William Nyrén: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +))
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[William Nyrén|William Magnus Nyrén]]''' (født [[19. mars]] [[1920]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[14. november]] [[1991]] i [[Oslo]]) var skuespiller.
'''[[William Nyrén|William Magnus Nyrén]]''' (født [[19. mars]] [[1920]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[14. november]] [[1991]] i [[Oslo]]) var skuespiller. Under [[Andre verdenskrig|krigen]] satt han i [[konsentrasjonsleir]] i Tyskland fra mars 1943 og resten av krigen som følge av distribusjon av illegale aviser.


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
William Nyrén bodde før og ved begynnelsen av krigen i [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] 88 i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] i [[Oslo]]. Han står oppført som lagerarbeider og han var aktiv i Gamlebyen arbeiderungdomslag (stiftet 1938).
Han var sønn av elektromontør Arvid Wilhelm Nyrén og Ingrid Lorentze Nyrén f. Holmsen. Faren var født i Kristianstad i Sverige og var svensk borger i 1920, mens mora var fra Kristiania. De hadde gifta seg i [[Vålerenga kirke]] den 21. februar 1920, kort tid før Williams fødsel.<ref>{{Digitalarkivet-skann|kb20060213010779|Vålerengen prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10878/J/Ja/L0001: Fødselsregister nr. 1, 1916-1924, s. 108}}.</ref>
 
William Nyrén bodde fra fødselen og fram til begynnelsen av krigen i [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] 88 i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] i [[Oslo]]. Han står oppført som lagerarbeider og han var aktiv i Gamlebyen arbeiderungdomslag (stiftet 1938).


== Andre verdenskrig ==
== Andre verdenskrig ==
Allerede høsten 1940 ga Gamlebyen AUL, under dekknavnet «Idrettslaget Glyn» ut [[Den illegale presse|den illegale avisen]] ''Fritt Land '' med [[Erik Sture Larre]] som redaktør og Nyrén var medarbeider. Den ble trykket i en hytte i [[Enebakk]] med et opplag på 1000 eksemplarer og særlig distribuert i Oslo øst. Etter hvert ble trykkingen til flere hytter før den ble «husløs» og måtte legges ned i 1941.
Allerede høsten 1940 ga Gamlebyen AUL, under dekknavnet «Idrettslaget Glyn» ut [[Den illegale presse|den illegale avisen]] ''Fritt Land '' med [[Erik Sture Larre]] som redaktør og Nyrén var medarbeider. Den ble trykket i en hytte i [[Enebakk]] med et opplag på 1000 eksemplarer og særlig distribuert i Oslo øst. Etter hvert ble trykkingen til flere hytter før den ble «husløs» og måtte legges ned i 1941.


Nyréns gruppe gikk over til å fordele ''Fri Fagbevegelse'' (FF). En opprulling av denne avisa i februar 1942 resulterte i at Nyrén og de sju andre medlemmer av distribusjonsapparatet til avisen ble pågrepet. Nyrén ble arrestert 16. april 1942 og satt på [[Møllergata 19]] til 23. april da han ble overført til [[Grini fangeleir]] med fangenummer 2737. 15. mars 1943 ble han sammen med de andre sju og en rekke andre Grinifanger overført [[Sachsenhausen]] hvor han satt helt fram til krigens slutt, da han ble hentet hjem med De hvite busssene.
Nyréns gruppe gikk over til å fordele ''Fri Fagbevegelse'' (FF). En opprulling av denne avisa i februar 1942 resulterte i at Nyrén og de sju andre medlemmer av distribusjonsapparatet til avisen ble pågrepet. Nyrén ble arrestert 16. april 1942 og satt på [[Møllergata 19]] til 23. april da han ble overført til [[Grini fangeleir]] med fangenummer 2737. 15. mars 1943 ble han sammen med de andre sju og en rekke andre Grinifanger overført [[Sachsenhausen]] hvor han satt helt fram til krigens slutt, da han ble hentet hjem med [[De hvite bussene]].


== Virke ==
== Virke ==
Linje 13: Linje 15:
Da Nyrén kom tilbake til Norge, ble han tatt opp i ensemblet til det eksperimentelle og nyskapende [[Studioteatret]], basert på den illegale Stanislavskij-gruppen under krigen. Han debuterte på scenen i rollen «en gammel mann» i Studioteatrets åpningsforestilling ''Invitasjon'' som hadde premiere på [[Søilen Teater]] 15. oktober 1945.
Da Nyrén kom tilbake til Norge, ble han tatt opp i ensemblet til det eksperimentelle og nyskapende [[Studioteatret]], basert på den illegale Stanislavskij-gruppen under krigen. Han debuterte på scenen i rollen «en gammel mann» i Studioteatrets åpningsforestilling ''Invitasjon'' som hadde premiere på [[Søilen Teater]] 15. oktober 1945.


