Sperillbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(19 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Sperillbanen kart.jpg|Kart over banen|Openstreetmap}}
<onlyinclude>{{thumb|Sperillbanen kart.jpg|Kart over banen|Openstreetmap}}
'''[[Sperillbanen]]''' var en sidebane til [[Randsfjordbanen]], og ble administrert og driftet av denne, senere NSB Drammen distrikt etter at det ble opprettet i 1882. Den var 24 km lang, og gikk fra [[Hen stasjon]] på Randsfjordbanen til [[Sperillen stasjon]] på [[Finsand (Ådal)|Finsand]] ved [[Sperillen]], rundt tre kilometer nord for utløpet.  
'''[[Sperillbanen]]''' var en sidebane til [[Randsfjordbanen]], og ble administrert og driftet av denne, senere NSB Drammen distrikt. Den var 24 km lang, og gikk fra [[Hen stasjon]] ved [[Hen (Ringerike)|Hen]] på Randsfjordbanen til [[Sperillen stasjon]] på [[Finsand (Ådal)|Finsand]] ved [[Sperillen]], rundt tre kilometer nord for utløpet.</onlyinclude>


== Anlegget ==
== Anlegget ==
Stortinget vedtok å bygge banen 20. juli 1921, hovedsakelig for å avhjelpe skogbruket på [[Ringerike]], da [[Begna]] ikke var så godt egnet til [[tømmerfløting]].  
{{thumb|Sperillbanen anlegg bergsund tunnel.png|Bergsund tunnel (598 meter) mellom Somma og Ringmoen under bygging.|[[Norsk Jernbanemuseum]]|1924}}
 
Stortinget vedtok å bygge banen 20. juli 1921, hovedsakelig for å avhjelpe skogbruket på [[Ringerike]], da nedre del av [[Begna]] (Ådalselva) ikke var så godt egnet til [[tømmerfløting]].  
Banen ble bygget som nødsarbeid i årene fra 1922 til 1926, og ble åpnet for person- og godstrafikk 2. august 1926. Banen gikk igjennom [[Ådal kommune|Ådal]], men ble ikke forlenget opp til [[Valdres]] slik opprinnelig tenkt.
<onlyinclude>
Banen ble bygget som [[nødsarbeid]] i årene fra 1922 til 1926, og ble åpnet for person- og godstrafikk 2. august 1926. Banen gikk igjennom [[Ådal kommune|Ådal]], men ble ikke forlenget opp til [[Valdres]] slik opprinnelig tenkt.</onlyinclude>


== Overgang til båt ==
== Overgang til båt ==
{{thumb|Dampskipsbrygge Sperillen.png|Dampskipsbrygga med [[DS «Bægna»]] og godsvogner ved [[Sperillen stasjon]].|[[Norsk Jernbanemuseum]]|1925}}
{{thumb|Dampskipsbrygge Sperillen.png|Dampskipsbrygga med [[DS «Bægna»]] og godsvogner ved [[Sperillen stasjon]].|[[Norsk Jernbanemuseum]]|1925}}
Ved Sperillen stasjon fikk jernbanens dampskipstrafikk ny brygge for reisende videre nordover på innsjøen, blant annet med dampskipet [[DS «Bægna»]] som hadde person- og godstrafikk videre opp [[Begna]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]] i [[Valdres]]. Før Sperillbanen kom i 1926, hadde DS «Bægna» siden 1886 gått fra [[Hen stasjon|Heen]] i [[Ådalselva]]. Da DS «Bægna» gikk ut av trafikk i 1929, overtok en motorbåt fram til båttrafikken og persontrafikken på Sperillbanen ble lagt ned i 1933.
Ved Sperillen stasjon fikk jernbanens dampskipstrafikk ny brygge med spor for godsvogner for reisende videre nordover på innsjøen, blant annet med dampskipet [[DS «Bægna»]] som hadde person- og godstrafikk videre opp [[Begna]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]] i [[Valdres]].  
 
Før Sperillbanen kom i 1926, hadde DS «Bægna» siden 1886 gått fra [[Hen (Ringerike)|Hen]] med brygge i [[Ådalselva]] rett ved [[Hen stasjon]]. Denne båtlinja ble da forkortet med rundt 24 kilometer.
 
Da DS «Bægna» gikk ut av trafikk i 1929, overtok en motorbåt fram til båttrafikken og persontrafikken på Sperillbanen ble lagt ned i 1933.


