Hålogalands gate (Harstad)

Hålogalands gate i Harstad strekker seg fra Magnus gate, krysser Skolegata og ender i Harstadgårdsveien. På 1910-tallet var det særlig stor byggevirksomhet i gata, og mange av husene har beholdt sine opprinnelige særpreg. Helt frem til 1960-tallet var den benevnt som «Nygata» og var delt av en åpen mark før den ble forlenget til Harstadgårdsveien. Marka tilhørte Mikkel Henriksen i St. Olavs gate 37. Husene nr. 50 (Boa Kind) og nr. 52 (fam. Malm) ble bygd ovenfor Nygata gjennom marka. Med ett unntak er det kun eneboliger i gata – en tilstand beboerne gjerne vil skal vedvare, selv om presset fra boligselskaper er til stede.

Hålogalands gate 14 var bygd i 1905 som middelskole og gymnas. Det var også byens «rådhus». Det var få fast ansatte i kommunen i førkrigstida: Jentoft Ness var pott og panne med frk. Fearnley som kontordame, kemneren Lossius Johansen og hans kontordame fru Aslaug Heløe. (Johnsen ble tilsatt som kemner i 1913 og hadde agentur for brannforsikring som biinntekt.) Etter at byen fikk nytt rådhus i 1953, ble bygningen igjen brukt til realskole og gymnas og var kjent under betegnelsen «Rødskolen». Under og like etter krigen holdt rasjoneringskontoret til i kjelleretasjen. Hit måtte byens befolkning komme for å få utlevert rasjoneringskort for (rasjonerte) fødevarer. Etter at byen fikk nytt rådhus, ble bygningen brukt til klasserom for realskolen og gymnaset. Sangtimene foregikk i kjelleretasjen.
Foto: Haakon Dahl
Hålogalands gate 43 sett fra sørvest. Huset er tegnet av Sigurd Bjørhovde.
Foto: Gunnar Reppen (2013)
Første side av en festeseddel fra 1897 ang. Hålogalands gate 6 som har denne teksten: «Utskrift av Senjens sorenskriveris pantebok nr 20 ?? 232, forsåvidt angår nedenanførte Fæsteseddel (Stempel 25 øre) . Vi undertegnede H. F. Giæver Harstadhavn og Olaf Nilsen Harstadhavn vitterliggjør herved at have fæstet og bortfæstet efternevnte jordstykke paa følgende vilkår: Jeg H. F. Giæver bortfæster til Olaf Nilsen den tomt paa min eiendom Harstadhamn gno 61, bnr 1 i Trondenes tinglag hvor Olaf Nilsens hus nu staar, tomten er 20 alen i facaden og 30 alen i dybden, maalt fra gaten av. Tomten bortfæstes paa en tid av 99 aar til Olaf Nilsen, hans arvinger eller den eller dem hvortil han maatte overdrage sin ret. For leien belastes en aarlig avgift av 30 - tretti - kroner der erlegges inden utgangen av hvert aars juni. Jeg Olaf Nilsen fæster ovennævnte tomt paa overnævnte vilkaar. At vi er bleven saadan forenede bekræfter vi herved med vore egenhændige underskrtifter. Harstadhavn 19. oktober 1897. H. F. Giæver. Olaf Nilsen. Til vitterlighet: Joack Gjæver. Axel Olsen.»
Hålogalandsgate 16 ble opprinnelig bygd i 1892 av kaptein Konrad Johnsens barn og ble solgt 1910 til d/s-ekspeditør Johan Fasting og i 1912 til dampskipsekspeditør O. Bottolfsen, som bygde tilbygg i 1913.
Foto: Magdalene Norman /Sør-Troms museum.
Langs Hålogalands gate fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra 1905. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole. Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst folkeskolebygningen fra 1918.
«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.
Fil:Hålogalands.JPG
Nok et bilde kommer her
Foto: .

I eldre kommunale dokumenter fremgår det at noen eiere har fått byggetillatelse i Hålogalands gate uten at husnummer er oppgitt. Det gjelder disse: Ellif Jacobsen bygde bolig og uthus 1913. - ?. Byggeformann Hans Haukebø bygde bolighus og uthus 1906 (oppgitt boadresse i folketellingen fra 1910: Hålogalands gate 158). - ? Skomaker Karl Ottestad bolig 1910. (oppgitt boadresse i folketellingen fra 1910: Strandgata 140). – ? Faulov (fornavn og yrke er ikke oppgitt) er oppgitt å eie hus i gata 1913. Harstadleksikonet vil gjerne ha opplysninger om hvilke hus dette gjelder.


