Stumfilm

Stumfilm, det vil si film uten lydspor med dialog eller annen lyd var standarden fra da den første filmen kom i 1888 og fram til begynnelsen av 1930-åra. Den første lydfilmen, The Jazz Singer, kom i 1927, og etter dette tok lydfilm gradvis over markedet. Senere har det bare blitt laget noen få stumfilmer, hvor mangelen på lydspor er brukt som et kunstnerisk grep. I Norge kom den første spillefilmen, Fiskerlivets farer, i 1908. Vi har også et noe eldre dokumentaropptak, et panorama over Hammerfest fra 1903,[1] og ble spilt inn et ukjent antall dokumentarfilmer som er tapt fra 1896 og utover. Den første norske lydfilmen, Den store barnedåpen, kom i 1931.

Stillbilder fra komedien Himmeluret fra 1925, regi Leif Sinding og Amund Rydland, basert på boken av Gabriel Scott fra 1905.
Foto: Ukjent
Stillbilde fra filmen Historien om en gut fra 1919, regi og manus av Peter Lykke-Seest, midt på bildet er hovedrolleinnehaver Esben Lykke-Seest.
Foto: Ukjent
Filmplakaten til Brudeferden i Hardanger fra 1926, regi og manus ved Rasmus Breistein

Tekniske sider ved stumfilm

Produksjon

Fram til omkring 1925 var det vanlig å filme stumfilm med 16 til 25 bilder per sekund, hvilket er en lavere billedfrekvens enn senere lydfilm. Edisons Kinetograph fra 1891 hadde en frekvens på 46 bilder per sekund, mens brødrene Lumière gikk ned til 16 bilder i sekundet av økonomiske grunner. En så lav frekvens fører til at man ser at filmen blinker, noe som er ubehagelig for seerne. Løsningen ble å vise hvert bilde tre ganger, slik at man viser 48 bilder per sekund. Den lave billedfrekvensen filmene ble tatt opp i har ført til at stumfilmer ofte har blitt vist med for høy hastighet, slik at det ser ut som om alle løper og får hakkete bevegelser. I en del komedier brukte man dette bevisst; filmene ble vist med for høy hastighet for å skape fart og spenning. Siden kameraene ble sveiva for hånd kunne en dyktig filmfotograf også variere hastigheten, slik at man for eksempel får en treg og drømmeaktig effekt i en romantisk scene, og en hurtig og spenningsforsterkende effekt i en forfølgelsesscene.

Fargelegging av film begynte man tidlig med. Det var i begynnelsen en svært enkel prosess, der hele filmen ble dyppa i en fargeoppløsning. De forskjellige fargene anga stemninger eller tidspunkter. Blått var natt, mens gult var dag; grønt anga en mystisk stemning, rødt var ild eller spenning. Det var også ganske vanlig å legge på sepiafarge på filmer. En del filmer ble også fargelagt for hånd. I begynnelsen var det gjerne visse elementer som ble fargelagt, for eksempel himmelen og trær. Man kunne også fargelegge hovedpersonenes klær for å få dem tydeligere fram.

For dagens seere virker skuespillerprestasjonene i stumfilmer ofte veldig overdrevne og unaturlige. Dette var en naturlig konsekvens av mangelen på lyd. Skuespillerne måtte bruke tydelige fakter for å formidle handlinga til seerne; for eksempel var sorgreaksjoner gjerne voldsomme seanser med armene strukket mot himmelen og personer som rista i krampegråt.

Noen ting var det svært vanskelig å formidle bare gjennom bilder, og man begynte derfor tidlig med tekstplakater med enten forklarende tekster eller replikker. Tekstplakatene ble ofte laget av andre enn manusforfatteren, og fylte ut den informasjonen filmen ikke klarte å formidle gjennom bildene. Tekstplakatene kunne enkelt klippes ut og erstattes med oversettelser, slik at det å vise utenlandsk film var en enkel affære.

