Svartskog: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(-)
(→‎Eksterne lenker: litteratur)
Linje 71: Linje 71:
* [[Svartskogkoret]]
* [[Svartskogkoret]]


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker og litteratur==
*Krogness, Ragnhild Grøndahl: ''Gamle hus i Oppegård : nyere tids kulturminner i Oppegård : SEFRAK-rapport''. Utg. Oppegård kommune. 1993. 139 s. ISBN 82-992741-0-9. Merknad: Ryggtittel: 0217 Oppegård : registrering av faste kulturminner : hus bygd før 1920-årene. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009082501079}}
 
* ''Lokalhistoriske skrifter''. Utg. [[Oppegård kommune]]. 1994-.
**Hefte 1: Østberg, Willy: ''Sjødal. Gårds- og slektshistorie''. 1994. 35 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009090400007}}
**Hefte 2: Krogness, Ragnhild: ''Kulturminner i Gjersjøelva''. 1994. 39 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012120308196}}
**Hefte 4: Østberg, Willy: ''Historien til gården Søndre Oppegård''. 1996. 32 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008072204035}}
**Hefte 6: Bødtker, Bjørn Kihl: ''Oppegårds skolehistorie 1739–1925''. 2004. 35 s. ISBN 82-992741-2-5. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011102506005}}
**Hefte 7: Bastiansen, Johnny og Ibi Engsbye: ''Uranienborg : Roald Amundsens hjem på Svartskog''. 2014. 32 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018092707057}}.
 
*[[Birger Løvland|Løvland, Birger]]: ''Posthistorie fra Oppegård''. 1990. Utg. [[Oppegård Filatelistklubb]]. Rev. utg. 2008 ved Willy Østberg, Ragnar Moe og Nils Yngve Nilsen. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012072508216}}
 
*Mamen, Hans Christen: ''Kirke og menighet i Oppegård. ved Oppegård kirkes 100-års jubileum''. Utg. Oppegård kommune. 1976. 111 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014072106045}}
 
*''Oppegård blir til : artikler med emner fra Oppegårds historie''. Red. Bokkomiteen for utgivelse av jubileumsbok Oppegård 2015. Utg. [[Oppegård kommune]]. 2014. 400 s. ISBN 978-82992741-3-5. Merknad: Leder for bokkomiteen var Tore Haugen.
 
*''[[Oppegård historielags kalender]]''. Utg. Oppegård historielag. 1990-. [http://www.oppegard-historielag.org/?kid=183&sid=201 Fulltekst]
 
*''[[Oppegård historielags medlemsblad]]''. Utg. Oppegård historielag. 2001-. {{tidsskrift-nb|Medlemsblad%20(Oppeg%C3%A5rd%20historielag)}}
 
*Rojahn, Ole og Øyvind Myhrvold: ''Arkeologisk rapport fra registreringsarbeidet i Oppegård kommune 1993''. Utg. 1994. 119 bl. (Riksantikvaren)
 
*Rojahn, Ole ofl: ''Arkeologisk rapport fra registreringsarbeidet i Oppegård kommune 1994''. Utg, 1995. (Riksantikvaren)
 
*Thune-Holm, Anton: ''Vandring fra Sæter til jernalderbyen : i nåtid om fortid''. Utg. Oslo Consulting Group. 2001. 55 s. ISBN 8299594103.
 
*[[Willy Østberg|Østberg, Willy]]: ''Gårdene i Oppegård : og menneskene som bodde der''. Utg. [[Oppegård historielag]]. 2018. 285 s. ISBN 978-82-91652-07-8.  {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020050748601}}.


*[https://no.wikipedia.org/wiki/Svartskog Om Svartskog på Wikipedia]
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Svartskog Om Svartskog på Wikipedia]
[[Kategori:Svartskog|  ]]
[[Kategori:Svartskog|  ]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]

Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 07:50

Oppegård kirke ligger på Svartskog.
Foto: Siri Iversen (2011)
Stupetårn og funkisdetaljer på Ingierstrand.
Foto: Leif-Harald Ruud (2010)
Roald Amundsens hjem på Svartskog.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Sjødalstrand lengst sør på Svartskog.
Foto: Leif-Harald Ruud (2020)
Skilt som viser retning for Kyststien. Fra Svartskog i Nordre Follo kommune.
Foto: Siri Iversen (2021).

Svartskog er et landskapsområde i Nordre Follo kommune og er et skog- og jordbruksområde mellom Gjersjøen og Bunnefjorden på rundt 13 kvadratkilometer.

Arkeologi og eldre historie

Svartskog har kulturminner fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder og nyere tid. Det er funnet 18 Nøstvet-boplasser nord for Delingsdalen naturreservat. Terrassen i Sandbuktskogen representerer den største samling hustufter fra forhistorisk tid i Norge.