Bygninger i Hålogalands gate

# Bilde Bygning
1 A   Tidligere gikk huset under navnet Bækkevoll-huset, og det sto et skilt på husveggen: «Skredder Sverre Bækkevoll». Eier i 2014 er Hermann Heggen.
3   Se egen artikkel om Hålogalands gate 3.
3 A   Bnr. 61, bnr 287. Byggmester Fredrik Pedersen Nohr bygde bolig på tomta i 1920, men det sto lenger ned i bakken enn huset på bildet som ble bygd i 1987. I 2014 ble huset overdratt fra Hans Paul Svein Nilsen til Bent-Erik Larsen, Bjørn-Einar Nilsen, Ken Arve Nilsen, Lill Mari Nilsen, Heidi Eileen Olsen og Lill Heidi Nilsen. Samme år ble det overført til Hui Nie og Hugo Andre Nilsen.
3 B Fil:Hålogalands gate 3 B (Harstad).jpg Her sto et lite hus som ble bygd på 1920-tallet av Nicolay Jacobsen. Huset sto nær «Sangerhallen», men er revet.
6   Festekontrakt ble opprettet til Olaf Nilssen i 1897. Ny festekontrakt i 1939 til tømrer Paul Nilsen (1902-1977) (gift med Andora (1906-1990)). Uthus ble bygd i 1965 og to mindre tilbygg i 1991. Inntil 2005 (?) eide Inger Marie Jensvoll huset. Thor Anders og Gry Torgersen eide det til 2010. Deretter Harstad kommune, som i 2015 solgte til Øystein Hardersen.
8   Gikk under navnet Haukebø-huset etter byggherren. Datteren Ester overtok, og Egil Steinvik arvet det senere og solgte det til Gerd og Ivar Tennbakk. Deres datter, Anita Tennbakk, ble senere eier.
10   Huset ble bygd i 1912 av Nikolay Markussen. på 1960- og 1970-tallet bodde Konrad Jensen og kranfører Oddmund Jensen i huset.
12   Hålogalandsgate 12 A fungerte i 1940- og 1950-åra som «rådhus» for Trondenes kommune. I første etasje holdt herredskassereren til og i andre etasje var det ordfører- og likningskontor. Kommunens bibliotek var også her. Foto: Gunnar Reppen 2009. på 1960- og 1970-tallet bodde Johanne Lund her. Hun drev moteforretning i Strandgata 7.
12 A og B   Husene som tidligere hadde adresse Hålogalands gate 12 A og B (husene ved siden av nr 12) tilhører nå Skolegata og har nr 2A og 2 B. Her lå Dybviks kolonialforretning og Karl Grønningsæther hadde leilighet på 1940- og 1950-tallet. På 1960-tallet bodde enkefru Petra Dybvik her. På 1960-tallet overtok Einar Roksøy kolonialforretningen. Også politifullmektig Geir Kroken bodde her på 1960-tallet. På 1970-tallet bodde kelner Jarle Ingebrigtsen her.
14   Alfred Johansen flyttet ifølge bygningskommisjonens dokumenter huset sitt fra nr. 14 i 1915. Antakelig for å gi plass til skolens gymsal 1916. Huset på bildet var i 1905 skolebygg inntil ny skole ble bygd. Harstad kommune hadde deretter sitt "rådhus" her, som på 1950-tallet ble overtatt av Harstad Interkommunale Høiere Almenskole (senere Heggen vg. skole). Tre skolehus på denne adressen ble sammen med nr. 16 (Lensmannsgården) revet rundt 1980 for å gi plass til ny ungdomsskole. Ungdomsskoleelevene ble i 2013 flyttet til Hagebyen skole og bygningen ble midlertidig skole for barneskolen, da den gamle skole ble brannskadet. - Mellom nr. 14 og 16 var det tråkket en sti som elevene brukte som snarvei fra Bethel til skolen. Ved stien lå et lite hus som kunstmaleren Steiro bodde i.
16   Lensmannsgården i Hålogalandsgate ble opprinnelig bygd i 1892 av kaptein Konrad Johnsens barn og ble solgt 1910 til d/s-ekspeditør Johan Fasting og i 1912 til dampskipsekspeditør Ole Bottolfsen, som bygde tilbygg i 1913. Lensmann Hans Aamnes kjøpte huset i 1933 av Astrid Walaas, Bottolfsens datter. Siste beboere i huset var antakelig tannlege Sverre Halvorsen og hans far kaptein Klaus Halvorsen. De flyttet til Hålogalands gate 28. Huset på nr. 16 ble revet først på 1960-tallet for å gi plass for bygging av Harstad ungdomsskole. Bildet er fra ca. 1935. Ukjent fotograf.
18   Også kalt Kind-gården, etter kjøpmann Jetmund Kind, var en praktgård. Tomta var festet av Nicolai Saxegaard, som overdro den til skipsekspeditør Johan Fasting fra Bergen, som bygde huset i 1910. Det var tegnet av en bergensarkitekt. Fasting gikk konkurs og huset ble solgt til Kind. Det ble revet på 1970-tallet for å gi mer plass til utvidelse av skoleområdet. Foto:|Sør-Troms museum.

