Lokalhistoriewiki:Hovedside
Ukas artikkelEva Helene Sars Nansen f. Sars (født 17. desember 1858 i Christiania, død 9. desember 1907 på Lysaker) var regna som en av sin tids fremste romansesangere. Hun er også kjent for sitt ekteskap med polarforsker Fridtjof Nansen. Hun var datter av prest og professor Michael Sars (1805–1869) og Maren Cathrine Welhaven Sars (1811–1898). Hun var søster av blant annet professor Johan Ernst Welhaven Sars (1835–1917), professor Georg Ossian Sars (1837–1927) og sangeren Mally Lammers (1850–1929). Eva Helene Sars var yngst i søskenflokken. Den 6. september 1889 ble hun gift med Fridtjof Nansen, sønn av sakfører Baldur Fridtjof Nansen (1817–1885) og Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877). Blant deres barn var kunstmaler Irmelin Revold (1900–1977) og arkitekt Odd Nansen (1901–1973).Les mer... Smakebiter fra artikleneAndre verdenskrig medførte en rekke utfordringer for hele samfunnet. For bedriftslivet gjaldt det å tilpasse seg helt nye forhold for å kunne holde virksomheten gående. Allerede da Tyskland i 1939 rykket inn i Polen varte det ikke lenge før Strømmens Værksted merket endringer i forsyningssituasjonen, både når det gjaldt råvarer og drivstoff. Bedriften var alltid på søk etter nye produktområder, og nå fikk de virkelig øynene opp for at krig og ufred kunne medføre problemer med drivstoffleveranser innen alle samferdselsgrener. Meget raskt hadde de klart å sikre seg større lagre enn normalt av begge deler. Det ble umulig å skaffe bensin, og behovet for alternativer ble akutt. Vedgassgeneratorer fyrt med knott fremsto som en hensiktsmessig løsning, og bedriften var raskt i gang med satsingen. Brosjyrene viser at det i løpet av krigsårene ble utviklet en imponerende bredde av generatortyper for ulike formål.
Finsk forbindelseTidlig i 1939 kom de i kontakt med en finsk produsent av vedgassgeneratorer, og gjorde omgående avtale om en norsk produksjon. De fikk også gjort vesentlige forbedringer av produktet, og var klar til å sette i gang. Men situasjonen roet seg noe, og produksjonen vendte tilbake til det normale, før det virkelig braket løs våren 1940. Knottgeneratoren utgjorde hele 50% av bedriftens inntekterVedgassgeneratoren – også kalt knottgeneratoren – skulle vise seg å bli en svært viktig produktlinje for bedriften under krigen. Så mye som halve produksjonen i de fem krigsårene var knyttet til generatorene. Hele 98% av produksjonen gikk til sivile formål, noe som ledet til at verkstedet hadde en kontinuerlig kontrovers gående med okkupasjonsmakten om hvilken type generator som skulle produseres. Tyskerne var hele tiden opptatt av verkstedet måtte innrette sin produksjon til okkupasjonsmaktens fordel. Generatorer til alle typer transportVedgassgeneratorene ble raskt et helt nødvendig hjelpemiddel for å holde transportsektoren i gang. Strømmens Værksted maktet å finne fram til gode løsninger, og leverte ulike generatortyper til alle disse sektorene:
Også innen skipsbygging maktet bedriften å holde store deler av virksomheten gående. Overraskende nok fikk man lov til å eksportere skipsdeler til nøytrale Sverige. De lyktes også i å levere til allierte nasjoner under dekke av at produktene var ment for bruk innenfor Sveriges grenser. Bilder fra Alf IhlenNylig ble det kjent at direktør Alf Ihlen hadde samlet en stor serie av bilder av flere generatormodeller påmontert ulike kjøretøy. Denne serien utgjør i det alt vesentlige grunnlaget i denne artikkelen. Personbiler med generator
Varebiler med generator
Lastebiler med generator
Busser med generator
Traktorer med generator
Skinnetraktorer med generator
Båter med generator
Kilder
Bjarne Berg (født 24. februar 1890 i Holmestrand, død 8. juli 1956) var jurist og politiker. Under andre verdenskrig var han politimester og NS-ordfører i Drammen.
