Wolfgang Wenzel Haffner: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert))
 
(9 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Wolfgang Wenzel Haffner.jpg|Maleri av Haffner.|[[Forsvarets museer]]}}
{{thumb|Wolfgang Wenzel Haffner.jpg|Maleri av Haffner.|[[Forsvarets museer]]}}
'''[[Wolfgang Wenzel Haffner]]''' (født  [[23. november]] [[1806]] i [[Oslo|Christiania]], død [[11. november]] [[1892]] samme sted) var marineoffiser og statsråd, han var også konstituert norsk statsminister i Stockholm fra 21. mars til 3. april 1884.
'''[[Wolfgang Wenzel Haffner]]''' (født  [[23. november]] [[1806]] i [[Oslo|Christiania]], død [[11. november]] [[1892]] samme sted) var marineoffiser og statsråd, han var også konstituert [[Norges statsminister i Stockholm|norsk statsminister i Stockholm]] fra 21. mars til 3. april 1884.


== Familie ==
== Familie ==
Han var sønn av oberstløytnant [[Johan Friedrich Wilhelm Haffner]] og Sara Vilhelmine Hagerup. Hans eldre søster Ingeborg Margrethe (1793-1845) ble i 1812 gift med baron [[Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg (1787–1863)|Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg]] (1787–1863). Faren deltok på [[Stormannsmøtet på Eidsvoll]] [[16. februar]] [[1814]].
Han var sønn av oberstløytnant [[Johan Friedrich Wilhelm Haffner]] og Sara Vilhelmine Hagerup. Hans eldre søster [[Ingeborg Margrethe Haffner (1793-1845)|Ingeborg Margrethe]] (1793-1845) ble i 1812 gift med baron [[Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg (1787–1863)|Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg]] (1787–1863). Faren deltok på [[Stormannsmøtet på Eidsvoll]] [[16. februar]] [[1814]].


Han ble gift 29. desember 1834 i [[Ullensaker gamle kirke|Ullensaker]] med Louise Claudia le Normand Malthe (1806-1872), de fikk barna Johan Fredrik Wilhelm Haffner (1835–1901), offiser og sjef for [[Norges Geografiske Opmaaling]], Ragna Haffner (1837–1921) og Helga Haffner (1840–1917). Sistnevnte forble ugift, mens Ragna ble i 1868 gift med [[Didrik Arup]].
Han ble gift 29. desember 1834 i [[Ullensaker gamle kirke|Ullensaker]] med Louise Claudia le Normand Malthe (1806-1872), de fikk barna [[Johan Fredrik Wilhelm Haffner (1835–1901)|Johan Fredrik Wilhelm Haffner]] (1835–1901), offiser og sjef for [[Norges Geografiske Opmaaling]], Ragna Haffner (1837–1921) og Helga Haffner (1840–1917). Sistnevnte forble ugift, mens Ragna ble i 1868 gift med [[Didrik Arup]].


== Virke ==
== Virke ==
Linje 29: Linje 29:
== Frydendal ==
== Frydendal ==
{{thumb|Uranienborgveien 9.jpg|Murhuset i Uranienborgveien 9 som Haffner fikk oppført.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1921}}
{{thumb|Uranienborgveien 9.jpg|Murhuset i Uranienborgveien 9 som Haffner fikk oppført.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1921}}
Haffner fikk fra kong [[Oscar I]] overdratt løkkeiendommen [[Frydendal (Uranienborg)|Frydendal]], også kalt Lille Uranienborg. Denne, sammen med en del andre eiendommer, hadde kong Oscars far, [[Karl III Johan]] kjøp opp i 1820-årene som en del av hans [[Bygdøy,_fra_ladegård_til_kongsgård#Karl_Johans_storstilte_plan|storstilte plan om park til Bygdøy]]. Prisene medførte etter hvert at denne planen måtte gis opp.  
Haffner fikk fra kong [[Oscar I]] overdratt løkkeiendommen [[Frydendal (Uranienborg)|Frydendal]], også kalt Lille Uranienborg. Denne, sammen med en del andre eiendommer, hadde i 1820-årene blitt kjøpt opp av kong Oscars far, [[Karl III Johan]] som en del av hans [[Bygdøy,_fra_ladegård_til_kongsgård#Karl_Johans_storstilte_plan|storstilte plan om park til Bygdøy]]. Prisene medførte Imidlertid etter hvert at denne planen måtte oppgis.  


