Næringsliv i Mosjøen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Mosjøens næringsliv''' omfatter et bredt utvalg av næringsgrener, blandt annet innenfor handel, forskjellige håndverk, tjenesteytelse og tilbud for fritid og fornøyelse. Byen regnes…)
 
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(261 mellomliggende versjoner av 14 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Mosjøens næringsliv''' omfatter et bredt utvalg av næringsgrener, blandt annet innenfor handel, forskjellige håndverk, tjenesteytelse og tilbud for fritid og fornøyelse. Byen regnes for å ha det eldste og mest mangfoldige næringsliv i landsdelen, og ansees å være selve handelsbyen på [[Helgeland]].
<onlyinclude>{{thumb|Karlsens_Bakeri_og_Angermobygget_Mosjoeen.jpg|Mosjøen har mange gamle bedrifter. ''Karlsens Bakeri'' er fra 1906 og dermed over hundre år gammelt. Bak er Angermobygget.|''Zahl''}}
<noinclude>{{thumb|Sjoesiden_Mosjoeen.jpg|Butikksentre som Sjøsiden er et forholdsvis nytt innslag i næringslivet. Slike sentre har fått kritikk fordi de angivelig ''tømmer handlegatene''.|''Zahl''}}</noinclude>
'''[[Næringsliv i Mosjøen|Mosjøens næringsliv]]''' omfatter et bredt utvalg av næringsgrener, blant annet innenfor handel, kunst- og industrihåndverk, tjenesteytelse, fritidstilbud, finans, transport og turisme. [[Mosjøen]] har det eldste og etter manges mening mest mangfoldige næringslivet i landsdelen, og ansees tradisjonelt som selve handelsbyen på [[Helgeland]].


=== Historie ===
Handelen i området er gammel, og hadde foregått i flere århundrer før Mosjøen i [[1875]] fikk losse- og ladestedsrettigheter. I eldre tider drev bøndene på storgården [[Mo (Vefsn)|Mo]] handel og jektefart i tillegg til sitt jordbruk. På midten av [[1700-tallet]] hadde stedet så mange som tre [[Leksikon:Knape|handelsknaper]] samtidig. Et [[Leksikon:Borgerleier|borgerleie]] ble opprettet i [[1782]]. Bare tolv år senere, i [[1794]], fikk [[Eirik J. Sjursson|Eirik Sjursson]] kongelig bevilling til å drive handel, jektefart og gjestgiveri, og dermed ble Mosjøen formelt et handelssted.</onlyinclude>


=== Frem til 1875 ===
På [[1800-tallet]] vokste Mosjøen til å bli et lite bysamfunn. De fleste som bodde der, var [[husmann|husfolk]]. De som ikke hadde et jordstykke å dyrke, måtte ofte gå i dagleie eller begynne som håndverkere. Slik ble det til at stedet fikk smeder, skomakere og andre yrkesutøvere. Allerede i [[1865]] hadde Mosjøen flere handelsmenn og et stort antall håndverkere. Fra [[1866]] skjøt folketallet til værs; mens 379 mennesker bodde der i 1865, hadde stedet 744 innbyggere i [[1875]]. I det påfølgende året ble tettstedet egen bykommune, og fra denne tiden begynte utviklingen av det bymessige næringslivet som Mosjøen har idag. Byen fikk blant annet klesforretninger, spisesteder, fargehandel, apotekere og fotografer.


[[Mosjøen]] var opprinnelig navnet på husmannsplasser som lå under [[Mo]] gård. Stedet hadde i begynnelsen kun et lite antall husstander, men også boder og naust som tilhørte bønder i sognet. Med sin beliggenhet rett ved elven [[Vefsna]] og i enden av Vefsnfjorden, var stedet velegnet for sjøsettelse av båter, noe som særlig viste seg i forbindelse med den årlige utfart til [[Lofotfisket]].
==Historie==
{{thumb|Jekt med tørrfisk.jpg|I mange århundrer var Mosjøen sete for jekteskippere. Her er en nordlandsk jekt med tørrfisk i Bergen.|Ukjent}}
{{thumb|Elistuen.jpg|''Fru Haugans Hotel'', med røtter tilbake til 1794, er Nord-Norges eldste. Hotellet vektlegger å ha en tradisjonell profil, noe som det har vunnet anerkjennelse og priser for.|Ukjent}}
{{thumb|Mosjoeen_Sjoegata_Kismul.jpg|Historie og forskjellige næringer går hånd i hånd i Sjøgata, som i gamle dager var Mosjøens fremste gate for handel og håndverk. Dette bygget huser et legekontor.|''Zahl''}}
===Tidlig økonomisk sentrum===
[[Mosjøen]] var opprinnelig navnet på noen [[husmann]]splasser som lå under storgården [[Mo (Vefsn)|Mo]]. Stedet hadde i begynnelsen bare et lite antall hus, samt kirkeboder og naust som tilhørte bønder i soknet. Med beliggenhet på en flat sandbanke rett ved elven [[Vefsna]] og i enden av [[Vefsnfjorden]], som dessuten er isfri, var stedet velegnet for sjøsettelse av båter. Det viste seg særlig i forbindelse med den årlige utfarten til [[Leksikon:Lofotfisket|Lofotfisket]].


Mosjøen var fra gammelt av et sentralt sted for handel og økonomisk kontakt, særlig etter at stedet utpå 1800-tallet overtok stillingen som det nærliggende borgerleiet [[Kulstadsjøen]] hadde hatt. Det var særlig [[Tiendebyttet]], hvor folk kom fra nært og fjernt for å bytte varer, å bygsle jord og å betale [[tiende]] til kirken og avgifter til fogden og godseieren, som bidrog til at Kulstadsjøen, og senere Mosjøen, oppnådde denne stillingen.
Området var fra gamle tider et sentralt sted for handel og økonomisk kontakt, og særlig etter at Mosjøen et stykke ute på 1800-tallet overtok stillingen som det nærliggende [[Leksikon:Borgerleier|borgerleiet]] [[Kulstadsjøen]] hadde hatt. Det var særlig [[Tiendebytte]], hvor folk kom fra nært og fjernt for å bytte varer, å bygsle jord og å betale [[Leksikon:tiende|tiende]] til kirken og avgifter til [[fogd]]en og [[godseier]]en, som bidrog til at Kulstadsjøen, og senere Mosjøen, oppnådde denne stillingen. Også 1700-tallets handel med trelast, hadde endel å si.


Mosjøen fikk sin første handelsmann med [[Erik Sjursson]], som fra 1774 drev handel og senere gjestgiveri. Erik Sjursson hadde tilhold på sørkanten av stedet, nærmere bestemt i området hvor dagens [[Fru Haugans Hotel]], som forøvrig er en direkte fortsettelse av gjestgiveriet, ligger. I 1782 fikk Mosjøen enda en handelsmann med [[Andreas Bech Jürgensen]], som slog seg ned på nordkanten av stedet. Det var en videreførelse av hans handelsvirksomhet på borgerleiet Kulstadsjøen. Mosjøen hadde dermed allerede på slutten av 1700-tallet to handelsmenn med en geografisk avstand på knapt 350 meter. Det gjenspeiler hvilken stilling stedet allerede da hadde.
===1600-tallet===
På 1600-tallet bodde en slekt på Mo, som idag er kjent som ''Ingebrikts slekt'' eller ''Skipperslekta''. Ingebrikt og hans etterkommere var i flere generasjoner gårdbrukere og [[Leksikon:Skipper|skippere]] der.


Mosjøen hadde frem til den annen halvdel av 1800-tallet befestet sin stilling som handelssentrum, og stedet vokste sakte, men jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse. Mens innbyggertallet i 1835 var 74, var det i 1875 steget til 774. Utviklingen i alminnelighet var god, men likevel ikke så stor at den ville medføre noen ekstraordinær forøkelse av stedet.
===1700-tallet===
Folk i [[Nord-Norge]] hadde etter gammel sedvane rett til å handle med hverandre. Blant annet et kongebrev av den [[14. april]] [[1572]] fastslo slik frihandel.<ref>[http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Knape Leksikon: Knape]</ref> På dette grunnlaget oppstod de nordlandske [[Leksikon:Knape|knapene]].


