Harald Aars (1875–1945): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Harald Aars arkitekt foto.JPG|Arkitekt Harald Aars. |Ukjent, hentet fra Dancke (2000): ''Norske arkitekter før 1914''. }}
{{thumb|Harald Aars arkitekt foto.JPG|[[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] |Ukjent, hentet fra Dancke (2000): ''Norske arkitekter før 1914''. }}
{{thumb|Piperviken småkirke i Oslo 1920-1925 OB.F22952.jpg|[[Piperviken småkirke]] ble tegna av Aars mens han jobba i privat praksis. Den ble belønna med [[Houens diplom]].|Ukjent fotograf, [[Eberh. B. Oppi (forlag)|forl. Eberh. B. Oppi]]}}
{{thumb|Piperviken småkirke i Oslo 1920-1925 OB.F22952.jpg|[[Piperviken småkirke]] ble tegna av Aars mens han jobba i privat praksis. Den ble belønna med [[Houens diplom]].|Ukjent fotograf, [[Eberh. B. Oppi (forlag)|forl. Eberh. B. Oppi]]}}
'''[[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]]''' (født [[31. mai]] [[1875]] i [[Oslo|Christiania]], død [[4. juni]] [[1945]] samme sted) var arkitekt, mellom 1920 og 1940 byarkitekt i Kristiania/Oslo. Som arkitekt jobba han mest i [[nybarokk]] stil, og gjennom en rekke offentlige og private bygg i Oslo har han satt tydelig spor etter seg.
'''[[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]]''' (født [[31. mai]] [[1875]] i [[Oslo|Christiania]], død [[4. juni]] [[1945]] samme sted) var arkitekt, mellom 1920 og 1940 [[Byarkitekten i Oslo|byarkitekt i Kristiania/Oslo]]. Som arkitekt jobba han mest i [[nybarokk]] stil, og gjennom en rekke offentlige og private bygg i Oslo har han satt tydelig spor etter seg.


Han var sønn av skolebestyrer [[Jonathan Aars]] og Anna Ernesta [[Birch-Reichenwald]]. Han var videre datterdatters sønn av eidsvollsmann [[Peter Motzfeldt]], dattersønn av offiser og politiker [[Christian Birch-Reichenwald]] og bror av filosofen [[Kristian Birch-Reichenwald Aars]] (1868-1917).
Han var sønn av skolebestyrer [[Jonathan Aars]] og Anna Ernesta [[Birch-Reichenwald]]. Han var videre datterdatters sønn av eidsvollsmann [[Peter Motzfeldt]], dattersønn av offiser og politiker [[Christian Birch-Reichenwald]] og bror av filosofen [[Kristian Birch-Reichenwald Aars]] (1868-1917) og høyestrettsdommer [[Jakob Aars (1877–1944)|Jakob Aars]] (1877–1944).


Aars avla [[middelskole]]eksamen ved [[Aars og Voss skole]] i 1890. Navnelikheten er ikke noe sammentreff; faren Jonathan Aars var en av skolens grunnleggere. Han var så i praksis i byggfag ved [[Thunes mekaniske Verksted]] til 1891, og i 1895 avla han eksamen som bygningsingeniør ved [[Kristiania tekniske skole]]. Han ble ansatt som tegner ved [[Ankerse Marmorforretning]] i [[Halden|Fredrikshald]] i 1895, og ble der til 1897. Mens han hadde denne jobben reiste han i 1896 til Hellas og Italia. Innen 1897 hadde han bestemt seg for å bli arkitekt, og han reiste til London for å studere ved Royal College of Arts. Han mottok mange impulser fra britiske arkitekter og fra Arts and Crafts-bevegelsen i de to årene han studerte i London.
Aars avla [[middelskole]]eksamen ved [[Aars og Voss skole]] i 1890. Navnelikheten er ikke noe sammentreff; faren Jonathan Aars var en av skolens grunnleggere. Han var så i praksis i byggfag ved [[Thunes mekaniske verksted]] til 1891, og i 1895 avla han eksamen som bygningsingeniør ved [[Kristiania tekniske skole]]. Han ble ansatt som tegner ved [[Ankerse Marmorforretning]] i [[Halden|Fredrikshald]] i 1895, og ble der til 1897. Mens han hadde denne jobben reiste han i 1896 til Hellas og Italia. Innen 1897 hadde han bestemt seg for å bli arkitekt, og han reiste til London for å studere ved Royal College of Arts. Han mottok mange impulser fra britiske arkitekter og fra Arts and Crafts-bevegelsen i de to årene han studerte i London.