Haffner solgte i 1854 store deler av Frydendal til brødrene Homan ([[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) og arealet inngikk i utbyggingen av [[Homansbyen]]. Han utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholdt hovedbølet, men rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen med den store omliggende hagen i [[Uranienborgveien]] 9, som var bolig for ham og familien. Fra oktober 1872 ble [[Roald Amundsen]]s barndomshjem og bodde der til 1890. Murhuset ble senere revet til fordel for dagens blokkbebyggelse, oppført i 1932.
Haffner solgte i 1854 store deler av Frydendal til brødrene Homan ([[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) og arealet inngikk i utbyggingen av [[Homansbyen]]. Han utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholdt hovedbølet, men rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen med den store omliggende hagen i [[Uranienborgveien]] 9, som var bolig for ham og familien.  
 
Fra oktober 1872 ble denne eiendommen [[Roald Amundsen]]s barndomshjem og han og familien bodde der til 1890. Murhuset ble senere revet til fordel for dagens blokkbebyggelse, oppført i 1932.


== Bosteder ==
== Bosteder ==
Ved [[folketellingen i 1865]] er han regissert som statsråd i Uranienborgveien, altså på Frydendal, sammen med familen. Han ble enkemann i 1872, og det er trolig at han ved denne anledningen flyttet fra Frydendal. På dette tidspunktet er også to av hans tre barn etablert seg med egne familier.
{{thumb|565 Oslo, Victoria Terasse - no-nb digifoto 20151104 00008 bldsa PK12130.jpg|Haffner levde sine siste rundt 20 år i den prominente leiegården i [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammensveien]] 2, midt på bildet, her med [[Victoria terrasse]] fra 1880-åra bak, [[7. juni plass|Triangelplassen]] fram mot gata og [[Slottsparken]] på den andre siden.|[[Johan Henrik Küenholdt|J.H. Küenholdt A/S]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|565 Oslo, Victoria Terasse - no-nb digifoto 20151104 00008 bldsa PK12130.jpg|Haffner levde sine siste rundt 20 år i den prominente leiegården i [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammensveien]] 2, midt på bildet, her med [[Victoria terrasse]] fra 1880-åra bak, [[7. juni plass|Triangelplassen]] fram mot gata og [[Slottsparken]] på den andre siden.|[[Johan Henrik Küenholdt|J.H. Küenholdt A/S]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Ved [[folketellingen i 1865]] er han regissert som statsråd i Uranienborgveien, altså på Frydendal, sammen med familen. Han ble enkemann i 1872, og det er trolig at han ved denne anledningen flyttet fra Frydendal. På dette tidspunktet er også to av hans tre barn etablert seg med egne familier.
Ved [[Folketellingen 1875|folketellingen i 1875]] har han sammen med sin ugifte datter Helga og to tjenestejenter flyttet til den nyoppførte gården i det som fire år senere får adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammensveien]] 2. Både antallet personer og de prominente navnene blant dem på denne adressen tyder på at dette var den nyoppførte og prominente bygården, tegnet og oppført av [[Johan Fredrich Lühr]]. Ved folketellingen dette året står gården oppført med det gamle gatenavnet og adressen er [[Tunis (Oslo)|Tunisgade]] 1, dette gateløpet gikk i 1885 inn som en del av [[Ruseløkkveien (Oslo)|Ruseløkkveien]].
 
Ved [[Folketellingen 1875|folketellingen i 1875]] har han sammen med sin ugifte datter Helga flyttet til den nyoppførte gården i det som fire år senere får adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammensveien]] 2. Både mengden personer på denne adressen, og de prominente navnene blant dem, tyder på at dette var den nyoppførte og prominente bygården. Ved [[Folketellingen 1875|folketellingen dette året]] står gården oppført med det gamle gatenavnet og adressen er [[Tunis (Oslo)|Tunisgade]] 1, dette gateløpet gikk i 1885 inn som en del av [[Ruseløkkveien (Oslo)|Ruseløkkveien]].


