øvre hjørne. Et to-etasjes våningshus, en borgstue, et nytt arbeidshus med klesrulle og tørkeloft og et ny-tømret fjøs med stall og høylåve. Alt brannassurert for 4450 spesiedaler. Gårdens avling kan fø fire kyr og en hest.
En ny trønder kom så..
I 1874 solgte Holst Giæver til Oluf Mathias Kavli født i 1837 i Trondheim, og Familien Holst Giæver flyttet tilbake til Tromsø hvor Søren gikk inn i farens forretning. Vi vet ikke sikkert når Kavli kom nordover, men i 1865 er han fanget opp i folketellingen i tellingskretsen Lyngvær som den gang var et levende handelssted på Austvågøya i Vågan prestegjeld. Her er han oppført som handelsbetjent hos handelsmann Johan P. Bordewich, som også var "Trondhjemmer".
26. mai 1874 ble kjøpekontrakten mellom Holst Giæver og Kavli undertegnet. Det var en særs driftig og handlekraftig mann som da overtok handelsstedet. Etter kort tid fikk stedet poståpneri, som vi ser av regnskapene gjengitt i «Storthingsforbandlingerne» at ble avlønnet med 72 kroner per år. Han besørget også at både Hamborgeren og de andre kystruteskipene fikk tilnærmet regulære anløp her. Kavli gjorde Grasholman til det travleste handelsstedet i Trondenes kommune. Han førte all slags varer, bygde bakeri for salg, anla trandamperi, og fikk tre bødkere til holmen for derved å sikre tilgangen på tønner for salting og utførsel av sild. En tid hadde han også et båtbyggeri igang som bygde listerbåter - som nå begynte å vinne innpass også nordpå; blant annet på grunn av sneseilet som gjorde den mer manøvreringsdyktig til kryssing når man skulle heimover. På bergene ble det tørket fisk som ble ført til Bergen på egne fartøyer.
Allerede i 1875 hadde Kavli en fast stab på 23 personer i arbeid.
Da O. Kavli kom til Grasholman var han gift med Mathilde Eline Normann født 1848, datter av handelsmann B. Normann på Kastnes. Ikke lenge etter at de var kommet i orden på Grasholman døde husfruen og Oluf giftet seg da med Marie Fegth, datter av sognepresten til Alstahaug, Wilhelm Anton Fegth og hustru Thrine Karine Sommerfeldt.
1. mai 1879 annonserer sorenskriveren i Senja at Oluf Kavli har overgitt boet til skiftebehandling som konkursbo. Imidlertid ser vi av seinere annonser at Kavli drev virksomheten videre, hvilket må bety at kreditorene har godtatt hans akkordforslag. I alle fall fram til utgangen av 1883 ser man aktivitet med salg av sild i forskjellige former fra O. Kavli, som er hans signatur på alle annonser fra ham. I mars 1886 endres bildet, idet han da averterer et av notbrukene sine til salgs med fem nøter på henholdsvis 160, 140, 100, 70 og 30 favners dybde, tre listerbåder, tre lettbåter og en spillbåt - alt komplett utrustet.
18. juli 1886 sto dødsannonsen hans i Tromsø Stiftstidende; han døde 14. juli 1886 på «Laurvigs Bad» (Farris-badet i Larvik).
Dyblie fra Alta
21. mars 1888 ble handelsstedet Græsholmen solgt til Harald Dyblie fra Alta for 36 000 kroner. Han bygde bl.a. doktorgård. Men stedet hadde allerede utspilt sin rolle da Dyblie overtok. Her er det betimelig å se på hva strandstedet Harstadsjøen nå var i ferd med å bli. Det første handelsstevnet i Harstad kom sommeren 1888. Våren 1888 innbød Rikard Kaarbø + herrene Berg og Kaarbø i Svolvær, Job Holst i Samasjøen samt Oluf Gotaas på Sandtorg til tegning av det som skulle bli Haalogalandske Dampskibsselskab. Samme året har så Rikard Kaarbø ferdig sin dampskibskai på Klubbskjæret. Alle disse forhold må ses i sammenheng med utviklingen på Grasholmen. Når så storsilda også sviktet, og Harstad etter hvert trakk til seg alle de funksjonene som Grasholman hadde hatt, gikk det mot slutten for Grasholman. Så i 1896 ble det konkurs.
