Lasson

Lasson og Lassen er ei norsk slekt med røtter i Århus i Danmark, der stamfaren Jens Rasmussen Lassen (f. omkr. 1620) var rådmann. To av hans sønnesønner brakte slekta til Norge.

Lassons gate i Oslo er oppkalt etter høyesterettsjustitiarius Peder Carl Lasson (1798–1873).

Kjente medlemmer av slekta

• Jens Rasmussen Lassen (f. omkr. 1620 Århus-93 sst.), rådmann i Århus 1664. Gift med Anne Jacobsdatter Winther (Vinter) (ca. 1650-1714) (gift 2. gang ca. 1700 med Mads Sørensen Lyngaa), dtr. av J. Sørensen W. og Kirstine Nielsdatter TRANE, hvis mor var Anna Mortensdatter Hvass og hvis helbror Morten Hvas(s) Trane i ekteskap med Gjertrud Sørensdatter Winther ble farfar til Margrethe Hvas(s) (Trane) (1703-62), som ble gift med portrettmaleren Anders Pedersen Brünnich(e) (1. jan. 1704 Roskilde-69) og fikk flere sønner, bl.a. den til Norge sendte overberghauptmann og direktør for Kongsberg sølvverk etc., Morten Thrane Brünnich (1737 Kbh.-1827). - Anna Hvass var en datter av borgermester i Viborg, Morten Mortensen Hvas(s) (ca. 1542-1614), en halvbror av Peder Thøgersen (1524-95), biskop i Viborg fra 1571 til sin død.
  • Rasmus Jensen Lassen (18. nov. 1678 Århus-Kristi Himmelfartsdag [10. mai] 1725 Aal prestegård i Ribe amt), 1709 prest i Ål i Vester Horne herred. Gift 1. gang i barnløst ekteskap med NN (Maren? som Finne-Grønn, i motsetning til den oppdaterte Wiberg-utgave på nettet, hevder var mor til Jens og Christian) og 2. gang med Anne (Anna) Jensdatter Gude (1680-1761), som ikke var en dtr. av Jens «Michelsen Gude», prest i Flensburg, og Dorothea Catharine Hedevig Gude (ca. 1664-1698 på Lundegård, Farup, Ribe, i barselseng), men av sistnevnte og Jens Christensen Hein (1648 Heden by, Fyn-1708 Farup sogn): se nedenfor under «Litteratur», sitater fra Gude:1935, og se dessuten nettutgaven av Wiberg, nr. 8: «Aal»: Som enke giftet Anna Jensdatter Gude seg i 1727 med avdøde Lassens ettermann som sogneprest i Aal, Urban Jensen Bloch (1697-1734), stud. Aalborg 1616 og «Bacc.» (den lavere akademiske grad) i 1624, før han ble sogneprest til Aal i 1725. - Dorothea Catharine Hedevig Gude var uansett en datter av Michael (!) Gude (1626 Rendsburg-96), stud. jur. i Königsberg 1646-49, hovmester hos Detlef v. Rantzau, eneste sønn av statholder Christian greve v. Rantzau, 1657 inspektør over de grevelig rantzauske godser i Lindewitt og Hoxbro og senere også over det jyllandske grevskap Løvenholm samt grevelig rantzausk råd, og dennes hustru (~ 26. april 1659) Anna Reimers (Reimarin) (1640-1711), dtr. av Henrich Reimers, forvalter på de grevelig rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro, og Anna Hannemann fra Crempe: jfr. Hausmann (utdypende artikkel) og Scheel (utdypende artikkel). Magdalene Scheel født Reimers var sannsynligvis en søster av forvalteren Heinrich R.
