Lokalhistoriewiki:Hovedside
Ukas artikkelDen norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania var en landsutstilling som ble avholdt 16. juni til 21. oktober 1883. Utstillingens formål var å presentere norske produkter og produktutvikling over et bredt spekter. Publikumsbesøket var imidlertid ikke helt som forventet, da det denne sommeren var et spesielt dårlig vær. Hovedbygningen for industriutstillingen fylte hele Tullinløkka hvor også Kristian IVs gate og Frederiks gate inngikk i utstillingsområdet, mens kunstavdelingen var på Nisseberget i Slottsparken. Her var også et himmelobservatorium med en stjernekikkert som en av attraksjonene. Les mer...Smakebiter fra artikleneØivind Hansen (født 11. mars 1922 i Oslo, død 2. januar 2005) var aktiv i arbeiderbevelsen, og var blant annet involvert i utgivelsen av illegale aviser under andre verdenskrig. Motstandsvirksomheten gjorde at han ble arrestert av tyskerne og satt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Senere i livet delte han erfaringene fra konsentrasjonsleirene som tidsvitne for foreningen Hvite busser.
BakgrunnHansen vokste opp med seks søsken på Grünerløkka og Sagene i Oslo. Han ble tidlig med i arbeiderbevegelsen, og meldte seg inn i Framfylkingen som ung gutt. Han ble aktiv i AUF som sekstenåring i 1938, og var allerede før krigen kommet opp i ledelsen i Framfylkingen og i sitt lokale ungdomslag.[1][2] Andre verdenskrigDa krigen kom til Norge ble Hansen med i arbeidet rundt de illegale avisene Fri Fagbevegelse og Bulletinen. Gruppa ble etter hvert rullet opp, og 6. mars 1942 ble Hansen arrestert og satt på Møllergata 19. Her ble han utsatt for tortur. Hansen og kameratene satt deretter på Grini, før de senere samme år ble sendt videre til Tyskland, der de endte opp i konsentrasjonleiren Sachsenhausen.[1][3] Dagen etter 23-årsdagen hans, den 12. mars 1945, kom de hvite bussene til Sachsenhausen. I leiren var det tre jødiske fanger som var blitt overført fra Auschwitz, men jøder fikk egentlig ikke lov til å bli med de hvite bussene hjem. Hansen og kameratene lykkes imidlertid med å skifte identitet på de jødiske fangene, slik at de også kom seg med de hvite bussene. 25. mai kom Øivind Hansen tilbake til Norge.[2] Etter krigenEtter krigen ble han gift med jødiske Sonja Claes (1927–1997), som hadde mistet mesteparten av familien sin i Auschwitz.[1] Øivind Hansen fortsatte arbeidet i Framfylkingen etter krigen, og var blant annet Oslosekretær og landssekretær i organisasjonen. Senere gikk han over til å jobbe i Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF), der han var studeinstruktør med spesielt ansvar for kursing av og kulturtilbud for funksjonshemmede.[3][4] Hansen var aktiv i ledelsen i Foreningen av politiske fanger 1940-1945, der han arrangerte tysklandsbesøk for seg og fangekameratene.[3] Mot slutten av livet var han og kona Sonja aktiv som tidsvitner for Hvite busser til Auschwitz.[2] Referanser
Eksterne lenker
Fagforbundet avd. 091 Stange ble stiftet 25. september 2003, da Stange kommunale forening ble slått sammen med Stange helse- og sosialforening. Etableringen av denne lokale avdelingen under Fagforbundet sentralt kom som en følge av sammenslåingen av de landsomfattende forbundene Norsk helse- og sosialforbund og Norsk kommuneforbund i 2003.
Arkivmateriale etter Fagforbundets Stange-avdeling oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur
Veldre og Nybygda skog- og landarbeiderforening, Ringsaker kommune, var avd. 298 i Norsk skog- og landarbeiderforbund. Foreningen ble etablert 1. januar 1971 etter en sammenslåing av Veldre skog- og landarbeiderforening, avd. 364 og Nybygda skog og landarbeiderforening, avd. 298.