Se egen artikkel om Kind-gården.

20   Nicolai Saxegaards bolig, som han oppførte i 1902 på festet tomt av Hans Fredrik Giæver. Han kjøpte senere tomta og solgte eiendommen til Vågsfjord Kraftselskap da han forlot byen i 1920. Kraftselskapet solgte den videre i 1930 til stadslege Sophus Wilhelm Brochmann.

Tidlig på 1960-tallet bodde Anton og Ragna Pettersen i første etasje og Øystein og Alvilde Karlsen i andre. Huset ble revet ca. 1964 og var da eid av snekkermester Idar Nilsen fra Kjøtta. Han bodde i første etasje og hadde snekkerverksted i kjelleren. I andre etasje bodde på den tiden familien Bornø.

20 A   Gården ble bygd av skredder Eilert Mathisen i 1909. Her bodde senere familien Sigurd Hall-Henriksen (med barna Guri og Odd). Den ble revet for å gi plass til utvidelse av skoleplassen.
21   Svenning-gården. Maskinist Peder Svenning bygde huset i 1929. Sønnen Arne Svenning var bokholder på Mercur Sildoljefabrikk. Huset ble solgt ut av familien i 1983.
22   Adjunkt Sam Alsaker Nøstdahl bygde boligen 1910. Berit Nordby eide den 1915. Amund Nielsen bodde en tid her. Han var regnskapssjef i kommunen og en tid også kinosjef.
23   A. Marstrander bygde huset i 1903. Malermester L. Leiknes eide det i 1905. Rundt 1930 gikk det under navnet «Aarfald-gården» etter fanejunker Andreas Aarfald. Han var gift med Hilda (f. Sørensen) Aarfald, datter av Søren Hartvigsen. Senere eier var kiropraktor Ola Senstad. Familien Wedding bodde her, og Nordlund eide huset ca. 1965. På 1950- og 1960-tallet bodde Alfhild Steingrimsen her frem til 1971. Hun var kafevertinne på Sjøfartskafeen. Senere bodde lege Sverre Bakken her.
24   Lærer, senere skolebestyrer, Tollef Johan Bertelsen bygde huset i 1916. På 1960-tallet bodde enka, Sofie Bertelsen og lagersjef Konrad Johansen her. Huset var rundt 1980 eid av bedriften Brødr. Bothner A/S, som bygde garasje i 1983. Kristian Strøm kjøpte senere huset.
25   Lærer (senere skolestyrer) Nils Bjørhovde bygde bolig og uthus i 1903, veranda i 1910 og tilbygg 1911. Steivor (f. Bjørhovde) og Harald Storberget overtok huset. Hun drev butikken Steia Konfeksjon. Senere var Jan Johannessen eier. Han drev butikken Sko-i-nor etter sin far, Bjørn Johannessen. Eier 2016 er Siv Johannessen.
26  

Huset er tegnet av Sigurd Bjørhovde på 1920-tallet for disponent Christian Tenfjord i A/S Staal & Jern. Han døde i 1934 og i 1936 kjøpte lege Sigurd Kulseng-Hansen huset, som forble i familiens eie til 1965. Da kjøpte Erna og Harald Bendiksen det. (De var inneh. av Glassmagasinet i Storgata 5). Deres datter, Ellen Bendiksen, overtok huset i 1998.

