Svartskog: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(fortsatt under arbeid?)
Ingen redigeringsforklaring
 
(15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Oppegård kirke sommer.jpeg|Oppegård kirke ligger på Svartskog.|[[Siri Iversen]] (2011)}}
{{thumb|Oppegård kirke sommer.jpeg|Oppegård kirke ligger på Svartskog.|[[Siri Iversen]] (2011)}}
{{thumb|Ingierstrand.jpg|Stupetårn og funkisdetaljer på Ingierstrand.|[[Leif-Harald Ruud]] (2010)}}
{{thumb|Ingierstrand.jpg|Stupetårn og funkisdetaljer på Ingierstrand.|[[Leif-Harald Ruud]] (2010)}}
Linje 5: Linje 4:
{{thumb|Sjodalstrand.jpg|Sjødalstrand lengst sør på Svartskog.|Leif-Harald Ruud (2020)}}
{{thumb|Sjodalstrand.jpg|Sjødalstrand lengst sør på Svartskog.|Leif-Harald Ruud (2020)}}
{{thumb|Kyststien skilt.JPG|Skilt som viser retning for Kyststien. Fra Svartskog i Nordre Follo kommune.|Siri Iversen|2021}}
{{thumb|Kyststien skilt.JPG|Skilt som viser retning for Kyststien. Fra Svartskog i Nordre Follo kommune.|Siri Iversen|2021}}
'''[[Svartskog]]''' er et landskapsområde i [[Nordre Follo kommune]]) og er et skog- og jordbruksområde mellom [[Gjersjøen]] og [[Bunnefjorden]] på rundt 13 kvadratkilometer.


==Arkeologi og eldre historie==
'''[[Svartskog]]''' er et landskapsområde i [[Nordre Follo kommune]] mellom [[Gjersjøen]] og [[Bunnefjorden]] på rundt 13 kvadratkilometer. Området henger sammen med [[Fålemarka (Ås kommune)|Fålemarka]] i Ås kommune.
 
Svartskog har kulturminner fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder og nyere tid. Det er funnet 18 [[Nøstvetkuturen|Nøstvet-boplasser]] nord for [[Delingsdalen naturreservat]]. Terrassen i Sandbuktskogen representerer den største samling hustufter fra forhistorisk tid i Norge.  
Svartskog har kulturminner fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder og nyere tid. Det er funnet 18 [[Nøstvetkuturen|Nøstvet-boplasser]] nord for [[Delingsdalen naturreservat]]. Terrassen i Sandbuktskogen representerer den største samling hustufter fra forhistorisk tid i Norge.  


Pollenprøver viser at Svartskog har vært brukt av mennesker i over 8000 år og i Steinalderen lå strandsonen 50-70 m over nåværende. Gravminner sør for [[Oppegård kirke]] viser at det har vært bosetning fra bronsealderen (1800-500 f.Kr.) og det er funnet spor etter svedjebruk. Fra omkring 800 f.Kr ble det fast bosetning i [[Sandbuktskogen]] på den nordre delen av Svartskog som varte til ca 400 e.Kr. Fra samme tidsrom er det funnet keramikkskår, kokegroper, jernslagg og kullgroper i den sørlige delen av Svartskog.  
Pollenprøver viser at Svartskog har vært brukt av mennesker i over 8000 år og i Steinalderen lå strandsonen 50-70 m over nåværende. Gravminner sør for [[Oppegård kirke]] viser at det har vært bosetning fra bronsealderen (1800-500 f.Kr.) og det er funnet spor etter svedjebruk. Fra omkring 800 f. Kr ble det fast bosetning i [[Sandbuktskogen]] på den nordre delen av Svartskog som varte til ca 400 e.Kr. Fra samme tidsrom er det funnet keramikkskår, kokegroper, jernslagg og kullgroper i den sørlige delen av Svartskog.  


