Strømmen Trævarefabrik

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Strømmen Trævarefabrik. Panorama 1905
Foto: Ukjent/Kent Jensby Sørensen

Strømmen Trævarefabrik, lokalt kjent som Trevar'n, ble opprettet i 1884 av Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge, sønnesønn av legpredikanten Hans Nielsen Hauge. Her ble det laget dører, vinduer og listverk. Senere produserte bedriften ferdighus som etter hvert ble levert til alle verdensdeler.

Strømmen Trævarefabrik rundt 1905
Foto: Ukjent/MiA
Strømmen Trævarefabrik omkring 1920

Rekordartet vekst

I 1888 var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i 1912 var tallet steget til 200 og i 1919 til omkring 360. Den 28. mai 1919 brant store deler av bedriften ned til grunnen, og den ble etter dette ikke bygget opp til samme størrelse. Ferdighusproduksjonen ble etter brannen sterkt redusert, men de fortsatte produksjonen av møbler, dører og kjøkkeninnredninger. Bedriften gikk konkurs i 1929. Nye eiere startet senere Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri A/S, denne var i drift fram til 1990.

Fremragende arkitekter

I startårene var arkitekt Holger Sinding-Larsen engasjert som fabrikkens faste arkitekt. Han var opptatt av gammel norsk byggeskikk, og brukte sin kunnskap for å skape villaer og andre hus som var inspirert av den hjemlige tradisjonen. Senere ansatte fabrikken Olav Olson som sin faste arkitekt. I tillegg leverte fabrikken en rekke hus i varierte stilarter, der oppdragsgiver hadde engasjer andre av tidens store arkitekter.

Leveranser i Norge og utlandet

Direktørene Segelcke og Hauge hadde begge studert i Tyskland, og de innså at det var nødvendig å kunne levere til både innenlandske og utenlandske markeder etter hvert som konjunkturene endret seg. Her er noen eksempler på interessante leveranser.

Lokale hus

I området rundt det tidligere fabrikkområdet finnes fortsatt to av bedriftens ferdighus. Både Trevarelokalet og den tidligere direktørboligen tvers over veien kommer fra fabrikken. Begge ble oppført som gode eksempler i 1890-årene - velegnet for fremvisning til potensielle kunder som på en lettvint måte kunne ta toget fra Kristiania til Strømmen - bilen hadde ennå ikke gjort sitt inntog. Ut over disse finnes fortsatt flere andre hus fra fabrikkens første år rundt i Strømmen og nærmeste omegn.

Eksporten

Flere av husene som ble sendt ut av landet har blitt kjente landemerker.

«Høfdi» ble i 1909 levert til den franske konsulen i Reykjavik. I dag statens representasjonshus.
Foto: Alf Stefferud/Alf Stefferud

Høfdi i Reykjavik

Det mest omtalte huset er antagelig Høfdi som arkitekt Olav Olson tegnet for den franske konsul i Reykjavik i 1908, og som den islandske regjeringen senere kjøpte som representasjonsbolig. I 1986 møttes presidentene Reagan og Gorbatsjov for et toppmøte som vakte allmenn internasjonal oppmerksomhet.

Jordskjelvet i Messina 1908

Jordskjelvet la store deler av den italienske byen Messina i ruiner, og 70 000 mennesker omkom. Behovet for rask gjenoppbygging var enormt. Strømmen Trævarefabrik hadde opparbeidet rasjonelle byggemetoder, og presterte i løpet av kort tid å levere 61 småhus og et hotell, levert med skip.

Første hus på Antarktisfastlandet

Huset til Carsten E. Borchgrevinks overvintringsekspedisjon på Kapp Adare i Antarktis ble levert til ekspedisjonsskipets avgang fra London høsten 1898. Huset var en lemmekonstruksjon som mannskapet monterte selv. Ekspedisjonen var den første som overvintret i Antarktis (1899-1900). Konstruksjonen har vist seg å tåle det polare klimaet godt - det står fremdeles.

Borchgrevink gjorde mange interessante observasjoner av verdi for senere ekspedisjoner. På returreisen seilte de langs den steile Rossbarrieren, og fant etter en tid et lavere parti som muliggjorde ilandstigning. Stedet døpte de Hvalbukta. Kunnskapen om dette ble en avgjørende fordel for Roald Amundsen da han 11 år senere kunne starte kappløpet mot Sydpolen 10 mil nærmere polpunktet enn rivalen Scott.

