Ove Ekman: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kampen skole» til «Kampen skole») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Fil:Uranienborg skole Oslo 2013.jpg|[[Uranienborg skole]], oppført [[1886]]. | Fil:Uranienborg skole Oslo 2013.jpg|[[Uranienborg skole]], oppført [[1886]]. | ||
Fil:Uranienborg terrasse 19 Oslo 2013.jpg|Uranienborg terrasse 19, oppført for [[Karl Lous]] 1886. | Fil:Uranienborg terrasse 19 Oslo 2013.jpg|Uranienborg terrasse 19, oppført for [[Karl Lous]] 1886. | ||
Fil:Kampen skole Oslo 2012.jpg|[[Kampen skole]], oppført [[1888]]. | Fil:Sagenes arbeiderboliger 121124.jpg|[[Sagenes arbeiderboliger]] i Toftes gate 25, oppført i 1887–1888. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2012}} | ||
Fil:Kampen skole Oslo 2012.jpg|[[Kampen skole (Oslo)|Kampen skole]], oppført [[1888]]. | |||
Fil:Frognerveien 47 i Oslo 1.JPG|[[Frognerveien 47 (Oslo)|Frognerveien 47]], oppført 1889. | Fil:Frognerveien 47 i Oslo 1.JPG|[[Frognerveien 47 (Oslo)|Frognerveien 47]], oppført 1889. | ||
Fil:Tivoliområdet.jpg|[[Portbygningen (Christiania Tivoli)|Portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]], oppført [[1890]]. | Fil:Tivoliområdet.jpg|[[Portbygningen (Christiania Tivoli)|Portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]], oppført [[1890]]. | ||
| Linje 42: | Linje 43: | ||
Fil:Sætre Kjæksfabrik Vålerenga.jpg|[[Sætre Kjæksfabrik]], [[Østerdalsgata]] 1, oppført 1908. | Fil:Sætre Kjæksfabrik Vålerenga.jpg|[[Sætre Kjæksfabrik]], [[Østerdalsgata]] 1, oppført 1908. | ||
Fil:Grønlandsleiret 41 i Oslo.JPG|[[Grønlandsleiret]] 6, [[Grønland menighet]]shus, oppført [[1913]]. | Fil:Grønlandsleiret 41 i Oslo.JPG|[[Grønlandsleiret]] 6, [[Grønland menighet]]shus, oppført [[1913]]. | ||
Fil:Bygdøynesveien 15.jpg|«[[Villa Fjordheim]]», [[Bygdøynesveien]] 15, oppført 1916.{{byline|Arne Gunnarsjaa/[[Oslo Museum]]|1982-1983}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Nåværende revisjon fra 29. aug. 2023 kl. 09:10
Ove Laurentius Ekman (født 10. september 1847 i Christiania, død 19. juni 1921 på Bygdøy i Oslo) var en høyt ansett og mye benytta arkitekt. Han har særlig satt spor etter seg i Kvadraturen i Oslo, der en rekke forretningsgårder er reist etter hans tegninger.
Han var sønn av hattemaker Lorentz Peter Ekman og Ingeborg Birgitte Olsen. I 1862 begynte han på Den kgl. Tegneskole i Christiania, hvor han gikk til 1866. Deretter studerte han i Tyskland et år, og reiste så rundt i Italia og Frankrike. I 1872 kom han tilbake til Norge, og jobbet for Jacob Nordan som assistent inntil han fikk egen arkitektpraksis. I 1875 gifta han seg med Augusta Margareta Ludt i Bergen.
Ekman ble bygningsinspektør i Christiania i 1876, og hadde dette ved siden av sin praksis fram til 1888. Rundt 1890 starta han opp arkitektkontor sammen med halvbroren Einar Smith. Rundt 1897 hadde Hjørdis Grøntoft, en av Norges første kvinnelige arkitekter, praksis hos dem.
De tok omkring 1910 også opp Carl Michalsen i firmaet. Både det offentlige og private hyret dem inn, og Ekman hadde stor spennvidde, med alt fra fengsler til villaer. Stilmessig hentet han mye fra renessanse, barokk og klassisisme, og fra rundt århundreskiftet designet han også i jugendstil.
På den teknologiske siden av arkitektvirket var han tidlig ute med bruk av jernbjelker for å kunne gi store vindusflater og åpne planløsninger. Han var også tidlig med å installere slikt som heis og sentralvarme, med strøm fra egne aggregater. Blant bygninger som har slike elementer er Kongens gate 33 og Christiania Glasmagasin, begge fra 1890-åra. Interiøret han tegnet var også av høy kvalitet. Svaneapotekets interiør fra 1896 ble freda i 1983, og City Bakeri og Conditori i Tollbugata fikk arkitekturvernprisen i 1986.
Ekman engasjerte seg i lokalpolitikk, og satt i Kristiania formannskap fra 1892 til 1904. Han var der spesielt opptatt av byplanlegging. Staten oppnevnte ham til en rekke styrer og komiteer, blant annet for Kristiania tekniske skole og ordningen av statens bygningsvesen. I 1899 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Galleri
Øvre Slottsgate 12, Thunegården, ombygd 1874.
Øvre Slottsgate 6, Dammgården, oppført 1877.
Bjølsen skole (1878, utvidet 1886).
Karl Johans gate 6, om- og påbygd 1883.
Eilert Sundts gate 33, oppført 1884.
Uranienborg skole, oppført 1886.
Uranienborg terrasse 19, oppført for Karl Lous 1886.
Sagenes arbeiderboliger i Toftes gate 25, oppført i 1887–1888.Foto: Leif-Harald Ruud (2012).
Kampen skole, oppført 1888.
Frognerveien 47, oppført 1889.
Portbygningen til Christiania Tivoli, oppført 1890.
Cirkusbygningen i Christiania Tivoli, oppført 1890.
Hotel Metropole, Karl Johans gate 16b (tidl. Kongens gate 33), oppført 1890.
Centralgården, Lille Grensen 7 (ombygging 1892)
Akersgata, Blaauwgården, oppført 1895.
Tollbugata 11, oppført 1896.
Kirkegata 9, Ekman og Einar Smith, kun fasade fra 1898 bevart, det indre er fra 1980-åra.
Mogens Thorsens gate 9, Ekman og Einar Smith, oppført 1898-1899.
St. Hanshaugen skole, Schwensens gate 6, oppført 1898.
Kavalerikasernen på Akershus festning. Oppført 1898.
Karl Johans gate 16c / Nedre Slottsgate 10b, ombygd av Ekman ca. 1899.
Nedre Slottsgate 13, oppført 1899.
Nedre Slottsgate 15, Hansengården, oppført 1899.
Prinsens gate 14 (til venstre på bildet), oppført 1902.
Dronningen, oppført 1902, brant 1929.
Lovisenberggata 6 (1903) for Sebbelows Stiftelse. Revet.Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum (1910–1920).
Sætre Kjæksfabrik, Østerdalsgata 1, oppført 1908.
Grønlandsleiret 6, Grønland menighetshus, oppført 1913.
Kilder
- Froknestad, Heidi: «Sandsgården i Gjøvik og arkitekten Hjørdis Grøntoft», i Årbok for Mjøsmuseet 2012, s. 22.
- Ove Ekman på Arc!
- Ove Ekman i Norsk biografisk leksikon
- Ove Ekman i Historisk befolkningsregister.