    • Anna Rasmusdatter Lassen (1714 Aal-72), yngre enn sine to nedennevnte brødre, men satt inn i trelista allerede her, da hun ble gift med ovennevnte Urban Blochs ettermann i kallet, Niels Andersen Eilskov (Odense 1705-63), sogneprest til Aal i 1763, sønn av kjøpmann Anders Lauritsen E. og Alhed Marie Friis og svigerfar til sin ettermann i kallet, Andreas Frederiksen Holm (1756-1801), 1763 sogneprest til Aal, som nemlig ble gift 1. gang med Anna Nielsdatter Eilskov (1742-74) og 2. gang i Faaborg i 1775 med Magdalene Sophie Møllmarch (+ 22. mai 1812) «i samme Time som Søsteren, Else M., der boede sammen med hende i Borre, Aal S.», døtre av kanselliråd og borgermester i Faaborg, Christian Ibsen Mølmark (ca 1708-82), som 1729 var fogd og fullmektig på Lykkesholm, Gislev sogn, 1723 fullmektig og ridefogd på Nakkebølle, 1736 forvalter ved baroniet Scheelenborg, og Margrethe Magdalene Høeg (ca. 1711-76 Faaborg), dtr. av fester av Holmelund, Gislev sogn, Niels Høeg, og Anna Dorothea Scheel: se Scheel (utdypende artikkel). NB: Christian Ibsen Mølmark var en sønn av skoleholder i Kørby og senere i Harritslev, Johan Pedersen Hartvig og Anne Sophia Christiansdatter Mølmark og hans bror var Peder Johansen Mølmark (1711 Kærby, Skovby sogn-50 Gunderup), 1734 ridefogd på Benzoneje, 1736 også ridefogd på Vibygård og 1739 forpakter på Gunderup under Vallø, som 1734 i Køge Kro, Kildebrønde sogn, ble gift med Mette Marie Simonsdatter Kierumgaard (1710 Kbh.-77 Toderup prestegård), dtr. av brennevinsbrenner Simon Larsen og Karen Nielsdatter Bøgh samt mor til Anna Marie Mølmark (1637-93), som 1. gang ble gift i 1771 med Peder Gregersen Strange (1637-78) og 2. gang i 1779 med Otto Diderich Blechingberg (1734-79), sogneprest i Vordingborg, hvis faster Maria Dorthea Blechingberg ~ Joh. Fr. Piper, hvis bror Ul. Ch. PIPER ~ 1733 Marg. Elis. v. Scheel: se Scheel (utdypende artikkel), men særlig Løwencron (Piper).
    • Jens Rasmussen Lasson (Lassen) (ca. 1700-1753), byfogd i Kristiansand. Gift med Abelone Cathrine Knudsdatter (+ 1751), dtr. av Knud Christensen og Anne Marie Søfrensdatter.
      • Rasmus Jensen Lassen (1722 Arendal-99). Gift med Karen Hardong (1732-75), dtr. av Christen Olsen H. og Elisabeth Ellefsdatter Hiis
    • Christian Lassen (1693–1766), toller i Drammen. Gift med «Inger Althea von Kampen» - eller snarere med, ifølge Lassens egne ord (Finne-Grønn:1939,13): «Anno 1725 den 4. Jan., som var en Torsdag, hafde jeg Brøllop i Christiansand med min Kone Alhed Inger Kiempher». Finne-Grønn tilføyer (og klamme-parentesen er hans): «Hun var nok av fremmed, rimeligvis tysk [-dansk] herkomst, født 1695, og døde 12. septbr. 1766 på Strømsø.» Ikke bare er det et annet navn, som minner svært mye om dette «Kiempher», men som også opptrer i samme slektskrets og også er blitt forvansket til «von Kampen», nemlig navnet til Johann Reichwald 1647 adlet von Kämpfen, hvis sønn, som skrev seg Jacob v. Kemphen (i Danmarks Adels Aarbog kalt v. Kampen!), ble gift 1690/93 med Hedwig SPEND (1660-1707), enke etter Nicolaus Brügmann til Ulriksholm: se Hausmann (utdypende artikkel) og Vogt. Ja, dronning Christina (Kristina) av Sverige adlet faktisk Reichwald med dette egenartede navn fordi han var en så stor kjemper på slagmarken. Og sønnen, den som kommandant i Danzig avdøde Jacob v. Kemphen (+ 1704) - som også ble adlet (eller opphøyd i den svenske adelsstand), men denne gang 50 år senere av kong Carl XI av huset Wittelsbach den 13. okt. 1697 - og Hedwig Spend hadde etterkommere.
      • Maren Lassen (1726-92) gift med Boye Lydersen (1725 Kristiansand-90), kjøpmann i Kr.sand.