Ved [[folketellingen i 1891]] er han fortsatt regisseret på adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammensveien]] 2 sammen med sin datter Helga. Denne bygården eksisterer ikke lenger, etter at den ble [[Bombinga av Victoria terrasse 1944|bombet og brant i 1944]] og tomten inngår i dag i påbygg til [[Utenriksdepartementet]] og til [[7. juni plass]].
Ved [[folketellingen i 1891]] er han fortsatt regisseret på adressen [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammensveien]] 2 sammen med sin datter Helga. Denne bygården eksisterer ikke lenger, etter at den ble [[Bombinga av Victoria terrasse 1944|bombet og brant i 1944]] og tomten inngår i dag i påbygg til [[Utenriksdepartementet]] og til [[7. juni plass]].

Nåværende revisjon fra 10. apr. 2024 kl. 09:36

Maleri av Haffner.

Wolfgang Wenzel Haffner (født 23. november 1806 i Christiania, død 11. november 1892 samme sted) var marineoffiser og statsråd, han var også konstituert norsk statsminister i Stockholm fra 21. mars til 3. april 1884.

Familie

Han var sønn av oberstløytnant Johan Friedrich Wilhelm Haffner og Sara Vilhelmine Hagerup. Hans eldre søster Ingeborg Margrethe (1793-1845) ble i 1812 gift med baron Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg (1787–1863). Faren deltok på Stormannsmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814.

Han ble gift 29. desember 1834 i Ullensaker med Louise Claudia le Normand Malthe (1806-1872), de fikk barna Johan Fredrik Wilhelm Haffner (1835–1901), offiser og sjef for Norges Geografiske Opmaaling, Ragna Haffner (1837–1921) og Helga Haffner (1840–1917). Sistnevnte forble ugift, mens Ragna ble i 1868 gift med Didrik Arup.

Virke

Haffner ble i 1824 sekondløytnant i Marinen, og premierløytnant i 1830. Han ble i 1839 ansatt som lærer i norsk og matematikk for de tre eldste av kronprins Oscars sønner. For den senere kong Oscar II var han også lærer i marinefag, og fikk dermed mulighet til å følge prinsen på utenlandstokt. Han beholdt lærerstillingen til 1848, og fikk et nært vennskapsforhold livet ut særlig til prins Oscar og de brevvekslet så lenge Haffner levde.

Haffner fortsatte da sin militære karriere, og ble kapteinløyntant i 1841, orlogskaptein i 1853, kommandørkaptein i 1858, og i 1860 utnevnt til kommandør; Han tok avskjed som offiser i 1870.

Han hadde følgende poster i Frederik Stangs ministerium, utnevnt 17. desember 1861:

  • Marine- og postminister – Marine- og postdepartementet 17. desember 1861–10. oktober 1863
  • Statsråd i Stockholm – Statsrådsavdelingen i Stockholm 10. oktober 1863–15. oktober 1864
  • Marine- og postminister – Marine- og postdepartementet 15. oktober 1864–15. juli 1867
  • Statsråd i Stockholm – Statsrådsavdelingen i Stockholm 15. juli 1867–15. juni 1868
  • Marine- og postminister – Marine- og postdepartementet 15. juni 1868–8. mars 1869
  • Konstituert statsråd i interimsregjeringen mai-juni 1875 – Statsrådsavdelingen i Stockholm 26. mai 1875–5. juni 1875
  • Konstituert statsråd i interimsregjeringen juli 1875 – Statsrådsavdelingen i Stockholm 6.juli 1875–21. juli 1875

I Haffners tid statsråd og sjef for Marine- og postdepartementet ble det bevilget forholdsvis store summer til utbyggingen av Marinens hovedstasjon Karljohansvern i Horten. Haffner måtte tåle temmelig hard kritikk fra Stortinget for dette og hans søkte avskjed i 1869 etter at det på Stortinget hadde vedtatt et såkalt daddelvedtak mot ham, som er den strengeste reaksjonen som ikke er direkte mistillit som kan vedtas av Stortinget. Kong Karl IV innvilget avskjedssøknaden, men presiserte at dette var etter Haffners ønske og ikke etter hva Stortinget uttalte om Haffner. Han kom også tilbake som statsråd i de to Interimsregjeringene sommeren 1875.