Kapp Adare ligger i det New Zealandske kravterritoriet. New Zealand har tatt godt vare på huset, men også den norske regjeringen legger vekt på

Hvalfangerkirken i Grytviken på Syd-Georgia.
Foto: Ukjent/Ukjent

Hvalfangerkirken på Sør-Georgia

Fabrikken leverte i 1913 kirken som hvalfangerne i Grytviken på Sør-Georgia selv oppførte på 29 dager. Kirken var tegnet av arkitekt Adalbert Kielland. Den hadde norsk prest fram til 1931. Da fangststasjonen ble nedlagt på 1960-tallet, forfalt kirken. Men i løpet av de siste årene av 1900-tallet er den blitt restaurert. Det var hvalfangerklubbene i Østfold og Vestfold som i samarbeid med britiske forskere satte den i stand, og i 1999 ble den vigslet på nytt. Organisasjonen Øyas Venner i Sandefjord gjennomførte ved hundreårsjubileet i 2013 et jubileumscruise med minnegudstjeneste på selve vigslingsdagen - 1. juledag.

Andre kirkeleveranser

Fabrikken leverte flere kirker og kapeller. I 2008 feiret et annet kirkebygg sitt hundreårsjubileum: Tvøroyrar kirkeFærøyene som ble oppført 1908. Kirken var spesielt stor fordi øya hadde stor tilstrømning av fiskere. Bygningskroppen ble derfor produsert i to deler i fabrikkens store montasjehall - en øvre og en nedre del. Etter vanlig rutine ble så alle bjelker og stendere merket og demontert for transport og gjenoppsetting på Færøyene.

I 2014 kunne også en av fabrikkens utenlandske kirkeleveranser markere sitt hundreårsjubileum, nemlig sjømannskirken i Rotterdam. Kirken ble den 26. juli 1914 viet av Bjørgvin biskop - like før 1. verdenskrig satte Europa i flammer. I 1937 måtte kirken flyttes 170 meter fordi det skulle bygges ny biltunnel under elva Maas. Kirken ble flyttet i tre deler og plassert på grunnmuren etter en politistasjon som hadde stått der tidligere. I oktober 1941 ble kirken truffet av en gnist fra en engelsk brannbombe, og boligdelen ble skadet. Selve kirkebygget ble imidlertid reddet, og alle skadene ble utbedret.

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Registreringer

Etter katastrofebrannen i 1919 har det budt på vansker å få full oversikt over fabrikkens mangslungne leveranser. Riksantivaren har gjort mye, men materialets beskaffenhet og begrensede ressurser har gjort arbeidet besværlig. Her følger en oversikt over situasjonen i dag.

Felles registrering av norske hus i dragestil

Et samarbeid med Fortidsminneforeningen den Trønderske avdeling er såvidt kommet i gang. Siktemålet er å lage en felles registrering av de flotte laftehusene som for drøyt hundre år siden ble levert fra både Strømmen Trævarefabrik og de to trønderfabrikkene Jacob Digre og M. Thambs. Registreringen baserer seg på et fleksibelt verdenskart fra Google, kombinert med tilkoplede detaljopplysninger.

Mer om dette vil foreligge om rimelig tid.

Jernbanestasjoner

Stasjonbygninger ble et av fabrikkens virkelig store satsingsområder - i alt var det flere enn hundre stasjoner rundt i landet som mottok bygninger. En systematisk gjennomgang av dette feltet er i gang, og til nå er det klarlagt at følgende strekninger helt eller delvis fikk stasjonsbygninger fra Strømmen Trævarefabrik:

Av disse er Treungenbanen av spesiell interesse for fabrikken, fordi presentasjonen her har fått et ekstra bredt tegnings- og fotomateriale. Dette kan i stor grad tilskrives Kent Jensby Sørensen, som gjennom mange år har samlet og systematisert kulturhistorien i området. Med hans velvillige bistand har det nå vært mulig å dokumentere i hvert fall noe av fabrikkens jernbaneleveranser, helt ned på detaljnivå.

Noen blir nok overrasket over at også Holmenkollbanen mottok en rekke stasjonsbygninger og ventepaviljonger fra fabrikken. Dette har sammenheng med at Holmenkollbanen ved oppstarten i sterk grad var en utpreget forstadsbane der en tok hånd om både person- og godstransport. Dermed var både godsvogner og godsbygninger nødvendige for driften.