I 1899 ble han assistent hos [[Holger Sinding-Larsen]]. Dette var ikke en god tid for arkitekter i Oslo, da [[Kristianiakrakket]] i 1899 førte til en kraftig nedgang i byggeaktiviteten. Aars giftet seg dette året med Anna Dybwad Berentzen. Han fikk i 1901 Houens reisestipend, og dro til Storbritannia og Frankrike. Der studerte han særlig [[gotikk|gotisk arkitektur]]. I 1902 ble han så ansatt som assistent hos stadsarkitekten. I 1904 gikk han så i privat praksis, og fokuserte i begynnelsen på møbler og innredninger. Etter hvert gikk han mer over til å fokusere på boligbygging, og markerte seg blant annet i denne perioden med en villa i [[jugendstil]] i [[Thomas Heftyes gate]] 7 og sin egen villa i engelsk [[hageby]]stil i [[Fagerborggata]] 13.
I 1899 ble han assistent hos [[Holger Sinding-Larsen]]. Dette var ikke en god tid for arkitekter i Oslo, da [[Kristianiakrakket]] i 1899 førte til en kraftig nedgang i byggeaktiviteten. Aars giftet seg dette året med Anna Dybwad Berentzen. Han fikk i 1901 Houens reisestipend, og dro til Storbritannia og Frankrike. Der studerte han særlig [[gotikk|gotisk arkitektur]]. I 1902 ble han så ansatt som assistent hos stadsarkitekten. I 1904 gikk han så i privat praksis, og fokuserte i begynnelsen på møbler og innredninger. Etter hvert gikk han mer over til å fokusere på boligbygging, og markerte seg blant annet i denne perioden med en villa i [[jugendstil]] i [[Thomas Heftyes gate]] 7 og sin egen villa i engelsk [[hageby]]stil i [[Fagerborggata]] 13.
Linje 13: Linje 13:
Fra 1915 gikk han over til å jobbe mer med boligbygging. I samarbeid med [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]] og [[Lorentz Harboe Ree]] sto han bak [[Gimlekomplekset]], som ble oppført for staten. Han sto også bak [[St. Hanshaug Terrasse]] og de kommunale gårdene i [[Stockfleths gate (Oslo)|Stockfleths gate]] 33 til 49. I 1920, rett før han ble ansatt som byarkitekt, sto han bak [[Bislet bad]].  
Fra 1915 gikk han over til å jobbe mer med boligbygging. I samarbeid med [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]] og [[Lorentz Harboe Ree]] sto han bak [[Gimlekomplekset]], som ble oppført for staten. Han sto også bak [[St. Hanshaug Terrasse]] og de kommunale gårdene i [[Stockfleths gate (Oslo)|Stockfleths gate]] 33 til 49. I 1920, rett før han ble ansatt som byarkitekt, sto han bak [[Bislet bad]].  


Som byarkitekt hadde han et hovedansvar for kommunale byggeprosjekter, og i de tjue åra han satt i stillingen sto han bak mange skoler og andre offentlige bygg, såvel som en rekke boligkomplekser. Han var også involvert i kommunepolitikken. I 1909 til 1911 satt han i skolestyret og 1911 til 1916 i formannskapet. Han var også medlem i flere bygge- og spesialkomitéer.  
Som byarkitekt hadde han et hovedansvar for kommunale byggeprosjekter, og i de tjue åra han satt i stillingen sto han bak mange skoler og andre offentlige bygg, såvel som en rekke boligkomplekser som [[Sandaker byggeselskap]] fra 1930. Han var også involvert i kommunepolitikken. I 1909 til 1911 satt han i skolestyret og 1911 til 1916 i formannskapet. Han var også medlem i flere bygge- og spesialkomitéer.  