      • Johan Henrich Lassen (1727-1811), losoldermann og toller på Strømsø (i Drammen). Gift 1) 1758 på Strømsø med Johanne Maria Qvist (1732-63), dtr. av toller Nils Q. og 1. hustru Maren Dorph; og 2) 1764 på Strømsø med Elisabeth Johanne Bøhme (1732 Larvik-1820 på Øvre Strøm) (hvis bror Fr. Ch. Otto B. ~ Severine Judithe Bøckmann Elligers: se Klaveness (slekt)), dtr. av sorenbirkeskriver i Søndre Jarlsberg, Ulrik Fredrik Bøhme (1707 Larvik-55 Jarlsberg) og Johanne Bøckmann (1709 Larvik-52 Tønsberg), dtr. av Abraham B. og Elisabeth Christensdatter Griis (1686-1731), dtr. av C. Michelsen G. og Karen Jansdatter Coldevin (1665 Larvik-).
        • Nils Qvist Lasson (1762–1853), forvalter ved Nordmarksgodset, administrator av det ankerske fideikommiss. Gift med Barbara Christiane Bremer (1773 Fredrikstad-1832), dtr. av auditør Frederich (hvilket første fornavn ikke gjengis av Finne-Grønn) Daniel Christopher Bremer (~ 2. gang i 1790 i Fredrikstad med Hedevig Krefting [1760 Gjerdrum-91 sst.]; gift 3. gang i 1792 i Onsø med Hedevig Margrethe (evt. Magdalene) von Storm [1758, evt. født 25. mai 1757 i Horten-1812], enke etter regimentskvartermester Wilhelm Brochmann (1729-91) og datter av Ulrik Frederik v. Storm og Hedevig Werenskiold) og 1. hustru (~ 1765 i Fredrikstad) Marie Elisabeth Lange (begr. 10. feb. 1788), en søster av faren, vollmester i fortifikasjonen, Carl (eller Claus Carel Johansen) Bremers (1693-1771) 4. hustru, Else Sophie Lange, døtre av sogneprest til Tune, Lars Eliasen Lange og Cathrine Hansdatter Ravn. Carl Bremers 3. hustru - og mor til Daniel Christopher - var Karen Dørcker (1720 Fredrikstad-før 1760), «datter av handelsmann Daniel Dørcker og Karen Halvorsdatter, hvis foreldre var kjøbmann Halvor Justsen på Bragernes og Sibylle Trulsdatter Stranger» (Finne-Grønn:1939, 20). Karen Halvorsdatters søster Anne Halvorsdatter ble gift ca. 1706 med Jens Solgård (d. 1716), lagmann i Fredrikstad. Og Karen Dørcker kan ha vært en søster - eller en svært nær slektning - av Karen (som Danmarks Adels Aarbog kaller «Caroline» og feilaktig hevder døde i 1805: jfr. slektenkaas.com her: ) DØRCKER (1716/23-1804 Horsens), som i 1753 ble gift med premierltn., senere kaptein i sjøetaten Malthe Kaas (mur-K.) (1721-74), med hvem hun ble svigermor til en bror av statsminister Marcus Gjøe Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), hvor det også kommer fram, at Marcus Gjøes bror, Niels Rosenkrantz, utenriksminister i 1810, i 1791 ble gift i St. Petersburg med Varvara Alexandrovna fyrstinne Vjazunskaja.
          • Elisabeth (Betzy) Marie Lasson (1791 Cha.-1873 sst.) gift 24. des. 1814 på Grini med Peder (Peter) Kierulf (1781 Kbh.-1841 Cha.). Som sin bror Christian kaltes han etter Norges adskillelse fra Danmark til dette land av grev Herman Wedel Jarlsberg og ble ekspedisjonssekretær i Finans-og tolldepartementet samt riksherold. Avskjed i nåde 1840. Sønnen Halfdan Kierulf ble komponist; datteren Ida Kierulf (ugift) var forlovet med dikteren Welhaven. Broren Christian Kierulf (1789 Kbh.-1835 Cha.), som også ble kalt til Norge, kom i militærtjeneste og avanserte til ob.ltn. og felttøymester. Han ble gift i Cha. i 1816 med Anne Marie Sofie Winge (1795 Moss-95 Cha.), dtr. av stadskaptein på Moss P.E. Winge og Inger Herstad Clausen og mor til bl.a. offiseren Otto Richard Kierulf (1825-97), som ble norsk statsminister i Stockholm 1. nov. 1871 og i 1883 - som medlem av ministeriet Selmer - satt under anklage av Riksretten (Statsrådssaken: se Johan Sverdrup) og 1884 dømt til embetsfortapelse sammen med sine kolleger. Så gen.ltn. og sjef for artilleriet. Storkors St. Olavs O., kansler ved samme orden. Høygradsfrimurer. Gift med to søstre Bertelsen, døtre av konsul, grosserer i Cha., Poul Fr. B. og Annine Vilhelmine Colstrup.