== Nedleggelse ==
== Nedleggelse ==
Passasjertrafikken ble lagt ned allerede 1. juni 1933. Godstrafikken ble lagt ned 1. august 1957, og sporet senere revet.
Passasjertrafikken ble lagt ned allerede 1. juni 1933. Godstrafikken ble lagt ned 1. august 1957, og sporet senere revet.
 
== Spor idag ==
{{thumb|Bro Sperillbanen.jpg|Brohodene over Hensveien, rett nord for [[Hen stasjon]].|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}}
Av stasjonsbygningene er selvfølgelig Hen stasjon intakt, men noen av stasjonsbygningene i Hallingby og på Finsand er også bevarte.
 
I dag går deler av [[Europavei 16|E16]], særlig mellom [[Ringmoen]] og [[Finsand (Ådal)|Finsand]] i samme trase som jernbanelinjen og deretter videre nordover mot [[Valdres]]. Før og gjennom Hallingby gikk jernbanetraseen gjennom dagens Linjeveien og videre på den lange rette strekningen av dagens E16. Ved Stueberget og stoppestedet Hvitmyrsveien, gikk traseen i dagens Nedre Åsterudveien til Spiralux A/S ligger og videre Sommaveien til Samsjøveien, hvor Somma holdeplass lå.


I dag går deler av [[Europavei 16|E16]], særlig mellom [[Ringmoen]] og [[Finsand (Ådal)|Finsand]] i samme trase som jernbanelinjen og deretter videre nordover mot [[Valdres]].
Traseen er også synlig rett nord for Hen stasjon hvor den går gjennom noen kratt og krysser over Hensveien. Noen av de mest interessante restene er tunnelene ved Stueberget (43 meter) og Bergsund (598 meter–stengt for publikum, brukes som lager, i åssiden over dagens rasteplass med samme navn langs E16), og mellom disse er traseen relativt godt bevart, og det ligger også er en bevart jernbanebru over Kvernbekken.


== Stasjoner/stoppesteder ==
== Stasjoner/stoppesteder ==
Linje 33: Linje 44:
|[[Fil:Hen stasjon.png|100px]]
|[[Fil:Hen stasjon.png|100px]]
|-
|-
|Hallingby
|[[Hallingby stasjon|Hallingby]]
|1926
|1926
|7,52
|7,52
Linje 44: Linje 55:
|13,60
|13,60
|191,0
|191,0
|Hadde [[brevhus]] under Hønefoss postkontor fra 1. desemer 1926, omgjort til [[poståpneri]] 1. april 1931.
|Ved [[Somdalen]], navn etter elva. Hadde [[brevhus]] under Hønefoss postkontor fra 1. desemer 1926, omgjort til [[poståpneri]] 1. april 1931.
|[[Fil:Somma stoppested.png|100px]]
|[[Fil:Somma stoppested.png|100px]]
|-
|-
Linje 64: Linje 75:
== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://snl.no/Sperillbanen Sperillbanen] på ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://snl.no/Sperillbanen Sperillbanen] på ''[[Store norske leksikon]]''
* Bjerke, Thor: ''Banedata 2004'', side 209. Utg. Norsk jernbaneklubb. Oslo. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011040708010|side=212}}.
* [https://forsk.njk.no/stdb/index.php?mod=helbane&aut=0&baneID=56&bd=21&frast=2140&tilst=2144 Sperillbanen, med bilder og stasjonsoversikt i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase]
* [https://forsk.njk.no/stdb/index.php?mod=helbane&aut=0&baneID=56&bd=21&frast=2140&tilst=2144 Sperillbanen, med bilder og stasjonsoversikt i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase]
* [https://www.openstreetmap.org/relation/1708224#map=11/60.3081/10.1514 Traseen med muligheter for å zoome inn detaljer på openstreetmaps]
* [http://skinnelangs.no/index.php?line=18 Skinnelangs: Sperillbanen]
* [https://www.ringblad.no/kultur/ut-pa-tur/s/1-97-5671680 Ut på tur!] Ringerikes Blad, 4, juni 2011
* [https://www.ringblad.no/kultur/ut-pa-tur/s/1-97-5671680 Ut på tur!] Ringerikes Blad, 4, juni 2011


Linje 74: Linje 88:
[[Kategori:Etableringer i 1926]]
[[Kategori:Etableringer i 1926]]
[[Kategori:Opphør i 1957]]
[[Kategori:Opphør i 1957]]
{{bm}}
{{bm}}{{F1}}

Nåværende revisjon fra 10. jul. 2020 kl. 14:30

Kart over banen
Foto: Openstreetmap

Sperillbanen var en sidebane til Randsfjordbanen, og ble administrert og driftet av denne, senere NSB Drammen distrikt. Den var 24 km lang, og gikk fra Hen stasjon ved Hen på Randsfjordbanen til Sperillen stasjon på Finsand ved Sperillen, rundt tre kilometer nord for utløpet.