Aars høsta også anerkjennelse utafor Norge. Han ble kommandør av 2. klasse av [[Vasaorden]] og ridder av [[Nordstjärneorden]] i Sverige, og ridder av 1. klasse av Finlands Vita Ros Orden.
Aars høsta også anerkjennelse utafor Norge. Han ble kommandør av 2. klasse av [[Vasaorden]] og ridder av [[Nordstjärneorden]] i Sverige, og ridder av 1. klasse av [[Hvite rose orden|Finlands Vita Ros Orden]].


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery widths=250 heights=250>
<gallery widths=250 heights=250>
Uranienborg terrasse 13 Oslo 2013.jpg|Harald Aars vokste opp i [[Uranienborg terrasse]] 13 i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Uranienborg terrasse 13 Oslo 2013.jpg|Harald Aars vokste opp i [[Uranienborg terrasse]] 13 i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Thomas Heftyes gate 13.jpg|[[Thomas Heftyes gate]] 13 (1906-1907) i Oslo. {{byline|[[Bruker:Kjetil r|Kjetil Ree]]|2010}}
Thomas Heftyes gate 7.jpg|[[Thomas Heftyes gate]] 7 (1907) i Oslo. {{byline|[[Bruker:Kjetil r|Kjetil Ree]]|2010}}
Lovisenberg kirke Oslo 2013.jpg|[[Lovisenberg kirke]] (1912).{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}
Lovisenberg kirke Oslo 2013.jpg|[[Lovisenberg kirke]] (1912).{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}
Fagerborg VGS 06.10.2012 13-55-52.JPG|[[Fagerborg skole]] (1915-1916).{{byline|[[Bruker:vidariv|Vidar Iversen]]|2012}}
Fagerborg VGS 06.10.2012 13-55-52.JPG|[[Fagerborg skole]] (1915-1916).{{byline|[[Bruker:vidariv|Vidar Iversen]]|2012}}
Dælenenga idrettsplass Oslo klubbhus 2013.jpg|Klubbhuset ved [[Dælenenga idrettsplass]], [[Seilduksgata]] 30, (1916).{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}}
Dælenenga idrettsplass Oslo klubbhus 2013.jpg|Klubbhuset ved [[Dælenenga idrettsplass]], [[Seilduksgata]] 30, (1916). Bygningen revet i 2022.{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}}
Bislett bad Oslo 2014.jpg|[[Bislet bad]] (1915-1920), s.m. [[Lorentz Harboe Ree]].{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Bislett bad Oslo 2014.jpg|[[Bislet bad]] (1915-1920), s.m. [[Lorentz Harboe Ree]].{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Vestre frikirke Pilestredet 69.jpg|[[Oslo Vestre Frikirke]], [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 69 (1920), s.m. [[Lorentz Harboe Ree]].{{byline|Arne Gunnarsjaa/[[Oslo Museum]]|1982-1983}}
Vestre frikirke Pilestredet 69.jpg|[[Oslo Vestre Frikirke]], [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 69 (1920), s.m. [[Lorentz Harboe Ree]].{{byline|Arne Gunnarsjaa/[[Oslo Museum]]|1982-1983}}
Øvre Slottsgate 27 i Oslo.JPG|[[Øvre Slottsgate]] 27 (1920), s.m. [[Lorentz Harboe Ree]].{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Øvre Slottsgate 27 i Oslo.JPG|[[Øvre Slottsgate]] 27 (1920), s.m. [[Lorentz Harboe Ree]].{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Hersleb videregående skole Oslo 2015.jpg|[[Hersleb skole]] (1922).{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}}
</gallery>
</gallery>


Linje 39: Linje 42:


{{DEFAULTSORT:Års, Harald}}
{{DEFAULTSORT:Års, Harald}}
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Vasaorden]]
[[Kategori:Vasaorden]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Hvite rose orden]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1875]]
[[Kategori:Fødsler i 1875]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 16. nov. 2023 kl. 13:13

Harald Aars
Foto: Ukjent, hentet fra Dancke (2000): Norske arkitekter før 1914.
Piperviken småkirke ble tegna av Aars mens han jobba i privat praksis. Den ble belønna med Houens diplom.
Foto: Ukjent fotograf, forl. Eberh. B. Oppi

Harald Aars (født 31. mai 1875 i Christiania, død 4. juni 1945 samme sted) var arkitekt, mellom 1920 og 1940 byarkitekt i Kristiania/Oslo. Som arkitekt jobba han mest i nybarokk stil, og gjennom en rekke offentlige og private bygg i Oslo har han satt tydelig spor etter seg.

