KNM «Uredd» (P-41): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(17 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{Infoboks båt
{{Infoboks båt
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
Linje 16: Linje 15:
| eier          = [[Sjøforsvaret|Marinen]]
| eier          = [[Sjøforsvaret|Marinen]]
}}
}}
'''[[KNM «Uredd» (P-41)]]''' (egentlig '''HNoMS''', ''His Norwegian Majesty's Ship'') var den første ubåten Norge overtok i Storbritannia under [[andre verdenskrig]]. Den var en av tre norske ubåter som utgjorde ''The Norwegian Section'' i ''9th Submarine Flotilla'' som hadde base i Dundee i [[Skottland]]. Totalt bestod denne flåten av norske, britiske, nederlandske, polske og franske ubåter, herunder den franske «Junion» som ble brukt til å sette i land gruppen under [[operasjon muskedunder]] i 1942. De to andre norske ubatene var KNM «Ula» (P-66) og KNM «Utsira» (P-85).  
'''[[KNM «Uredd» (P-41)]]''' (egentlig '''HNoMS''', ''His Norwegian Majesty's Ship'') var den første ubåten Norge overtok i Storbritannia under [[andre verdenskrig]]. Det var også den eneste som gikk tapt under kriugen. Den var en av tre norske ubåter som utgjorde ''The Norwegian Section'' i ''9th Submarine Flotilla'' som hadde base i Dundee i [[Skottland]]. Totalt bestod denne flåten av norske, britiske, nederlandske, polske og franske ubåter, herunder den franske «Junion» som ble brukt til å sette i land gruppen under [[operasjon muskedunder]] i 1942. De to andre norske ubåtene var KNM «Ula» (P-66) og KNM «Utsira» (P-85).  


== Formål ==
== Formål ==
Linje 38: Linje 37:
I september 1942 dro «Uredd» ut på nytt oppdrag, sammen med tre andre ubåter var de på speideroppdrag mellom [[Nordkapp]] og konvoiruta fra Murmansk, og fem andre som hadde i oppdrag å angripe tyske fartøyer under overføring fra [[Narvik]] til deres nye base i [[Alta|Altafjorden]]. «Uredd» skulle dekke deler av innløpet til [[Andfjorden]] ved [[Andøya]] og var i posisjon fra 7. september. De observerte og sendte etterretningsinformasjonen tilbake til England, men kom ikke i kamp. De kom tilbake til Lerwick 24. september.
I september 1942 dro «Uredd» ut på nytt oppdrag, sammen med tre andre ubåter var de på speideroppdrag mellom [[Nordkapp]] og konvoiruta fra Murmansk, og fem andre som hadde i oppdrag å angripe tyske fartøyer under overføring fra [[Narvik]] til deres nye base i [[Alta|Altafjorden]]. «Uredd» skulle dekke deler av innløpet til [[Andfjorden]] ved [[Andøya]] og var i posisjon fra 7. september. De observerte og sendte etterretningsinformasjonen tilbake til England, men kom ikke i kamp. De kom tilbake til Lerwick 24. september.


«Uredd» seilte ut igjen 12. oktober og skulle nå observere skipstrafikken langs norskekysten, deres sektor var mellom [[Stadlandet]] og [[Utvær fyrstasjon|Utvær]] og de var på plass natten til 14. oktober. 18. oktober senket «Uredd» det tyske forsyningsskipet «Libau» på rundt 3700 brt. Eksortefartøyene igangsatte øyeblikkelig jakt på ubåten, men de kom seg unna ved en dristig navigering gjennom et grunt og farlig farvann de tyskerne trodde de ikke var mulig å gå. «Uredd» fortsatte patruljeringen før den 27. oktober fikk ordre om å vende tilbake til Lerwick. For hans håndterng av denne situasjonen ble skipssjef Røren tildelt [[Krigskorset]].
«Uredd» seilte ut igjen 12. oktober og skulle nå observere skipstrafikken langs norskekysten, deres sektor var mellom [[Stadlandet]] og [[Utvær fyrstasjon|Utvær]] og de var på plass natten til 14. oktober. 18. oktober senket «Uredd» det tyske forsyningsskipet «Libau» på rundt 3700 brt. Eksortefartøyene igangsatte øyeblikkelig jakt på ubåten, men de kom seg unna ved en dristig navigering gjennom et grunt og farlig farvann de tyskerne trodde de ikke var mulig å gå. «Uredd» fortsatte patruljeringen før den 27. oktober fikk ordre om å vende tilbake til Lerwick. For «ypperlig ledelse» ble skipssjef Røren tildelt [[Krigskorset]] med sverd.  


