Martin Linge

Martin Linge fotografert i første halvdel av 1930-tallet

Foto: Ukjent / Oslo Museum.

Martin Linge (født 11. desember 1894 i Negarden på Linge i Norddal, død 27. desember 1941 i Måløy) var skuespiller og offiser. Han ledet Kompani Linge, en britisk militæravdeling bestående av norske frivillige under andre verdenskrig.

Oppvekst og utdanning

Martin Linge vokste opp i Norddal kommune i Møre og Romsdal som yngste barn av gårdbruker Jens Larsen Linge (1844–1922) og Gunhild Eliasdatter Muldal (1860–1943). I 1904 flyttet familien til Hessa ved Ålesund. Han hadde minst fire eldre brødre, hvorav en, Tore Linge, ble rektor med doktorgrad i fransk.

Han ble gift i 1917 med mensendiecklærer Margit Vogt (1897–1975), søster av ingeniøren og embetsmannen Fredrik Vogt (1892-1970), ekteskapet oppløst i 1939. Linge var far til båtkonstruktøren Jan Herman Linge (1922-2007) og morfar til forfatteren Espen Haavardsholm (f. 1945).

Martin Linge tok eksamen ved underoffisersskolen i Trondhjem i 1915 og pilotsertifikat 1918, som en av de første. I 1917 tok han examen artium ved Trondhjem katedralskole. Fra 1917 til 1918 var han elev ved Trondhjems Teater, og året etter hos den danskfødte skuespilleren og instruktøren Ludovica Levy (1856-1922).

Skuespilleren

Linge debuterte som skuespiller på Centralteatret i Kristiania i 1921 i Ibsens Fru Inger til Østråt. Han var ansatt ved Det Norske Teatret 1922–27, og ved Den Nationale Scene i Bergen 1928–31. Fra 1931 gikk han over til å arbeide frilans, blant annet ved Nationaltheatret. Han medvirket i åpniningsforetillingen av Carl Johan Teatret 5. oktober 1931 i operetten Fætteren fra Batavia.

Han spilte også i filmer:

• 1926: Den nye lensmanden – Ola, en husmannsgutt
• 1935: Samhold må til – Oppsynsmannen
• 1938: Det drønner gjennom dalen – Lensmannsbetjent
• 1938: Bør Børson jr. – Nils Bækken
• 1939: Gjest Baardsen – En fisker

Linge satt i styret i Norges Skuespillerforbund 1927–1930.

Krigsinnsats

Martin Linge er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo .

Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Som vernepliktig løytnant deltok Martin Linge i felttoget i Norge i april 1940, blant annet i kampene ved Åndalsnes. Etter at han ble såret, ble han evakuert til Storbritannia i slutten av april 1940. Her ble han samme år involvert i rekrutteringen til, og oppbyggingen av, et norsk nettverk i tilknytning til britiske SOE (Special Operations Executive), med sikte på å drive sabotasje, obstruksjon, gerilja og undergraving bak fiendens linjer.

Arbeidet resulterte blant annet i Norwegian Independent Company No. 1, en britisk militæravdeling bestående av norske frivillige under SOE, senere kjent som Kompani Linge. Martin Linge var kompaniets første sjef.

I mars 1941 ledet Linge en mindre norsk styrke som sammen med britiske enheter gikk i land ved Stamsund og Svolvær i Lofoten (kjent som Svolværraidet). Under det såkalte Måløyraidet i desember 1941, også ledet av Linge selv, ble han skutt og drept på trappen til Ulvesund Hotell i Måløy.

Ettermæle

Faksimile fra Aftenposten 15. mai 1946 i forbindelse med Linges gjenbegravelse ved Vestre gravlund i Oslo.

Ved fødegården Negarden på Linge er det reist en bauta med et kobberrelieff av Martin Linge som løytnant da han i 1918 var en av de første i Norge som tok flysertifikat. Relieffet er laget av Ola Stavseng.

Foto: Jon Audun Moe (2022)

Martin Linge ble først gravlagt på kirkegården i Måløy sammen med andre som falt der, men ble etter krigen flyttet til Vestre gravlund i Oslo, der det var høytidelig urnenedsettelse med det offisielle Norge til stede 14. mai 1946. På Vestre gravlund ligger Linge på et felt der flere av gravene er krigsrelaterte, han ligger nær blant andre Paal Berg, Arvid Storsveen og Gunnar Sønsteby.

Selve gravminnet ble reist av kamerater fra Kompani Linge i 1949. Det har en bronsebyste av Linge, og titlene Kaptein og Skuespiller er benyttet

9. juni 1945 var Martin Linge en av dem som ble minnet av britiske oberst John Skinner Wilson (sjef for den allierte staben som organiserte støtte til hjemmestyrkene - HS), under en seremoni i Oslo. Aftenposten refererte 11. juni fra begivenheten (utdrag):

Oberst Wilson… takket for samarbeidet med alle dem som hadde vært på denne siden av Nordsjøen. Han begynte med å si at han i dag da han hadde sett en slik manifestasjon av HS’s styrke, måtte tenke på en av pionerene i arbeidet utenfor landets grenser, nemlig kaptein Martin Linge. Gjennom hans forbindelse med ansvarlige myndigheter, som hadde til oppgave å hjelpe motstandsbevegelsen i okkupert land, ble Norwegian Independent Company, Nor I . C. (”Nordisen”) opprettet i full forståelse med den norske overkommando i England. Da Martin Linge falt, utbygde andre videre det intime samarbeid mellom norske og engelske myndigheter for å bistå hjemmestyrkene i Norge.

Linge ble post mortem tildelt Krigskorset med sverd og den britiske krigsdekorasjonen Distinguished Service Cross.

17. juni 1946 avduket kronprins Olav en minnebauta over Martin Linge i hjembygda i Norddal kommune. En bauta med relieff, utført av Ståle Kyllingstad, ble avduket av kong Olav V på Måløy i 1966. Ved fødegården Negarden på Linge er det reist en bauta med et kobberrelieff av Martin Linge som løytnant da han i 1918 var en av de første i Norge som tok flysertifikat. Relieffet er laget av Ola Stavseng.

Nordahl Grieg skrev etter hans død minnediktet “Skuespiller kaptein Martin Linge”, som blant annet inneholder disse linjene:

Timen kom. Han kjente scenen: stille hav og hvite fjell./ Det var Nasjonalteater - bygget opp av Norge selv!/ Mot de tyske rekker gikk han i sin norske uniform / med en håndgranat i neven, og tok publikum med storm! / Her fikk skuespiller Linge/ lysende sitt gjennombrudd./ Møtt av ingen bifallsalve,/ men av mitraljøseskudd.

Flere steder i landet er det veier oppkalt etter Martin Linge; i Oslo, Moss, Ålesund, Skedsmo, Bærum, Heimdal, Haugesund og Sandnes.

Kilder og referanser

Martin Linges vei i bydel Østensjø i Oslo ble navngitt i 1962. Også flere andre steder i landet finnes veier oppkalt etter ham.

Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

• Martin Jensen i folketelling 1900 for Norddal herred fra Digitalarkivet
• Martin Jensen Linge* i Ministerialbok for Borgund prestegjeld, Borgund sokn 1880-1947 (1531P)
• Aftenposten 11. juni 1945, 15. mai 1946 og 18. juni 1946.
• Espen Haavardsholm i Norsk Biografisk Leksikon om Linge.

Eksterne lenker

• Martin Linge på Sceneweb
• Martin Linge på IMDb
• Martin Linge i Historisk befolkningsregister.