Høyesterett

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
LOV - SANDHED - RET. Fasade, Høyesteretts hus.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Mal:Thumb høyre Høyesterett (formelt Norges Høyesterett, nynorsk Noregs Høgsterett) er Norges øverste domstol. Den ble grunnlagt i 1815, i tråd med Grunnloven som ble vedtatt året før. Domstolen ledes av høyesterettsjustitiarius.

Bygningen

Høyesterett holder til i Høyesteretts hus i sentrum av Oslo, ved Regjeringskvartalet, med adresse Høyesteretts plass 1. Bygningen er tegnet av arkitekt Hans Jacob Sparre (1861-1937), og ble tatt i bruk i 1903. Den hadde da lokaler for byretten og lagmannsretten i tillegg til Høyesterett. Fra 1996 er bygningen kun benyttet av Høyesterett.

Retten har tidligere brukt tre andre lokaler. Da den skulle møtes for første gang i 1815 var det problemer med å finne lokaler. I og med at Christiania hadde blitt rikshovedstad, og ikke lenger bare var en provinshovedstad, var det mange nye statsorganer som kjempa om plassen. Justitiarius Bull mente at Stiftsgården i Rådhusgata 13 var et egna sted, men fikk ikke medhold. I stedet ble det slik at man måtte bruke Lagtingssalen i Dronningens gate 15, når ikke Lagtinget trengte den selv. I og med at Stortinget på den tida bare ble samla hvert tredje år, var det en grei nok ordning. Dette er forøvrig den stortingssalen som i dag er bevart på Norsk Folkemuseum.

I 1821 leide Justisdepartementet Gamle rådhus i Nedre Slottsgate 1. Dette skjedde uten at Høyesterett var informert på forhånd, og var ikke en populær avgjørelse. De var misfornøyd med lokalene, og prøvde en rekke ganger å få flytte. Men først i 1846 kom det midler til dette på budsjettet, og det skjedde takket være en privat gave fra enkefru Bølling. Hun ga midler til å oppføre en ny gård i Dronningens gate 18B. I og med at den ble bygd for Høyesterett var den et mer egna lokale. Her ble retten til 1903, da den flytta over i dagens lokaler i Høyesteretts hus.

Titulering

Dommerne i Høyesterett ble inntil 1927 betegnet som høyesterettsassessor. En assessor er en bisitter, meddommer i en kollegial domstol. I Norge anvendes betegnelsen første gang om dommerne i overhoffretten fra 1666, og noen år tidligere hadde også dommerne i den nye felles dansk-norske høyesterett fått betegnelsen assessor. Fra 1797 ble assessor dessuten brukt om dommerne i stiftoverrettene og fra 1814 om dommerne i den norske høyesterett.

Høyesteretts leder kalles høyesterettsjustitiarius - se lista nedafor.

I tillegg har Høyesterett utgreiere, som forbereder sakene. Opprinnelig hadde man ikke det, men arbeidsbyrden ble for står. Lenge var det én utgreier, men fra 1980-åra og særlig i 1990-åra ble antallet utvida. Siden 2015 har det vært et tjuetalls utgreiere. Deres rolle var opprinnelig å lage notater for å hjelpe dommerne. Et forslag om at de skulle hjelp til med skriving av dommen ble avvist i 1997 etter å ha prøvd det i ett tilfelle, men i 2015 kom man fram til at det var nødvendig at utgreierne fulgte sakene hele veien, også ved skriving av dom.

Funksjoner

Som øverste domstol er Høyesterett siste ankeinstans i straffesaker og sivile saker. Bare et fåtall av ankene blir faktisk behandla i retten, da ankeutvalget (tidligere kjæremålsutvalget) først vurderer sakene, og kun slipper gjennom saker der det er rimelig grunn til å tro at utfallet blir vesentlig annerledes, eller der det er prinsipielle spørsmål som bør drøftes. Her kommer vi inn på tre viktige oppgaver Høyesterett har ansvaret for: Rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling.