11. november 1942 seilte «Uredd» ut igjen i konvoibeskyttelse, hvor «Uredd» sammen med to britiske og en russisk ubåt skulle dekke et område av Finnmasrkskysten og angripe om noe av de store tyske enhetene kom dit. Uredd ankom 17. november Dårlig vær og sikt gjorde at «Uredd» fikk ordre om å returnere og var tilbake 29. november, og det ble konkludert med at ubåter i U-klassen egnet seg ikke for lange patrukjer i arktiske farvann om vinteren.
11. november 1942 seilte «Uredd» ut igjen i konvoibeskyttelse, hvor «Uredd» sammen med to britiske og en russisk ubåt skulle dekke et område av Finnmasrkskysten og angripe om noe av de store tyske enhetene kom dit. Uredd ankom 17. november Dårlig vær og sikt gjorde at «Uredd» fikk ordre om å returnere og var tilbake 29. november, og det ble konkludert med at ubåter i U-klassen egnet seg ikke for lange patrukjer i arktiske farvann om vinteren.
Linje 45: Linje 44:


== Siste oppdrag ==
== Siste oppdrag ==
«Uredd» hadde gjennomført sju vellykkede tokt da fartøyet 5. februar 1943 reiste ut på et oppdrag for å landsette sju commandosoldater fra [[Kompani Linge]] ved Bodø. Blant disse var [[Sverre Granlund (1918–1943)|Sverre Granlund]] fra [[operasjon muskedunder]] og disse skulle gjennomføre [[Operasjon Seagull]] som skulle sabotere kraftforsyningen til [[Sulitjelma gruver]]. «Uredd» skulle så til Senja for å hente to franske og to norske [[Special Intelligence Service|SIS-agenter]] («Operasjon Upsilon II»).
De hadde fått informasjon fra britisk etterretning at [[Fugløyfjorden (Gildeskål)|Fugløyfjorden]] ikke var minelagt, noe som var feil. Rundt 10. februar traff «Uredd» en tysk sjømine, og hele mannskapet inkludert løytnant Rolf Q. Røren og alle mannskapene fra kompani Linge omkom, sammen med SIS-agenten Paul Kristjern Nygaard, som også var ombord som maskinist.
{| class="wikitable"
|+ Omkomne
|-
! Grad !! Navn !! Enhet !! Født !! Hjemsted
|-
| colspan="5" align="center" |'''Mannskap KNM «Uredd»'''
|-
| [[Løytnant]] || [[Rolf Quernheim Røren (1914–1943)|Rolf Q. Røren]]|| Skipssjef || 1914-07-22 || [[Borre kommune|Borre]]
|-
| [[Løytnant]] || [[Christer Weydahl (1914–1943)|Christer Weydahl]] || Nestkommanderende || 1914-06-18 || [[Asker kommune|Asker]]
|-
| [[Løytnant]] || [[Thorvald Brown (1909–1943)|Thorvald Brown]] || Styrmann || 1909-03-16 || [[Stavanger]]
|-
| [[Fenrik]] || [[Arne Dahl (1921–1943)|Arne Dahl]] ||  || 1921-05-21 || [[Vestre Aker]]
|-
| [[Kvartermester]] || [[Arne Andersen (1917–1943)|Arne Andersen]] || Rormann || 1917-06-16 || [[Oslo]]
|-
| [[Kvartermester]] || [[Fritz Reidar Andersen (1905–1943)|Fritz Reidar Andersen]] || Maskinist || 1905-07-19 || [[Horten]]
|-
| [[Kvartermester]] || [[Erling Ragnvald Flaten (1914–1943)|Erling Ragnvald Flaten]] || Maskinist|| 1914-02-07 || [[Bergen]]
|-
| [[Kvartermester]] || [[Harry Meidell Håkonsen (1920–1943)|Harry Meidell Håkonsen]] || Sjefstelegrafist || 1920-01-31 || [[Haugesund]]
|-
| [[Kvartermester]] || [[Rolf Viktor Kristensen (1916–1943)|Rolf Viktor Kristensen]] || Maskinist || 1916-01-22 || [[Sem kommune|Sem]]
|-
| [[Kvartermester]] || [[Magnus Otterstad (1912–1943)|Magnnus Otterstad]] || Maskinist/elektriker || 1912-06-07 || [[Masfjorden kommune|Masfjorden]]
|-
| [[Kvartermester]] || [[Olav Mandius Rasmussen (1910–1943)|Olav Mandius Rasmussen]] || Maskinist || 1910-04-16 || [[Skåre kommune|Skåre]]
|-
| [[Kvartermester]] || [[Finn Walther Smith (1918–1943)|Finn Walther Smith]] || Maskinnist || 1918-09-26 || [[Sandar kommune|Sandar]]
|-
| Ledende menig || [[Nikolai Martin Kausland (1921–1943)|Nikolai Martin Kausland]] || Ledende dekksmann || 1921-03-28 || [[Sund kommune|Sund]]