==Samfunn og nyere historie==
Flere av middelaldergårdene i tidligere Oppegård kommune ligger på Svartskog. Lengst i nord ligger [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]]. De andre gårdene ligger lenger sør i området rundt [[Oppegård kirke]]. [[Grønmo (Oppegård)|Grønmo]], [[Bålerud (Oppegård)|Bålerud]], [[Sjødal (Oppegård)|Sjødal]], [[Dal (Oppegård)|Dal]], [[Kurud (Oppegård)|Kurud]] og [[Oppegård-gårdene (Oppegård)|Oppegård-gårdene]]. Flere av gårdene har vært tilknyttet [[Ljansbruket]], det store sagbruket i [[Gjersjøelva]] i nord.
===Middelaldergårdene på Svartskog===
Flere av middelaldergårdene i Oppegård kommune ligger på Svartskog. Lengst i nord ligger [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]]. De andre gårdene ligger lenger sør i området rundt [[Oppegård kirke]]. [[Grønmo (Oppegård)|Grønmo]], [[Bålerud (Oppegård)|Bålerud]], [[Sjødal (Oppegård)|Sjødal]], [[Dal (Oppegård)|Dal]], [[Kurud (Oppegård)|Kurud]] og [[Oppegård-gårdene (Oppegård)|Oppegård-gårdene]]. Flere av gårdene har vært tilknyttet [[Ljansbruket]], det store sagbruket i [[Gjersjøelva]] i nord.


===Kirke og administrasjon===
[[Oppegård kirke]] var opprinnelig oppført som stavkirke og var anneks kirke for [[Nesodden kirke]]. Grensene for Oppegård sogn tilsvarer dagens Oppegård kommune som skilte lag med [[Nesodden kommune]] i 1915.
[[Oppegård kirke]] var opprinnelig oppført som stavkirke og var anneks kirke for [[Nesodden kirke]]. Grensene for Oppegård sogn tilsvarer dagens Oppegård kommune som skilte lag med [[Nesodden kommune]] i 1915.


===Samferdsel og utvikling===
Det er flere registrerte veier over Svartskog. Oldtidsveien går nord-sør fra Ljan og Hvitebjørn i nord forbi kirken og Sjødal til Kjærnes i sør. Kirkeveien går på tvers fra Greverudgårdene i øst og krysser [[Gjersjøen]] ved [[Flåtestad under Vestre Greverud|Flåtestad]] og [[Kurud (Oppegård)|Kurud]] hvor det var mulig å få transport ved ropestua på [[Skeisen under Kurud|Skeisen]]. Veien går videre fra Kurud via [[Rytterkleiva]] til [[Bekkensten under Vestre Oppegård|Bekkensten]] hvor det var transport videre med båt til Nesodden kirke.
Det er flere registrerte veier over Svartskog. Oldtidsveien går nord-sør fra Ljan og Hvitebjørn i nord forbi kirken og Sjødal til Kjærnes i sør. Kirkeveien går på tvers fra Greverudgårdene i øst og krysser [[Gjersjøen]] ved [[Flåtestad under Vestre Greverud|Flåtestad]] og [[Kurud (Oppegård)|Kurud]] hvor det var mulig å få transport ved ropestua på [[Skeisen under Kurud|Skeisen]]. Veien går videre fra Kurud via [[Rytterkleiva]] til [[Bekkensten under Veste Oppegård|Bekkensten]] hvor det var transport videre med båt til Nesodden kirke.  
 
[[Bryggene på Svartskog]] ble anlagt i løpet av siste del av 1800-tallet og med dampskipstrafikken ble det populært for rike Kristianiafolk å bygge landsteder på Svartskog.
 
I motsetning til i våre dager var Svartskog på 1800- og 1900-tallet nokså sentralt med skole, kolonial samt buss- og båtforbindelse til omverdenen. Den mest befolkede delen av Svartskog ble kalt Bålerud helt fram til postverket krevde et mer unikt navn og navnet Svartskog for alvor ble tatt i bruk for hele den vestlige delen av Oppegård kommune. 
 