Dette fikk en brå forandring i 1866, da [[Engelskbruket]] ble grunnlagt og den første industriperiode i [[Vefsn]] ble innledet. Engelskbruket var eiet og drevet av tilflyttede engelskmenn, og formålet var utvinnelse, bearbeidelse og salg av treforekomstene i det store og skogrike Vefsn-dalføret.
Mo og Mosjøen hadde på 1700-tallet flere handelsknaper. En av dem var [[Leksikon:Jekt|jekteskipper]] [[Nils Jensson (handelsknape)|Nils Jensson]] på Mosjøen. Da han døde, overtok enken, og i [[1744]] nevnes det at hun drev med småhandel. Trolig i femtiårene overtok deres sønn, [[Hans Nilsson (handelsknape)|Hans Nilsson]], som drev handel og jektefart frem til han rundt [[1766]] la ned virksomheten. En annen handelsknape var [[Lars Nilsson (handelsknape)|Lars Nilsson]], som i tillegg hadde «en liden Brendeviinshandel».<ref name="Wågenes">Wågenes, Renathe: ''Manntall over borgere, jekteskippere og handlere i Helgelands Fogderi 1742-1799'' Digitalarkivet.</ref>


Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte, foruten arbeidsplasser og verdiskapning, at Mosjøen tiltrakk seg både arbeidssøkende og næringsdrivende mennesker, kapital og et helt nytt tilbud av varer og tjenester, herunder kafeer, som frem til da var et forholdsvis ukjent fenomen i Vefsn.
[[Sjur Bentsson (handelsknape)|Sjur Bentsson]] og svigerfaren [[Matias Arntsson (handelsknape)|Matias Arntsson]] på Mo hadde hver sin handel, og i tillegg drev de jektefart med en liten jekt som begge eiet. Begge nevnes i [[1755]]. Derfra drev Sjur Bentsson frem til [[1767]]–[[1768|68]], da han avsluttet sin handel. Matias Arntsson drev frem til [[1769]], da sønnen [[Arnt Matiasson (handelsknape)|Arnt Matiasson]] overtok. Sønnen døde dog kort tid etterpå, og i [[1770]] drev enken hverken handel eller jektefart.<ref name="Wågenes"/>


Tømmer- og sagbruksvirksomheten førte til at både innbyggertallet og bebyggelsen vokste, og det var også hovedårsaken til at Mosjøen kun ni år etter Engelskbrukets opprettelse, i 1875, fikk bystatus og i det påfølgende år ble utskilt fra Vefsn som selvstendig bykommune.
Mosjøen fikk sin første handelsmann med kongelig bevilling med [[Eirik J. Sjursson|Eirik Jørgen Sjursson]], Sjur Bentssons sønn, som fra [[1794]] drev handel, jektefart og gjestgiveri. Dermed fikk Mosjøen formell status som handelssted. Sjursson hadde tilhold på sørkanten av stedet, nærmere bestemt i området hvor dagens [[Fru Haugans Hotel]] ligger.


'''Handel'''
Noen år tidligere, i [[1782]], hadde Mosjøen fått en handelsborger med [[Andreas Pedersen Bech]], som slog seg ned på nordkanten av stedet. Det var en videreførelse av hans handelsvirksomhet på Kulstadsjøen. Mosjøen hadde dermed allerede på slutten av 1700-tallet to handelsfolk med en geografisk avstand på knapt 350 meter.


Mosjøen hadde frem til 1875 et lite antall handelsmenn, og i tillegg tilreisende handelskarer.
===1800-tallet===
[[Eirik J. Sjursson|Eirik Sjursson]] førte handelsstedet Mosjøen inn på 1800-tallet. Det ble drevet frem til [[1823]], da hans betjent Peter J. Heitmann overtok. Heitmann døde allerede i [[1827]] mens han var på lofotfiske. Da overtok enken Anne Kristine Klausdotter, som straks giftet seg med jektefører Ole Hermann Andersen Schrøder. De drev handelsstedet videre.


'''Håndverk'''
===1866–1875===
Mosjøen hadde frem til den annen halvdelen av 1800-tallet befestet sin stilling som handelssentrum, og stedet vokste sakte, men jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse. Veksten i folketallet var i alminnelighet god.


Håndverkerstanden bestod før og frem til 1875 av de mest grunnleggende håndverksgrener, med bakere, båtbyggere, garvere, malere, murere, salmakere, skomakere, smeder, snekkere, syersker, spinnersker og liknende håndverkere i flertall. Håndverkerstanden tilbød nesten utelukkende nødvendighetsvarer og -tjenester, og tilbud for fritid og fornøyelse fantes nesten ikke.
Byveksten fikk en brå oppgang fra [[1866]], da [[Engelskbruket]] ble grunnlagt og den første industriperioden i [[Vefsn kommune|Vefsn]] ble innledet. Engelskbruket var eiet og drevet av tilflyttede engelskmenn, og formålet var utvinnelse, bearbeidelse og salg av treforekomstene i store og skogrike Vefsndalføret. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte, foruten arbeidsplasser og verdiskapning, at Mosjøen tiltrakk seg både arbeidssøkende og næringsdrivende mennesker, kapital og et helt nytt tilbud av varer og tjenester, herunder kafeer, som frem til da var et forholdsvis ukjent fenomen i området. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte at både innbyggertallet og bebyggelsen vokste, og det var også hovedårsaken til at Mosjøen, knapt et tiår etter Engelskbrukets opprettelse, den [[1. januar]] [[1875]] fikk ladestedsrettigheter og i det påfølgende året, den [[1. januar]] [[1876]], ble utskilt fra Vefsn som selvstendig bykommune.


=== 1875-1900 ===
;Handel
Mosjøen hadde frem til 1875 flere handelsmenn, samt noen handelskarer på gjennomreise.


'''Handel'''
;Håndverk
Håndverkerstanden bestod før og frem til 1875 av de mest grunnleggende håndverksgrenene, med bakere, båtbyggere, garvere, malere, murere, salmakere, skomakere, smeder, snekkere, spinnersker, syersker og liknende håndverkere i flertall. Håndverkerstanden tilbød for det meste varer og tjenester som var nødvendige, og fritidstilbud fantes der lite av.


'''Håndverk'''
===1876–1899===
;Handel
Det heter seg, halvt på skjemt og halvt alvorlig, at Mosjøen ble bygget av trøndere. Mange trøndere kom i den siste halvdelen av 1800-tallet nordover for å ta del i byveksten. Foruten dem som slog seg opp som handelsmenn eller inntok embets- eller andre stillinger, kom også utøvere av avanserte profesjoner, blant andre fotograf [[Coldevin (fotografer i Mosjøen)|Coldevin]] – den første i byen. Av handelsmennene i folketellingen i [[1900]], var de aller fleste fra [[Trøndelagsfylkene]] med [[Møre og Romsdal]], og av samtlige var kun én født i Vefsn.<ref>'''Person 1:''' Lars Dalbak Vik, handelsmand, Viks sogn Bronø Nor; '''Person 2:''' Thomas Ask, Handelsmand, Ørlandet ST; '''Person 3:''' Oluf Ulstad, Handelsborger, Beistaden NT; '''Person 4:''' Hans Rønneberg, Handelsborger, Aalesund Rom; '''Person 5:''' Berendsen, Handelsborger, Kjøbenhavn; '''Person 6:''' Daniel J. Pedersen Skog, Handelsmand, [Vefsn]; '''Person 7:''' Edvard Marthin Eliassen, Handelsm., Donnæs Nor; '''Person 8:''' Ole S. Elnan, Handelsmand og Dampskibsexpeditør, Beitstaden NT.</ref>


Fra 1866 og 1875 vokste byen som aldri før, og byens næringsliv fikk nye og fargerike innslag i form av bok- og papirforretninger, moteforretninger og liknende. På slutten av 1800-tallet hadde byen fått et vel av nye yrkesutøvere, blandt andre apotekere, bladutgivere, fotografer, hattepyntersker og motehandlersker.
[[Mosjøen Næringsforening|Mosjøen Handelsstandsforening]] ble grunnlagt i [[1882]]. Det første lovverket i foreningen ble utformet som en bindende avtale om felles pris og salgsbetingelser for foreningens medlemmer. Det var dårlige tider da, og varer måtte ofte selges til priser som ikke svarte til utgiftene. Noen av varene som overenskomsten omfattet, var mel, grynvarer, bomulls- og snellegarn, sirup, tobakk, bayersk øl og petroleum. De som brøt avtalen, måtte betale en mulkt på mellom 50 og 200 kroner til Mosjøens [[fattigkasse]].