|-
| Menig || [[Harald Udm Arntzen (1922–1943)|Harald Arntzen]] || Dekksmann || 1922-02-22 || [[Svolvær]]
|-
| Menig || [[Per Kåre Austnes (1921–1943)|Per Kåre Austnes]] || Motormann || 1921-07-06 || [[Haram kommune|Haram]]
|-
| Menig || [[Henry Olai Dahlberg (1917–1943)|Henry Olai Dahlberg]] || Matros || 1917-10-30 || [[Bergen]]
|-
| Menig || [[Leif Johannes Sethe Eriksen (1914–1943)|Leif J.S. Eriksen]] || Motormann || 1914-02-07 || [[Fredrikstad]]
|-
| Menig || [[Kaare Haatvedt (1920–1943)|Kaare Haatvedt]] || Radiomann || 1920-01-26 || [[Rjukan]]
|-
| Menig || [[Einar Leofred Holm (1919–1943)|Einar Leofred Holm]] || Dekksmann || 1919-01-29 || [[Oslo]]
|-
| Menig || [[Josef Johannessen (1916–1943)|Josef Johannessen]] || ||1916-02-14 || [[Skåtøy kommune|Skåtøy]]
|-
| Menig || [[Hugo Gustav Laine (1913–1943)|Hugo Gustav Laine]] || Mekaniker || 1913-06-09 || [[Kiruna]]
|-
| Menig || [[Nils Olai Grimsen Midtveit (1922–1943)|Nils O.G. Midtveit]] || Torpedomekaniker || 1922-09-19 || [[Sund kommune|Sund]]
|-
| Menig || [[Kristian Marinius Mortensen (1912–1943)|Kristian M. Mortsensen]] || Matros II || 1912-12-29 || [[Hurum kommune|Hurum]]
|-
| Menig || [[Aksel Jakob Nilsen (1918–1943)|Aksel Jakob Nilsen]] || Artillerimatros || 1918-06-03 || [[Tromsøysund kommune|Tromsøysund]]
|-
| Menig || [[Robert Normann Samdal (1922–1943)|Robert Normann Samdal]] || Dekksmann || 1922-01-05 || [[Bergen]]
|-
| Menig || [[Birger Høyer Sjølie (1915–1943)|Birger H. Sjølie]] || Dekksmann || 1915-06-28 || [[Trondheim]]
|-
| Menig || [[Johan Petter Synnes (1920–1943)|Johan Petter Synnes]] || Maskinmann || 1920-01-29 || [[Vigra kommune|Vigra]]
|-
| Menig || [[Trond Evald Thoresen (1920–1943)|Trond Evald Thoresen]] || Elektriker || 1920-07-12 || [[Øymark kommune|Øymark]]
|-
| Menig || [[Birger Svein Valvik (1921–1943)|Birger Svein Valvik]] || Maskinist || 1921-03-07|| [[Fjaler kommune|Fjaler]]
|-
| Menig || [[Ole Magne Vikse (1919–1943)|Ole Magne Vikse]] || Dekksmann || 1919-02-15|| [[Skåre kommune|Skåre]]
|-
| Menig || [[Mathias Nikolai Øen (1921–1943)|Mathias Nikolai Øen]] || Motormann || 1921-03-26|| [[Fjaler kommune|Fjaler]]
|-
| Menig || [[Alf Arnold Aarseth (1921–1943)|Alf Arnold Aarseth]] || Dekkmann || 1921-05-18 || [[Haram kommune|Haram]]
|-
| colspan="5" align="center" |'''Britisk mannskap utlånt fra Royal Navy'''
|-
| rowspan="3" align="left" | || Jack Barker || Radio/signal || rowspan="3" align="left" colspan="3" align="center"|
|-
| Wilfred John Cond || Radio/signal
|-
|  Victor A. Habgood || Radio/signal
|-
| colspan="5" align="center" |'''Deltaker Operasjon Seagull'''
|-
| [[Løytnant]] || [[Per Getz (1919–1943)|Per Getz]] || [[Kompani Linge]] || 1919-02-20|| [[Oslo]]
|-
| [[Fenrik]] || [[Tobias Skog (1917–1943)|Tobias Skog]] || [[Kompani Linge]] || 1917-03-13 || [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]]
|-
| [[Sersjant]] || [[Thorleif Daniel Grong (1916–1943)|Thorleif Daniel Grong]] || [[Kompani Linge]] || 1916-09-14 || [[Namsos kommune|Namsos]]
|-
| [[Korporal]] || [[Sverre Granlund (1918–1943)|Sverre Granlund]]|| [[Kompani Linge]] || 1918-11-09|| [[Bodø]]
|-
| Menig || [[Hans Rohde Hanssen (1916–1943)|Hans Rohde Hanssen]] || [[Kompani Linge]] || 1916-03-31 || [[Trondheim]]
|-
| Menig || [[Eivin Dahl Eriksen (1916–1943)|Eivin Dahl Eriksen]] || [[Kompani Linge]] || 1916-12-11 || [[Fauske kommune|Fauske]]
|-
| colspan="5" align="center" |'''Deltaker Operasjon Upsilon'''
|-
| Menig || [[Paul Kristjern Nygaard (1912–1943)| Paul Kristjern Nygaard]] || [[Special Intelligence Service|SIS]] || 1912-01-28 || [[Fauske]]
|}