          • Peder Carl Lasson (1798–1873), høyesterettsjustitiarius. Gift i 1826 med Othilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne, se slekta von Munthe af Morgenstierne.
            • Marie Cathrine Lasson (1827–1909). Gift med redaktør Christian Friele, se slekta Friele.
            • Christian Carl Otto Lasson (1830–1893). Gift i 1873 med sin kusine Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne (1838-81), dtr. av attaché ved den norsk-svenske legasjon i St. Petersburg, senere politimester i Cha. og endelig sorenskriver i Lier, Røyken og Hurum, Christian Fredrik Jacob v. M. af M. og 1. hustru fyrstinne Anastasia Sergiewna Soltikoff (1810 Moskva-53), en tid æresdame hos den russiske keiserinne, senere statsfrue hos enkedronning Desideria av Sverige og Norge, se slekta von Munthe af Morgenstierne.
              • Anastasia Lasson (1858- 28. aug.1940). Gift i 1882 med høyesterettsadvokat Hans Henrik Emil Ingstad (1852-1925) (mor: S.F.W. Rode), hvis families genealogi omtales nærmere i kommentaren til Rode:1909 under «Litteratur» til Scheel (utdypende artikkel).
              • Per Carl Lasson (1859–1883), komponist, hvis «Grisemarsch» gjorde ham udødelig i Studentersamfundet.
              • Othilia «Oda» Pauline Christine Lasson (1860–1935). Gift 1) med Jørgen Marianus Flood Engelhart, se slekta Engelhart og 2) med kunstmaler Christian Krohg, se slekta Krohg.
              • Alexandra Lasson (1862–1955). Gift med kunstmaler Frits Thaulow, se slekta Thaulow.
              • Marie Lasson (f. 1864). Gift i 1885 med banksjef Johan Lyder Brun (1853-1905): se Brun (slekt).
              • Emilie Lasson (f. 1869). Gift med lege Axel Thoresen (1866 Eidsvoll-1948), sønn av distriktslege Nils Windfeldt T., eier av det store gårdsbruk Marienlyst på Eidsvoll, og Marie Johanne Benneche og bror av Ida Cecilie Thoresen Krog (1858–1911), den første norske kvinne som avla examen artium i 1882 og som året etter stiftet diskusjonsklubben Skuld, en forløper til Norsk Kvinnesaksforening (NKF), hvor hun ved sin død var nestformann, etterlatende enkemann Fredrik Arentz Krog (1844-1923), h.r.adv. og bror av Gina Krog, drivkraften bak fire kvinnesaksforeninger.
              • Caroline «Bokken» Lasson (1871–1970), sanger som grunnla revyteateret «Chat Noir» i 1912 og i 1916 ble gift 2. gang med h.r.adv. og forfatter Vilhelm Dybwad.
              • Sophie Elisabeth Lasson (1873–1917). Gift 1) med Paal Drewsen (1866 Bentse Bruk-ant. 1907), sønn av fabrikkeier Valdemar D. og Pauline Sophie Beutner; 2) med Holger Drachmann (hvis mor, Wilhelmine Marie Stæhr, var en sønnedatter av Christian Stæhr og Anne Margrethe Lemming, sønnedatter av Hans Lemming og Anna Beata Scheel: jfr. Scheel (utdypende artikkel), Lemming-genealogi); og 3) med Vilhelm Roede (1879-), sønn av grosserer Lars Severin R. og Marie Caroline Nobel.
              • Elisabeth Marie Lasson (f. 1875). Gift med Claus Harald Munch Larsen-Naur (1870 Tromsø-1911).
            • Elisabeth Marie Lasson (1832-1918). Gift i 1857 med Axel Winge (1827-93), børskommissær, konsul.