=== 1900-1945 ===
;Håndverk
Fra [[1866]]/[[1875]] vokste byen som aldri før, og byens næringsliv fikk nye og fargerike innslag i form av bok- og papirforretninger, moteforretninger og spisesteder. På slutten av 1800-tallet hadde byen fått et vel av nye yrkesutøvere, blant andre apotekere, bladutgivere, fotografer, hattepyntersker og motehandlersker.


'''Handel'''
===1900–1940===
{{thumb|Handelsbrev Angermo & Soenner AS.jpg|''Angermo & Sønner'' var en gammel og kjent kjøttforretning i byen. Dette handelsbrevet er fra 1929.}}
{{thumb|Mosjoeen Veveri.jpg|Nedlagte Mosjøen Veveri.|''Zahl''}}
{{thumb|Ovnshall Mosjoeen A-verk.jpg|Fra ovnshallene ved Mosjøen Aluminiumsverk.|Jarle Vines}}
{{thumb|Mosjoeen havn fergeanloep 1.jpg|Isfri havn har hatt mye å si for at Mosjøen tidlig ble utfarts- og anløpssted. Til høyre sees Jürgensens havnelager.|''Zahl''}}
;Handel
Handelsmennene, med byens eldste handelshus i spissen, stod seg godt et stykke inn på 1900-tallet. Deres stilling ble da utfordret ved at de gamle alt-i-ett-handelshusene, hvor man kunne kjøpe alt fra dagligvarer og til kåper og byggevarer, mistet kunder til spesialiserte butikker som kles-, sko- og jernvareforretninger.


'''Håndverk'''
;Håndverk
Noen håndverkere opparbeidet seg en god stilling i sin næring og/eller videreførte yrket til sine sønner eller døtre. Med disse så man fremveksten av håndverkere som drev sin næringsvirksomhet innenfor større rammer enn før. Disse håndverkerne begynte i stor grad å drive handel i tillegg, og utvidet sine forretninger med varer. Skomakeren begynte med salg av sko, regntøy og liknende, mens sykkelreparatøren utvidet geskjeften med alt fra motorsykler og til ski og våpner.


Mosjøen hadde ved inngangen til 1900-tallet en stor håndverkerstand. Denne standen var preget av mange og små enheter, og det store antallet gjenspeilet nok at det var et levebrød for den enkelte heller enn kvalitet og profesjon.
===1940–1945===
Under [[Den annen verdenskrig|krigsårene]] forekom både frivillig og tvungen samhandel med okkupasjonsmakten. Noen foretak i byen samarbeidet aktivt med tyskerne. Andre foretak motsatte seg eller unngikk slik kontakt. De som ikke ville imøtekomme tyskernes henstillinger, risikerte blant annet beslagleggelse, men tyskerne kunne også uprovosert inndra varer og næringsvirksomheter som de behøvet. Særlig utsatt var næringsvirksomheter som tyskerne var avhengige av, blant annet bilverksteder. Eksempler på bedrifter som ble etablert i krigsårene er [[H. Andreassen (foretak)|H. Andreassen]], som forhandlet sportsartikler og elektronikk, og manufakturforretningen [[E. Frantzen & Co.]].


I de fleste tilfeller varte håndverksvirksomheten kun i en generasjon. Ut fra denne standen steg imidlertid et fåtall håndverkere som klarte å oppnå en sterk stilling i sin næring og som videreførte yrket til sine sønner eller døtre. Slik oppstod og utvikledes en håndverkerstand som var atskillig mindre enn den gamle, men som klarte å samle store deler av markedet under seg, også med følgen at det ble vanskeligere for nykommere å slå seg opp. Denne monopoliseringen hadde flere årsaker:
Både under og etter krigen forekom det at forretningene i byen begunstiget seg selv og sine. Varer, og særlig næringsmidler, ble holdt tilbake fra den daglige omsetningen eller benyttet som middel til å skaffe varer som ellers ikke var å få tak i på det åpne forbrukermarkedet. Denne virksomheten fortsatte under rasjoneringensperioden etter krigen. Blant annet hvetemel var vanskelig å oppdrive for vanlige forbrukere fordi forretningene helst gjemte dette på bakrommet.


- Generasjonskontinuisjonen gav hver familie et fortrinn som nykommere manglet. Folk merket seg hvem i næringen som bestod over lengre tid, og deres håndverk ble noe som folk kjente godt og hadde tillit til.
Et tilfelle fra [[1946]] er kjent: En kvinne som var blant de evakuerte fra [[Finnmark]], oppsøkte flere forretninger med ønske om å få kjøpe hvetemel. Hun hadde et barn på seks-sju måneder. Kvinnen ble avvist i hver forretning som hun oppsøkte. Hun henvendte seg da til Prispolitiet i byen, som tok affære. Det endte med at kvinnen fikk kjøpe hvetemel i en forretning hvor hun tidligere på dagen hadde fått beskjed om at de ikke hadde.


- Disse håndverkerne gikk i stor grad over til også å bli handelsmenn, og utvidet sine forretninger med et bredt varetilbud. Skomakeren begynte med salg av sko, regntøy og liknende, mens sykkelreparatøren utvidet geskjeften med sykler, motorsykler, ski, våpner og liknende. Dette gjorde at de befestet sin dominerende stilling i markedet, siden folk trekker dit hvor utvalget er best eller størst.
===1945–1957===
;Handel og håndverk
I årene etter Den annen verdenskrig opplevet Mosjøen vekst i opprettelsen av foretak innenfor en rekke næringsgrener. I likhet med i tidligere tider, stod flere tilflyttere bak nyopprettelsene.


- Nykommere manglet ofte økonomiske ressurser til å holde følge med utviklingen. Mens annengenerasjons håndverkere hadde råd til å oppføre forretningsgårder med fornemme og tidsmessige butikker og sikret seg agenturer, var dette vanskeligere for en ubemidlet nykommer.
===1958–1969===
;Handel og håndverk
Den annen industriperioden i Vefsn begynte for alvor i [[1958]], da [[Mosjøen Aluminiumsverk]] åpnet. Det var den aller største etableringen av industri i Vefsn noensinne. Folk kom flyttende fra nært og fjernt, og for det meste fra [[Helgeland]]skysten. Innbyggertallet i Mosjøen økte betraktelig. Dette la grunnlaget for en ny storvekst i byens næringsliv. Sammen med tilflyttende arbeidstakere kom også selvstendige håndverkere og små og store kjøpmenn som så muligheter i den raskt voksende byen.


Mosjøen opplevet således en profesjonaliserende reduksjon av antallet utøvere i håndverkerstanden. Aktørene ble med andre ord færre, men større og dyktigere.
===1970–===
;Handel og håndverk
Det stadig voksende innbyggertallet førte til at flere foretak ble opprettet. Siden kundegrunnlaget var blitt større, klarte flere foretak å skaffe seg tilstrekkelig mange kunder. Mosjøen opplevet derfor i og etter syttiårene en veldig oppblomstring av enmannsforetak og små virksomheter, hvorav mange oppstod for å imøtekomme etterspørselen etter fritidstilbud fra byungdommer og den nye samfunnsgruppen av arbeidstakere. Gatekjøkken, spillebuler, leketøysforretninger, klesforretninger og liknende geskjefter ble åpnet av mennesker som så en markedsmessig mulighet til å skape sin egen arbeidsplass. Mange av dagens forretninger i Mosjøen er småforetak fra sytti-, åtti- og nittiårene.