Fredninger (protections) og utmerkelser (Marks of respect)

En rekke av fabrikkens leveranser har etter hvert mottatt hedersbevisninger i form av fredning, æresplaketter, oppføring i verneplaner eller regulering til bevaring. Det føres ikke noe samlet kartotek over dette, men følgende oversikt er satt opp etter en foreløpig gjennomgang. Oversikten vil bli holdt løpende oppdatert etter hvert som nye opplysninger kommer på plass. Merk at det er ført egen liste over fredninger i Nederland. Flere av fredningene og hedersbevisningene av ganske ny dato, derfor kan det jevnlig komme nye som bør inn i oversikten. Vi setter pris på om disse meldes inn til steinarbu@gmail.com.

Objekt Merknader Andre opplysninger Foto
Kapp Adare, Antarktis http://www.norgesglemteoppdager.org/ Fredet etter høyeste nivå for bevaring i Antarktistraktaten. Strømmenhus Cape Adare Antarktis 1899.jpg
Rise stasjon Fredet 2002 Stasjonsbygningen på Rise har stor grad av opprinnelighet. Et særpreget jugendinspirert vanntårn med høy autensitet danner et helhetlig anlegg sammen med stasjonsbygning, vanntårn og privetbygning. I tillegg finnes det bevart elementer fra det gamle hageanlegget og den synlige perrongkanten som beriker og utfyller miljøet. Rise stasjon har høy kulturhistorisk betydning som et representativt eksempel på hvordan jernbanen bygde for å imøtekomme sine funksjonelle behov og for å gi status til sin virksomhet. Rise st 1909.jpeg
Sandå stasjon Fredet 2002 Fredningen omfatter eksteriør og interiør av stasjonsbygningen og eksteriør av privetbygningen. Fasade mot linje Sandaa.jpeg
Byglandsfjord stasjon Fredet 2002 Fredningen omfatter stasjonsbygning, interiør og eksteriør, privétbygning, lokomotivstall, godshus, plattform og lasterampe, og et område rundt stasjonen. Stasjonen var endestasjon på Setesdalsbanen og er bygget i dragestil. Byglandsfjord st.jpg
Hornnes stasjon Fredet 2002 Fredningen omfatter stasjonsbygning og privétbygning, eksteriør og interiør. På området rundt som også inngår i fredningen inngår perrongkanten og restene etter stasjonshagen. Hornnes st Njm.jpg
Flisa stasjon Fredet 2002, endret 2014. Fredningen omfatter stasjonsbygning, lokstall, stasjonspark og svingeskive i tillegg til et område rundt stasjonen. Stasjonsbygningen er i nær opprinnelig stand og siden stasjonen var endestasjon i mange år ble det bygget en førsteklasses bygning. Flisa st 3.jpeg
Roverud stasjon Fredet 2002, endret 2014. Fredningen omfatter stasjonsbygningen med eksteriør og interiør i venterom med bord og benker. Ilgodshusets eksteriør og interiør. Godshusets eksteriør med ramper og innvendig opprinnelige konstruksjoner. Privétbygningens eksteriør og interiør. Tørkehusets eksteriør. Stasjonen blir i dag brukt som lokaler for Norsk Jernbaneklubb, Solør-Odal. Roveud st m grensebataljon.jpg
Gran stasjon Fredet 2002, endret 2014. Fredningen omfatter stasjonsbygningen, uthuset og godshuset med eksteriør og interiør samt skinnegang. Dessuten området rundt som også innbefatter plattformgodshus, plattformer, ramper, muren sør for godshuset og parkanlegget foran stasjonsbygningen. Gran stasjon eldre.jpeg
Hjerkinn stasjon Fredet 1999. Ikke endelig avklart om Strømmen Trævarefabrik stpo for oppføringen. Hjerkinn stasjonsbygning ble bygget i årene 1918-1921, og er tegnet av arkitekt Erik Glosimodt. Stasjonsbygningene langs Dovrebanen blir betegnet om hans hovedverk. Lokstallen på motsatt side av linjen er oppført i 1920-1921 etter tegninger av arkitekt Baastad ved NSB arkitektkontor. Både eksteriører, interiører og opprinnelig fargesetting er godt bevart. Bygningene eies av NSB. R0136rcr Hjerkinn stasjon.jpg
Strømmen stasjon Vernet for bevaring Stasjonsbygning oppført av Strømmen Trævarefabrik 1902 samt privethus fra 1853 er begge vernet for bevaring.. Str stasjon vinter 1910.JPG
Holmenkollbanen Vernestatus for hus og ventepaviljonger under utredning. Strømmen Trævarefabrik leverte 10 eller 11 stasjonsbygninger. Byantikvaren i Oslo har i sin Verneplan for Holmenkollbanen 2012 foreslått en rekke vernetiltak for banens bygninger og ventepaviljonger. Holmenkollen stasjon.PNG