Han ble hos Studioteatret fram til det måtte legges ned av økonomiske årsaker i 1951, og begynte deretter ved [[Riksteatret]] hvor han ble fast ansatt i 1954 og fra til 1966, men deltok i produksjoner der også senere.  
Han ble hos Studioteatret fram til det måtte legges ned av økonomiske årsaker i 1951, og begynte deretter ved [[Riksteatret]] hvor han ble fast ansatt i 1954 og fram til 1966, men deltok i produksjoner der også senere.  


Han hadde også flere roller for Radioteatret og Fjernsynsteatret, og på 1970-tallet hadde han roller ved [[Nationaltheatret]], [[Oslo Nye Teater]] og [[Det Norske Teatret]].  
Han hadde også flere roller for Radioteatret og [[Fjernsynsteatret]], og på 1970-tallet hadde han roller ved [[Nationaltheatret]], [[Oslo Nye Teater]] og [[Det Norske Teatret]].  


Han siste sceneopptreden var som «Wagner» i ''Faust'' på Det Norske Teatret med premiere 21. desember 1985, men hadde etter dette også to produksjoner for Radioteatret.
Han siste sceneopptreden var som «Wagner» i ''Faust'' på Det Norske Teatret med premiere 21. desember 1985, men hadde etter dette også to produksjoner for Radioteatret.


Han er tilsammen regissert å ha medvirket i totalt 120 produksjoner.
Han er tilsammen regissert å ha medvirket i totalt 120 produksjoner i et bredt repertoar, både som komediekunstner, men også realistisk dramatikk, og både historiske skuespill og Anton Tsjekhovs poetiske drama.


=== Film og TV (utvalg) ===
=== Film og TV (utvalg) ===
Linje 36: Linje 38:


== Annet ==
== Annet ==
I ''Skuespillerkatalogen'' for 1987 er han regissert på adressen [[Schouterrassen]] 27 i Oslo. Han var faren til giratisten [[Nils Petter Nyrén]] (1947–2022).
I ''Skuespillerkatalogen'' for 1987 er han regissert på adressen [[Schouterrassen]] 27 i Oslo. Han var faren til gitaristen [[Nils Petter Nyrén]] (1947–2022).


Han er gravlagt på en familiegravsted sammen med sin hustru Gudveig, f. Greftegreff (1913–1998) og hennes familie på [[Ullern kirkegård]].
Han er gravlagt på en familiegravsted sammen med sin hustru Gudveig, f. Greftegreff (1913–1998) og hennes familie på [[Ullern kirkegård]].


== Kilder ==
== Referanser ==
* [https://snl.no/William_Nyr%C3%A9n William Nyrén] i ''[[Store norske leksikon]]''
<references />
* [https://sceneweb.no/nb/artist/20912/William_Nyr%C3%A9n William Nyrén] på Sceneweb
 
* [https://www.imdb.com/name/nm0638849/?ref_=nv_sr_srsg_0 William Nyrén] i IMDb
== Kilder og litteratur ==
* [https://www.fanger.no/persons/23074 William Nyrén] i fangeregisteret
*[https://snl.no/William_Nyr%C3%A9n William Nyrén] i ''[[Store norske leksikon]]''
* ''Norsk fangeleksikon : Grinifangene'', s. 102. Utg. Cappelen. no. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014031024001|side=140}}.
*[https://sceneweb.no/nb/artist/20912/William_Nyr%C3%A9n William Nyrén] på Sceneweb
*[https://www.imdb.com/name/nm0638849/?ref_=nv_sr_srsg_0 William Nyrén] i IMDb
*[https://www.fanger.no/persons/23074 William Nyrén] i fangeregisteret
*''Norsk fangeleksikon : Grinifangene'', s. 102. Utg. Cappelen. no. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014031024001|side=140}}.
* Luihn, Hans: ''Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45'', s. 64. Utg. Nasjonalbiblioteket. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008090100010|side=66}}.
* Luihn, Hans: ''Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45'', s. 64. Utg. Nasjonalbiblioteket. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008090100010|side=66}}.
* Schou, Anton: ''Med studentene i tysk fangenskap'', s. 138. Oslo . 1974. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016053048101|side=144}}.
* Schou, Anton: ''Med studentene i tysk fangenskap'', s. 138. Oslo . 1974. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016053048101|side=144}}.
* Gerhardsen, Einar: ''Fellesskap i krig og fred'', s.99. Utg. NKL's forl./Tiden. no#. 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016060808185|side=109}}.
* Gerhardsen, Einar: ''Fellesskap i krig og fred'', s.99. Utg. NKL's forl./Tiden. 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016060808185|side=109}}.
* ''Skuespillerkatalog'', s.23. Utg. Norsk skuespillerforbund. Oslo. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016042509014|side=23}}.
*''Skuespillerkatalog'', s.23. Utg. Norsk skuespillerforbund. Oslo. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016042509014|side=23}}.
* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/100314 Oppføring] hos gravferdsetaten i Oslo
*[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/100314 Oppføring] hos gravferdsetaten i Oslo.
* {{Hbr1-1|pc00000002567340|William Nyrén}}.