=== 1945-1958 ===
==Tilflytting==
Store deler av næringslivet har bestått av personer og familier som en gang kom flyttende til Mosjøen. Slik tilflytting skjedde på både 1800-tallet og 1900-tallet, og har tilført næringslivet kompetanse utenfra. Blant kjente og fremtredende familier som ikke er fra [[Stor-Vefsn]], er [[Andreassen (blikkenslagere i Mosjøen)|Andreassen]] fra [[Bodø]], [[Brandth (blikkenslagere i Mosjøen)|Brandth]] fra [[Lillehammer]], [[Coldevin (fotografer i Mosjøen)|Coldevin]] fra [[Skogn]] i [[Nord-Trøndelag]], [[Jürgensen (handelsmenn i Mosjøen)|Jürgensen]] fra [[Slesvik-Holsten]], [[Lund (klesforhandlere i Mosjøen)|Lund]] fra [[Kolvereid]] i Nord-Trøndelag, [[Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)|Martinsen]] fra [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] i [[Nordland]], [[Petersen (bokforhandlere i Mosjøen)|Petersen]] fra [[Vega]] i Nordland og [[Rørvik (gullsmeder i Mosjøen)|Rørvik]] fra [[Rørvik (Vikna)|Rørvik]] i Nord-Trøndelag.


I årene etter Den annen verdenskrig opplevet Mosjøen en stor vekst i opprettelsen av foretak innenfor en rekke næringsgrener. Mange tilflyttere stod bak nyopprettelsene.
==Historisk profil==
Noen handels- og håndverksbedrifter bruker historie som del av sin profil. Det vil si at de profilerer seg på sin historie eller næringslivets felles historie.


=== 1958-1969 ===
Noen bedrifter har børstet støvet av grunnleggelsesårstallet, og benytter det flittig som en del av sin markedsføring. Ett tilfelle er [[Mosjøen Skotøymagasin|Mosjøen Eurosko]], som omtaler seg som «byens eldste skobutikk».<ref>Sitat fra nettside: ''Mosjøen Euro Sko er byens eldste skobutikk.''</ref> Andre bedrifter holder til i historisk autentiske lokaler, ofte med salg av lokalproduserte varer. Det gjelder blant andre ''Vikgården'', hvor man i omgivelser som i et gammelt landhandleri kan kjøpe matvarer og liknende, og [[Fru Haugans Hotel]], som bestrever seg på å ivareta tradisjonelt interiør og eksteriør.


I 1958 ble den annen industriperiode i Vefsn innledet ved åpningen av aluminiumsverket [[Elkem]], i dagligtale kjent som A-verket. Det var den aller største industrietablering i Vefsn noensinne. Folk kom flyttende fra nært og fjernt, og for det meste fra Helgelandskysten. Innbyggertallet i Mosjøen øket betraktelig. Dette la grunnlaget for en ny eventyrlig vekst i Mosjøens næringsliv. Sammen med tilflyttende arbeidstakere kom også små og store kjøpmenn som så gylne muligheter i den raskt voksende byen.
I tillegg arrangeres blant annet [[Tiendebytte]], som har en tydelig historisk profil og understreker Mosjøens fortid som markedsplass.


=== 1970- ===
==Samfunnsbidrag==
{{thumb|Mosjoeen IL sponsorer.jpg|Næringslivet støtter lokal idrett og kultur. Her er noen av Mosjøen ILs sponsorer.|''Zahl''}}
Næringslivet, og særlig større bedrifter og industri, står for en stor andel av gavene til veldedighet, kultur og idrett på lokalt nivå. I de fleste tilfellene innbefatter dette gjenytelse i form av reklame, takkekunngjørelser i aviser, pressemeldinger eller liknende. Det er også forekommet at næringslivet har gått bredt sammen for å virkeliggjøre samfunnsgavnende tiltak. Et tilfelle er oppføringen av [[Mosjøhallen]], som var avhengig av næringslivets støtte og som fikk pengebidrag fra nærmere seksti større bedrifter.


Mosjøen var blitt betraktelig stor, og byen fortsatte å vokse på grunn av sin stilling og størrelse. Innbyggertallet - og dermed også markedsgrunnlaget i byen - var tilslutt blitt så stort at det åpnet for at nykommere kunne tvinge seg inn i næringslivet og kare til seg nok kunder til å overleve. Mosjøen opplevet særlig på og etter syttitallet en veldig oppblomstring av enmannsforetak og små virksomheter. Gatekjøkken, leketøysforretninger, klesforretninger, bilverksteder og allslags små geskjefter ble åpnet av mennesker som ønsket og så muligheten for å skape sin egen arbeidsplass. Det store flertall av dagens forretninger i Mosjøen er enmannsforetak fra sytti-, åtti- og nittitallet.
Det er hjørnestensbedrifter som gir aller mest. De er storgivere og har bidratt med millioner av kroner til blant annet istandsettelse av [[Byparken (Mosjøen)|Byparken]], gangvei til friluftsområdet Marsøra og storflyplassprosjektene i [[Vefsn kommune|Vefsn]] og [[Rana kommune|Rana]]. De er ofte også generalsponsorer for idrettslag.


== Næringsdrivende familier ==
==Foreninger==
[[Mosjøen Næringsforening]] samler store deler av næringslivet i byen, og er en interesseorganisasjon for over 150 medlemsbedrifter innenfor handel, håndverk, industri, finans, turisme og annen tjenesteytelse. Foreningen er en sammenslåelse av ''Mosjøen Handelsstandsforening'' (stiftet i 1882) og ''Mosjøen Håndverk- og industriforening''.


Mosjøen har et stort antall næringsdrivende familier. Der finnes ingen fastsatt inndeling av disse, men det er rimelig å skille mellom tre grupper: dem som har gammelt opphav, eldre opphav og nyere opphav.
Næringsforeningen innbyr hver måned unntatt om sommeren sine medlemmer til ''næringslivslunsj''. Foruten måltid mellom byens bedriftseiere og -ledere, består lunsjen av orientering og debatt om dagsaktuelle saker, presentasjon av nye næringsdrivende og foredrag ved interne og eksterne aktører, for eksempel stortingsrepresentanter.


'''Gammelt opphav''' (Frem til 1800-tallet)
Flere næringer, blant andre bilnæringen, har egne organisasjoner på lokalt og regionalt nivå. Foruten diskusjon om bransjetemaer, planlegger de felles markedsføring, arrangementer og liknende.


Barth, ovnsforhandlere
I tillegg finnes løsere sammensatte grupper hvor forretninger samarbeider om salgsdager og tilhørende annonsering. [[Mosjøen Tekstilgruppe]] var en slik.
Brandth, blikkenslagere
Baadstrand, møbelsnekkere
Coldevin, fotografer
Jacobsen, handelsmenn
Jürgensen, handelsmenn
Petersen, bokhandlere og -bindere
Sletten, malere