Berg var politimester i Kongsberg og Rjukan før han 1. desember 1940 tiltrådte som politimester i Drammen. Han var med i bystyret for Venstre både i Kongsberg og Tinn og var også ordfører i begge kommuner. Etter den nye kommuneloven hadde han ikke vært bosatt lenge nok i Drammen til å kunne bli ordfører, men som mange andre steder, måtte man fravike bostedkravet for å få en brukbar kandidat. Etter bare en måned var Berg både ordfører og politimester. I 1942, da han hadde vært et drøyt år i Drammen, ble han forfremmet til politipresident i Bergen. Denne stillingen hadde han til frigjøringen i 1945. I følge lister fra Politidepartementet var Berg medlem av NS fra sommeren 1941, noe han selv benektet etter krigen. Han ble under landssvikoppgjøret tiltalt for overtredelse av straffelovens paragraf 86 (bistand til fienden) og ble i juni 1946 dømt til 2 år og seks måneders tvangsarbeid av Gulating lagmannsrett. Dommen ble anket til Høyesterett som i hovedsak opprettholdt dommen. Kilder og litteratur
Eksterne ressurser
Krigsminnesmerket ved Gunhildrudsetra i Øvre Eiker ble reist i 1947 til minne om fire mann fra Milorg som falt i kamp med tyskere den 24. april 1945, bare drøyt to uker før krigens slutt. På bautane er navnene til de fire falne hogd inn. Trefninga ved Gunhildrudsetra ble kjent som tragedien ved Gunhildrudsetra. Alt tyder på at en angiver hadde meldt fra om mistenkelig aktivitet, og den 24. april 1945 gjennomførte tyske soldater en razzia der. En meldestasjon la merke til tyske lastebiler, og det ble gjort forsøk på å melde fra, men da budbringeren nådde setra var det fro sent. Det var sju mann fra avsnitt 161 på setra, og av disse falt fire mens én ble alvorlig såra. De andre to kom seg unna, og fem mann som var på ei annen milorghytte i nærheten kom seg også i sikkerhet. Minnesmerket står like ved siden av hytta på Gunhildrudsetra. Hytta ble sprengt av tyskerne, men er senere gjenoppbygd. De falneDe fire falne, i den rekkefølgen de står på bautaen, var:
De tre andre som var på hytta var Henry Ormåsen, Ove Mohagen og Georg Ellingsen. Mohagen ble alvorlig såra under razziaen. Litteratur og kilder
Koordinater: 59.6431028° N 9.8551083° Ø Les mer …Sola politistasjon blei etablert sommaren 1940 etter oppmoding frå lokale politikarar, mellom anna ordføraren i Sola kommune, slik at dei kunne ha tilsyn med evakuert eigedom i Sola. Ganske snart blei funksjonen utvida til å regulera tilhøva mellom okkupant og okkupert både i Sola og i tilgrensande bygder. Her var det solafolk søkte om løyve om dei skulle dra lenger enn tri mil. Men kanskje viktigast; var nokon misnøgd med okkupantane, kunne dei klaga her. Andre viktige roller som låg på Sola politistasjon, var å fungera som luftvernstasjon og naudhjelpstasjon for dei sivile kring flyplassen. Difor tok politistasjonen også initiativ til å bygga splintsikre rom på dei mest utsette gardane. Fram til 1. mars 1942 var politifullmektig Sirevåg sjef. Sidan tok politiløytnant Arne Bang Andersen over. Personalet elles var opphavleg fire politikonstablar og ei kontordame, men blei i løpet av 1942 redusert til ein konstabel og ei kontordame attåt sjefen sjølv. Stasjonen disponerte to bilar, men bensinrasjoneringa tvinga konstablane på sykkel når det var praktisk mogeleg. Månadsforbruket av bensin svara til hundre liter! Marselius Ølberg hadde også vanskar med tyske grannar. Det var piggtrådsperringane som var problemet. Nå ville Marselius ha løve til å setja eit gjerde langs sperringa for at ikkje buskapen hans skulle koma borti og riva seg opp. Dessutan låg det også ein heil del piggtråd over beitemarka hans. Det var fare for at buskapen skulle riva seg opp i dei og alt dette avskar buskapen frå dette beitet. Marselius tok difor kontakt med Sola politistasjon og 21. mai 1943 heldt han og Arne Bang Andersen synfaring. Dinest oppsøkte Andersen sjefen for den tyske stillinga. Det heile enda med ein avtale som gav Marselius medhald på alle punkt. Tyskarane skulle fjerna piggtrådane frå markene medan Merselius fakk løyve til å setja opp eit gjerde som kunne skjerma mot piggtrådsperringa. Les mer … |
Ukas bilde
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 235 artikler og 217 632 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. |
.jpg)