Han var sønn av skolebestyrer Jonathan Aars og Anna Ernesta Birch-Reichenwald. Han var videre datterdatters sønn av eidsvollsmann Peter Motzfeldt, dattersønn av offiser og politiker Christian Birch-Reichenwald og bror av filosofen Kristian Birch-Reichenwald Aars (1868-1917) og høyestrettsdommer Jakob Aars (1877–1944).

Aars avla middelskoleeksamen ved Aars og Voss skole i 1890. Navnelikheten er ikke noe sammentreff; faren Jonathan Aars var en av skolens grunnleggere. Han var så i praksis i byggfag ved Thunes mekaniske verksted til 1891, og i 1895 avla han eksamen som bygningsingeniør ved Kristiania tekniske skole. Han ble ansatt som tegner ved Ankerse Marmorforretning i Fredrikshald i 1895, og ble der til 1897. Mens han hadde denne jobben reiste han i 1896 til Hellas og Italia. Innen 1897 hadde han bestemt seg for å bli arkitekt, og han reiste til London for å studere ved Royal College of Arts. Han mottok mange impulser fra britiske arkitekter og fra Arts and Crafts-bevegelsen i de to årene han studerte i London.

I 1899 ble han assistent hos Holger Sinding-Larsen. Dette var ikke en god tid for arkitekter i Oslo, da Kristianiakrakket i 1899 førte til en kraftig nedgang i byggeaktiviteten. Aars giftet seg dette året med Anna Dybwad Berentzen. Han fikk i 1901 Houens reisestipend, og dro til Storbritannia og Frankrike. Der studerte han særlig gotisk arkitektur. I 1902 ble han så ansatt som assistent hos stadsarkitekten. I 1904 gikk han så i privat praksis, og fokuserte i begynnelsen på møbler og innredninger. Etter hvert gikk han mer over til å fokusere på boligbygging, og markerte seg blant annet i denne perioden med en villa i jugendstil i Thomas Heftyes gate 7 og sin egen villa i engelsk hagebystil i Fagerborggata 13.

Mens Aars var i privat praksis fikk han flere offentlige oppdrag, blant annet et nytt bygg ved Gamlebyen skole og ikke minst Piperviken småkirke, som ble belønna med Houens diplom i 1923. Den særegne kirkebygningen, et tidlig eksempel på en arbeidskirke, ble oppført i nordisk nybarokk med stor omhu for helhetsbildet i gata. Inspirasjon til hans prosjekter ble henta dels fra engelsk steinarkitektur og dels fra norsk trearkitektur. Særlig i Lovisenberg kirke kan man se det engelske preget i hans design. Han fikk også i oppdrag å tegne Regina Kinematograftheater i Nordre gate 18B, som var byens første bygning oppført spesifikt som kinoteater. Bygningen er i nyklassisistisk-nybarokk stil, og er nå kjent som Evangeliesalen.

Fra 1915 gikk han over til å jobbe mer med boligbygging. I samarbeid med Harald Hals og Lorentz Harboe Ree sto han bak Gimlekomplekset, som ble oppført for staten. Han sto også bak St. Hanshaug Terrasse og de kommunale gårdene i Stockfleths gate 33 til 49. I 1920, rett før han ble ansatt som byarkitekt, sto han bak Bislet bad.

Som byarkitekt hadde han et hovedansvar for kommunale byggeprosjekter, og i de tjue åra han satt i stillingen sto han bak mange skoler og andre offentlige bygg, såvel som en rekke boligkomplekser som Sandaker byggeselskap fra 1930. Han var også involvert i kommunepolitikken. I 1909 til 1911 satt han i skolestyret og 1911 til 1916 i formannskapet. Han var også medlem i flere bygge- og spesialkomitéer.

Aars høsta også anerkjennelse utafor Norge. Han ble kommandør av 2. klasse av Vasaorden og ridder av Nordstjärneorden i Sverige, og ridder av 1. klasse av Finlands Vita Ros Orden.

Galleri

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Harald_Aars_(1875–1945)&oldid=1962179»