'''Eldre opphav''' (1900-1945)
==Liste over næringsdrivende familier==
{{thumb|H.R._Barth_foretaksmerke.png|''H.R. Barth'', med røtter tilbake til 1879, er en av de eldste gjenværende forretningene i byen.}}
{{thumb|Blikkenslager_Andreassen_AS_foretaksmerke.jpg|Blikkenslagerne Andreassen var aktører i byens lettindustri. Fra 1910-årene og frem til 2009 drev de med dette håndverket.}}
{{thumb|BT Lund foretaksmerke.jpg|B.T. Lund – mangeårig klesforhandler i byen.}}
{{thumb|Martinsen_%26_Daleng_AS_foretaksmerke.png|''Martinsen & Daleng'' var et kjent bilforetak i byen. Både Martinsen og Daleng var tidlige familier i denne næringen.}}
{{thumb|Mosjoeen_Bokhandel_foretaksmerke.png|Familien Sørensen åpnet og drev ''Mosjøen Bokhandel''.}}
{{thumb|Kaare_Nervik_Bilforretning_AS_foretaksmerke.png|''Kåre Nervik Bilforretning'', som oppstod rundt 1954, er i senere år den eldste bilforretningen i byen.}}
* Almås, sykkelforhandlere
* [[Andreassen (blikkenslagere i Mosjøen)|Andreassen]], blikkenslagere
* [[Angermo (slaktere i Mosjøen)|Angermo]], slaktere
* [[Bangsund (skomakere i Mosjøen)|Bangsund]], skomakere
* [[Barth (ovnsforhandlere i Mosjøen)|Barth]], ovnsforhandlere
* [[Brynjar Berg|Berg]], fotoartikkelforhandlere
* [[Brandth (blikkenslagere i Mosjøen)|Brandth]], blikkenslagere
* [[Baadstrand (møbelforhandlere i Mosjøen)|Baadstrand]], møbelforhandlere
* [[Coldevin (fotografer i Mosjøen)|Coldevin]], fotografer
* [[Daleng (bilmekanikere i Mosjøen)|Daleng]], bilmekanikere
* [[Elstad (murere i Mosjøen)|Elstad]], murere
* [[Gundersen (skoforhandlere i Mosjøen)|Gundersen]], skoforhandlere
* [[Hagen (elektronikkforhandlere i Mosjøen)|Hagen]], elektronikkforhandlere
* [[Hansen (glassforhandlere i Mosjøen)|Hansen]], glassforhandlere
* [[Henrichsen (klesforhandlere i Mosjøen)|Henrichsen]], klesforhandlere
* [[Jacobsen (fargeforhandlere i Mosjøen)|Jacobsen]], fargeforhandlere
* [[Jacobsen (handelsmenn i Mosjøen)|Jacobsen]], handelsmenn
* [[Jacobsen (sportsartikkelforhandlere i Mosjøen)|Jacobsen]], sportsartikkelforhandlere
* [[Ole Jensen (skomaker)|Jensen]], rørleggere
* [[Johansen (bakere i Mosjøen)|Johansen]], bakere
* [[Johansen (kjøpmenn i Mosjøen)|Johansen]], kjøpmenn
* [[Jürgensen (handelsmenn i Mosjøen)|Jürgensen]], handelsmenn
* [[Karlsen (bakere i Mosjøen)|Karlsen]], bakere
* [[Kaalvik (klesforhandlere i Mosjøen)|Kaalvik]], klesforhandlere
* [[Lund (klesforhandlere i Mosjøen)|Lund]], klesforhandlere
* [[Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)|Martinsen]], bilforhandlere
* [[Mjaavatn (båtbyggere i Mosjøen)|Mjaavatn]], båtbyggere
* [[Nermo (byggevareforhandlere i Mosjøen)|Nermo]], byggevareforhandlere
* [[Nersund (skomakere i Mosjøen)|Nersund]], skomakere
* [[Nervik (bilforhandlere i Mosjøen)|Nervik]], bilforhandlere
* [[Nygård (snekkere i Mosjøen)|Nygård]], snekkere
* [[Olsrud (fargeforhandlere i Mosjøen)|Olsrud]], fargeforhandlere
* Pedersen, bakere
* [[Petersen (bokforhandlere i Mosjøen)|Petersen]], bokforhandlere og -bindere
* Rønning, entreprenører
* [[Rørvik (gullsmeder i Mosjøen)|Rørvik]], gullsmeder
* [[Skog (kjøpmenn i Mosjøen)|Skog]], kjøpmenn
* [[Skogsaas (snekkere i Mosjøen)|Skogsaas]], snekkere
* [[Sletten (fargeforhandlere i Mosjøen)|Sletten]], malere og fargeforhandlere
* Solheim, karosserifabrikanter
* Svendsen, entreprenører
* [[Sørensen (bokforhandlere i Mosjøen)|Sørensen]], bokforhandlere
* Vindstad, bilforhandlere
* [[Wangen (bakere i Mosjøen)|Wangen]], bakere
* [[Weding (kjøpmenn i Mosjøen)|Weding]], kjøpmenn
* Øybakken, elektronikkforhandlere
* Øybakken, urmakere
* [[Ånes (fotoartikkelforhandlere i Mosjøen)|Ånes]], fotoartikkelforhandlere


Andreassen, blikkenslagere
==Liste over næringsdrivende personer==
Angermo, slaktere
<!--Listen nedenfor er kun for næringsdrivende personer som ikke tilhører en næringsdrivende familie.-->
Daleng, bilmekanikere
* [[Anders Abrahamsen (gullsmed)|Anders Abrahamsen]], gullsmed
Elstad, murere
* [[Ida Ansteensen]], forretningsinnehaver
Flokkmann, jernvareforhandlere
* [[Johannes L. Arntzberg]], forretningsinnehaver
Gundersen, skoforhandlere
* [[Brynjar Berg]], fotograf
Hagen, skomakere
* [[Klara Baadstø]], forretningsinnehaver
Karlsen, bakere
* [[Andrea Christoffersen]], forretningsinnehaver
Lund, klesforhandlere
* [[Hans R. Døsen|Hans Rue Døsen]], bokforhandler
Martinsen, bilforhandlere
* [[Edv. Eliassen (foretak)|Edvard Eliassen]], kjøpmann
Mjåvatn, båtbyggere
* [[Reidar Flokkmann]], kjøpmann
Rørvik, gullsmeder
* [[Ole Jensen (skomaker)|Ole Jensen]], skomaker
Sørensen, bokhandlere
* [[Sigvald Johnsen (optikus)|Sigvald Johnsen]], optikus
Øybakken, elektronikkforhandlere
* [[Harald R. Lindgaard|Harald Lindgaard]], kjøpmann
Øybakken, urmakere
* [[Olaus Olsen Mosaas]], bokbinder
* [[Lydia Olsrud]], kioskdriver
* [[Egil Storholm]], skoleeier
* [[Gjertin Svartvasmo]], fotograf
* Halvdan Vik, innehaver av bensinstasjon
* [[Karen Aas]], forretningsinnehaver


'''Nyere opphav''' (1946-1969)
==Liste over foretak og virksomheter==
* [[A.D. Gudmundsen (foretak)|A.D. Gudmundsen]]
* [[Alrunen Antikvariat]]
* [[Børs'n]]
* [[Centralkiosken (Mosjøen)|Centralkiosken]]
* [[Christian Jenssen (foretak)|Christian Jenssen]]
* [[Engelskbruket]]
* [[Fellesagenturet]]
* [[Fiskematkjelleren]]
* [[Forretningsbanken (Mosjøen)|Forretningsbanken]]
* [[Fru Haugans Hotel]]
* [[Grilliarden]]
* [[Halsøycenteret]]
* [[Helgeland Arbeiderblad]]
* Helgeland Industrier
* [[I.J. Hansen (foretak)|I.J. Hansen]]
* [[Julstads Kafé]]
* [[Karl Jacobsens Enke]]
* [[Karsten Grav & Co.]]
* [[Kulturverkstedet]]
* [[Lind & Greva]]
* [[B.T. Lund (foretak)|B.T. Lund]]
* [[M. Halstensen (foretak)|M. Halstensen]]
* [[M. Johnsen (foretak)|M. Johnsen]]
* [[Martinsen & Daleng]]
* [[Mosjøen Aluminiumsverk]]
* [[Mosjøen Apothek]]
* [[Mosjøen Drogeriforretning]]
* [[Mosjøen Kino]]
* [[Mosjøen Margarinfabrikk]]
* [[Mosjøen Mineralvandfabrik]]
* [[Mosjøen Skotøymagasin]]
* [[Mosjøen Veveri]]
* [[Nesbruket]]
* [[Nordstjernen Gjestgiveri]]
* [[Joh. Petersen Bok- og papirhandel]]
* [[Pareli Pettersen (foretak)|Pareli Pettersen]]
* [[Rotisserie Hjeronimus]]
* [[Shell-stasjonen i Mosjøen|Shell-stasjonen]]
* [[Sjøsiden (Mosjøen)|Sjøsiden]]
* [[Solbakken Trevarefabrikk]]
* Tipperary
* [[Vefsn Møbelfabrikk]]