{{DEFAULTSORT:Nyren, William}}
{{DEFAULTSORT:Nyren, William}}

Nåværende revisjon fra 26. apr. 2024 kl. 08:59

William Magnus Nyrén (født 19. mars 1920 i Kristiania, død 14. november 1991 i Oslo) var skuespiller. Under krigen satt han i konsentrasjonsleir i Tyskland fra mars 1943 og resten av krigen som følge av distribusjon av illegale aviser.

Bakgrunn

Han var sønn av elektromontør Arvid Wilhelm Nyrén og Ingrid Lorentze Nyrén f. Holmsen. Faren var født i Kristianstad i Sverige og var svensk borger i 1920, mens mora var fra Kristiania. De hadde gifta seg i Vålerenga kirke den 21. februar 1920, kort tid før Williams fødsel.[1]

William Nyrén bodde fra fødselen og fram til begynnelsen av krigen i Schweigaards gate 88 i Gamlebyen i Oslo. Han står oppført som lagerarbeider og han var aktiv i Gamlebyen arbeiderungdomslag (stiftet 1938).

Andre verdenskrig

Allerede høsten 1940 ga Gamlebyen AUL, under dekknavnet «Idrettslaget Glyn» ut den illegale avisen Fritt Land med Erik Sture Larre som redaktør og Nyrén var medarbeider. Den ble trykket i en hytte i Enebakk med et opplag på 1000 eksemplarer og særlig distribuert i Oslo øst. Etter hvert ble trykkingen til flere hytter før den ble «husløs» og måtte legges ned i 1941.

Nyréns gruppe gikk over til å fordele Fri Fagbevegelse (FF). En opprulling av denne avisa i februar 1942 resulterte i at Nyrén og de sju andre medlemmer av distribusjonsapparatet til avisen ble pågrepet. Nyrén ble arrestert 16. april 1942 og satt på Møllergata 19 til 23. april da han ble overført til Grini fangeleir med fangenummer 2737. 15. mars 1943 ble han sammen med de andre sju og en rekke andre Grinifanger overført Sachsenhausen hvor han satt helt fram til krigens slutt, da han ble hentet hjem med De hvite bussene.

Virke

Teater

Da Nyrén kom tilbake til Norge, ble han tatt opp i ensemblet til det eksperimentelle og nyskapende Studioteatret, basert på den illegale Stanislavskij-gruppen under krigen. Han debuterte på scenen i rollen «en gammel mann» i Studioteatrets åpningsforestilling Invitasjon som hadde premiere på Søilen Teater 15. oktober 1945.

Han ble hos Studioteatret fram til det måtte legges ned av økonomiske årsaker i 1951, og begynte deretter ved Riksteatret hvor han ble fast ansatt i 1954 og fram til 1966, men deltok i produksjoner der også senere.

Han hadde også flere roller for Radioteatret og Fjernsynsteatret, og på 1970-tallet hadde han roller ved Nationaltheatret, Oslo Nye Teater og Det Norske Teatret.

Han siste sceneopptreden var som «Wagner» i Faust på Det Norske Teatret med premiere 21. desember 1985, men hadde etter dette også to produksjoner for Radioteatret.

Han er tilsammen regissert å ha medvirket i totalt 120 produksjoner i et bredt repertoar, både som komediekunstner, men også realistisk dramatikk, og både historiske skuespill og Anton Tsjekhovs poetiske drama.

Film og TV (utvalg)

Han er regissert med 26 produksjoner for film og TV. Et utvalg:

Annet

I Skuespillerkatalogen for 1987 er han regissert på adressen Schouterrassen 27 i Oslo. Han var faren til gitaristen Nils Petter Nyrén (1947–2022).

Han er gravlagt på en familiegravsted sammen med sin hustru Gudveig, f. Greftegreff (1913–1998) og hennes familie på Ullern kirkegård.

Referanser

Kilder og litteratur