Anlegget

Bergsund tunnel (598 meter) mellom Somma og Ringmoen under bygging.
Foto: Norsk Jernbanemuseum (1924).

Stortinget vedtok å bygge banen 20. juli 1921, hovedsakelig for å avhjelpe skogbruket på Ringerike, da nedre del av Begna (Ådalselva) ikke var så godt egnet til tømmerfløting.

Banen ble bygget som nødsarbeid i årene fra 1922 til 1926, og ble åpnet for person- og godstrafikk 2. august 1926. Banen gikk igjennom Ådal, men ble ikke forlenget opp til Valdres slik opprinnelig tenkt.

Overgang til båt

Dampskipsbrygga med DS «Bægna» og godsvogner ved Sperillen stasjon.
Foto: Norsk Jernbanemuseum (1925).

Ved Sperillen stasjon fikk jernbanens dampskipstrafikk ny brygge med spor for godsvogner for reisende videre nordover på innsjøen, blant annet med dampskipet DS «Bægna» som hadde person- og godstrafikk videre opp Begna til Sørum i Sør-Aurdal i Valdres.

Før Sperillbanen kom i 1926, hadde DS «Bægna» siden 1886 gått fra Hen med brygge i Ådalselva rett ved Hen stasjon. Denne båtlinja ble da forkortet med rundt 24 kilometer.

Da DS «Bægna» gikk ut av trafikk i 1929, overtok en motorbåt fram til båttrafikken og persontrafikken på Sperillbanen ble lagt ned i 1933.

Nedleggelse

Passasjertrafikken ble lagt ned allerede 1. juni 1933. Godstrafikken ble lagt ned 1. august 1957, og sporet senere revet.

Spor idag

Brohodene over Hensveien, rett nord for Hen stasjon.
Foto: Pål Giørtz (2019).

Av stasjonsbygningene er selvfølgelig Hen stasjon intakt, men noen av stasjonsbygningene i Hallingby og på Finsand er også bevarte.

I dag går deler av E16, særlig mellom Ringmoen og Finsand i samme trase som jernbanelinjen og deretter videre nordover mot Valdres. Før og gjennom Hallingby gikk jernbanetraseen gjennom dagens Linjeveien og videre på den lange rette strekningen av dagens E16. Ved Stueberget og stoppestedet Hvitmyrsveien, gikk traseen i dagens Nedre Åsterudveien til Spiralux A/S ligger og videre Sommaveien til Samsjøveien, hvor Somma holdeplass lå.

Traseen er også synlig rett nord for Hen stasjon hvor den går gjennom noen kratt og krysser over Hensveien. Noen av de mest interessante restene er tunnelene ved Stueberget (43 meter) og Bergsund (598 meter–stengt for publikum, brukes som lager, i åssiden over dagens rasteplass med samme navn langs E16), og mellom disse er traseen relativt godt bevart, og det ligger også er en bevart jernbanebru over Kvernbekken.

Stasjoner/stoppesteder

Alle stasjonene, bortsett fra Sperillen, var flyttede og ominnredede lembrakker fra Norsk husbygningskompani AS på Hamar, mens stasjonsbygningen ved Finsand ble tegnet av NSB Arkitektkontor og ble oppført i to etasjer.

Stasjon Åpnet Km
Hen 		Moh. Merknader Bilde
Hen 1868 0 156,7 Randsfjordbanen Hen stasjon.png
Hallingby 1926 7,52 158,6 Hallingby stasjon.png
Somma 1926 13,60 191,0 Ved Somdalen, navn etter elva. Hadde brevhus under Hønefoss postkontor fra 1. desemer 1926, omgjort til poståpneri 1. april 1931. Somma stoppested.png
Ringmoen 1926 19,47 163,6 Ringmoen stoppested.png
Sperillen 1926 23,91 155,6 På Finsand Sperillen stasjon.png

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sperillbanen&oldid=1525650»