lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 29. mai 2019 kl. 09:46 av Cnyborg (Samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
 

Månedens lokalhistoriske verk

Kristianias historie er et byhistorisk bokverk i fem bind som ble utgitt i anledning 300-årsjubileet for etableringen av den nye byen Kristiania i 1624; den gamle byen Oslo ble ødelagt av brann tidligere samme år. Verkets hovedforfatter var professor og historiker Edvard Bull. Verket utkom i årene mellom 1922 og 1936 og består av til sammen fem bind som dekker perioden fra den eldste tid til 1924. Bokverket om Kristiania markerte på flere plan et brudd med den eldre byhistoria. For det første representerte selve omfanget noe nytt; den tidligere byhistoriske litteraturen besto i vesentlig grad av ettbinds-verk. For det andre var verket fullfinansiert av Kristiania kommune; de eldre byhistoriene var i stor grad privatfinansiert eller hadde et mindre offentlig tilskudd. For det tredje var verket tuftet på en ny arbeidsmodell, der et historiefaglig forprosjekt lå til grunn for arbeidet, og der profesjonelle forskere og skribenter gjennomførte prosjektet i samsvar med en kronologisk disposisjon. Historiografen Andreas Ropeid har beskrevet Kristianiaverket som den første moderne byhistoria. Og slik sett representerer det en byhistorisk parallell til Hurum herred av Oscar Albert Johnsen. Bokverket om Kristiania fikk stor betydning for utviklingen av sjangeren byhistorie.

Les mer om boka.

Fra Hokksund telefonsentral, 1920-40.
Foto: Eiker Arkiv

Månedens dugnad

Da konsul Joakim Anderssen i 1876 ringte sin sønn på privat linje mellom hjemmet og firmaet i Ålesund, var det få som trodde telefonen skulle bli allemannseie. Tvert i mot var det stor skepsis til det mange oppfattet som et nesten overnaturlig leketøy som ikke helt var til å stole på. Selv Telegrafvæsenet manglet tro på oppfinnelsen, og i motsetning til telegrafen, ble telefonnettet i stor grad bygd ut i privat regi gjennom telefonselskaper og -foreninger som igjen organiserte de mange telefonsentralene.

Vi har allerede noen artikler i wikien om de lange linjene, blant annet fra Samkult-prosjektet, men vi ønsker oss flere om de lokale variasjonene og ikke minst om de ulike gruppene av teleansatte. Telegrafstasjonene og telefonsentralene ble tidlig kvinnearbeidsplasser, og fram til 1904 måtte telegrafistinnene og telefonistinnene være ugifte. Et søk på den siste stillingskategorien i Digitalarkivet gir 2921 treff, av dem 58 menn. Også mange av bestyrerne var kvinner. Artikler om andre yrkesgrupper er selvsagt også velkomne, fra telerallerne til ingeniørerene. Vi er dessuten interessert i rekruttering og utdanning, og ellers i alt du måtte ønske å bidra med til telehistorien!

Les mer


Nytt på Lokalhistoriewiki

Se også på Lokalhistoriewiki

Ukas bildespørsmål

Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret.

Et minnesmerke over falne 1940–1945. Men hvor i landet står dette?
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket


Smakebiter fra artiklene

Onarheimskyrkja då ho stod nybygd i 1893.

Onarheim kyrkje i Tysnes kommune vert første gongen nemnd i skriftlege kjelder i 1327, men mellomalderdelen som stod fram til 1819, må ha vore monaleg eldre. I 1820 vart kyrkja rive, berre koret vart ståande att. Fram til den noverande kyrkja vart bygd i 1893, låg dei gamle steinmurane rundt ei lita steinkyrkje utan tårn. I 2011 vart kyrkja kulturkyrkje i Tysnes, og ei rekkje gjenstandar frå den eldre kyrkja er stilt ut. I dokument frå 1686 og 1721 vert dei delane av kyrkja som må vera dei delane som stamma frå mellomalderen, oppgjevne til å vera 15 alen lang x 19 alen lang, dvs. 9.4 x 11.9 m. Breidden vart i 1721 oppgjeve til å vera 16 alen (10 m). Om ein skal samanlikna med andre mellomalderkyrkjer i Sunnhordland, vil dette seia at kyrkjerommet var noko mindre enn skipa i Fitjar og Moster, men større enn i Stødle kyrkje i Etne.