            • Karen Lasson (1834–1894). Gift i 1852 med Harald Meltzer (1814 Bergen-62), sønn av Eidsvollsmannen Fredrik Meltzer og Margrethe Stub, se slekta Meltzer. (Ifølge Finne-Grønn var Harald M.s mor «Anna Berta Harmens». Men her følges Norsk biografisk leksikon.) Harald Meltzers bror, Clamer Meltzer (1802-59 Hamburg), ble i 1835 gift med Anne Beathe Harmens (1812-99).
            • Bredo Henrik Lasson (1838–1888), instruktør for bl.a. «Frimurernes Sangkor», kordirigent og kongelig fullmektig. Gift i 1872 med Clara Fernanda Grimsgaard (1843-1919), dtr. av forvalter, kasserer og bokholder i Christiania Sparebank Martin G. og Hanna Christine Holst. Uten barn.
            • Julie Caroline Cathrine Lasson (1842-1922). Gift i 1866 med Michael Skjelderup Hansson (1839-1922), adv., adm. dir. Storebrand, sønn av Christian Rasmus Hansson (1807-72) (mor: Christence Magdalene Conradi) og 2. hustru Harriet Marie Mørch (1816-1903) og helbror av Emilie Michaeline Hansson (1838-1909), som ble gift i 1864 med Jacob Fredrik (Fritz) Christian Conradi (1832-1909).
        • Johanne Marie Lassen (1763 Strømsø-1831 Melum i Modum). Gift i 1791 på Strømsø med Peter Resen Darjes (1757-1820) (mor: Karen Müller), som etter sin far, sorenskriver Otto Laurentius Darjes’ død i 1780, overtok dennes store eiendom Melum med Enger og Bårud.
        • Ulrik Frederik Lassen (1774 Strømsø-1839 Øvre Strøm), premierløytnant i 1804. «Ved arméforandringen i 1818 gikk han med kapteins charge av på pensjon og blev noget senere ved ekspeditionschef Kjerulfs innflytelse konst. overtollbetjent i Drammen. Han eiet Øvre Strøm i Strømsgodet» (Finne-Grønn:1939, 56). Gift i 1807 med Kirsten Micholine Fleischer (1780-1873), dtr. av ob.ltn. Jacob Andreas F. og Anne Christine Lemmich. Hun solgte Øvre Strøm i 1856. (8 barn.)
          • Andreas Jacob Lasson (1815-90 Kristiansand), sogneprest til Karlsø 1854 (-57), 1863 sogneprest i Lyngdal og 1877 prost i Lister prosti. Gift i 1848 på Toten med Christine Elise Gad Omsted (1804 på Skredsvik, Modum-93), dtr. av kjøpmann Hans Gabriel O. (mor: Ambrosia Dedekam) og Susanne Gad. Hun var 1. gang gift med bergingeniør, bestyrer av Kaafjord kopperverk, stortingsmann Stephen Henry Thomas (1813 Cornwall-69 Cha.).
          • Emilie Sofie Lassen (1818 Øvre Strøm-98 Cha.) gift i 1839 på Strøm med tannlege i Cha. Ludvig Christian Nagel (1818-84), sønn av bataljonslege Nicolaus Christian Fredrik Nagel.
      • Gjert Lassen (1731 i Holt-1810 Strømsø), koffardikaptein. Gift i 1765 på Strømsø med Gjertrud Christine Bjørn (1731-1807), dtr. av skipsfører Mathias B. og Karen Hansdatter MOSS.
      • Ulrik Michael Lassen, yngste barn født 11. okt. i Holt. Han ble oppkalt etter Båselands jernverks eiere Ulrik Schnell og byfogd Michael Ermandinger (se Jernverksminner i Aust-Agder), og ifølge Finne-Grønn døde han «11. decbr. 1735 ved ammens uaktsomhet».

Litteratur

• Lasson i Store norske leksikon.
• Steffens, Haagen Krog: Norske Slægter : 1915. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket..
• Finne-Grønn, S.H.: «Slekten Lasson» • Genealogisk-personalhistoriske oplysninger, med portretter og illustrasjoner» (1939).
• Gude, Magda: «Oplysninger om slekten Gude» (1935).
• Jansen, Einar: «Nogen gamle Larvik-slegter», i: O.A. Johnsen: «Larviks historie», 1. bind (1923), s. 582-612.