Framføring

Allerede under den første offentlige visninga av film i Paris i 1895 var det med en pianist. Levende musikk ble obligatorisk, og en rekke musikere spesialiserte seg på akkompagnement til filmer. I likhet med filmmusikken i lydfilmer ble akkompagnementet brukt for å forsterke opplevelsen og til å formidle stemninger. Ved større kinoer, som Colosseum i Aker, var det ikke uvanlig at man hadde et helt orkester eller en organist, mens mindre kinoer holdt seg med en pianist eller trekkspiller.[2] Noen kinoer brukte musikkmaskiner istedenfor levende musikere.

Robert Levin arbeida som kinomusiker, og fortalte i selvbiografien sin om hvordan de fikk fram når de skulle lyddekke stumfilmer.

Premiere dag var som regel mandag, og efter siste forestilling satt Bolstad og jeg igjen mens maskinisten kjørte neste ukes film for oss som (...) noterte ett og tre kvart minutt kjærlighet med flydur, tyve sekunder måneskinn, truende skyer ti sekunder, halvt minutts storm - notabene ørkenstorm, ikke storm på havet! (...) Neste dag gikk Per Bolstad i "kinoteket" - Det var ett på Colosseum og ett i Kommunenes Filmcentral - der alle lydlige former for storm og kjærlighet, samt alt mellomliggende var kartotekført. Musikalsk sett gjorde man alt for å illustrere i stumfilmtiden, og orkesterlederne kjempet for at deres orkester skulle være best.[3]

Etter hvert begynte en del filmselskaper også å levere ut noteark sammen med filmrullene, og de kunne også legge til instruksjoner om lydeffekter. Særlig er Markens Grøde fra 1921 kjent for filmmusikken av Leif Halvorsen. En ofte glemt side ved innføringa av lydfilmen er at det førte til et sammenbrudd i markedet for musikere, siden så mange hadde hatt fast jobb på kinoer.

Bevaringstilstanden

Det aller meste som er produsert av stumfilm er tapt. Et vanlig anslag er at mellom 80 og 90 prosent av produksjonen er tapt, og for en ikke ubetydelig andel av dette kjenner vi ikke engang til titlene, og langt mindre handlinga. Filmene var gjerne korte etter dagens standard, og filmskaperne kunne lage svært mange i løpet av sin karriere.

Nitratbasert film er svært ustabil og brannfarlig, og kan også gå i oppløsning dersom den ikke lagres riktig. Ettersom filmene ikke hadde noen nevneverdig kommersiell verdi etter at de var vist på kino, ble det ikke lagt noe særlig arbeid i å lagre dem på forsvarlige måter, og mange ruller gikk også tapt i branner. Det var også mange filmer som ble smelta ned slik at materialene kunne resirkuleres i andre produkter.

Svært få av de eldste norske filmene er bevart. Den tidligere nevnte dokumentarfilmen fra Hammerfest, laget i 1903, finnes fortsatt. Men den første norske spillefilmen fra 1908 er tapt, og det samme gjelder det meste fra 1910-åra. En sjelden gang blir gamle filmer funnet i arkiv eller private samlinger, og det kan være mulig å restaurere disse. Nasjonalbiblioteket har fått det nasjonale ansvaret for bevaring og restaurering av norsk film, og arbeider med å gjenskape mest mulig av vår filmarv.

Av dokumentarer finnes det en god del på den tidligste perioden; det store antallet som ble produsert betyr at selv om mesteparten er tapt, har vi fortsatt en god del. Mange av disse er gjort tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.

Ut fra kinoprogram og avisomtaler kjenner vi titlene og til dels handlinga og navn på medvirkende for en stor andel av de norske stumfilmene, selv om selve filmen oftest er tapt.

Norsk stumfilmhistorie

 
Fra innpillingen av den siste stumfilmen: Kristine Valdresdatter, spelemannen Harald Bergli kommer til bygda.