I det tidsrommet Onarheimsgildet eksisterte, var kyrkja også gildet si kyrkje. Ho må såleis ha stått sentralt under olsokfeiringa, og skal då også ha bore namnet Olavskyrkja, vigd til Olav den heilage.   Les mer …

Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra. I en periode var grisehuset på Storhamar gard bygd oppå ruinene.
Foto: Axel Lindahl.
Storhamar er et område på vestsida av Hamar, ved Mjøsa. Området grenser til Hamar sentrum, Martodden og Stormyra/Bondesvea. Storhamar har en rik historie, særlig fordi Hamarkaupangen lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig setegard med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i Vang kommune etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til 1946, da det ble lagt inn under Hamar kommune. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på Domkirkeodden ligger også Hedmarksmuseet, som blant annet har ruinene av Hamardomen. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt hamarr, som betyr «fjellknatt». Prefikset stor- har kommet til senere for å markere motsetning til Lillehammer, der det også var kaupang i middelalderen.   Les mer …

Tresliperiet til selskapet A/S Holmen-Hellefos.
Foto: Eiker arkiv (rundt 1905)

Hellefoss AS er en papirfabrikk ved Drammenselva i Hokksund i Øvre Eiker som produserer bokpapir. Bedriften startet opp med avispapirproduksjon i 1898 da Hellefos Træsliberi fusjonerte med Holmen Papirfabrikk og ble til AS Holmen-Hellefos, som senere endret navn til Borregaard Hellefos AS og så kun Hellefoss.

I 2010-åra var Hellefoss er en av de mange norske treforedlingsbedriftene som fikk store økonomiske problemer. 5. april 2013 ble fabrikken slått konkurs, etter å ha gått med underskudd de siste åra. I 2011 hadde bedriften et underskudd før skatt på 27,5 millioner kroner av en omsetning på 251,8 millioner. Hellefoss kom imidlertid i gang igjen noen uker seinere, etter at Hellik Teigen AS kom inn på eiersida.   Les mer …

Ukas artikkel

Mannskapsbilde, klikk for liste over navn.
Foto: Ukjent (1912)

Embretsfos Fabrikker startet sin tilværelse ved Drammenselvas største vannfall (på omtrent 15 meter) på Åmot i Modum under navnet Embretsfos Træsliberi. Initiativet ble tatt i 1872, da den østre delen av Embretsfossen ble kjøpt av Johan Rikard Lied med tanke på å anlegge et tresliperi. Lied fikk med seg forretningsmenn fra Kristiania og selskapet Embretsfos Træsliberi ble konstituert 23. august 1872. Den første fabrikken produserte papirmasse. Senere skiftet bedriften både navn og eiere og startet også produksjon av cellulose og papir. Hovedproduktet ved nedleggelsen i 1971 var avispapir.Les mer...

Ukas bilde

Thuland krokket.jpg
Lensmann Hans N. Ødegaard og «frøknene Thuland» (påskrift på biletet) spelar krokett på klokkargarden Øvre Marlo i Skjåk ca. 1915. Saman med biletet har H.N. Ødegaard etterlate seg eit hefte Croquet-Regler datert 1913. Frøknene Thuland var døtre av Johan og Marte Thuland. Johan Thuland var lærar og kyrkjesongar i Skjåk 1897-1918. H.N. Ødegaard (1877-1952) var lensmann i Skjåk 1908-1941.
Foto: ukjend fotograf, kring 1915.


Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har rundt 1 million besøk i året, og vi ønsker både at leserne skal møte et best mulig produkt og at wikien skal fungere som et laboratorium. Her skal aktive brukere med et mangfold av bakgrunner få eksperimentere og prøve seg fram. Det skal også være lov å feile uten å bli hengt for det. Vi mener at alle har noe å lære av alle. Om vi er fagfolk på et område, er vi amatører på andre.

Wikien har akkurat nå 54 153 artikler og 173 850 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på Nybegynnerbrosjyren eller hjelpesidene. Ta gjerne kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt. Du finner oss i Siste endringer og via ansattsidene våre!

Les mer...