27   Lærer Tollef Johan Bertelsen bygde her i 1910. Han solgte det til Willads Bothner i 1917 som rev uthuset og bygde hytte i Tømmeråsen av materialene. Senere Eiere: Leif Bothner, som i 1963 solgte det til Bergen Privatbank. Banksjef Knut Saue og kona Tora kjøpte senere gården.
28   Bertheus J. Nilsen bygde boligen 1919, men bodde neppe der selv. Det gjorde hans søster Sara, mannen Klaus Halvorsen og deres fire barn. Tannlege Sverre Halvorsen bodde i huset til han flyttet sørover. Etter det kjøpe fam. Jostein Turtumøygard huset og bodde der til også de flyttet sørover. Tannlegene Kari-Beth og Sverre Halvorsen og Sverres far Klaus Halvorsen bodde her på 1970-tallet. Familien Ragnhild og Knut Engelskjøn bodde her på 1980 - og 90-tallet.
29   Mathias Hansen bygde boligen 1911. Kjøpmann Mons Saue (far til Sverre Saue) bygde åpen veranda i 1917. Huset forbindes også med kystlos Thorvald Holst og senere Per Fjelldal. på 1960-tallet bodde vinmonopolbestyrer edor Rikardsen her, før huset ble solgt til maler Einar Ytterstad.
30 Fil:Hålogalands gate 30 (Harstad).jpg Denne tomta er ubebygd, den ligger antakelig på snippen nord for nr. 32 - Skaanes-huset.
31   Byggmester Mathias Mikal Hansen bygde boligen i 1915 og uthus i 1916. Flybåtfører Milian Martiniussen eide huset, deretter bodde datteren Karin Johanne, gift med Odd Roar Mikkelsen (butikksjef hos Brødr. Norwich).
32   Kaptein Ole Martin Skaanes bygde tilbygg 1916. Huset har inngang fra St. Olavs gate. rektor Ingulf Gudbrandsen og kona «Dora» bodde i andre etasje. De flyttet etter hvert til leilighet i HABO og lege Oddmund Skaanes overtok huset.
33   Byggmester Mathias Mikal Hansen bygde boligen 1912. Slakter Simon Hanssen endret uthus til fjøs 1918 og bygde altan 1919. Sønnene Nils og senere Simon (kelner) overtok huset. Enka etter Simon bodde i huset i mange år. Også telegraffullmektig Astrid Uri og hennes bror, Nils Uri med familie, bodde her.
34   Feier L. B. Aas bygde bolig 1910. Huset har inngang fra St. Olavs gate. Direktør i BJN Mads Haugen med familie eide huset. Senere datteren Liv, som var gift med kjøpmann Per Knutsen, eier av jernvareforretningen O. Knutsen A/S. En kjent avdelingsigeniør i vegvesenet, Paul Holst, leide husvære her. Under en tjenestereise i 1925 falt han overbord fra lokalbåten i Lyngenfjorden og druknet. I 1927 ble det reist en minnestøtte over ham på Heia i Målselv.
35   Murer Ole Simonsen bygde dette huset i 1914. Smed Olaf Jensen eide det og fikk tomta delt i 1918. Fredrik Wærdal bodde i kjelleretasjen.
35 A   Murer Ole Simonsen bygde bolig og uthus 1914. Huset ble overtatt av bokbinder Thore Kvendseth, som hadde bokbinderi i kjelleretasjen. Huset ble deretter overtatt av sønnen Othar Kvendseth.
36   Dette huset har i nyere tid fått adressen St. Olavs gate 23.

Alfred Bangstad bygde boligen i 1912, uthus i 1913 og et tilbygg i 1918. På slutten av 1930-åra ble huset ombygd/ominnredet slik at eldstesønnen Hans Bangstad kunne åpne en liten kolonialforretning i huset. Den kan ikke ha vart særlig lenge, for Hans, som var en dyktig pianist, flyttet til Trondheim tidlig på 1940-tallet. Etter Bangstads tid kjøpte kjøpmann Ola Henriksen (en av innehaverne av Brødr. Henriksen A/S som hadde butikk i Torvet 3). Ordfører Kjell Joachimsen og hustru Hanne-Kirsti kjøpte eiendommen da han gikk av som sogneprest i Harstad.