Hedersbevisninger /Marks of Honour

Trevar'ns Venner har ikke løpende oversikt over hvilke av bygningene fra Strømmen Trævarefabrik som oppnår hedersbevisninger rundt i verden. Med dagens nettbaserte informasjonskanaler er sjansene større for at vi får vite om slike forhold, men vi retter likevel en oppfordring om at vi gjerne mottar meldinger når slikt blir kjent. Enn så lenge har vi disse to innmeldingene, begge fra Drøbak med noen års mellomrom.

Objekt Merknader Andre opplysninger Foto
Biologen, Drøbak Verneplaketten for 1989 ble av Verneforeningen Gamle Drøbak tildelt Universitetet i Oslo for arbeidet med “Biologen” og “Toldboden”, med begrunnelse om lød slik: Begge bygningene/anleggene er markerte trekk i bybildet og er vedlikeholdt på eksemplarisk vis. I særlig grad gjelder dette “Biologen” som har et meget godt bevart miljø, med hovedbygning, uthus, hage og havn. Begge bygninger tildeles plaketten fordi de er i samme eie, og de fremstår som en helhet, spesielt etter at de ved siste oppusning fikk samme gjennomtenkte fargesetting. Det er gledelig at hus og anlegg i statens eie tas godt vare på, da dette kan ha positiv virkning på holdninger til arkitektoniske og miljømessige kvaliteter. “Biologen” ble oppført av Strømmen Trævarefabrik 1894. Biologen Drøbak.jpg
Jørnsebakken Drøbak Verneplaketten for 2012 ble av Verneforeningen Gamle Drøbak tildelt eier av Jørnsebakken 15 med slik begrunnelse: Jørnsebakken 15 utmerker seg ved sin dyktige tilpasning til stedets vanskelige topografi som et ferdighusanlegg fra Strømmen Trævarefabrikk i dragestil med høy arkitektoniske kvaliteter som dagens eiere har vedlikeholdt pietetsfullt. Byggeår 1893. Jørnsebakken 15 Drøbak.jpg

Fabrikkområdet i dag

Det er i dag lite å se av det opprinnelige fabrikkområdet. Trevaredemningen fra den store sagepoken ved Sagelva er områdets markante midtpunkt. I tillegg finnes tydelige fundamentrester der hvor den gamle møllebygningen ble forlenget tvers over elva til østre elvebredd. Det aller meste av den opprinnelige fabrikktomta er gjennom flere byggetrinn tatt i bruk til nye boliger.

Men ett enkelt hus fra fabrikkens storhetstid lever i beste velgående: Trevarelokalet fra 1895 er fullstendig restaurert av organisasjonen Trevar'ns Venner i nært samarbeid med Fortidsminneforeningen. Dermed er i hvert fall noe av fabrikkens stolte æra tatt vare på for ettertiden.

Huskataloger

God assistanse fra Nederland

Den store fabrikkbrannen i 1919 ødela svært mye for bedriften, ikke minst fordi det meste av arkivene gikk opp i røyk. Dette ga store vansker for driften, men det medførte også at vi i ettertid har hatt lite skriftlig materiale å bygge på.

Heldigvis finnes det hjelp å få. Til vår store glede, og overraskelse, er det fra Nederland vi har fått noe av den best hjelpen. En nederlandsk ingeniør ved navn Johan Doornenbal har lagt et stort arbeid i fremfinning og registrering av stoff rundt Strømmenhusene som ble levert til Nederland og landene rundt. Av hensyn til Johan lar vi resten av omtalen gå på engelsk:

Since 1996, Johan Doornenbal has been doing research on history and origine of Norwegian wooden prefab buildings in the Netherlands. Johan graduated as a construction engineer on the subject of this kind of buildings, with a special focus on houses designed and distributed by the Strömmen Traevarefabrik. After his graduatation, he never stopped searching – instead, he enlarged his research area to Belgium, France, Germany, Denmark and the United Kingdom. Through the years, Johan has detected several Norwegian wooden prefab buildings, especially those from Strömmen Traevarefabrik. In addition to gathering a lot of information about the Strømmenhouses that were delivered to the Netherlands and surrounding countries, he has found information about the 29 Strømmenhouses that have been protected by the Dutch government, and declared a "rijksmonument".