Olsen og Lampe
Men krambuvirksomheten ble drevet videre av Olai B. Olsen (f. 1862) fra Kristiansund mens boet var under avvikling. Et forsøk på å drifte stedet mislyktes, og oppi det hele brant Nordbrygga og Doktorgården natt til lørdag 7. november 1903. Brannårsaken ble aldri oppklart. Bakeriet var da allerede revet og flyttet til Tovik i det som seinere ble Skånland kommune. Hovedbygningen ble revet og solgt til forretningsmannen Leonhard Nilsen i Harstad som satte den opp i Fjordgata.
Dampskipsruter
De første dampskipsruter i Norge startet som kjent med «Constitutionen» og «Prinds Carl» i 1827. Når det ble opprettet faste ruter på Grasholman vet vi egentlig ikke, men det ble etablert rute mellom Trondheim og Hammerfest fra 1838, med D/S «Prinds Gustav». Denne post- og passasjerruten gikk da ca hver tredje uke.
Den første ordinære dampskipsruten med anløp på Grasholman fant vi i annonsen som den bergenske «dampskibsexpeditør» C.A. Gundersen rykket inn i Tromsø Stiftstidende 16. juli 1876. Det var da opprettet en «Hurtigroute» med skipene «Michael Krohn» og «Præsident Christie» mellom Bergen - Hammerfest, der «Begge Skibe ere overbyggede og forsynede med Komfortable Saloner og Kabinetter». Turen fra Bergen til Tromsø tok 5 1/2 døgn. Men det dampskipsanløp på Grasholman må ha startet tidligere enn 1876. Først fordi Theodor Bergmann Holst fikk både handels- og gjestgiverbevilling fra våren 1859. Og i en annonse i Bergens Tidende fra mandag 27. mai 1872 framgår det at Bergenske Dampskibsselskabs D/S «Finmarken» anløp både Sandtorv og Harstadhavn før det fortsatte til Tromsø. - Og dessuten står det at skipet også anløper andre steder, når kaptein eller rederi var gjort oppmerksomme på at passasjerer eller gods «ønskedes befordret». I Morgenbladet 31. juli 1864 står en annonse fra Jens Meinich i Christiania der vi blant annet ser at Bergenskes «Finmarken» skulle «afgaa fra Throndhjem» videre nordover til Hammerfest 10. august. Denne ruten gikk ukentlig med siste avgang satt til 30.november fra Bergen. Men i en ny annonse fra 8. desember, står det at innskriving av passasjerer og gods foregår påfølgende torsdag og lørdag. - Skipet ble mer enn 14 dager forsinket på sin siste «høsttur» nordover det året.
I avisa Bergens Adressecontoirs Efterretninger fra 2. september 1864 ser vi og at Finmarken også tok post med til «Nordland, Tromsø og Hammerfest».
Lokalruter
Fra lokalavisene er det mye interessant å finne, også vedkommende kommunikasjonene fram mot slutten av det 19.århundre. [[|Troms Fylkes Dampskipsselskap|Tromsø Amts Dampskibsselskab]] ble stiftet i 1866 og fikk kontrahert skip etter hvert som utviklingen skred frem. I 1875 gikk D/S «Tromsø» i rutetrafikk på Kvæfjord, Berg, Nikkeby og Bjarkøy - for å nevne noen. «Tromsø» rederiets første skip, ble sjøsatt 18. april 1867 som byggenummer 154 hos og overlevert rederiet noen tid seinere fra K. Mitchell & Co i Newcastle. Ser vi på rute nr. 2 - kunngjort i Tromsø Stiftstidende 17. desember 1874 viser den at når hun gikk fra Tromsø fredag kl 1600 var hun ved Græsholmen seint lørdags kveld, etter å ha vært innom Strømsbugt, Molsnæs og Rogsfjord, Løgvig, Gibostad, Kløven, Reisen, Vangsvig, Tranø, Eidet, Kastnæshavn, Søveien, Lavangsnes, Havnvik og Tovik før hun la til ved Grasholman. Derfra gikk hun blant annet til Harstad og Bjarkøy for å returnere via Kalfarnæs og samme rute tilbake til Tromsø.
