St. Hallvard menighet (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{[{under arbeid}}
{[{under arbeid}}
'''[[St. Hallvard menighet (Oslo)|St. Hallvard menighet]]''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] menighet i [[Oslo]]. Den ble oppretta av biskop [[Johannes Olav Fallize]] i 1890 som den sjette katolske menigheten i Norge etter gjenoppprettinga i 1843, og som andre menighet i hovedstaden.  
'''[[St. Hallvard menighet (Oslo)|St. Hallvard menighet]]''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] menighet i [[Oslo]]. Den ble oppretta av biskop [[Johannes Olav Fallize]] i 1890 som den sjette katolske menigheten i Norge etter gjenoppprettinga i 1843, og som andre menighet i hovedstaden.
 
==Område==
 
Per 2019 omfatter menigheten Oslo kommune øst for linja [[Akerselva]]-[[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] til [[Sinsenkrysset]], og fra Sinsenkrysset mot øst til [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], [[Ski kommune]], [[Ås kommune]], [[Frogn kommune]], [[Nesodden kommune]] og [[Oppegård kommune]], samt den vestlige delen av [[Enebakk kommune]]. Samla areal er omkring 670 kvadratkilometer.
 
Ved opprettelsen omfatta menigheten Kristiania øst for linja Akerselva-Trondheimsveien, samt hele [[Follo]], [[Romerike]] og området til [[Hamar bispedømme]]. Gjennom åra ble stadig flere deler utskilt som egne menigheter, se tabell i artikkelen om [[Oslo katolske bispedømme]]. Den siste større endringa kom i 2013, da [[St. Johannes apostel og evangelist menighet (Oslo)|St. Johannes apostel og evangelist menighet]] ble oppretta med det meste av [[Groruddalen]] som område.


==Historie==
==Historie==


I 1880-åra var [[St. Olav domkirkes menighet (Oslo)|St. Olav domkirkes menighet]]  
I 1880-åra var [[St. Olav domkirkes menighet (Oslo)|St. Olav domkirkes menighet]] den desidert største katolske menigheten i Norge. Både byen og menigheten vokste raskt, og man så at det var behov for å dele Kristiania inn i to menigheter. Det var naturlig å la skillet gå mellom øst og vest. St. Olav menighet omfatta også et mye større område enn bare byen, så i tillegg til de østlige bydelen ble også [[Follo]] og [[Romerike]] og intet mindre enn området som svarte til [[Hamar bispedømme]] i [[Den norske kirke]] overført til den nye menigheten. Av de 130 medlemmene i St. Hallvard ved etableringa bodde de aller fleste enten i Kristiania eller i [[Aker herred]].
 
Mange av medlemmene var fattige eller slet på andre måter, og det var tungt for sokneprest [[Clemens Hagemann]] å utføre sitt arbeid. Biskop Fallize hadde tidligere bestemt at [[St. Elisabethsøstrene]] skulle virke nordafjells, men han bestemte seg for å spørre dem om de også kunne etablere seg i St. Hallvard menighet. Det sa de ja til, og de tok over menighetsskolen i [[Urtegata (Oslo)|Urtegata]] 29. Etter noen få år etablerte de provinsialhus der, og aldershjemmet [[St. Elisabeths hjem (Grønland)|St. Elisabeths hjem]] i nr. 31.
 
I 1896 hadde medlemstallet vokst til 252, og menigheten begynte å bygge kirke (se nedafor). I 1903 var antallet medlemmer kommet opp i 350. Beskjedne tall, men en kraftig prosentmessig vekst. Senere ble menigheten den største i landet i medlemstall – rett nok nest størst etter St. Olav i enkelte år. Per 2010 var det omkring 12 000 registrerte medlemmer. I tillegg betjener menigheten mange katolikker som er i Oslo på kortere opphold. Medlemmene er fordelt på omkring 140 nasjonaliteter.
 
Den nye [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)|St. Hallvard kirke]] på [[Enerhaugen (Oslo)|Enerhaugen]] ble innvia i 1966, og har siden vært menighetens soknekirke. Den ble kombinert med et fransiskanerkloster; [[Fransiskanerordenen]] fikk ansvaret for menigheten i 1934.


==Kirker==
==Kirker==
Linje 11: Linje 23:


I 1930-åra begynte menigheten å planlegge en større kirke. Planene måtte utsettes på grunn av [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]], men i midten av 1950-åra hadde medlemsmassen vokst så mye av man måtte plukke dem fram igjen. Byggearbeidet på den nye [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)|St. Hallvard kirke]] på [[Enerhaugen (Oslo)|Enerhaugen]] begynte i 1964, og den ble konsekrert 15. mai 1966.
I 1930-åra begynte menigheten å planlegge en større kirke. Planene måtte utsettes på grunn av [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]], men i midten av 1950-åra hadde medlemsmassen vokst så mye av man måtte plukke dem fram igjen. Byggearbeidet på den nye [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)|St. Hallvard kirke]] på [[Enerhaugen (Oslo)|Enerhaugen]] begynte i 1964, og den ble konsekrert 15. mai 1966.
Menigheten holder også jevnlig messe i [[Nesodden kirke]] og [[Holmlia kirke]].
==Sokneprester==
Denne oversikten er foreløpig mangelfull.
* [[Carlo Borromeo Le Hong Phuc]] (f. 1971), sokneadministrator 2014–2015, sokneprest fra 2015. Fra [[Vietnam]].
==Annet==
Menighetsbladet ''[[Hallvardsvaka]]'' utgis fire ganger i året (per 2019).
Enkelte av menighetens eldste kirkebøker er transkribert og tilgjengeliggjort på menighetens hjemmeside. Disse er ikke avlevert til [[Arkivverket]], og er derfor ikke tilgjengelige på [[Digitalarkivet]] per 2019. Se lenke nedafor.
==Eksterne lenker==
* [http://sthallvard.katolsk.no/?page_id=1948&lang=nb Menighetens eldste kirkebøker].