Almås, sykkelforhandlere
Se [[:Kategori:Bedrifter i Vefsn kommune|fullstendig liste]].
Hagen, elektronikkforhandlere
Moen, slaktere
Nervik, bilforhandlere
Ånes, fotoartikkelforhandlere


== Næringsdrivende personer ==
==Liste over foreninger==
* [[Mosjøen Næringsforening]]
* [[Mosjøen Tekstilgruppe]]
* [[Mosjøen Torg (forening)|Mosjøen Torg]]


Olsrud, Lydia
==Se også==
Pettersen, Pareli
;Artikler
* [[Handelsbrev i Mosjøen]]
* [[Håndverksbrev i Mosjøen]]
* [[Øl- og vinhandel i Vefsn]]
* [[Mosjøens Magistrat]]


== Foretak og virksomheter ==
;Kategorier
* [[:Kategori:Næringsliv i Vefsn kommune|Næringsliv i Vefsn kommune]]
* [[:Kategori:Bedrifter i Vefsn kommune|Bedrifter i Vefsn kommune]]
* [[:Kategori:Personer fra Vefsn kommune|Personer fra Vefsn kommune]]


Fru Haugans Hotel
==Litteratur==
Lind & Greva A/S
;Bøker
Tipperary
* Hoffstad, Einar (1940): Illustrert norsk næringsleksikon : Bind III: Vest- og Nord-Norge Yrkesforlaget, Oslo.
* Sætherskar, Johannes (1954): Det norske næringsliv : Nordland fylkesleksikon Det norske næringslivs forlag, Bergen.


== Kilder ==
;Aviser og tidsskrifter
* Helgeland Arbeiderblad (10.04.1946): ''Mosjøens forretningsstand holder rasjonerte varer tilbake fra omsetningen''
* Helgeland Arbeiderblad (11.09.2007): [http://www.helgeland-arbeiderblad.no/kultur/article2111458.ece Historisk handel og vandel]
 
;Nettsider
* Arkiv i Nordland: [http://www.arkivinordland.no/artikkel.aspx?MId1=583&AId=4098 Blant handelsmenn og nessekonger]
 
;Dokumenter, offisielle
* Folketelling av 1865, Vefsn.
* Folketelling av 1875, Mosjøen.
* Folketelling av 1900, Mosjøen.
* Wågenes, Renathe: ''Manntall over borgere, jekteskippere og handlere i Helgelands Fogderi 1742-1799'' Digitalarkivet.
 
==Fotnoter==
<references />
 
{{DEFAULTSORT:Mosjøen, Næringsliv i}}
[[Kategori:Foretakslister]]
[[Kategori:Personlister]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
[[Kategori:Mosjøen]]
{{f1}}{{bm}}

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:06

Mosjøen har mange gamle bedrifter. Karlsens Bakeri er fra 1906 og dermed over hundre år gammelt. Bak er Angermobygget.
Foto: Zahl
Butikksentre som Sjøsiden er et forholdsvis nytt innslag i næringslivet. Slike sentre har fått kritikk fordi de angivelig tømmer handlegatene.
Foto: Zahl

Mosjøens næringsliv omfatter et bredt utvalg av næringsgrener, blant annet innenfor handel, kunst- og industrihåndverk, tjenesteytelse, fritidstilbud, finans, transport og turisme. Mosjøen har det eldste og etter manges mening mest mangfoldige næringslivet i landsdelen, og ansees tradisjonelt som selve handelsbyen på Helgeland.

Handelen i området er gammel, og hadde foregått i flere århundrer før Mosjøen i 1875 fikk losse- og ladestedsrettigheter. I eldre tider drev bøndene på storgården Mo handel og jektefart i tillegg til sitt jordbruk. På midten av 1700-tallet hadde stedet så mange som tre handelsknaper samtidig. Et borgerleie ble opprettet i 1782. Bare tolv år senere, i 1794, fikk Eirik Sjursson kongelig bevilling til å drive handel, jektefart og gjestgiveri, og dermed ble Mosjøen formelt et handelssted.

På 1800-tallet vokste Mosjøen til å bli et lite bysamfunn. De fleste som bodde der, var husfolk. De som ikke hadde et jordstykke å dyrke, måtte ofte gå i dagleie eller begynne som håndverkere. Slik ble det til at stedet fikk smeder, skomakere og andre yrkesutøvere. Allerede i 1865 hadde Mosjøen flere handelsmenn og et stort antall håndverkere. Fra 1866 skjøt folketallet til værs; mens 379 mennesker bodde der i 1865, hadde stedet 744 innbyggere i 1875. I det påfølgende året ble tettstedet egen bykommune, og fra denne tiden begynte utviklingen av det bymessige næringslivet som Mosjøen har idag. Byen fikk blant annet klesforretninger, spisesteder, fargehandel, apotekere og fotografer.

Historie

I mange århundrer var Mosjøen sete for jekteskippere. Her er en nordlandsk jekt med tørrfisk i Bergen.
Foto: Ukjent
Fru Haugans Hotel, med røtter tilbake til 1794, er Nord-Norges eldste. Hotellet vektlegger å ha en tradisjonell profil, noe som det har vunnet anerkjennelse og priser for.
Foto: Ukjent
Historie og forskjellige næringer går hånd i hånd i Sjøgata, som i gamle dager var Mosjøens fremste gate for handel og håndverk. Dette bygget huser et legekontor.
Foto: Zahl

Tidlig økonomisk sentrum

Mosjøen var opprinnelig navnet på noen husmannsplasser som lå under storgården Mo. Stedet hadde i begynnelsen bare et lite antall hus, samt kirkeboder og naust som tilhørte bønder i soknet. Med beliggenhet på en flat sandbanke rett ved elven Vefsna og i enden av Vefsnfjorden, som dessuten er isfri, var stedet velegnet for sjøsettelse av båter. Det viste seg særlig i forbindelse med den årlige utfarten til Lofotfisket.

Området var fra gamle tider et sentralt sted for handel og økonomisk kontakt, og særlig etter at Mosjøen et stykke ute på 1800-tallet overtok stillingen som det nærliggende borgerleiet Kulstadsjøen hadde hatt. Det var særlig Tiendebytte, hvor folk kom fra nært og fjernt for å bytte varer, å bygsle jord og å betale tiende til kirken og avgifter til fogden og godseieren, som bidrog til at Kulstadsjøen, og senere Mosjøen, oppnådde denne stillingen. Også 1700-tallets handel med trelast, hadde endel å si.

1600-tallet

På 1600-tallet bodde en slekt på Mo, som idag er kjent som Ingebrikts slekt eller Skipperslekta. Ingebrikt og hans etterkommere var i flere generasjoner gårdbrukere og skippere der.

1700-tallet

Folk i Nord-Norge hadde etter gammel sedvane rett til å handle med hverandre. Blant annet et kongebrev av den 14. april 1572 fastslo slik frihandel.[1] På dette grunnlaget oppstod de nordlandske knapene.