Med rettsenhet menes at avgjørelser i Høyesterett er retningsgivende for de lavere domstolene. Med rettsavklaring menes at Høyesterett skal klargjøre hva som er gjeldende rett på et område der det er uklarheter i tolkning av lovverket. Og med rettsutvikling menes at Høyesterett skal utvikle ny rettsforståelse der det ikke finnes rettskilder, for eksempel når en ny lov trer i kraft og lavere domstoler er usikre i sin behandling. Dommer fra Høyesterett som fyller en eller flere av disse funksjonene gir prejudikat, det vil si en juridisk rettesnor i behandling av liknende saker. I praksis ser man dette i dommer fra lavere instanser, der det ofte vises til relevante dommer fra Høyesterett.

Som «den tredje statsmakt» har Høyesterett også en konstitusjonell rolle. Gjennom prøvingsretten har domstolen plikt til å vurdere om lover er i tråd med Grunnloven dersom det er tvil omkring dette. Det har flere ganger vært debattert i Stortinget om denne retten skulle fjernes, ettersom den innebærer en mulighet for å overprøve den lovgivende forsamlinga, og dermed kan sees som en sammenblanding av de tre statsmaktenes rolle. Men forslag om å fjerne prøvingsretten har alltid blitt nedstemt, og i senere år har den også blitt utvida til å gjelde forholdet til internasjonale lover og konvensjoner Norge er forplikta til å følge, og da særlig Den europeiske menneskerettskonvensjon og EU-/EØS-rett. Dersom Høyesterett kommer til at en lov er i strid med Grunnloven, må Stortinget enten endre loven, eller sette den på vent inntil det eventuelt er gjennomført en endring i Grunnloven. Ved konflikter med internasjonal rett, er det noe mer uklart - Stortinget kan velge å overse dette, og heller vente på avklaring i Menneskerettighetsdomstolen. Prøvingsretten er ikke nedfelt i Grunnloven, men har eksistert like lenge som Høyesterett. Juridisk har den status som konstitusjonell sedvane, hvilket vil si at Stortinget må presisere det i et grunnlovsvedtak dersom de ønsker å fjerne denne retten.

Når Høyesterett behandler en sak, er det normalt fem dommere med. Dette omtales som dom i avdeling. I saker av spesielt viktig prinsipiell betydning samles elleve dommere, og dette omtales som storkammer. En sjelden gang samles også Høyesterett i plenum, hvilket vil si at alle dommere skal være til stede.

I 1995 ble det gjennomført en reform som førte til endringer i Høyesteretts behandling av straffesaker. Da ble det innført en ordning der alle saker i teorien kan gå gjennom tre instanser. Tidligere hadde det vært slik at mindre alvorlige straffesaker, definert ut fra øvre strafferamme, ble behandla i by- eller herredsrett med Høyesterett som ankeinstans. Høyesterett kunne i slike saker, om enn forholdsvis sjelden, bestemme at de skulle behandles i lagmannsretten. Alvorligere saker ble behandla i lagmannsretten, med Høyesterett som ankeinstans. Mens man i sivile saker hadde tre muligheter til å få prøvd sin sak, var dette altså ikke tilfelle i straffesaker - og aller vanskeligst var det i de mest alvorlige sakene, der det kunne stå om lange fengselsstraffer. Da tre-instans-ordninga kom på plass ble det slik at alle straffesaker starter i tingretten, og så kan ankes til lagmannsretten og derfra videre til Høyesterett. Dette førte for Høyesteretts del til at en større andel av sakene som kom til ankeutvalget var å anse som avklart gjennom to rettsrunder, slik at andelen som ble tatt opp til behandling ble lavere.

Liste over høyesterettsjustitiarier

Enkelte høyesterettsdommere

En av Høyesteretts rettsaler i Høyesteretts hus; første avdelings rettsal, den opprinnelige Høyesterettssalen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Se også

Kilder og referanser

En annen av Høyesteretts saler; annen avdelings rettsal.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Høyesterett&oldid=1572661»