== Minne ==
== Minne ==
{{Utdypende artikkel|Ureddplassen}}
{{Utdypende artikkel|Ureddplassen}}
I 1985 ble vraket av ubåten lokalisert på 105 meters dyp i [[Fugløyfjorden (Gildeskål)|Fugløyfjorden]] i [[Gildeskål kommune]], sør for [[Bodø]]. 13. mars 1986 ble vraket erklært som krigsgrav, og en minnebauta ble satt opp på Haakonsvern.
I 1985 ble vraket av ubåten lokalisert på 105 meters dyp i [[Fugløyfjorden (Gildeskål)|Fugløyfjorden]] i [[Gildeskål kommune]], sør for [[Bodø]]. Det var da tydelig at en sjømine hadde sprengt ved maskinrommet. 13. mars 1986 ble vraket erklært som krigsgrav, og en minnebauta ble satt opp på Haakonsvern.
 
<gallery mode="packed">
== Galleri ==
Fil:Ureddplassen Gildeskål 2023.jpg|Motiv fra Ureddplassen juni 2023.{{byline|Aurora Revå Olsen|2023}}
Fil:Ureddplassen juni 2023 2.jpg|Motiv fra Ureddplassen, juni 2023.{{byline|Mari Olsen|2023}}
Fil:Minnesmerke Ureddplassen juni 2023.jpg|Minnesmerket på Ureddplassen for de omkomne fra ubåten «Uredd». Sverdfisken var ubåtens symbol. Kunstner: Erling Jónsson.{{byline|Aurora Revå Olsen (2023)}}
</gallery>


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 56: Linje 159:
* [https://digitaltmuseum.no/011012729172/knm-uredd-pa-ukjent-sted Digitalt museum]
* [https://digitaltmuseum.no/011012729172/knm-uredd-pa-ukjent-sted Digitalt museum]
* [https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/315499?page=0 Uredd]. Krigsseilerregisteret
* [https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/315499?page=0 Uredd]. Krigsseilerregisteret
* [http://www.mil.no/fol/ldkn/start/article.jhtml?articleID=41042 UREDD hedret], Forsvaret, Landsdelskommando Nord-Norge, 14. mars 2003
* [https://web.archive.org/web/20050909044657/http://www.mil.no/fol/ldkn/start/article.jhtml?articleID=41042 UREDD hedret], Forsvaret, Landsdelskommando Nord-Norge, 14. mars 2003