Mo og Mosjøen hadde på 1700-tallet flere handelsknaper. En av dem var jekteskipper Nils Jensson på Mosjøen. Da han døde, overtok enken, og i 1744 nevnes det at hun drev med småhandel. Trolig i femtiårene overtok deres sønn, Hans Nilsson, som drev handel og jektefart frem til han rundt 1766 la ned virksomheten. En annen handelsknape var Lars Nilsson, som i tillegg hadde «en liden Brendeviinshandel».[2]

Sjur Bentsson og svigerfaren Matias Arntsson på Mo hadde hver sin handel, og i tillegg drev de jektefart med en liten jekt som begge eiet. Begge nevnes i 1755. Derfra drev Sjur Bentsson frem til 1767–68, da han avsluttet sin handel. Matias Arntsson drev frem til 1769, da sønnen Arnt Matiasson overtok. Sønnen døde dog kort tid etterpå, og i 1770 drev enken hverken handel eller jektefart.[2]

Mosjøen fikk sin første handelsmann med kongelig bevilling med Eirik Jørgen Sjursson, Sjur Bentssons sønn, som fra 1794 drev handel, jektefart og gjestgiveri. Dermed fikk Mosjøen formell status som handelssted. Sjursson hadde tilhold på sørkanten av stedet, nærmere bestemt i området hvor dagens Fru Haugans Hotel ligger.

Noen år tidligere, i 1782, hadde Mosjøen fått en handelsborger med Andreas Pedersen Bech, som slog seg ned på nordkanten av stedet. Det var en videreførelse av hans handelsvirksomhet på Kulstadsjøen. Mosjøen hadde dermed allerede på slutten av 1700-tallet to handelsfolk med en geografisk avstand på knapt 350 meter.

1800-tallet

Eirik Sjursson førte handelsstedet Mosjøen inn på 1800-tallet. Det ble drevet frem til 1823, da hans betjent Peter J. Heitmann overtok. Heitmann døde allerede i 1827 mens han var på lofotfiske. Da overtok enken Anne Kristine Klausdotter, som straks giftet seg med jektefører Ole Hermann Andersen Schrøder. De drev handelsstedet videre.

1866–1875

Mosjøen hadde frem til den annen halvdelen av 1800-tallet befestet sin stilling som handelssentrum, og stedet vokste sakte, men jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse. Veksten i folketallet var i alminnelighet god.

Byveksten fikk en brå oppgang fra 1866, da Engelskbruket ble grunnlagt og den første industriperioden i Vefsn ble innledet. Engelskbruket var eiet og drevet av tilflyttede engelskmenn, og formålet var utvinnelse, bearbeidelse og salg av treforekomstene i store og skogrike Vefsndalføret. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte, foruten arbeidsplasser og verdiskapning, at Mosjøen tiltrakk seg både arbeidssøkende og næringsdrivende mennesker, kapital og et helt nytt tilbud av varer og tjenester, herunder kafeer, som frem til da var et forholdsvis ukjent fenomen i området. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte at både innbyggertallet og bebyggelsen vokste, og det var også hovedårsaken til at Mosjøen, knapt et tiår etter Engelskbrukets opprettelse, den 1. januar 1875 fikk ladestedsrettigheter og i det påfølgende året, den 1. januar 1876, ble utskilt fra Vefsn som selvstendig bykommune.

Handel

Mosjøen hadde frem til 1875 flere handelsmenn, samt noen handelskarer på gjennomreise.

Håndverk

Håndverkerstanden bestod før og frem til 1875 av de mest grunnleggende håndverksgrenene, med bakere, båtbyggere, garvere, malere, murere, salmakere, skomakere, smeder, snekkere, spinnersker, syersker og liknende håndverkere i flertall. Håndverkerstanden tilbød for det meste varer og tjenester som var nødvendige, og fritidstilbud fantes der lite av.

1876–1899

Handel

Det heter seg, halvt på skjemt og halvt alvorlig, at Mosjøen ble bygget av trøndere. Mange trøndere kom i den siste halvdelen av 1800-tallet nordover for å ta del i byveksten. Foruten dem som slog seg opp som handelsmenn eller inntok embets- eller andre stillinger, kom også utøvere av avanserte profesjoner, blant andre fotograf Coldevin – den første i byen. Av handelsmennene i folketellingen i 1900, var de aller fleste fra Trøndelagsfylkene med Møre og Romsdal, og av samtlige var kun én født i Vefsn.[3]

Mosjøen Handelsstandsforening ble grunnlagt i 1882. Det første lovverket i foreningen ble utformet som en bindende avtale om felles pris og salgsbetingelser for foreningens medlemmer. Det var dårlige tider da, og varer måtte ofte selges til priser som ikke svarte til utgiftene. Noen av varene som overenskomsten omfattet, var mel, grynvarer, bomulls- og snellegarn, sirup, tobakk, bayersk øl og petroleum. De som brøt avtalen, måtte betale en mulkt på mellom 50 og 200 kroner til Mosjøens fattigkasse.

Håndverk

Fra 1866/1875 vokste byen som aldri før, og byens næringsliv fikk nye og fargerike innslag i form av bok- og papirforretninger, moteforretninger og spisesteder. På slutten av 1800-tallet hadde byen fått et vel av nye yrkesutøvere, blant andre apotekere, bladutgivere, fotografer, hattepyntersker og motehandlersker.

1900–1940

Angermo & Sønner var en gammel og kjent kjøttforretning i byen. Dette handelsbrevet er fra 1929.
Nedlagte Mosjøen Veveri.
Foto: Zahl
Fra ovnshallene ved Mosjøen Aluminiumsverk.
Foto: Jarle Vines
Isfri havn har hatt mye å si for at Mosjøen tidlig ble utfarts- og anløpssted. Til høyre sees Jürgensens havnelager.
Foto: Zahl
Handel

Handelsmennene, med byens eldste handelshus i spissen, stod seg godt et stykke inn på 1900-tallet. Deres stilling ble da utfordret ved at de gamle alt-i-ett-handelshusene, hvor man kunne kjøpe alt fra dagligvarer og til kåper og byggevarer, mistet kunder til spesialiserte butikker som kles-, sko- og jernvareforretninger.

Håndverk

Noen håndverkere opparbeidet seg en god stilling i sin næring og/eller videreførte yrket til sine sønner eller døtre. Med disse så man fremveksten av håndverkere som drev sin næringsvirksomhet innenfor større rammer enn før. Disse håndverkerne begynte i stor grad å drive handel i tillegg, og utvidet sine forretninger med varer. Skomakeren begynte med salg av sko, regntøy og liknende, mens sykkelreparatøren utvidet geskjeften med alt fra motorsykler og til ski og våpner.

1940–1945

Under krigsårene forekom både frivillig og tvungen samhandel med okkupasjonsmakten. Noen foretak i byen samarbeidet aktivt med tyskerne. Andre foretak motsatte seg eller unngikk slik kontakt. De som ikke ville imøtekomme tyskernes henstillinger, risikerte blant annet beslagleggelse, men tyskerne kunne også uprovosert inndra varer og næringsvirksomheter som de behøvet. Særlig utsatt var næringsvirksomheter som tyskerne var avhengige av, blant annet bilverksteder. Eksempler på bedrifter som ble etablert i krigsårene er H. Andreassen, som forhandlet sportsartikler og elektronikk, og manufakturforretningen E. Frantzen & Co..

Både under og etter krigen forekom det at forretningene i byen begunstiget seg selv og sine. Varer, og særlig næringsmidler, ble holdt tilbake fra den daglige omsetningen eller benyttet som middel til å skaffe varer som ellers ikke var å få tak i på det åpne forbrukermarkedet. Denne virksomheten fortsatte under rasjoneringensperioden etter krigen. Blant annet hvetemel var vanskelig å oppdrive for vanlige forbrukere fordi forretningene helst gjemte dette på bakrommet.

Et tilfelle fra 1946 er kjent: En kvinne som var blant de evakuerte fra Finnmark, oppsøkte flere forretninger med ønske om å få kjøpe hvetemel. Hun hadde et barn på seks-sju måneder. Kvinnen ble avvist i hver forretning som hun oppsøkte. Hun henvendte seg da til Prispolitiet i byen, som tok affære. Det endte med at kvinnen fikk kjøpe hvetemel i en forretning hvor hun tidligere på dagen hadde fått beskjed om at de ikke hadde.

1945–1957

Handel og håndverk

I årene etter Den annen verdenskrig opplevet Mosjøen vekst i opprettelsen av foretak innenfor en rekke næringsgrener. I likhet med i tidligere tider, stod flere tilflyttere bak nyopprettelsene.