Finally, he has taken care of written material that was used for promotion of the Norwegian wooden houses in the Netherlands and neighboring countries. The three last catalogues now presented on our web-site are all collected and scanned by Johan.

Trevar'ns Venner want to express our gratitude to Johan for his extensive research and registration works.

Katalog med 16 hustyper fra 1895

Katalogen viser samtlige av de grunnleggende hustyper som ble tilbudt på dette tidspunktet.

Type nr Tilleggstekst Andre opplysninger Katalogside
Katalog forside Katalog med 16 hovedtyper publisert 1895. Strømmen Trævarefabriks typehus 1895..jpg
Nr 1 og 1A Inngående beskrivelse av konstruksjonen. Type 1 og 1a.jpg
Nr 1 Typehus nr. 1.jpg
Nr 2 Typehus nr. 2.jpg
Nr 3 Typehus nr. 3.jpg
Nr 4 Typehus nr. 4.jpg
Nr 5 Typehus nr. 5.jpg
Nr 6 Typehus nr. 6.jpg
Nr 7 Villa Fridheim i Skådalsveien 31 i Oslo er her gitt en bred omtale:

(OBS feiltrykk: Skådalen Trævarefabrik)
http://www.v-aker-historielag.no/Blader_files/blad42.pdf

Typehus nr. 7.jpg
Nr 8 Typehus nr. 8.jpg
Nr 9 Typehus nr. 9.jpg
Nr 10 Typehus nr. 10.jpg
Nr 11 Typehus nr. 11.jpg
Nr 12 Typehus nr. 12.jpg
Nr 13 Typehus nr. 13.jpg
Nr 14 Typehus nr. 14.jpg
Nr 15 Typehus nr. 15.jpg
Nr 16 Typehus nr. 16.jpg

Tyskspråklig katalogutgave fra 1895, ut fra hovedtype 1 og 1A

Katalogen har en prisliste i Deutsche Mark for 16 hustyper som ble tilbudt på dette tidspunktet, men viser tegninger bare av noen få. En del av katalogen er tyskspråklig, resten er på norsk.

Type nr Tilleggstekst Andre opplysninger Katalogside
Strømmen Trævarefabriks katalog 1895 tysk. Omfatter hovedtype 1 og 1A. Katalog med delvis tysk tekst, publisert 1895. Fil:Strømmen Trævarefabriks katalog 1895 tysk.jpg
Strømmen Trævarefabriks typehus 1 1A Beskrivelse.jpg Veiledende beskrivelse, her på norsk. Strømmen Trævarefabriks typehus 1 1A Beskrivelse.jpg
Strømmen Trævarefabriks typehus, priser i tyske mark. Strømmen Trævarefabriks typehus 1 1A Preis.jpg
Strømmen Trævarefabriks typehus 1 1A Pris. Norsk prisliste, tilleggsopplysninger med håndskrift. Strømmen Trævarefabriks typehus 1 1A Pris.jpg
Type 1. Detaljtegning. Type 1.jpg
Type 1 1A og 1B tysk. Fil:Type 1 1A og 1B tysk.jpg
Type 1 og 1A tysk. Konstruksjonsbeskrivelse, her på norsk. Type 1 og 1A tysk.jpg
Type 1 und 1A tysk beskrivelse. Konstruksjonsbeskrivelse, her på tysk. Type 1 und 1A tysk beskrivelse.jpg
Type 1A tysk. Detaljtegning Type 1A tysk.jpg
Typehus nr 1 tysk. Typehus nr 1 tysk.jpg
Typehus nr 14 1 tysk. Fil:Typehus nr 14 1 tysk.jpg
Typehus nr 14 2 tysk. Typehus nr 14 2 tysk.jpg

Tyskspråklig katalogutgave fra 1895, ut fra hovedtype 2 og 2A

Katalogen har en prisliste i Deutsche Mark for 16 hustyper som ble tilbudt på dette tidspunktet, men viser tegninger bare av noen få. En del av katalogen er tyskspråklig, resten er på norsk.

