Høyesterett: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Titulering == | == Titulering == | ||
Dommerne i Høyesterett ble inntil 1927 betegnet som høyesterettsassessor. En assessor er en bisitter, meddommer i en kollegial domstol. I Norge anvendes betegnelsen første gang om dommerne i [[overhoffretten]] fra 1666, og noen år tidligere hadde også dommerne i den nye felles [[Højesteret|dansk-norske høyesterett]] fått betegnelsen assessor. Fra 1797 ble assessor dessuten brukt om dommerne i [[stiftoverrett]]ene og fra 1814 om dommerne i den norske høyesterett. | Dommerne i Høyesterett ble inntil 1927 betegnet som høyesterettsassessor. En assessor er en bisitter, meddommer i en kollegial domstol. I Norge anvendes betegnelsen første gang om dommerne i [[overhoffretten]] fra 1666, og noen år tidligere hadde også dommerne i den nye felles [[Højesteret|dansk-norske høyesterett]] fått betegnelsen assessor. Fra 1797 ble assessor dessuten brukt om dommerne i [[stiftoverrett]]ene og fra 1814 om dommerne i den norske høyesterett. | ||
Høyesteretts leder kalles høyesterettsjustitiarius - se lista nedafor. | |||
I tillegg har Høyesterett utgreiere, som forbereder sakene. Opprinnelig hadde man ikke det, men arbeidsbyrden ble for står. Lenge var det én utgreier, men fra 1980-åra og særlig i 1990-åra ble antallet utvida. Siden 2015 har det vært et tjuetalls utgreiere. Deres rolle var opprinnelig å lage notater for å hjelpe dommerne. Et forslag om at de skulle hjelp til med skriving av dommen ble avvist i 1997 etter å ha prøvd det i ett tilfelle, men i 2015 kom man fram til at det var nødvendig at utgreierne fulgte sakene hele veien, også ved skriving av dom. | |||
== Funksjoner == | == Funksjoner == | ||
Sideversjonen fra 9. nov. 2020 kl. 08:13
Mal:Thumb høyre Høyesterett (formelt Norges Høyesterett, nynorsk Noregs Høgsterett) er Norges øverste domstol. Den ble grunnlagt i 1815, i tråd med Grunnloven som ble vedtatt året før. Domstolen ledes av høyesterettsjustitiarius.
Bygningen
Høyesterett holder til i Høyesteretts hus i sentrum av Oslo, ved Regjeringskvartalet, med adresse Høyesteretts plass 1. Bygningen er tegnet av arkitekt Hans Jacob Sparre (1861-1937), og ble tatt i bruk i 1903. Den hadde da lokaler for byretten og lagmannsretten i tillegg til Høyesterett. Fra 1996 er bygningen kun benyttet av Høyesterett. Retten holdt tidligere til i Stiftsgården i Rådhusgata 13 (1815–1821), Gamle rådhus i Nedre Slottsgate 1 (1821–1846) og deretter i Dronningens gate fram til 1903.
Titulering
Dommerne i Høyesterett ble inntil 1927 betegnet som høyesterettsassessor. En assessor er en bisitter, meddommer i en kollegial domstol. I Norge anvendes betegnelsen første gang om dommerne i overhoffretten fra 1666, og noen år tidligere hadde også dommerne i den nye felles dansk-norske høyesterett fått betegnelsen assessor. Fra 1797 ble assessor dessuten brukt om dommerne i stiftoverrettene og fra 1814 om dommerne i den norske høyesterett.
Høyesteretts leder kalles høyesterettsjustitiarius - se lista nedafor.
I tillegg har Høyesterett utgreiere, som forbereder sakene. Opprinnelig hadde man ikke det, men arbeidsbyrden ble for står. Lenge var det én utgreier, men fra 1980-åra og særlig i 1990-åra ble antallet utvida. Siden 2015 har det vært et tjuetalls utgreiere. Deres rolle var opprinnelig å lage notater for å hjelpe dommerne. Et forslag om at de skulle hjelp til med skriving av dommen ble avvist i 1997 etter å ha prøvd det i ett tilfelle, men i 2015 kom man fram til at det var nødvendig at utgreierne fulgte sakene hele veien, også ved skriving av dom.
Funksjoner
Som øverste domstol er Høyesterett siste ankeinstans i straffesaker og sivile saker. Bare et fåtall av ankene blir faktisk behandla i retten, da ankeutvalget (tidligere kjæremålsutvalget) først vurderer sakene, og kun slipper gjennom saker der det er rimelig grunn til å tro at utfallet blir vesentlig annerledes, eller der det er prinsipielle spørsmål som bør drøftes. Her kommer vi inn på tre viktige oppgaver Høyesterett har ansvaret for: Rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling.