37   Huset forbindes med redaktør Karl Sjursen i bladet Haalogaland. Agnar Kaarbø kjøpte gården. Familien Skarstein leide den mens Agnar var sjef på Bodø Skipsverft. Da han kom tilbake fra Bodø i 1930, flyttet familien inn igjen og bodde der helt til de flyttet inn i Kaarbøgården. Sønnen Rikard Kaarbø og kona Molly (f. Sjursen) og deres familie flyttet inn i 1946. Gården ble solgt ut av familien tidlig på 1980-tallet.
38   Her sto det en enebolig som ble revet for å gi plass til en blokk bygd av Hotell Viking til boliger for ansatte. På 1960-tallet bodde Milda Bjorbækmo her.
39   Maler Karl Hansen Selfjord bygde bolig her i 1914 og innredet kjeller i 1915. Nordre fasade er oppført som brannvegg av murverk eller betong grunnet byggets plassering nær nabogrensen. Matrikkelnummer ble registrert 1923. I 1936 ble det oppført et uthus. Politibetjent Olav Selanger overtok eiendommen (årstall mangler, men bodde her sist på 1960-tallet) og i 2005 ble den overført på sønnen Karl Agnar Selanger. I 2009 var eiendommen fortsatt registrert som Hålogalands gate 39, men senere endret til Ravns gate 1. I 2013 ble eiendommen overført til Are Solvang og Junni Dutdao Satjasit.
40   Postbud Ole Balswick bygde bolig i 1913. Han var far til Marvin Balswick. I 1946 eide June Sundt huset og skjøtet det over til Constanse Myhr.
41   Bygd av dampskipsekspeditør Gabriel Hanssen i 1954-55. Deretter overtok sønnen Erik N. Hanssen og Aasta Hanssen. Sønnen Svein Gabriel Hanssen overtok siden huset.
42   Johannessen-huset - oppkalt etter kjøpmann Bjørn Johannessen som eide og drev Ski-i-nor. (Barna hans het Per Bjørn, Åse og Jan.)
43   Gnr. 60, bnr 208. Malermester L. Leiknes bygde boligen i 1903 og bakermester Hans T. Johnsen overtok den i 1914. Huset gikk i arv til sønnen Karl E. Johnsen. Willy Salminen ble senere eier og solgte huset i 2014 til Hans Julius Edvardsen og Randi Myreng.
44   Huset er oppført i 1935 av Adolf Hjelmsø (han het opprinnelig Adolf Bogen, men bytter navn til Hjelmsø) og overtatt av sønnen Rolf Hjelmsø. Under krigen rekvirerte tyskerne huset, og fam. Hjelmsø måtte flytte til kvæfjord.

I 2014 ble huset søkt revet til fordel for en større boligblokk. Dette medførte sterke protester fra beboerne i gata, som mente at et slikt hus ikke passet inn i bomiljøet og anket kommunens byggetillatelse til fylkesmannen. Boligblokka ble likevel bygd i 2018.

45   Amalie Pettersen og mannen hennes bygde huset i 1930. Han jobbet i E-verket/El-tilsynet. Ingeniør Trygve Fagerli bodde en tid i huset. Bodil Kulseng er en dem som har eid huset.
45 A   Dampskipsekspeditør og konsul Per Kind bygde huset. Arkitekt var Sigurd Bjørhovde. Senere bodde sønnen Karl Andreas (Boa) her før det ble solgt til major Erling Malm som var gift med Per Kinds datter.
46 A   Skomaker Sverre Jensen bygde bolig 1914, 2. etg 1916 og bolig 1917. Jarvis Strand bodde her. Han var gift med Olav Selangers søster.
46 B   Drosjeeier Halvdan Nilssen (X-16) bodde her (?). Dessuten maskinistene Magne Nilssen og Noralf Nilssen.
47   Snekker Albert Arntsen bygde boligen i 1913. Senere eier var tollkontrollør Bjarne Sørensen, gift med Mary (f. Fredriksen), foreldre til Odd Børre Sørensen og Harry Sørensen. Familien Tor Eliassen leide hos Sørensen fra 1940 til 1948, da de flyttet til det nye telebygget i Hans Egedes gate 6.
48   Maskinist (ved kraftstasjonen i Gausvik) Johan Dahl bygde bolig her 1916. (Må ikke forveksles med trelasthandler Johan Dahl). hans sønn, sunnhetsbetjent, Harald Dahl, bodde her på 1950- og 1960-tallet.
49   Henrik Steiro bygde huset i 1930. Han var telefonformann ved Harstad Telefonanlegg, senere Televerket.
50   Dampskipsekspeditør Karl Andreas Kind (Boa) bygde huset.
51   Før Sverre og Petrea Pedersen bygde her stod det et annet hus her. Hanna Bernaas bodde i kjellerleiligheten på 1960-tallet. Senere eiere: Aud (1933-2009) og Gunnar Knutssøn (1931-2013).
52   Oberstløytnant Erling Ottar Malm (1913-2000) gift med Pus Kind Malm (1922-2008) bodde her. Han bygde etter at gata ble bygd/åpnet.
53   (Gnr. 60, bnr 222). Huset ble bygd på midten av 1930-tallet av Albertin (Nikolai Leonhard) (1888-1970) og Inga Bertelsen (1890-1969). Han var bestyrer på Troms Felleskjøp, avd Harstad. Da foreldrene døde, overtok sønnen Bård både huset og farens jobb som bestyrer på Felleskjøpet. Bård var gift med sykepleier Gerda, som døde i 1986. Da Bård døde i 1987, overtok deres datter Eli huset. Hun døde i 2008. (Eli’s bror Reidar er en kjent arkeolog ved Universitetet i Tromsø. Han ble pensjonert i 2014 og flyttet da til Arendal.)