Kolonialen i [[Roald Amundsens vei (Nordre Follo)|Roald Amundsens vei]] 172 ble startet av [[Karl Alfred Nyborg]] i 1916, seinere overtok sønnen Kjell Nyborg og virksomheten var i drift fram til midten av 1980-tallet. i 2011 åpnet [[Svartskog kolonial]] i de samme lokalene.


[[Bryggene på Svartskog]] ble anlagt i løpet av siste del av 1800-tallet og med dampskipstrafikken ble det populært for rike Christianiafolk å bygge landsteder på Svartskog.  
==Eksterne lenker og litteratur==
*Krogness, Ragnhild Grøndahl: ''Gamle hus i Oppegård : nyere tids kulturminner i Oppegård : SEFRAK-rapport''. Utg. Oppegård kommune. 1993. 139 s. ISBN 82-992741-0-9. Merknad: Ryggtittel: 0217 Oppegård : registrering av faste kulturminner : hus bygd før 1920-årene. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009082501079}}


I motsetning til i våre dager var Svartskog på 1800- og 1900-tallet nokså sentralt med skole, kolonial samt buss- og båtforbindelse til omverdenen. Den mest befolkede delen av Svartskog ble kalt Bålerud helt fram til postverket krevde et mer unikt navn og navnet Svartskog for alvor ble tatt i bruk for hele den vestlige delen av Oppegård kommune. Den første skolen i Oppegård sogn var [[Bålerud skole]] som ble etablert i 1863, utskilt fra gården [[Bålerud (Oppegård)]]. Skolen ble nedlagt i 1952 og alle skoleelever ble sendt i buss til skolene på [[Kolbotn]]. Kolonialen ble startet av [[Karl Alfred Nyborg]] i 1916, seinere overtok sønnen Kjell Nyborg og virksomheten var i drift fram til midten av 1980-tallet. i 2011 åpnet [[Svartskog kolonial]] i de samme lokalene.
* ''Lokalhistoriske skrifter''. Utg. [[Oppegård kommune]]. 1994-.
**Hefte 1: Østberg, Willy: ''Sjødal. Gårds- og slektshistorie''. 1994. 35 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009090400007}}
**Hefte 2: Krogness, Ragnhild: ''Kulturminner i Gjersjøelva''. 1994. 39 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012120308196}}
**Hefte 4: Østberg, Willy: ''Historien til gården Søndre Oppegård''. 1996. 32 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008072204035}}
**Hefte 6: Bødtker, Bjørn Kihl: ''Oppegårds skolehistorie 1739–1925''. 2004. 35 s. ISBN 82-992741-2-5. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011102506005}}
**Hefte 7: Bastiansen, Johnny og Ibi Engsbye: ''Uranienborg : Roald Amundsens hjem på Svartskog''. 2014. 32 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018092707057}}.


[[Svartskog barnepark]]  
*[[Birger Løvland|Løvland, Birger]]: ''Posthistorie fra Oppegård''. 1990. Utg. [[Oppegård Filatelistklubb]]. Rev. utg. 2008 ved Willy Østberg, Ragnar Moe og Nils Yngve Nilsen. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012072508216}}


Roald Amundsens hjem
*Mamen, Hans Christen: ''Kirke og menighet i Oppegård. ved Oppegård kirkes 100-års jubileum''. Utg. Oppegård kommune. 1976. 111 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014072106045}}


Ingierstrand bad
*''Oppegård blir til : artikler med emner fra Oppegårds historie''. Red. Bokkomiteen for utgivelse av jubileumsbok Oppegård 2015. Utg. [[Oppegård kommune]]. 2014. 400 s. ISBN 978-82992741-3-5. Merknad: Leder for bokkomiteen var Tore Haugen.