1958–1969

Handel og håndverk

Den annen industriperioden i Vefsn begynte for alvor i 1958, da Mosjøen Aluminiumsverk åpnet. Det var den aller største etableringen av industri i Vefsn noensinne. Folk kom flyttende fra nært og fjernt, og for det meste fra Helgelandskysten. Innbyggertallet i Mosjøen økte betraktelig. Dette la grunnlaget for en ny storvekst i byens næringsliv. Sammen med tilflyttende arbeidstakere kom også selvstendige håndverkere og små og store kjøpmenn som så muligheter i den raskt voksende byen.

1970–

Handel og håndverk

Det stadig voksende innbyggertallet førte til at flere foretak ble opprettet. Siden kundegrunnlaget var blitt større, klarte flere foretak å skaffe seg tilstrekkelig mange kunder. Mosjøen opplevet derfor i og etter syttiårene en veldig oppblomstring av enmannsforetak og små virksomheter, hvorav mange oppstod for å imøtekomme etterspørselen etter fritidstilbud fra byungdommer og den nye samfunnsgruppen av arbeidstakere. Gatekjøkken, spillebuler, leketøysforretninger, klesforretninger og liknende geskjefter ble åpnet av mennesker som så en markedsmessig mulighet til å skape sin egen arbeidsplass. Mange av dagens forretninger i Mosjøen er småforetak fra sytti-, åtti- og nittiårene.

Tilflytting

Store deler av næringslivet har bestått av personer og familier som en gang kom flyttende til Mosjøen. Slik tilflytting skjedde på både 1800-tallet og 1900-tallet, og har tilført næringslivet kompetanse utenfra. Blant kjente og fremtredende familier som ikke er fra Stor-Vefsn, er Andreassen fra Bodø, Brandth fra Lillehammer, Coldevin fra Skogn i Nord-Trøndelag, Jürgensen fra Slesvik-Holsten, Lund fra Kolvereid i Nord-Trøndelag, Martinsen fra Alstahaug i Nordland, Petersen fra Vega i Nordland og Rørvik fra Rørvik i Nord-Trøndelag.

Historisk profil

Noen handels- og håndverksbedrifter bruker historie som del av sin profil. Det vil si at de profilerer seg på sin historie eller næringslivets felles historie.

Noen bedrifter har børstet støvet av grunnleggelsesårstallet, og benytter det flittig som en del av sin markedsføring. Ett tilfelle er Mosjøen Eurosko, som omtaler seg som «byens eldste skobutikk».[4] Andre bedrifter holder til i historisk autentiske lokaler, ofte med salg av lokalproduserte varer. Det gjelder blant andre Vikgården, hvor man i omgivelser som i et gammelt landhandleri kan kjøpe matvarer og liknende, og Fru Haugans Hotel, som bestrever seg på å ivareta tradisjonelt interiør og eksteriør.

I tillegg arrangeres blant annet Tiendebytte, som har en tydelig historisk profil og understreker Mosjøens fortid som markedsplass.

Samfunnsbidrag

Næringslivet støtter lokal idrett og kultur. Her er noen av Mosjøen ILs sponsorer.
Foto: Zahl

Næringslivet, og særlig større bedrifter og industri, står for en stor andel av gavene til veldedighet, kultur og idrett på lokalt nivå. I de fleste tilfellene innbefatter dette gjenytelse i form av reklame, takkekunngjørelser i aviser, pressemeldinger eller liknende. Det er også forekommet at næringslivet har gått bredt sammen for å virkeliggjøre samfunnsgavnende tiltak. Et tilfelle er oppføringen av Mosjøhallen, som var avhengig av næringslivets støtte og som fikk pengebidrag fra nærmere seksti større bedrifter.

Det er hjørnestensbedrifter som gir aller mest. De er storgivere og har bidratt med millioner av kroner til blant annet istandsettelse av Byparken, gangvei til friluftsområdet Marsøra og storflyplassprosjektene i Vefsn og Rana. De er ofte også generalsponsorer for idrettslag.

Foreninger

Mosjøen Næringsforening samler store deler av næringslivet i byen, og er en interesseorganisasjon for over 150 medlemsbedrifter innenfor handel, håndverk, industri, finans, turisme og annen tjenesteytelse. Foreningen er en sammenslåelse av Mosjøen Handelsstandsforening (stiftet i 1882) og Mosjøen Håndverk- og industriforening.

Næringsforeningen innbyr hver måned unntatt om sommeren sine medlemmer til næringslivslunsj. Foruten måltid mellom byens bedriftseiere og -ledere, består lunsjen av orientering og debatt om dagsaktuelle saker, presentasjon av nye næringsdrivende og foredrag ved interne og eksterne aktører, for eksempel stortingsrepresentanter.

Flere næringer, blant andre bilnæringen, har egne organisasjoner på lokalt og regionalt nivå. Foruten diskusjon om bransjetemaer, planlegger de felles markedsføring, arrangementer og liknende.

I tillegg finnes løsere sammensatte grupper hvor forretninger samarbeider om salgsdager og tilhørende annonsering. Mosjøen Tekstilgruppe var en slik.

Liste over næringsdrivende familier

H.R. Barth, med røtter tilbake til 1879, er en av de eldste gjenværende forretningene i byen.
Blikkenslagerne Andreassen var aktører i byens lettindustri. Fra 1910-årene og frem til 2009 drev de med dette håndverket.
B.T. Lund – mangeårig klesforhandler i byen.
Martinsen & Daleng var et kjent bilforetak i byen. Både Martinsen og Daleng var tidlige familier i denne næringen.
Familien Sørensen åpnet og drev Mosjøen Bokhandel.
Kåre Nervik Bilforretning, som oppstod rundt 1954, er i senere år den eldste bilforretningen i byen.

Liste over næringsdrivende personer

Liste over foretak og virksomheter

Se fullstendig liste.

Liste over foreninger

Se også

Artikler
Kategorier

Litteratur

Bøker
  • Hoffstad, Einar (1940): Illustrert norsk næringsleksikon : Bind III: Vest- og Nord-Norge Yrkesforlaget, Oslo.
  • Sætherskar, Johannes (1954): Det norske næringsliv : Nordland fylkesleksikon Det norske næringslivs forlag, Bergen.
Aviser og tidsskrifter
  • Helgeland Arbeiderblad (10.04.1946): Mosjøens forretningsstand holder rasjonerte varer tilbake fra omsetningen
  • Helgeland Arbeiderblad (11.09.2007): Historisk handel og vandel
Nettsider
Dokumenter, offisielle
  • Folketelling av 1865, Vefsn.
  • Folketelling av 1875, Mosjøen.
  • Folketelling av 1900, Mosjøen.
  • Wågenes, Renathe: Manntall over borgere, jekteskippere og handlere i Helgelands Fogderi 1742-1799 Digitalarkivet.

Fotnoter

  1. ↑ Leksikon: Knape
  2. ↑ 2,0 2,1 Wågenes, Renathe: Manntall over borgere, jekteskippere og handlere i Helgelands Fogderi 1742-1799 Digitalarkivet.
  3. ↑ Person 1: Lars Dalbak Vik, handelsmand, Viks sogn Bronø Nor; Person 2: Thomas Ask, Handelsmand, Ørlandet ST; Person 3: Oluf Ulstad, Handelsborger, Beistaden NT; Person 4: Hans Rønneberg, Handelsborger, Aalesund Rom; Person 5: Berendsen, Handelsborger, Kjøbenhavn; Person 6: Daniel J. Pedersen Skog, Handelsmand, [Vefsn]; Person 7: Edvard Marthin Eliassen, Handelsm., Donnæs Nor; Person 8: Ole S. Elnan, Handelsmand og Dampskibsexpeditør, Beitstaden NT.
  4. ↑ Sitat fra nettside: Mosjøen Euro Sko er byens eldste skobutikk.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Næringsliv_i_Mosjøen&oldid=2115536»