Huset ble i juli 2014 solgt fra Linda Guldberg og Bjørn Cato Hansen til Koren Pieter Dijkstra og Malin Husmo.

56   Postbud Ingebrigt Edvardsen bygde bolig og balkong 1919. Mikal Martin Mikalsen (1922-2008), gift med Hanna Mikalsen (1940-2017) kjøpte huset i 1970. Fra 2018 eies gården av deres yngste datter Merethe Mikalsen.
58   Her bodde Ottar Marthinussen, bokholder på Nordlandslinjen. Sønnen heter Odd Steinar Marthinussen (født 1937). Her bodde også Edith Breimo med sønnen Tord, til hun ble gift med Hans Fjelldal og flyttet til ham i Bjarne Erlingsønnsgt. 13 midt i 1950-åra. Sønnen Tord (Breimo) Fjelldal (1940-2014), var gift med Inger Helene Rindal fra Seljestad.
58 A   I 1960-åra bodde Gunnar lund, sjøkyndig besiktelsesmann i Skipskontrollen. Formann Henry Henriksen bodde også her i 1960-åra.
60 A og B   Tomannsbolig med seksjon A til høyre og B til venstre. Familien Mikalsen eide seksjon B sist i 1950-åra. Rørlegger Hans M. Pedersen bodde i 1960-åra.
62   Familien Magnus og Dagmar Andreassen bygde huset. Hun var politiker og drev også kolonialbutikk i kjelleren, seinere overtok sønnen Aksel og hustru Rit eiendommen og drev butikken.

Magnus Andreassen var opprinnelig fra Kilhus og jobbet hos Bertheus J. Nilsen og kjørte ut kull med hest og vogn, senere fikk han lastebil. Dagmar var bl.a. vararepresentant på Stortinget i 1950-åra. Sønnen Aksel jobbet på Arbeidskontoret. Deres datter, Marianne Andreassen, er samfunnsøkonom og var statssekretær (AP) i Finansdepartementet i 1993-1997 og er fra 2012 adm. dir. i Statens Lånekasse. Magnus og Dagmar hadde også en sønn som kjørte drosje (X-15?). Han spilte i Ungdomsmusikken/Harstad Janitsjarmusikk.

64   Gnr. 60, bnr. 229. Den første røntgenoverlegen på Harstad Sykehus, Odd Hauso, bodde her i mange år på 1950-tallet. (Han kjørte A-Ford.) - Etter dr. Hauso, dvs. i 1960-åra, bodde Hilmar Skatvik, skipsteknisk konsulent i Veritas her. Eiendommen ble 2014 solgt fra Petter Dragøy og Mette Markussen til Vivi-Ann Pettersen og Helge Christian Piippo.
66   Huset ble bygd ca. 1951 av rørleggermester Herman Arntsen og hadde lager og verksted i kjelleren. Han hadde de fleste oppdragene sine på båter.

Kilder

Se også liknende artikler om mange andre gater i Harstad: Gater og hus i Harstad sentrum



Koordinater: 68.8017969° N 16.5385035° Ø