Bekkensten badeplass
*''[[Oppegård historielags kalender]]''. Utg. Oppegård historielag. 1990-. [http://www.oppegard-historielag.org/?kid=183&sid=201 Fulltekst]


===Foreninger på Svartskog===
*''[[Oppegård historielags medlemsblad]]''. Utg. Oppegård historielag. 2001-. {{tidsskrift-nb|Medlemsblad%20(Oppeg%C3%A5rd%20historielag)}}


* [[Bålerud sanitetsforening]]
*Rojahn, Ole og Øyvind Myhrvold: ''Arkeologisk rapport fra registreringsarbeidet i Oppegård kommune 1993''. Utg. 1994. 119 bl. (Riksantikvaren)
* [[Solheim (grendehus)]]
* [[Svartskog pensjonistforening]]
* [[Svartskog spelemannslag]]
* [[Svartskog idrettsforening]]
* [[Svartskog vel]]


Svartskog har flere foreninger og de samarbeider om flere typer arrangementer  for Svartskogs befolkning. [[Svartskogdagen]] ble startet i 1946 for å skaffe penger til idrettsplass. Postkontoret ble nedlagt i 1996 og landpostbud overtok.  
*Rojahn, Ole ofl: ''Arkeologisk rapport fra registreringsarbeidet i Oppegård kommune 1994''. Utg, 1995. (Riksantikvaren)


I 1972 la Oppegård BBL frem planer om en by for 40 000 innbyggere på Svartskog. Svartskogdagene gjenoppstår i 1974 etter 30 års dvale. Ordføreren kjørt i samme vogn som presten fra Nesodden i sin tid.  
*Thune-Holm, Anton: ''Vandring fra Sæter til jernalderbyen : i nåtid om fortid''. Utg. Oslo Consulting Group. 2001. 55 s. ISBN 8299594103.
     
Oppegård kommune sier nei til Oslos planer om campingplass ved [[Bekkensten brygge|Bekkensten]] i 1976. Etter heftige protester besluttet Oppegård kommune i 1998 å bygge ut området mellom [[Vestenga (Svartskog)|Vestenga]], Delingsdalen, [[Bråte under Søndre Oppegård|Bråte]] og [[Leirskallen under Østre Oppegård|Leirskallen]]. [[Foreningen Gerdarudin]] ble dannet for å organisere motstanden mot utbyggingen. Saken ligger nå i departementet (2004).


==Eksterne lenker==
*[[Willy Østberg|Østberg, Willy]]: ''Gårdene i Oppegård : og menneskene som bodde der''. Utg. [[Oppegård historielag]]. 2018. 285 s. ISBN 978-82-91652-07-8.  {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020050748601}}.


*[https://no.wikipedia.org/wiki/Svartskog Om Svartskog på Wikipedia]
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Svartskog Om Svartskog på Wikipedia]
*Skiforeningen.no: [https://www.skiforeningen.no/utimarka/omrader/follomarka/steder/falemarka/ Skiforeningen om Fålemarka]
[[Kategori:Svartskog|  ]]
[[Kategori:Svartskog|  ]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]

Nåværende revisjon fra 29. sep. 2023 kl. 06:52

Oppegård kirke ligger på Svartskog.
Foto: Siri Iversen (2011)
Stupetårn og funkisdetaljer på Ingierstrand.
Foto: Leif-Harald Ruud (2010)
Roald Amundsens hjem på Svartskog.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Sjødalstrand lengst sør på Svartskog.
Foto: Leif-Harald Ruud (2020)
Skilt som viser retning for Kyststien. Fra Svartskog i Nordre Follo kommune.
Foto: Siri Iversen (2021).

Svartskog er et landskapsområde i Nordre Follo kommune mellom Gjersjøen og Bunnefjorden på rundt 13 kvadratkilometer. Området henger sammen med Fålemarka i Ås kommune.

Svartskog har kulturminner fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder og nyere tid. Det er funnet 18 Nøstvet-boplasser nord for Delingsdalen naturreservat. Terrassen i Sandbuktskogen representerer den største samling hustufter fra forhistorisk tid i Norge.