I Nasjonalbibliotekets database Norsk filmografi, er det registrert 48 spillefilmer fra perioden 1908 til 1930. Det ble også spilt inn et ukjent antall dokumentarfilmer i stumfilmformat mellom 1896 og 1930.

Den første spillefilmen var som nevnt Fiskerlivets farer fra 1908. Denne er tapt, men handlinga er kjent – en fisker drar ut på havet, og hans sønn går over bord og drukner, med mor som hjelpeløst vitne på stranda. I 1954 ble det laget en rekonstruksjon av filmen, som trolig gir et rimelig godt bilde av den.[4]

Det skulle gå tre år før den neste norske spillefilmen kom, men i 1911 ble det hele fem filmer. Den første av dem var Fattigdommens forbannelse. Dette var den første av Halfdan Nobel Roedes tre filmer, og den handla om hvordan fattigdom kunne føre ellers ærlige folk ut på skråplanet. Det ble noen flere filmer i 1912 og 1913, men så var det igjen en pause på tre år. Årsaken til dette var at det ikke fantes noen egne norske produksjonsselskaper; det var særlig danske interesser som sto bak filmene fra 1911–1913. Kinoloven av 1913 førte også til store endringer for norsk film, og den kan ha vært en årsak til at danske selskaper ikke lenger produserte i Norge. Det var vanskelig å skaffe penger, vi hadde ikke egna filmatelier, og markedet var nokså lite i Norge.

Bare en av de fem norske filmene fra 1911 er bevart. Under forvandlingens lov, eller Jo tykkere, jo bedre, regissert av Halfdan Nobel Roede, er et sjalusidrama der Camillo (Christen Sandberg) og Francisca (Ingeborg Hauge) oppdager at deres respektive ektefeller Julia (Signe Danning) og Arthur (Olaf Hansson) har et forhold til hverandre.[5]

Fra 1916 kan man se at filmene begynner å få mer avanserte narrativ, og utover i 1920-åra ble det stadig flere psykologiske karakterskildringer. Dette var en del av læringskurven for filmskapere; fra å nøye seg med å gjenskape nokså enkle scenarier, begynte man å fortelle historier med mennesket i fokus. Fra 1920 var det kontinuerlig produksjon av spillefilmer i Norge, og det oppsto egne produksjonsselskap. Bransjen ble også profesjonalisert, og skuespillerne begynte å bli erfarne med det nye mediet. Økningen i antall kinoer førte til at fortjenesten ble bedre, og det førte i sin tur til at det ble lettere å skaffe investorer.

Med introduksjonen av lydfilmen rundt 1930 begynte det som er kjent som norsk films gullalder, perioden 1930 til 1940, særlig ved regissørene Rasmus Breistein, Tancred Ibsen og Leif Sinding.

Norske spillefilmer 1908–1930

Selv om de fleste av filmene er tapt, er det som nevnt over ofte slik at vi kjenner tittel og til dels handling og medvirkende gjennom andre kilder. I og med at den norske filmproduksjonen også hadde et begrensa omfang, har vi trolig oversikt over så godt som hele produksjonen.