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==
Linje 16: Linje 46:
* {{Den katolske kirke i Norge 1993}}
* {{Den katolske kirke i Norge 1993}}
* Duin, Johs. J.: ''Trekk fra Elisabethsøstrenes historie i Norge 1880-1980''. Utg. Elisabethsøstrene. Oslo. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016011448052}}.
* Duin, Johs. J.: ''Trekk fra Elisabethsøstrenes historie i Norge 1880-1980''. Utg. Elisabethsøstrene. Oslo. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016011448052}}.
* [http://sthallvard.katolsk.no/?lang=nb St. Hallvard menighets hjemmeside].
[[kategori:Sokn]]
[[kategori:Oslo katolske bispedømme]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Ski kommune]]
[[kategori:Ås kommune]]
[[kategori:Oppegård kommune]]
[[kategori:Nesodden kommune]]
[[kategori:Enebakk kommune]]
[[kategori:Frogn kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1890]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 16. jul. 2019 kl. 09:35

{[{under arbeid}} St. Hallvard menighet er en katolsk menighet i Oslo. Den ble oppretta av biskop Johannes Olav Fallize i 1890 som den sjette katolske menigheten i Norge etter gjenoppprettinga i 1843, og som andre menighet i hovedstaden.

Område

Per 2019 omfatter menigheten Oslo kommune øst for linja Akerselva-Trondheimsveien til Sinsenkrysset, og fra Sinsenkrysset mot øst til Østmarka, Ski kommune, Ås kommune, Frogn kommune, Nesodden kommune og Oppegård kommune, samt den vestlige delen av Enebakk kommune. Samla areal er omkring 670 kvadratkilometer.

Ved opprettelsen omfatta menigheten Kristiania øst for linja Akerselva-Trondheimsveien, samt hele Follo, Romerike og området til Hamar bispedømme. Gjennom åra ble stadig flere deler utskilt som egne menigheter, se tabell i artikkelen om Oslo katolske bispedømme. Den siste større endringa kom i 2013, da St. Johannes apostel og evangelist menighet ble oppretta med det meste av Groruddalen som område.

Historie

I 1880-åra var St. Olav domkirkes menighet den desidert største katolske menigheten i Norge. Både byen og menigheten vokste raskt, og man så at det var behov for å dele Kristiania inn i to menigheter. Det var naturlig å la skillet gå mellom øst og vest. St. Olav menighet omfatta også et mye større område enn bare byen, så i tillegg til de østlige bydelen ble også Follo og Romerike og intet mindre enn området som svarte til Hamar bispedømme i Den norske kirke overført til den nye menigheten. Av de 130 medlemmene i St. Hallvard ved etableringa bodde de aller fleste enten i Kristiania eller i Aker herred.

Mange av medlemmene var fattige eller slet på andre måter, og det var tungt for sokneprest Clemens Hagemann å utføre sitt arbeid. Biskop Fallize hadde tidligere bestemt at St. Elisabethsøstrene skulle virke nordafjells, men han bestemte seg for å spørre dem om de også kunne etablere seg i St. Hallvard menighet. Det sa de ja til, og de tok over menighetsskolen i Urtegata 29. Etter noen få år etablerte de provinsialhus der, og aldershjemmet St. Elisabeths hjem i nr. 31.

I 1896 hadde medlemstallet vokst til 252, og menigheten begynte å bygge kirke (se nedafor). I 1903 var antallet medlemmer kommet opp i 350. Beskjedne tall, men en kraftig prosentmessig vekst. Senere ble menigheten den største i landet i medlemstall – rett nok nest størst etter St. Olav i enkelte år. Per 2010 var det omkring 12 000 registrerte medlemmer. I tillegg betjener menigheten mange katolikker som er i Oslo på kortere opphold. Medlemmene er fordelt på omkring 140 nasjonaliteter.

Den nye St. Hallvard kirkeEnerhaugen ble innvia i 1966, og har siden vært menighetens soknekirke. Den ble kombinert med et fransiskanerkloster; Fransiskanerordenen fikk ansvaret for menigheten i 1934.

Kirker

De første åra brukte menigheten St. Hallvards kapell i Urtegata 29 som soknekirke. Dette var et enkelt rom i en bygård, som ved hjelp av skyvedører kunne omgjøres til skoleværelse. Kapellet var en midlertidig løsning, for det kunne ikke romme de 130 medlemmene som var i menigheten ved etableringa. I 1896 hadde menigheten vokst til 252 medlemmer, og dette året begynte man å bygge ei ny kirke i bakgården til Urtegata 29. St. Hallvard kirke ble innvia i 1897, og var soknekirke til 1966.

I 1930-åra begynte menigheten å planlegge en større kirke. Planene måtte utsettes på grunn av okkupasjonen 1940–1945, men i midten av 1950-åra hadde medlemsmassen vokst så mye av man måtte plukke dem fram igjen. Byggearbeidet på den nye St. Hallvard kirkeEnerhaugen begynte i 1964, og den ble konsekrert 15. mai 1966.

Menigheten holder også jevnlig messe i Nesodden kirke og Holmlia kirke.

Sokneprester

Denne oversikten er foreløpig mangelfull.

Annet

Menighetsbladet Hallvardsvaka utgis fire ganger i året (per 2019).

Enkelte av menighetens eldste kirkebøker er transkribert og tilgjengeliggjort på menighetens hjemmeside. Disse er ikke avlevert til Arkivverket, og er derfor ikke tilgjengelige på Digitalarkivet per 2019. Se lenke nedafor.

Eksterne lenker

Litteratur og kilder