Med rettsenhet menes at avgjørelser i Høyesterett er retningsgivende for de lavere domstolene. Med rettsavklaring menes at Høyesterett skal klargjøre hva som er gjeldende rett på et område der det er uklarheter i tolkning av lovverket. Og med rettsutvikling menes at Høyesterett skal utvikle ny rettsforståelse der det ikke finnes rettskilder, for eksempel når en ny lov trer i kraft og lavere domstoler er usikre i sin behandling. Dommer fra Høyesterett som fyller en eller flere av disse funksjonene gir prejudikat, det vil si en juridisk rettesnor i behandling av liknende saker. I praksis ser man dette i dommer fra lavere instanser, der det ofte vises til relevante dommer fra Høyesterett.
Som «den tredje statsmakt» har Høyesterett også en konstitusjonell rolle. Gjennom prøvingsretten har domstolen plikt til å vurdere om lover er i tråd med Grunnloven dersom det er tvil omkring dette. Det har flere ganger vært debattert i Stortinget om denne retten skulle fjernes, ettersom den innebærer en mulighet for å overprøve den lovgivende forsamlinga, og dermed kan sees som en sammenblanding av de tre statsmaktenes rolle. Men forslag om å fjerne prøvingsretten har alltid blitt nedstemt, og i senere år har den også blitt utvida til å gjelde forholdet til internasjonale lover og konvensjoner Norge er forplikta til å følge, og da særlig Den europeiske menneskerettskonvensjon og EU-/EØS-rett. Dersom Høyesterett kommer til at en lov er i strid med Grunnloven, må Stortinget enten endre loven, eller sette den på vent inntil det eventuelt er gjennomført en endring i Grunnloven. Ved konflikter med internasjonal rett, er det noe mer uklart - Stortinget kan velge å overse dette, og heller vente på avklaring i Menneskerettighetsdomstolen. Prøvingsretten er ikke nedfelt i Grunnloven, men har eksistert like lenge som Høyesterett. Juridisk har den status som konstitusjonell sedvane, hvilket vil si at Stortinget må presisere det i et grunnlovsvedtak dersom de ønsker å fjerne denne retten.
Når Høyesterett behandler en sak, er det normalt fem dommere med. Dette omtales som dom i avdeling. I saker av spesielt viktig prinsipiell betydning samles elleve dommere, og dette omtales som storkammer. En sjelden gang samles også Høyesterett i plenum, hvilket vil si at alle dommere skal være til stede.
Liste over høyesterettsjustitiarier
- 1815–1827: Johan Randulff Bull
- 1827–1830: Christian Magnus Falsen
- 1831–1835: Jørgen Mandix
- 1836–1854: Georg Jacob Bull
- 1855–1873: Peder Carl Lasson
- 1874–1877: Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl
- 1878–1886: Iver Steen Thomle
- 1887–1900: Morten Diderik Emil Lambrechts
- 1900–1908: Einar Løchen
- 1909–1920: Karenus Kristofer Thinn
- 1920–1929: Herman Scheel
- 1929–1946: Paal Berg
- 1946–1952: Emil Stang
- 1952–1958: Sverre Grette
- 1958–1969: Terje Wold
- 1969–1984: Rolv Ryssdal
- 1984–1991: Erling Sandene
- 1991–2002: Carsten Smith
- 2002–2016: Tore Schei
- 2016–: Toril Øie
Enkelte høyesterettsdommere
- Niels Aars (1785–1842), dommer 1830–1842.
- Marius Cathrinus Backer (1866-1960), dommer 1910-1936.
- Hans Bang (1863-1945), dommer 1919-1934.
- Thorvald Blom (1842-1911), dommer 1895-1911
- Karin M. Bruzelius (f. 1941), dommer 1997–2011
- Lilly Bølviken (1914-2011), dommer 1968-1984.
- Johan Castberg (1862-1926), dommer 1924-1926.
- Sigurd Fougner (1879-1959), dommer fra 1937.
- Peter Lødrup (1932–2010), konstituert høyesterettsdommer flere ganger på 1990-tallet.
- Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882), dommer 1854-1882
- Christopher Frimann Omsen (1761-1829), dommer 1815-1829.
- Frithjof Prydz (1841-1935), dommer 1900-1918.
- Herman Johan Foss Reimers (1843-1928), dommer 1884-1918.
- Johan Henrik Rye (1787-1868), dommer 1833-1844.
- Ferdinand Schjelderup (1886–1955), dommer 1928-1952.
- Elisabeth Schweigaard Selmer (1923-2009), dommer 1970-1990.
- Arne Vogt (1848–1935), dommer 1904-1919.
Se også
- Højesteret (Danmarks Høyesterett).
- Leksikon:Assessor