Tittel År Regissør Tilstand Merknader Digital versjon
Fiskerlivets farer 1908 Julius Jaenzon Tapt En rekonstruksjon ble laget i 1954.
Fattigdommens forbannelse 1911 Halfdan Nobel Roede Tapt
Bondefangeri i Vaterland 1911 Pehr Qværnstrøm Tapt
Under forvandlingens lov, eller Jo tykkere, jo bedre 1911 Halfdan Nobel Roede Bevart Eldste bevarte spillefilm Digital versjonfilmarkivet
Dæmonen 1911 Jens Christian Gundersen Tapt
Hemmeligheden 1912 Halfdan Nobel Roede Tapt
Anny : en gatepiges roman 1912 Adam Eriksen Tapt Premiere på Cordial kino.
Alt for Norge 1912 Christian Nobel Tapt Dokumentar om ballongferd 17. september 1911 fra Bislet stadion til Solør.
I frihetens bur 1912 Halfdan Nobel Roede Tapt
Overfaldet paa postaapnerens datter eller Kampen om pengebrevet 1913 Ottar Gladtvet Tapt
Unge hjerter 1917 Peter Lykke-Seest Tapt
De forældreløse 1917 Oscar Gustafson og Peter Lykke-Seest Tapt
En vinternat 1917 Oscar Gustafson og Peter Lykke-Seest Tapt
Revolutionens datter : folkekomedie i 4 akter 1918 Ottar Gladtvet Bevart
Vor tids helte 1918 Peter Lykke-Seest Tapt
Lodsens datter 1918 Peter Lykke-Seest Tapt
Æresgjesten 1919 Peter Lykke-Seest Tapt
Historien om en gut 1919 Peter Lykke-Seest Bevart
Fante-Anne 1920 Rasmus Breistein Bevart
Kaksen paa Øverland 1920 Gustav Adolf Olsen Bevart
Markens grøde 1921 Gunnar Sommerfeldt Bevart Rekonstruert fra forskjellige ruller, finnes i flere versjoner. Digital versjonNettbiblioteket
Jomfru Trofast 1921 Rasmus Breistein Bevart
Felix 1921 Rasmus Breistein Bevart
Farende folk : norsk optagelse i 5 akter 1922 Amund Rydland Bevart Digital versjonNettbiblioteket
Kjærlighet paa pinde : sommerspøk i 4 akter 1922 Erling Eriksen Bevart Digital versjonNettbiblioteket
Pan 1922 Harald Schwenzen
Strandhugg paa Kavringen 1923 Gunnar Nilsen-Vig og Trygve Dalseg
Til sæters 1924 Harry Ivarson
Fager er lien 1925 Harry Ivarson Tapt
Himmeluret 1925 Amund Rydland og Leif Sinding Tapt
Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter 1926 George Schnéevoigt Bevart Bygger på romanen Baldevins bryllup (1900) av Vilhelm Krag Digital versjonNettbiblioteket
Glomdalsbruden 1926 Carl Th. Dreyer Bygger på romanen Glomdalsbruden (1908) av Jacob Breda Bull
Den nye lensmanden 1926 Leif Sinding
Simen Mustrøens besynderlige oplevelser 1926 Harry Ivarson Tapt
Brudeferden i Hardanger 1926 Rasmus Breistein Restaurert og bevart
Syv dage for Elisabeth 1927 Leif Sinding Bevart Digital versjonNettbiblioteket
Fjeldeventyret 1927 Leif Sinding
Troll-elgen 1927 Walter Fürst
Den glade enke i Trangvik 1927 Harry Ivarson
Madame besøker Oslo : filmroman i 7 akter 1927 Harry Ivarson
Bergenstoget plyndret inatt 1928 Uwe Jens Krafft
Café X 1928 Walter Fürst
Viddenes folk 1928 Ragnar Westfelt
Laila 1929 George Schnéevoigt
Kristine Valdresdatter 1930 Rasmus Breistein Det ble lagt på lydspor med musikk på filmen.

Bevarte dokumentarfilmer 1903–1930

Vi har ingen oversikt over den fullstendige produksjonen av dokumentarfilmer i Norge. Oversikten under er dermed en kronologisk oversikt over de bevarte filmene, som nok er en liten andel av den totale produksjonen. Oversikten omfatter også utenlandske produksjoner utført i Norge.