«Tromsø» ble ombygd i 1871, og da sertifisert for å ta med 200 passasjerer, der neppe alle fikk plass under dekk. Hun var 96 fot lang og 16,5 fot bred og var utstyrt med en dampmaskin som ytte 20 nominelle hestekrefter. Denne «Fjordrutetrafikken» fortsatte fram til vår tid. Grasholman ble beholdt på rutetabellene vi ser både i 1877 og 1878.
Mer lokalt fikk Rikard Kaarbø overtatt
Drapene på Grasholman
På 1740-tallet skjedde det en tragisk hendelse på Grasholman. Historien om det som hendte er godt dokumentert gjennom rettens protokoller. Kortversjonen er slik:
Lørdag før jul rodde to samegutter nordover til Breivika. De skulle gjøre noen små innkjøp til helga. Guttene var brødre, men hvor de bodde, sier historien ikke noe om. Da de på hjemturen fra Breivika skulle passere Grasholman, var det fjære sjø, og valen mellom holmen og fastlandet lå tørr.
Steffen Olsen, en husmann som bodde der, pleide å være behjelpelig med å trekke båtene over ved slike høve. Da sameguttene kom denne ettermiddagen, var også en leilending fra Fauskevåg, Iver Hansen sammen med Steffens datter Anna nede ved sjøen. De bød seg til å ta et tak i båten. Mens de slet med det, så Iver at guttene hadde brennevin med seg og forlangte å få smake. Dette motsatte guttene seg. Men Iver ga seg ikke, og det kom til et basketak som endte med at Iver skar strupen over på en av guttene. Den andre kom seg 1øs og la på sprang med Anna etter seg. Han snublet imidlertid, og Anna greide å holde han til mannfolkene kom til og tok livet av han også. Likene ble begravd i sanden, men en arm stakk opp neste vår, og ugjerningen kom for dagen.
Rettergangen
Husmannsfolket på valen ble straks mistenkt for mordet. Anna hadde også latt falle ord som tydet på at hun hadde kjennskap til det som hadde foregått. Et skjerf som hadde tilhørt en av guttene, fant man også hos henne. Saken ble anmeldt, og på et ekstrating i Sørvik i 1749 ble Iver, Steffen og Anna dømt for overlagt drap. Straffen var nærmest bestialsk. Alle tre skulle knipes med glødende jerntenger av skarpretteren. Først på gjerningsstedet, dernest to ganger på vei til retterstedet, og til slutt på selve retterstedet. På retterstedet skulle høyre hånd hugges av mens de ennå var i live. Dernest hodet. Kroppen skulle legges på stegle og hjul, og hendene og hodet skulle settes på stake. Dommen ble ikke omgjort av noen høyere rett, og eksekusjonen fant sted sommeren 1750 på Steglholmen. Men før selve halshuggingen måtte alle igjennom de bestialske pinsler som er beskrevet i dommen.
Gressholmanfestival
Grasholman under første Gressholmanfestival i juni 2019.
Fra festivalen i 2019. Været gjorde sitt til at flere benyttet seg av teltet - som vi ser var arrangert slik at man hadde fri utsyn mot scenen.
Gressholmanfestivalen ble så å si unnfanget på et tilfeldig møte mellom organist i Sandtorg kirke Arne Kristian Torbergsen og Ole-Martin Olsen som er grunneier på det som offisielt heter Grasholman, men som i vår tid er gått over til å bli Gressholman. Torbergsen, er slett ingen novise innen sang og musikk. Han fikk satt opp musikalen «Jesus Christ Superstar» i Sandtorg kirke våren 2018, som fikk svært god mottagelse. Helgen 21.–23. juni 2019 ble valgt som første festivalhelg; vel vitende om at det var samme helg som Festspillene i Nord-Norge åpnet. Dette ble applaudert av festspilldirektør Maria Utsi, ganske især fordi ingen artister skulle gå på scenen før klokken 20.00 slik at man ikke kolliderte med festspillenes forestillinger.