{{DEFAULTSORT:Uredd P41}}
{{DEFAULTSORT:Uredd P41}}

Nåværende revisjon fra 12. feb. 2024 kl. 18:44

KNM «Uredd»
KNM «Uredd» .jpg
KNM «Uredd», fotografert på et ukjent sted, antatt Skottland.
Foto: Forsvarsmuseet (ant. 1941).
Reg.nr.: P-41
Type: ubåt
Byggeår: 1941
Båtbygger: Vickers Armstrong
Sted: Barrow-in-Furness, England
Mål: 58,22 meter x 4,90 meter
Motor: Overflatestilling: to Davy Paxman dieselmotorer, 615 BHK, 10,5 knop
Neddykket: to el.motorer 825 BHK, 8,5 knop
Eier: Marinen

KNM «Uredd» (P-41) (egentlig HNoMS, His Norwegian Majesty's Ship) var den første ubåten Norge overtok i Storbritannia under andre verdenskrig. Det var også den eneste som gikk tapt under kriugen. Den var en av tre norske ubåter som utgjorde The Norwegian Section i 9th Submarine Flotilla som hadde base i Dundee i Skottland. Totalt bestod denne flåten av norske, britiske, nederlandske, polske og franske ubåter, herunder den franske «Junion» som ble brukt til å sette i land gruppen under operasjon muskedunder i 1942. De to andre norske ubåtene var KNM «Ula» (P-66) og KNM «Utsira» (P-85).

Formål

9. ubåtflotiljes hovedformål var å skjerme britisk territorium mot fiendlig angrep. Oppsamlingen av fartøyer fra Kriegsmarine, som eksempelvis «Tirpitz», «Bismarck» og «Scharnhorst» med støttefartøyer i Nord-Atlanteren og i norske farvann gjorde dette området sårbart, og bant opp store deler av den britiske hjemmeflåten til beskyttelse av konvoiene til Murmansk.

Tekniske data

Fartøyet var i den såkalte U-klassen. Det hadde en bunkerkapasitet på 41 tonn dieselolje, med en aksjonsradius på 4050 nautiske mil (rundt 7500 kilometer) ved en hastighet på 10 knop, og i neddykket posisjon på 30 nautiske mil ved 9 knop. Den kunne dykke ned til 200 fot (drøyt 60 meter).

«Uredd» var bevæpnet med en 76 mm kanon og tre 12,7 mm mitraljøser. Fartøyet hadde fire torpedorør i baugen og hadde med åtte torpedoer.

Fartøyet hadde en bemanning på 34–40 mann.

Oppdrag

Fra overtakelsen av «Uredd» 7. desember 1941 i Dundee. Sjefen for Sjøforsvarets Overkommando kontreadmiral Elias Corneliussen (t-h.) inspiserer besetningen. Skipssjefen, løytnant Rolf Q. Røren gjør honnør.
Foto: Forsvarsmuseet (1941).

«Uredd» ble sjøsatt 24. august 1941 og overført til den norske marinen 7. desember 1941 under nærvær av sjefen for Sjøforsvarets Overkommando, kontreadmiral Elias Corneliussen da løytnant Rolf Q. Røren kunne heise sin norske kommandovimpel.

8. mars 1942 var den stridsklar og dro ut på sitt første oppdrag. Fra Dundee kjørte den til Scapa Flow på Orknøyene i overflatestilling for å vise de allierte flystyrkene der at dette var en alliert ubåt. Uredd gikk deretter til kysten av Nordland og la seg til i posisjon ved Sklinna fyrstasjon for å observere fiendtlig aktivitet langs kysten. 25. mars var de tilbake på Lerwick på Shetland, og deretter til hjemmebasen i Dundee.