Fordi disse filmene kan være interessante som kilde til lokalhistorie, har vi laget en sorterbar tabell (klikk på kolonnenavn i øverste rad for å sortere), der man kan sortere på tema eller sted der dette er angitt. Titlene er i stor grad gitt av Nasjonalbiblioteket, og står i katalogene i klammer for å vise at det ikke er originaltittel. Av hensyn til sorteringsmuligheten har vi utelatt klammer her, og i stedet markert moderne katalogtitler med * bak tittelen. Ytterligere data om filmene finner man på Nettbiblioteket, som det er lenka til ved hver enkelt oppføring. I noen tilfeller er det ikke ennå mulig å se filmen på Nettbiblioteket, men de fleste ligger ute slik at man kan se dem. Produksjonsåret er i en del tilfeller angitt som et mulig tidsrom.

Tittel År Sted Tema/hendelse Lengde
(min:sek)
Merknader Digital versjon
Bilder fra arktiske strøk* 1900–1925 Polarområdene Polarekspedisjon 02:59 Digital versjonNettbiblioteket
Hammerfest 1903 Hammerfest Bypanorama 01:20 Eldste kjente opptak fra Norge. Britisk produksjon. Digital versjonNettbiblioteket
Kong Haakon og dronning Maud ankommer Kristiania 1905* 1905 Oslo Kongefamilien 03:30 Digital versjonNettbiblioteket
Feiring av kongeparet i Oslo* 1905 Oslo Kongefamilien Digital versjonNettbiblioteket
Kong Haakon og dronning Mauds avreise fra København 1905* 1905 Oslo Kongefamilien 04:00 Omfatter også ankomsten i Kristiania. Digital versjonNettbiblioteket
Kong Cristian IX : bisættelse 1906 København kongefamilien Norsk produksjon fra Danmark, med noe fokus på den norske kongefamilien. Digital versjonNettbiblioteket.
Børnetoget i Trondheim. 1906 1906 Trondheim Grunnlovsdagen 01:30 Digital versjonNettbiblioteket
Kong Haakon og dronning Mauds ankomst til Trondheim. 1906 1906 Trondheim Kroningsferden 1906 03:00 Digital versjonNettbiblioteket
Kong Haakon om bord på «Dannebrog» Trondhjem 1906 1906 Trondheim Kroningsferden 1906 01:30 Digital versjonNettbiblioteket.
Kroningsreisen og kroningen i Trondheim* 1906 Sør-Norge Kroningsferden 1906 Digital versjonNettbiblioteket
Kong Haakons besøg paa «Herluf Trolle» Trondhjem 1906 1906 Trondheim Kroningsferden 1906 01:30 Digital versjonNettbiblioteket
Kongeparets første besøk i Drammen 1906 Drammen Kongefamilien 00:54 Digital versjonNettbiblioteket
Kong Haakon og dronning Mauds ankomst til Trondhjem, 1906 1906 Trondheim Kroningsferden 1906 06:00 Digital versjonNettbiblioteket
Skiløb. Holmenkollen. 1906 1906 Oslo Idrett 02:10 Digital versjonNettbiblioteket
Kong Haakon og Dronning Mauds besøg i København october 1906 1906 København Kongefamilien 02:45 Digital versjonNettbiblioteket
Vintersport 1906 Oslo Idrett 03:00 Digital versjonNettbiblioteket
Glimt fra kroningsreisen 1906* 1906 Gudbrandsdalen Kroningsferden 1906 Digital versjonNettbiblioteket
Lerfossen ved Trondhjem 1906 Trondheim Natur 01:30 Digital versjonNettbiblioteket
Kong Haakon og Dronning Maud kører til og fra kroningen i Trondhjems Domkirke. 1906 1906 Trondheim Kroningsferden 1906 02:30 Digital versjonNettbiblioteket
Kroningsreisen juni 1906 1906 Sør-Norge Kroningsferden 1906 25:00 Digital versjonNettbiblioteket