Pollenprøver viser at Svartskog har vært brukt av mennesker i over 8000 år og i Steinalderen lå strandsonen 50-70 m over nåværende. Gravminner sør for Oppegård kirke viser at det har vært bosetning fra bronsealderen (1800-500 f.Kr.) og det er funnet spor etter svedjebruk. Fra omkring 800 f.Kr ble det fast bosetning i Sandbuktskogen på den nordre delen av Svartskog som varte til ca 400 e.Kr. Fra samme tidsrom er det funnet keramikkskår, kokegroper, jernslagg og kullgroper i den sørlige delen av Svartskog.

Samfunn og nyere historie

Middelaldergårdene på Svartskog

Flere av middelaldergårdene i tidligere Oppegård kommune ligger på Svartskog. Lengst i nord ligger Hvitebjørn. De andre gårdene ligger lenger sør i området rundt Oppegård kirke. Grønmo, Bålerud, Sjødal, Dal, Kurud og Oppegård-gårdene. Flere av gårdene har vært tilknyttet Ljansbruket, det store sagbruket i Gjersjøelva i nord.

Kirke og administrasjon

Oppegård kirke var opprinnelig oppført som stavkirke og var anneks kirke for Nesodden kirke. Grensene for Oppegård sogn tilsvarer dagens Oppegård kommune som skilte lag med Nesodden kommune i 1915.

Samferdsel og utvikling

Det er flere registrerte veier over Svartskog. Oldtidsveien går nord-sør fra Ljan og Hvitebjørn i nord forbi kirken og Sjødal til Kjærnes i sør. Kirkeveien går på tvers fra Greverudgårdene i øst og krysser Gjersjøen ved Flåtestad og Kurud hvor det var mulig å få transport ved ropestua på Skeisen. Veien går videre fra Kurud via Rytterkleiva til Bekkensten hvor det var transport videre med båt til Nesodden kirke.

Bryggene på Svartskog ble anlagt i løpet av siste del av 1800-tallet og med dampskipstrafikken ble det populært for rike Kristianiafolk å bygge landsteder på Svartskog.

I motsetning til i våre dager var Svartskog på 1800- og 1900-tallet nokså sentralt med skole, kolonial samt buss- og båtforbindelse til omverdenen. Den mest befolkede delen av Svartskog ble kalt Bålerud helt fram til postverket krevde et mer unikt navn og navnet Svartskog for alvor ble tatt i bruk for hele den vestlige delen av Oppegård kommune.

Telegraf og post

Næringsliv

Kolonialen i Roald Amundsens vei 172 ble startet av Karl Alfred Nyborg i 1916, seinere overtok sønnen Kjell Nyborg og virksomheten var i drift fram til midten av 1980-tallet. i 2011 åpnet Svartskog kolonial i de samme lokalene.

Tyrigrava

Villa Sandvigen

Bålerud pensjonat

Oppvekst på Svartskog

Den første skolen i Oppegård sogn var Bålerud skole som ble etablert i 1863, utskilt fra gården Bålerud (Oppegård). Skolen ble nedlagt i 1952 og alle skoleelever ble sendt i buss til skolene på Kolbotn.

Svartskog barnepark

Svartskog barnehage

Lokale museer

Roald Amundsens hjem

Gjersjøelvprosjektet

Naturreservater, friluftsliv og rekreasjon

Ingierstrand bad

Bekkensten badeplass

Vestenga idrettsplass

Delingsdalen naturreservat

Svartskog landskapsvernområde

Foreninger på Svartskog

Eksterne lenker og litteratur

  • Krogness, Ragnhild Grøndahl: Gamle hus i Oppegård : nyere tids kulturminner i Oppegård : SEFRAK-rapport. Utg. Oppegård kommune. 1993. 139 s. ISBN 82-992741-0-9. Merknad: Ryggtittel: 0217 Oppegård : registrering av faste kulturminner : hus bygd før 1920-årene. Digital versjonNettbiblioteket
  • Mamen, Hans Christen: Kirke og menighet i Oppegård. ved Oppegård kirkes 100-års jubileum. Utg. Oppegård kommune. 1976. 111 s. Digital versjonNettbiblioteket
  • Oppegård blir til : artikler med emner fra Oppegårds historie. Red. Bokkomiteen for utgivelse av jubileumsbok Oppegård 2015. Utg. Oppegård kommune. 2014. 400 s. ISBN 978-82992741-3-5. Merknad: Leder for bokkomiteen var Tore Haugen.
  • Rojahn, Ole og Øyvind Myhrvold: Arkeologisk rapport fra registreringsarbeidet i Oppegård kommune 1993. Utg. 1994. 119 bl. (Riksantikvaren)
  • Rojahn, Ole ofl: Arkeologisk rapport fra registreringsarbeidet i Oppegård kommune 1994. Utg, 1995. (Riksantikvaren)
  • Thune-Holm, Anton: Vandring fra Sæter til jernalderbyen : i nåtid om fortid. Utg. Oslo Consulting Group. 2001. 55 s. ISBN 8299594103.


Oppegård kommune våpen.svg Svartskog er basert på en artikkel fra Oppegård leksikon og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.