Det første krigstoktet var å observere skipstrafikken på Frohavet for om mulig å finne «Tirpitz». Deretter var «Uredd» i eskortetjeneste for konvoitrafikken til Murmansk og var tilbake i Lerwick 7. mai og til Dundee dagen etter. 19. mai reiste de ut igjen, til ishavspatrulje for å beskytte konvoitrafikken. De ble der ved en anledning obervert og angrepet av et tysk fly med tre synkeminer på ufarlig avstand. Fartøyet var på ytterligere to slike patruljer fram til fartøyet som på halvårlig ettersyn fra 1.–18. august 1942.

I september 1942 dro «Uredd» ut på nytt oppdrag, sammen med tre andre ubåter var de på speideroppdrag mellom Nordkapp og konvoiruta fra Murmansk, og fem andre som hadde i oppdrag å angripe tyske fartøyer under overføring fra Narvik til deres nye base i Altafjorden. «Uredd» skulle dekke deler av innløpet til Andfjorden ved Andøya og var i posisjon fra 7. september. De observerte og sendte etterretningsinformasjonen tilbake til England, men kom ikke i kamp. De kom tilbake til Lerwick 24. september.

«Uredd» seilte ut igjen 12. oktober og skulle nå observere skipstrafikken langs norskekysten, deres sektor var mellom Stadlandet og Utvær og de var på plass natten til 14. oktober. 18. oktober senket «Uredd» det tyske forsyningsskipet «Libau» på rundt 3700 brt. Eksortefartøyene igangsatte øyeblikkelig jakt på ubåten, men de kom seg unna ved en dristig navigering gjennom et grunt og farlig farvann de tyskerne trodde de ikke var mulig å gå. «Uredd» fortsatte patruljeringen før den 27. oktober fikk ordre om å vende tilbake til Lerwick. For «ypperlig ledelse» ble skipssjef Røren tildelt Krigskorset med sverd.

11. november 1942 seilte «Uredd» ut igjen i konvoibeskyttelse, hvor «Uredd» sammen med to britiske og en russisk ubåt skulle dekke et område av Finnmasrkskysten og angripe om noe av de store tyske enhetene kom dit. Uredd ankom 17. november Dårlig vær og sikt gjorde at «Uredd» fikk ordre om å returnere og var tilbake 29. november, og det ble konkludert med at ubåter i U-klassen egnet seg ikke for lange patrukjer i arktiske farvann om vinteren.

6. januar 1943 seilte «Uredd» ut mot norskekysten for å observere «Tirpitz»' bevegelser som var rapport å ligge i Lofjorden ved Trondheim. 17. januar fikk «Uredd» kontakt med en større tyske flåtestyrke og «Uredd» senket en tysk hjelpekrysser med forsyninger til den tyske ubåtbasen i Trondheim. Uredd kom tilbake til Lerwick 19. januar.

Siste oppdrag

«Uredd» hadde gjennomført sju vellykkede tokt da fartøyet 5. februar 1943 reiste ut på et oppdrag for å landsette sju commandosoldater fra Kompani Linge ved Bodø. Blant disse var Sverre Granlund fra operasjon muskedunder og disse skulle gjennomføre Operasjon Seagull som skulle sabotere kraftforsyningen til Sulitjelma gruver. «Uredd» skulle så til Senja for å hente to franske og to norske SIS-agenter («Operasjon Upsilon II»).

De hadde fått informasjon fra britisk etterretning at Fugløyfjorden ikke var minelagt, noe som var feil. Rundt 10. februar traff «Uredd» en tysk sjømine, og hele mannskapet inkludert løytnant Rolf Q. Røren og alle mannskapene fra kompani Linge omkom, sammen med SIS-agenten Paul Kristjern Nygaard, som også var ombord som maskinist.