På medlemsmøte 12. juni 1970 i avd. 298 (Nybygda) ble det besluttet at de skulle slå seg sammen med Veldre. I protokollen til Nybygda refereres det til at også Veldre skog og land «har behandlet saken og går inn for sammenslåing». Begge foreninger gikk altså inn for sammenslåing. Den formelle stiftelsesdatoen var 1. januar 1971. Første formann var Kåre Esbjørnsen. På medlemsmøte 7. september 1979 ble det vedtatt å slå sammen Veldre og Nybygda med Furnes skog- og landarbeiderforening. Nytt navn ble Furnes og Veldre skog- og landarbeiderforening, avd. 102. Avdelingsnummeret til Furnes ble beholdt i og med at det var lavere enn Veldre og Nybygdas (298). Arkivmateriale etter foreningen oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteraturArbeiderbevegelsen i Bærum ble, i likhet med Asker, startet som en del av Thranebevegelsen. Den første arbeiderforeningen i Bærum ble stiftet på Bærums Verk 4. juli 1849. Fossum Verk Arbeiderforening og Østre Bærums Arbeiderforening på Lysaker ble stiftet samme sommer, og Vestre Bærum Arbeiderforening etablerte seg på Skui i 1850. Foreningene opprettet sparekasse, hjelpekasse, leseforening og søndagsskole for voksne, og hadde til sammen 315 medlemmer da Thranebevegelsens ledere ble arrestert høsten 1851. Da gikk foreningene i oppløsning. Etter dette var arbeiderbevegelsen i Bærum stort sett uorganisert frem til ca. 1900. Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (LO) ble stiftet i 1899. LOs første tilknyttede arbeiderforening i Bærum ble stiftet av sagbruks- og høvleriarbeiderne på Snarøens Høvleri i 1900. Høvik Glassarbeiderforening var også tidlig ute, sammen med arbeiderforeningen på Granfos Brug, der opptakten til den moderne klassekampen i Bærum fant sted 22. oktober 1902. Granfos-arbeiderne protesterte og knuste vinduer i protest mot oppsigelser og lønnskutt. De følte seg sterke gjennom fagforeningen, med et landsdekkende forbund og LO i ryggen. Mange fagforeninger knyttet seg tett til Arbeiderpartiet gjennom kollektiv innmelding i lokallagene i Østre og Vestre Bærum, stiftet 1902–03. Vestre Bærums første fagforening ble stiftet i Sandvika 20. mars 1904, som en avdeling av Arbeidsmandsforbundet. Bærums første markering av 1. mai ble arrangert med over 1000 deltakere på Kadettangen i Sandvika samme år. Bærums første store arbeidskonflikt fant sted på Snarøens Høvleri høsten 1904. Lønnskampen resulterte i en tre måneder lang streik, som måtte løses av LO og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF). Hamang Papirarbeiderforening, stiftet i 1908, utviklet seg Bærums største og mest aktive fagforening. Bærum Sten-, Jord- og Cementarbeiderforening ble etablert i 1911. Samme år kjøpte arbeiderforeningene i Sandvika en eiendom i Skytterdalen, der de bygde Folkets Hus, som sto klart i 1915. Bygningen ble arbeiderbevegelsens nye sentrum, bl.a med store politiske møter i regi av Bærum Faglige Samorganisasjon, og dessuten et sentralt sted for teater og revy. Etter radikaliseringen av Arbeiderpartiet fra 1918 ble partiet splittet i 1921, og en gruppering brøt ut av Bærum Ap og stiftet et lokallag av Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti. I 1923 brøt en ny radikal gruppe ut og stiftet Norges Kommunistiske Parti (NKP), med eget lokallag i Bærum. Østre og Vestre Bærum Ap slo seg sammen til Bærum Ap i 1925. To år senere gikk Socialdemokratene inn i partiet igjen. Det var stor oppslutning om 1. mai-arrangementene i Sandvika i mellomkrigsårene, som for en stor del var preget av høy arbeidsledighet. Papirarbeiderne på Hamang sto sentralt. Andre fagforeninger i 1920-årene var Bærum Arbeidsmandsforening på Lysaker, Granfos Papirarbeiderforening, Sten-, Jord- og Cementarbeiderforeningen, Sandvika Jern- og metallarbeiderforening, Høvik Glassarbeiderforening, Høvik Jern- og metallarbeiderforening, Lysaker-avdelingen av Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund, og lokale tømrer- og snekkerforeninger. Bærum Bygningsarbeiderforening ble stiftet i 1928, med tilhold i veivokter Lunds hus i Gml. Ringeriksvei 36 på Bekkestua. Foreningens forsøk på å monopolisere arbeidsplassene i bygda for egne medlemmer skapte konflikt inntil håndverksloven ble innført i 1931. Østre Bærums Landarbeiderforening ble stiftet i 1929. De kommuneansatte stiftet i 1920-årene fagforeninger tilknyttet Norsk Kommuneforbund. Også betjeningen på Bærumsbanen og personalet på Bærum sykehus organiserte seg. Arbeidsledigheten i Bærum var på sitt høyeste i 1926, da om lag 7 % av yrkesbefolkningen ble registrert uten jobb. Samme år ble Arbeidsløses Forening stiftet, med krav om at kommunen skulle organisere en egen arbeidsformidling utenfor forsorgskontoret. Saken skapte politisk strid inntil Bærum Arbeidskontor ble åpnet i Helmergården i Sandvika i 1934. Arbeidsledigheten i enkelte fagforbund oversteg 30 % på denne tiden. I tillegg var det stor skjult ledighet, bl.a fordi mange kvinner forsvant ut av arbeidslivet uten å bli registrert som ledige. Ansatte i landbruket organiserte seg i gårdsarbeiderforeninger. Bærum Skog- og landarbeiderforening inngikk en overenskomst med en del av gårdbrukerne i 1936, etter flere års strid. Ledigheten sank etter hvert som økonomien bedret seg i andre halvdel av 1930-tallet. I 1938 fremforhandlet Bygningsarbeiderforeningen «Bærumsoverenskomsten», som var en av de beste i landet og ble lagt til grunn for en rekke andre avtaler. Foreningen, sammen med Sten-, jord- og sementarbeiderne, oppførte Bygningsarbeidernes Hus på eiendommen på Bekkestua i 1961. Dette ble revet og ersattet av en ny bygning i 2015/2016. Arbeiderbevegelsen i Bærum var aktiv, med mange viktige saker og flere konflikter i 1960- og 1970-årene og og hadde egne 1. mai-arrangementer med tog til midt i 1980-årene. Aktiviteten var lav frem til midten av 1990-årene. I 1995 ble det ansatt en sekretær og åpnet eget kontor i Folkets Hus i Sandvika. LO i Asker og Bærum slo seg sammen i 1998.
|
Ukas bilde
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 321 artikler og 217 772 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. |