Type nr Tilleggstekst Andre opplysninger Katalogside
Strømmen Trævarefabriks typehus 2 2A. "Holzhauser" Omfatter hovedtype 2 og 2A. Katalog med delvis tysk tekst, publisert 1895. Fil:Strømmen Trævarefabriks katalog 1895 tysk.jpg
Strømmen Trævarefabriks typehus 2 2A Beschreibung. Veiledende beskrivelse, her på tysk. Strømmen Trævarefabriks typehus 2 2A Beschreibung.jpg
Strømmen Trævarefabriks typehus 2 2A Preis. Priser i tyske mark. Strømmen Trævarefabriks typehus 2 2A Preis.jpg
Strømmen Trævarefabriks typehus 2 2A Pris. Norske tekster, norske priser. Norsk prisliste, tilleggsopplysninger med håndskrift. Strømmen Trævarefabriks typehus 2 2A Pris.jpg
Type 2. Detaljtegning. Type 2.jpg
Type 2 2A og 2B. Detaljer Type 2 2A og 2B.jpg
Type 2 og 2A. Konstruksjonsbeskrivelse, her på tysk. Type 2 og 2A.jpg
Type 2 og 2A norsk. Konstruksjonsbeskrivelse, her på norsk. Type 2 og 2A norsk.jpg
Type 2A. Detaljtegning. Type 2A.jpg
Typehus nr 29 og 30. Typehus nr 29 og 30.jpg
Typehus nr 31 og 32. Konstruksjonsbeskrivelse, her på norsk. Typehus nr 31 og 32.jpg
Typehus nr 33. Typehus nr 33.jpg
Typehus nr 34. Typehus nr 34.jpg
Typehus nr 35. Typehus nr 35.jpg
Typehus nr 36. Typehus nr 36.jpg
Typehus nr 36A. Typehus nr 36A.jpg
Typehus nr 37. Typehus nr 37.jpg

Engelskspråklig katalog med 27 hovedtyper, fra 1903.

Type nr Tilleggstekst Andre opplysninger Katalogside
Katalog forside: Strømmen Trævarefabriks typehus 1 1C 5 Wooden houses. Katalog med 27 hovedtyper publisert 1903. Strømmen Trævarefabriks typehus 1 1C 5 Wooden houses.jpg
Strømmen Trævarefabrik Wooden houses. Description. Strømmen Trævarefabriks typehus 1 1C 5 Description.jpg
Strømmen Trævarefabrik Wooden houses 1 1C 5 Price. Strømmen Trævarefabriks typehus 1 1C 5 Price.jpg
Type 1 1A og 1B. Type 1 1A og 1B.jpg
Type 1 1C og 5 Description of Construction. Type 1 1C og 5 Description Construction.jpg
Type 1C. Type 1C.jpg
Type 5. Type 5.jpg
Typehus nr 96 og 97. Typehus nr 96 og 97.jpg
Typehus nr 96A og 97A. Typehus nr 96A og 97A.jpg
Typehus nr 100 101 102 og 103. Typehus nr 100 101 102 og 103.jpg
Typehus nr 104 og 105. Typehus nr 104 og 105.jpg
Typehus nr 106 og 107. Typehus nr 106 og 107.jpg
Typehus nr 108 og 109. Typehus nr 108 og 109.jpg
Typehus nr 110. Typehus nr 110.jpg
Typehus nr 111. Typehus nr 111.jpg
Typehus nr 112. Typehus nr 112.jpg
Typehus nr 113. Typehus nr 113.jpg
Typehus nr 114 Typehus nr 114.jpg
Typehus nr 115 Typehus nr 115.jpg
Typehus nr 116 Typehus nr 116.jpg
Typehus nr 117 Typehus nr 117.jpg
Typehus nr 118 Typehus nr 118.jpg
Typehus nr 119 Typehus nr 119.jpg
Typehus nr 120 Typehus nr 120.jpg
Typehus nr 121 Typehus nr 121.jpg
Typehus nr 122 Typehus nr 122.jpg
Typehus nr 123 Typehus nr 123.jpg
Typehus nr 124 Typehus nr 124.jpg
Typehus nr 125 Typehus nr 125.jpg
Typehus nr 126 Typehus nr 126.jpg
Typehus nr 127 Typehus nr 127.jpg
Typehus nr 128 Typehus nr 128.jpg

Kilder og litteratur