Idylliske omgivelser
«Alle» harstadværinger har en eller gjerne flere ganger vært på Gressholman, helst for å slikke sol, eller ta seg et bad om temperaturen i sjøen frister til det. Konsertområdet, som ligger på privat eiendom, er imidlertid 200–300 meter fra badestranden. Beliggenheten kan knapt bli bedre: Tjeldsundet med havet, Vågsfjorden, Grytøy- og Senjafjellene er kulissene. Da skal det rett og slett godt gjøres å finne en vakrere konsertarena. Ildsjelene tilrettela slik at publikum skulle trives. Det ble montert benker, bord og telt. Dessuten fikk de kokkelauget til å servere god og skikkelig mat, samt at det også ble innvilget skjenkebevilling.
Stor spennvidde
Første festivaldag ble åpnet med Lars Bremnes og Maria Haukås Mittet. Og da kan det og passe å fortelle om Haukås Mittets tilhørighet til området: Hennes mor bodde bare noen få hundre meter unna, i et hus som kan ses fra scenen. Hennes far, som spiller i bandet Blåregn kommer fra Sandstrand i tidligere Skånland kommune, nærmest like over sundet fra Grasholman, - og Blåregn spilte før hun og Lars Bremnes entret scenen. Et musikalsk ytterpunkt til Bremnes og Haukås Mittet ble det når metallbandet Tomorrow`s Outlook fra Sørvik gikk på scenen. Lørdag startet med Trond Trudvang og Harald Markussen. Trudvang har de siste årene hatt en rekke hits som har oppnådd mye radiospilling. Det samme har Banana Airlines. Det begynner å bli en stund siden de sist herjet hitlistene, men de var nok den gruppa som skapte mest rørelse på festivalen. Som avslutning på den første musikkfestival en på Grasholman stilte bluesgruppa BBQueen & Roots Junction.
God stemning
Arne Kristian Torbergsen og Ole-Martin Olsen var fornøyde ved festivalslutt: «Mye bedre enn forventet. Det kom mer folk enn vi trodde på forhånd. Om lag 600 fredag og 700 lørdag», sier Torbergsen, og legger til at han var aldri nervøs for at folk ikke skulle komme. Torbergsens beskrivelse av Gressholmanfestivalen: Det var kjempesuksess og god stemning. Da Torbergsen sammen med bandet sitt Spectrum kom flyvende med helikopter fra Stangnesbasen til Gressholman, og startet med Pink Floyds «Another Brick in the Wall» med helikopterlyden i bakgrunn var det nok ikke bare gutta i bandet som følte på kuldegysningene; i originalsangen høres jo nettopp lyden av helikopter som «bakgrunnsteppe».
Musikkfestivalen på Gressholman 2019 ble en suksess. «Dette skal bli en årlig begivenhet», sa arrangørene etter suksessen, som også fant råd for å takke Ole-Martin og Ellen Olsen for utlånet av festivalområdet.
Gressholman rundt
Vinneren av bedriftsidrettsløpet Gressholman rundt 2019 ble Magnus Vesterheim, som her passerer et av de mange eksempler på feil-betegnelser på Grasholman i Harstad kommune.
Kåre Torvanger (198) i spiss og Kathrine Andreassen (270). Foto: Øyvind Askevold Kaarbø
Harstad bedriftsidrettskrets arrangerte «Harstadkarusellen» fra mai til september 2019. 21. mai var det tid for «Gressholman rundt», med distansene 2, 4,2 og 7,2 km. I go`vær med deltagere som var passende utstyrt ble arrangementet en av de store suksesser for årets andre av i alt 13 løp.
Kilder
- Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok. - Sandtorg herred.
- Norman, Bendiks: «Gapestokk til skrekk og advarsel og mordene på Gressholmen» i Årbok for Harstad 2010.
- Harstad Tidende 11. mai. 21. 22. og 24. juni 2019. (Om Gressholmenfestivalen)
- Tromsøposten 11. november 1903. (Brannen)