Pollenprøver viser at Svartskog har vært brukt av mennesker i over 8000 år og i Steinalderen lå strandsonen 50-70 m over nåværende. Gravminner sør for Oppegård kirke viser at det har vært bosetning fra bronsealderen (1800-500 f.Kr.) og det er funnet spor etter svedjebruk. Fra omkring 800 f. Kr ble det fast bosetning i Sandbuktskogen på den nordre delen av Svartskog som varte til ca 400 e.Kr. Fra samme tidsrom er det funnet keramikkskår, kokegroper, jernslagg og kullgroper i den sørlige delen av Svartskog.

Flere av middelaldergårdene i tidligere Oppegård kommune ligger på Svartskog. Lengst i nord ligger Hvitebjørn. De andre gårdene ligger lenger sør i området rundt Oppegård kirke. Grønmo, Bålerud, Sjødal, Dal, Kurud og Oppegård-gårdene. Flere av gårdene har vært tilknyttet Ljansbruket, det store sagbruket i Gjersjøelva i nord.

Oppegård kirke var opprinnelig oppført som stavkirke og var anneks kirke for Nesodden kirke. Grensene for Oppegård sogn tilsvarer dagens Oppegård kommune som skilte lag med Nesodden kommune i 1915.

Det er flere registrerte veier over Svartskog. Oldtidsveien går nord-sør fra Ljan og Hvitebjørn i nord forbi kirken og Sjødal til Kjærnes i sør. Kirkeveien går på tvers fra Greverudgårdene i øst og krysser Gjersjøen ved Flåtestad og Kurud hvor det var mulig å få transport ved ropestua på Skeisen. Veien går videre fra Kurud via Rytterkleiva til Bekkensten hvor det var transport videre med båt til Nesodden kirke.

Bryggene på Svartskog ble anlagt i løpet av siste del av 1800-tallet og med dampskipstrafikken ble det populært for rike Kristianiafolk å bygge landsteder på Svartskog.

I motsetning til i våre dager var Svartskog på 1800- og 1900-tallet nokså sentralt med skole, kolonial samt buss- og båtforbindelse til omverdenen. Den mest befolkede delen av Svartskog ble kalt Bålerud helt fram til postverket krevde et mer unikt navn og navnet Svartskog for alvor ble tatt i bruk for hele den vestlige delen av Oppegård kommune.

Kolonialen i Roald Amundsens vei 172 ble startet av Karl Alfred Nyborg i 1916, seinere overtok sønnen Kjell Nyborg og virksomheten var i drift fram til midten av 1980-tallet. i 2011 åpnet Svartskog kolonial i de samme lokalene.

Eksterne lenker og litteratur

  • Krogness, Ragnhild Grøndahl: Gamle hus i Oppegård : nyere tids kulturminner i Oppegård : SEFRAK-rapport. Utg. Oppegård kommune. 1993. 139 s. ISBN 82-992741-0-9. Merknad: Ryggtittel: 0217 Oppegård : registrering av faste kulturminner : hus bygd før 1920-årene. Digital versjonNettbiblioteket
  • Mamen, Hans Christen: Kirke og menighet i Oppegård. ved Oppegård kirkes 100-års jubileum. Utg. Oppegård kommune. 1976. 111 s. Digital versjonNettbiblioteket
  • Oppegård blir til : artikler med emner fra Oppegårds historie. Red. Bokkomiteen for utgivelse av jubileumsbok Oppegård 2015. Utg. Oppegård kommune. 2014. 400 s. ISBN 978-82992741-3-5. Merknad: Leder for bokkomiteen var Tore Haugen.
  • Rojahn, Ole og Øyvind Myhrvold: Arkeologisk rapport fra registreringsarbeidet i Oppegård kommune 1993. Utg. 1994. 119 bl. (Riksantikvaren)
  • Rojahn, Ole ofl: Arkeologisk rapport fra registreringsarbeidet i Oppegård kommune 1994. Utg, 1995. (Riksantikvaren)
  • Thune-Holm, Anton: Vandring fra Sæter til jernalderbyen : i nåtid om fortid. Utg. Oslo Consulting Group. 2001. 55 s. ISBN 8299594103.


Oppegård kommune våpen.svg Svartskog er basert på en artikkel fra Oppegård leksikon og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.