Omkomne
Grad Navn Enhet Født Hjemsted
Mannskap KNM «Uredd»
Løytnant Rolf Q. Røren Skipssjef 1914-07-22 Borre
Løytnant Christer Weydahl Nestkommanderende 1914-06-18 Asker
Løytnant Thorvald Brown Styrmann 1909-03-16 Stavanger
Fenrik Arne Dahl 1921-05-21 Vestre Aker
Kvartermester Arne Andersen Rormann 1917-06-16 Oslo
Kvartermester Fritz Reidar Andersen Maskinist 1905-07-19 Horten
Kvartermester Erling Ragnvald Flaten Maskinist 1914-02-07 Bergen
Kvartermester Harry Meidell Håkonsen Sjefstelegrafist 1920-01-31 Haugesund
Kvartermester Rolf Viktor Kristensen Maskinist 1916-01-22 Sem
Kvartermester Magnnus Otterstad Maskinist/elektriker 1912-06-07 Masfjorden
Kvartermester Olav Mandius Rasmussen Maskinist 1910-04-16 Skåre
Kvartermester Finn Walther Smith Maskinnist 1918-09-26 Sandar
Ledende menig Nikolai Martin Kausland Ledende dekksmann 1921-03-28 Sund
Menig Harald Arntzen Dekksmann 1922-02-22 Svolvær
Menig Per Kåre Austnes Motormann 1921-07-06 Haram
Menig Henry Olai Dahlberg Matros 1917-10-30 Bergen
Menig Leif J.S. Eriksen Motormann 1914-02-07 Fredrikstad
Menig Kaare Haatvedt Radiomann 1920-01-26 Rjukan
Menig Einar Leofred Holm Dekksmann 1919-01-29 Oslo
Menig Josef Johannessen 1916-02-14 Skåtøy
Menig Hugo Gustav Laine Mekaniker 1913-06-09 Kiruna
Menig Nils O.G. Midtveit Torpedomekaniker 1922-09-19 Sund
Menig Kristian M. Mortsensen Matros II 1912-12-29 Hurum
Menig Aksel Jakob Nilsen Artillerimatros 1918-06-03 Tromsøysund
Menig Robert Normann Samdal Dekksmann 1922-01-05 Bergen
Menig Birger H. Sjølie Dekksmann 1915-06-28 Trondheim
Menig Johan Petter Synnes Maskinmann 1920-01-29 Vigra
Menig Trond Evald Thoresen Elektriker 1920-07-12 Øymark
Menig Birger Svein Valvik Maskinist 1921-03-07 Fjaler
Menig Ole Magne Vikse Dekksmann 1919-02-15 Skåre
Menig Mathias Nikolai Øen Motormann 1921-03-26 Fjaler
Menig Alf Arnold Aarseth Dekkmann 1921-05-18 Haram
Britisk mannskap utlånt fra Royal Navy
Jack Barker Radio/signal
Wilfred John Cond Radio/signal
Victor A. Habgood Radio/signal
Deltaker Operasjon Seagull
Løytnant Per Getz Kompani Linge 1919-02-20 Oslo
Fenrik Tobias Skog Kompani Linge 1917-03-13 Stor-Elvdal
Sersjant Thorleif Daniel Grong Kompani Linge 1916-09-14 Namsos
Korporal Sverre Granlund Kompani Linge 1918-11-09 Bodø
Menig Hans Rohde Hanssen Kompani Linge 1916-03-31 Trondheim
Menig Eivin Dahl Eriksen Kompani Linge 1916-12-11 Fauske
Deltaker Operasjon Upsilon
Menig Paul Kristjern Nygaard SIS 1912-01-28 Fauske

Minne

Utdypende artikkel: Ureddplassen

I 1985 ble vraket av ubåten lokalisert på 105 meters dyp i Fugløyfjorden i Gildeskål kommune, sør for Bodø. Det var da tydelig at en sjømine hadde sprengt ved maskinrommet. 13. mars 1986 ble vraket erklært som krigsgrav, og en minnebauta ble satt opp på Haakonsvern.

  • Motiv fra Ureddplassen juni 2023. Foto: Aurora Revå Olsen (2023).
    Motiv fra Ureddplassen juni 2023.
    Foto: Aurora Revå Olsen (2023).
  • Motiv fra Ureddplassen, juni 2023. Foto: Mari Olsen (2023).
    Motiv fra Ureddplassen, juni 2023.
    Foto: Mari Olsen (2023).
  • Minnesmerket på Ureddplassen for de omkomne fra ubåten «Uredd». Sverdfisken var ubåtens symbol. Kunstner: Erling Jónsson. Foto: Aurora Revå Olsen (2023)
    Minnesmerket på Ureddplassen for de omkomne fra ubåten «Uredd». Sverdfisken var ubåtens symbol. Kunstner: Erling Jónsson.
    Foto: Aurora Revå Olsen (2023)

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=KNM_«Uredd»_(P-41)&oldid=2063533»