Frederik Stang søkte avskjed i 1880 av helsemessige grunner, og Christian Selmers ministerium som ble utnevnt i statsråd 11. oktober 1880. Her var Haffner konstituert statsråd i interimsregjeringen 1881 – Statsrådsavdelingen i Stockholm 16. september 1881–26. september 1881

Etter riksrettsdommen mot Christian Selmers ministerium i 1884 ble Haffner 19. mars 1884 konstituert som statsråd og medlem av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. Etter to dager ble han 21. mars konstituert som norsk statsminister i Stockholm fram til Schweigaard/Løvenskiold-ministeriet overtok etter Selmers ministerium 3. april 1884.

Frydendal

Murhuset i Uranienborgveien 9 som Haffner fikk oppført.

Haffner fikk fra kong Oscar I overdratt løkkeiendommen Frydendal, også kalt Lille Uranienborg. Denne, sammen med en del andre eiendommer, hadde i 1820-årene blitt kjøpt opp av kong Oscars far, Karl III Johan som en del av hans storstilte plan om park til Bygdøy. Prisene medførte Imidlertid etter hvert at denne planen måtte oppgis.

Haffner solgte i 1854 store deler av Frydendal til brødrene Homan (Jacob Homann (1816–1868) og Henrik Homan (1824–1900) og arealet inngikk i utbyggingen av Homansbyen. Han utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholdt hovedbølet, men rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen med den store omliggende hagen i Uranienborgveien 9, som var bolig for ham og familien.

Fra oktober 1872 ble denne eiendommen Roald Amundsens barndomshjem og han og familien bodde der til 1890. Murhuset ble senere revet til fordel for dagens blokkbebyggelse, oppført i 1932.

Bosteder

Ved folketellingen i 1865 er han regissert som statsråd i Uranienborgveien, altså på Frydendal, sammen med familen. Han ble enkemann i 1872, og det er trolig at han ved denne anledningen flyttet fra Frydendal. På dette tidspunktet er også to av hans tre barn etablert seg med egne familier.

Haffner levde sine siste rundt 20 år i den prominente leiegården i Drammensveien 2, midt på bildet, her med Victoria terrasse fra 1880-åra bak, Triangelplassen fram mot gata og Slottsparken på den andre siden.

Ved folketellingen i 1875 har han sammen med sin ugifte datter Helga og to tjenestejenter flyttet til den nyoppførte gården i det som fire år senere får adressen Drammensveien 2. Både antallet personer og de prominente navnene blant dem på denne adressen tyder på at dette var den nyoppførte og prominente bygården, tegnet og oppført av Johan Fredrich Lühr. Ved folketellingen dette året står gården oppført med det gamle gatenavnet og adressen er Tunisgade 1, dette gateløpet gikk i 1885 inn som en del av Ruseløkkveien.

Ved folketellingen i 1891 er han fortsatt regisseret på adressen Drammensveien 2 sammen med sin datter Helga. Denne bygården eksisterer ikke lenger, etter at den ble bombet og brant i 1944 og tomten inngår i dag i påbygg til Utenriksdepartementet og til 7. juni plass.

Annet

Haffner ble hedret med flere ordener for sitt virke. I 1855 utnevnte Oscar I ham til ridder av St. Olavs Orden og han ble 1. august 1861 forfremmet til kommandør av Karl IV «for militair Fortjeneste». Haffner var videre innehaver av storkors av den svenske Sverdordenen og var ridder av den danske Dannebrogordenen.

Haffner er gravlagt i en familiegrav på den vestre delen av Vår Frelsers gravlund.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Wolfgang_Wenzel_Haffner&oldid=2352803»