17. majdag 1906 Ukjent Grunnlovsdagen 03:00 Digital versjonNettbiblioteket
Kroningen 1906* 1906 Trondheim Kroningsferden 1906 01:57 Digital versjonNettbiblioteket
Kong Edward og dronning Alexandra besøker Kristiania 1908 Oslo Statsbesøk 01:00 Digital versjonNettbiblioteket
Tromsø med omgivelser 1908 Tromsø Bypanorama 04:00 Digital versjonNettbiblioteket
Kongefragment 1905–1906*; Tram ride round Trondhjem. 1908 Trondheim Bypanorama 04:00 I tillegg til trikketur rundt Trondheim et mindre fragment fra kroningsdagene i 1906. Digital versjonNettbiblioteket
Cordial og Grand Cafe, Kristiania 1909* 1909–1910 Oslo Bypanorama 00:40 Bilder av bl.a. Cordial Verdensteater og Grand Café. Digital versjonNettbiblioteket
Verdensspeilet Kristiania Norge, ca. 1909-1915* 1909–1915 Østlandet Nyhetsreportasje 15:10 Bl.a. fra militærøvelse, bybrann i Fredrikstad og vintersport. Digital versjonNettbiblioteket
Bjørnstjerne Bjørnson-opptak* 1909–1910 Østlandet Nyhetsreportasje 15:08 Sammensatt av fire filmer. Digital versjonNettbiblioteket
NSB : Bergensbanen 1909* 1909 Sør-Norge Bergensbanen 12:00 Digital versjonNettbiblioteket
Sardine fishing 1909 Stavanger Fiske 12:56 Har også scener fra Skånevik og Kristiania. Digital versjonNettbiblioteket
Larvik ca. 1910–1920* 1910–1920 Larvik Bypanorama 26:00 Digital versjonNettbiblioteket
17. mai i gamle Skien ca. 1910* 1910 Skien Grunnlovsdagen 06:00 Digital versjonNettbiblioteket
Gamle Kristiania (film) 1910 Oslo Bypanorama 02:40 Fra Vaterland og Stortorvet. Digital versjonNettbiblioteket
Skoleskipsøvelser utenfor Trondheim* 1910 Trondheim Sjøfart 05:43 Digital versjonNettbiblioteket
Den tredje Fram ekspedition til Sydpolen 1910–1912 Polarområdene Polarekspedisjon 25:52 Digital versjonNettbiblioteket
En reise med ballongen Norge 1910 Oslo Ballongferd 02:30 Ballongferd fra Kontraskjæret til Blankvannsbråten. Digital versjonNettbiblioteket
Friidrett, turn, militærøvelse, Amerikabåt, ca 1910 1910 Oslo Blanda innhold 03:28 Digital versjonNettbiblioteket
Kongebesøk i Bodø-Bergen 1910 Bergen Kongefamilien 02:20 Muligens kort sekvens fra Bodø først i filmen. Digital versjonNettbiblioteket
Norges Tekniske Høgskole 1910 1910 Trondheim Utdanning 03:44 Digital versjonNettbiblioteket
Bjørnson, Bjørnstjerne : gravferden 1910* 1910 Oslo Nyhetsreportasje 10:00 Digital versjonNettbiblioteket
Fransk orlogsbesøk 1910 Oslo Militærvesen 03:08 Digital versjonNettbiblioteket.
Alexandra Kollontoy i Bergen, 1923 1923 Bergen Nyhetsreportasje 03:58 Fra Aleksandra Kollontajs besøk i Bergen. Digital versjonNettbiblioteket.

Referanser

  1. Hammerfest [1903]. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Fra trekkspillets ungdom i Kristiania: Lisekisenes hovedstad, i St. Hallvard 1989, s 4-13. Digital versjonNettbiblioteket
  3. Robert Levin og Mona Levin, Med livet i hendene, Cappelen 1983. Side 79, 80. Digital versjonNettbiblioteket
  4. Rekonstruksjonen av Fiskerlivets farer fra 1954 på Youtube.
  5. Under forvandlingens lov, eller Jo tykkere, jo bedre, Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder