Lokalhistoriewiki:Månedens dugnad 2024
Gjennom Månedens dugnad vil vi dels vise fram mangfoldet i wikien, dels invitere deg med i arbeidet mot enda større mangfold. Mange opplever at de kan bidra med mer enn de trodde når de først tar seg en tur utafor vante stier. Kanskje kan du skape en liten spire om til en fyldigere artikkel eller få fram en ny spire om et av dugnadstemaene. Kanskje har du bilder eller personlige minner du vil dele. Det kan også være du blir oppmerksom på andre typer dugnadsoppgaver. For selv om du er vant med dugnadsånden på Lokalhistoriewiki, er det ikke sikkert du har tenkt på at «digital løvraking» kan få innholdet til å tre enda bedre fram. Kanskje kan du rette distraherende skrivefeil, sette bilder inn i artikler, kategorisere eller identifisere. Det er mange oppgaver å ta av!
JanuarMånedens dugnad Historisk dramatikk – nærmere bestemt opptøyer og opprør – er tema for første dugnad i 2024. Nøkkelordene her, «opptøyer» og «opprør», brukes ofte om hverandre, men har forskjellig mening både i dagligtalen og i juridisk forstand. Opptøyer forstås ofte som «omfattende ordensforstyrrelser», hvis vi skal holde oss til straffeloven. Opprør har derimot en mer alvorlig betydning og oppfattes gjerne som en væpnet reisning mot forfatningen eller mot statlige myndigheter. Men i historisk forstand glir de over i hverandre, og på Lokalhistoriewiki har vi laget en liste over «opprør» som også omfatter «opptøyer» av forskjellig type. Her er det mange hendelser som roper på en artikkel eller flere, som bondeopptøyene under ledelse av Store-Rasmus i 1650-åra, Marsurolighetene i kjølvannet februarrevolusjonen 1848, Mehamnopprøret i 1903 eller Hammerfestkommunen under storstreiken i 1921. Opptøyer og opprør har opp gjennom historia særlig vært rettet mot statlige myndigheter, som for eksempel Lofthusreisinga eller Strilekrigen. Og mens disse opprørstilstandene var knyttet til bestemte distrikter, finnes det også opptøyer som omfattet nærmest hele landet – for eksempel matopptøyene i 1813 – som omfattet en rekke steder i landet (Toten, Arendal, Molde, Trondheim osv.). Både sult, beskatning og undertrykkelse eller brudd på gammel rett og sedvane har vært årsaker til opptøyer mot øvrigheten. Men også konkrete hendelser eller personer kan ha utløst protester av denne typen, Onsumslaget i 1878 og Schibbyeslaget to år senere er gode døme. Men her det nok mange flere tilfeller som fortjener artikler. Opprør kan også dreie seg om mer kulturelle fenomener eller generasjonsmotsetninger, som vi finner eksempler på i rockeopptøyene i 1956 eller de årlige 1. mai-opptøyene på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-åra. |
FebruarMånedens dugnad750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov er i gang. 1. februar 2024 åpna Nasjonalbiblioteket en ny utstilling med Landslova som tema. Men markeringa handler om mer enn en lovtekst. Med landslova var ikke Norge lenger delt i forskjellige landskap med hver sin lov. Og kimen til en rettsstat var lagt - samme lov skulle gjelde over hele landet (unntatt byene da, de fikk sine lover litt senere). Og loven ble skrevet på norrønt, så alle skulle kunne forstå den. Dette er ikke den første middelalderdugnaden på Lokalhistoriewiki, men vinklingen er ikke den samme som før. Denne gangen inviterer vi særlig til å skrive om menneskene i middelalderen, og om forskjellige sider ved deres samfunn. Gjerne biografier, for det er spennende når vi får middelalderens mennesker til å tre fram fra kildene. Men også artikler om lover og regler, skikker og tradisjoner, handel og vandel, litteratur og kunst - alle de tingene som gir et samfunn sitt særpreg. På sida for arbeidsoppgaver for middelalderen har vi starta opp ei ønskeliste der du kan finne tips til hva du kan skrive om. Og som du vil se - vi har ikke noe imot det om du heller vil skrive om bygninger, tingsteder eller noe helt annet som vi har hatt som tema i en tidligere dugnad, for alt henger jo sammen med alt. Vi har også en egen bibliografi for middelalderhistorie, der du kan finne litteratur og komme i gang med å skrive. Og de geografiske bibliografiene er fulle av bygdebøker som gjerne har et kapittel eller mer om middelalderen. Det er også lettere enn mange tror å kaste seg ut i arbeid med middelalderkilder, for mange av dem er skrevet av slik at vi ikke trenger å lese originaldiplomene. Du finner en oversikt over trykte kilder i bibliografien kilder fra tida før 1537. |
MarsMånedens dugnad Hamar under storflommen i 1860. Fra Hamar bys historie, utgitt 1899. Det finnes faktisk dårlig vær, selv om det påstås at det er klærne som er problemet. Ekstremvær, med tilhørende gule og røde varsler, har det vært mye av i det siste. Men det er jo ikke noe nytt fenomen. En av våre verste skred- og flomkatastrofer var Gauldalskredet i 1345, og både før og etter har orkaner herja, elver har rent over sine bredder og kvikkleire har rast ut. Naturskader er så klart først og fremst tragisk for de som blir direkte ramma, men omfanget betyr ofte at ei hel bygd, en kommune eller til og med en hel landsdel blir direkte berørt. Og til syvende og sist påvirker det oss alle når vi ser at medmennesker er i fare, eller mister alt de eier. Vi har allerede en del stoff om skred, flom, skogbranner og andre naturskader. Men vi vil gjerne ha mer - både stort og smått. Man kan også fylle på med stoff – vi har bare en kort artikkel om Storofsen i 1789, og en enda kortere om Verdalsraset. Andre tips er Langhammarenraset i 1934, stormen ved Gjæslingan 1906 og ekstremværet Hans i 2023. Eller du kan ta for deg hendelser med mindre omfang, slik det er gjort i artikkelen om Daveplassen som ble tatt av et snøskred i 1849. Har du selv minner fra ekstremvær som du ønsker å dele, eller kan du intervjue noen som har opplevd noe dramatisk? Da kan du legge inn et personlig minne eller intervju i Kjeldearkivet. |
AprilMånedens dugnad I denne månedens dugnad ønsker vi å sette fokus på fortidas forfatterskap – særlig de som har forsvunnet ut av den allmenne bevisstheten. Grunnen til at en forfatter glemmes kan være mange. I noen tilfeller handler det om at forfatterne traff en tidsånd, ble bejubla i en periode, men siden har forlatt offentlighetens oppmerksomhet og ikke blitt med i litteraturhistoriske verker. Men det kan også dreie seg om forfattere som skrev i en sjanger som sjeldnere omfattes av litteraturhistoriene, slik som serieromaner eller barne- og ungdomsbøker. Andre ganger kan forfattere ha kjentes mindre gangbare enn tidligere på grunn av politiske skiftninger, for eksempel i tida under og etter andre verdenskrig. Noen forfattere har hatt stor betydning lokalt, men fikk aldri noe nasjonalt gjennombrudd. I wikiprosjektet Forfatternett Oppland er det flere ubeskrevne blad. Kanskje kan du lage en tilsvarende oversikt over forfattere i ditt fylke eller din kommune? Noen eksempler:
Du finner flere eksempler og mulige kilder til artikler om forfattere på samtalesiden. |
MaiMånedens dugnadNå skal de fleste bilistene ha satt på sommerdekkene, og det kan derfor være på sin plass å minne om at NAF feirer 100 år 21. mai. Dette er Norges største medlemsorganisasjon for bilister og ble grunnlagt i 1924. Vi på Lokalhistoriewiki har som vanlig et lokalt fokus, og denne måneden ønsker vi oss blant annet stoff om lokale bilforeninger. Vi har en artikkel om NAF Asker og Bærum, men mangler de fleste andre. Det er i det hele tatt store lokale og regionale variasjoner når det gjelder bil. I de store byene er det færre som trenger å eie en, og blant de nye doningene som ruller på vegene i f.eks. Bergen og Oslo, har elbilene blitt helt dominerende de siste åra. Også tidligere har noen biltyper vært spesielt populære i visse deler av landet, noe som en kommentator i Rogalands Avis pekte på i 1994: «Ingen plass i hele vårt langstrakte land selges det så mange US Vans som i Sør-Rogaland.[...] Det er mulig at det er de driftige jærbøndene som vet å omsette landbruksstøtten i personbiler med plass til slaktekveg eller kornsekker. Ka vett eg? Jeg vet at i forhold til innbyggertallet er salget av disse rullende slagskipene over 30 % høyere i Sør-Rogaland enn i landet forøvrig.» Kommentatoren er inne på at bilen kan dekke ulike behov. Den er nok først og fremst et transportmiddel, som kan få folk til jobb og fritidsaktiviter, og den kan dessuten frakte både slaktekveg og annet. Vi vil gjerne ha bilder og historier om bilen i hverdagen, i tillegg til den funksjonen den har hatt i ferien. Bilferie har utvikla seg fra det enkle, med (usikra) unger og telt på lasteplanet, til våre dagers campingvogner og bobiler. For mange er ikke bilen bare nyttig, men nærmest meninga med livet! De virkelige motorentusiastene har full oversikt over årsmodeller og hestekrefter, og mange liker å treffe likesinnede på steder som Tyrigrava i Nordre Follo, OK-taket på Gjøvik eller Esso-stasjonen i Bø i Telemark. Den siste var også møteplassen for de såkalte «rånerne» (tidligere også kalt «raggere») i TV-serien Rådebank. For å summere opp trenger wikien stoff om alt mulig innafor bil og motor. Vi vil vite mer om bransjens steder, som bilforretninger, bilverksteder, bensinstasjoner, racer- og glattkjøringsbaner, og personene som i arbeid eller fritid har drevet med bil. Skriv gjerne om drosjesjåfører, trafikkskolelærere, kjente bilforhandlere og mindre kjente hobbymekanikere. Husk også at kvinnene nå er sterkere representert i bilbransjen, og spesielt blant sjåførene. Grete Bassøe var Norges første kvinnelige fagutdanna bilmekaniker. Bilhistorieforsiden viser et utvalg av artikler. Vår bibliografi for bilhistorie trenger også påfyll. |
JuniMånedens dugnad«Slottet er setet for statsoverhodet og derfor nasjonens fremste bygning», sier arkitekten og arkitekturhistorikeren Ulf Grønvold, som fortsetter med å framheve rådhusene som symbolske paralleller på lokalplanet: «På tilsvarende måte er rådhuset stedet for det lokale folkestyre, huset som alle borgerne skal ha et eierforhold til, det er deres hus.» Med andre ord: Rådhuset er for lokalsamfunnet det Slottet er for storsamfunnet. Og denne sommeren gjør vi rådhusene og kommunehusene i by og bygd til gjenstand for to måneders dugnad.Som bygningstype har rådhusene og kommunehusene en lang historie. Oslo gamle rådhus er for eksempel fra 1641 og Trondheim gamle rådhus fra 1706. I europeisk sammenheng var særlig 1800-tallet en vekstperiode for rådhusbygninger som lokale signalbygg, noe som hadde sammenheng med den sterke urbaniseringen og industrialiseringen i perioden. Men med noen få unntak – for eksempel Skien rådhus, som sto ferdig i 1894 og Rådhuset i Trondheim, som ble ferdigstilt omtrent samtidig – var det først på begynnelsen av 1900-tallet at en bølge av slike byggeprosjekter vokste fram i Norge. Bærum rådhus (1927-1958) og Haugesund rådhus (1923-1931) er gode døme på dette, og Oslo rådhus – som ble åpnet i 1950 – er kanskje det fremste uttrykket for rådhuset som folkelig palass og sekulært monumentalbygg. I løpet 1960- og 70-årene tok planleggingen og byggingen av rådhus og kommunehus en ny retning. Idealet ble å skape bygninger som kombinerte lokaldemokratiets behov med ulike funksjoner som samfunnshus eller kulturarena. Rådhuset i Mo i Rana fra 1964, trekkes fram av Ulf Grønvold som «typedannende» i denne sammenheng. I løpet av 1970-årene slo denne sammenkoblingen av kommunal administrasjon og kulturtilbud gjennom, og slike kombinasjons-rådhus ble reist på steder som Risør, Leirvik og Førde. Samtidig ble det fortsatt bygget rådhus av mer tradisjonell type, med vekt på politisk-administrative funksjoner, som til eksempel i Hokksund, Lillestrøm og Kongsberg. På wikien har vi en god del bilder av rådhusbygninger fra ulike epoker, men som du ser av denne tabellen mangler vi tekster om en rekke av dem. Vi ønsker også artikler om arkitektene som tegnet rådhuset eller kommunelokalet. Mange framtredende arkitekter har vært i sving. Vi lurer på hvor mange av disse som var kvinner. På wikien har vi funnet to arkitekt-ektepar: Molle og Per Cappelen, som sto bak rådhuset i Kristiansund (1953), og Anna og Jostein Molden, som tegnet Etne rådhus (1968). Flere rådhus har også blitt møtt med offentlig forargelse og kåringer som stygge bygninger; Oslo rådhus har til og med fått den tvilsomme ære å bli betegnet som «Europas styggeste bygning» av en britisk journalist. Slike historier kunne vært spennende å få presentert på wikien. Nesten alle har en mening om sitt lokale rådhus eller kommunelokale. De siste endringene som er gjort på wikien i forbindelse med sommerdugnaden, finner du på forsiden for rådhus og kommunehus. |
JuliMånedens dugnad«Slottet er setet for statsoverhodet og derfor nasjonens fremste bygning», sier arkitekten og arkitekturhistorikeren Ulf Grønvold, som fortsetter med å framheve rådhusene som symbolske paralleller på lokalplanet: «På tilsvarende måte er rådhuset stedet for det lokale folkestyre, huset som alle borgerne skal ha et eierforhold til, det er deres hus.» Med andre ord: Rådhuset er for lokalsamfunnet det Slottet er for storsamfunnet. Og denne sommeren gjør vi rådhusene og kommunehusene i by og bygd til gjenstand for to måneders dugnad.Som bygningstype har rådhusene og kommunehusene en lang historie. Oslo gamle rådhus er for eksempel fra 1641 og Trondheim gamle rådhus fra 1706. I europeisk sammenheng var særlig 1800-tallet en vekstperiode for rådhusbygninger som lokale signalbygg, noe som hadde sammenheng med den sterke urbaniseringen og industrialiseringen i perioden. Men med noen få unntak – for eksempel Skien rådhus, som sto ferdig i 1894 og Rådhuset i Trondheim, som ble ferdigstilt omtrent samtidig – var det først på begynnelsen av 1900-tallet at en bølge av slike byggeprosjekter vokste fram i Norge. Bærum rådhus (1927-1958) og Haugesund rådhus (1923-1931) er gode døme på dette, og Oslo rådhus – som ble åpnet i 1950 – er kanskje det fremste uttrykket for rådhuset som folkelig palass og sekulært monumentalbygg. I løpet 1960- og 70-årene tok planleggingen og byggingen av rådhus og kommunehus en ny retning. Idealet ble å skape bygninger som kombinerte lokaldemokratiets behov med ulike funksjoner som samfunnshus eller kulturarena. Rådhuset i Mo i Rana fra 1964, trekkes fram av Ulf Grønvold som «typedannende» i denne sammenheng. I løpet av 1970-årene slo denne sammenkoblingen av kommunal administrasjon og kulturtilbud gjennom, og slike kombinasjons-rådhus ble reist på steder som Risør, Leirvik og Førde. Samtidig ble det fortsatt bygget rådhus av mer tradisjonell type, med vekt på politisk-administrative funksjoner, som til eksempel i Hokksund, Lillestrøm og Kongsberg. På wikien har vi en god del bilder av rådhusbygninger fra ulike epoker, men som du ser av denne tabellen mangler vi tekster om en rekke av dem. Vi ønsker også artikler om arkitektene som tegnet rådhuset eller kommunelokalet. Mange framtredende arkitekter har vært i sving. Vi lurer på hvor mange av disse som var kvinner. På wikien har vi funnet to arkitekt-ektepar: Molle og Per Cappelen, som sto bak rådhuset i Kristiansund (1953), og Anna og Jostein Molden, som tegnet Etne rådhus (1968). Flere rådhus har også blitt møtt med offentlig forargelse og kåringer som stygge bygninger; Oslo rådhus har til og med fått den tvilsomme ære å bli betegnet som «Europas styggeste bygning» av en britisk journalist. Slike historier kunne vært spennende å få presentert på wikien. Nesten alle har en mening om sitt lokale rådhus eller kommunelokale. De siste endringene som er gjort på wikien i forbindelse med sommerdugnaden, finner du på forsiden for rådhus og kommunehus. |
AugustMånedens dugnadNå i august er det 400 år siden Oslo ble ødelagt av en storbrann, og Christiania ble vår nye hovedstad. Bybrannen i 1624 la det meste av byen i aske. Men dette var jo bare en av mange storbranner som har ramma norske byer gjennom tidene. Bergen har den tvilsomme rekorden, med hele 34 større bybranner, tett fulgt av Trondheim med 31.Vi har artikler om en del bybranner, men vi har også ei liste over bybranner hvor det er mange røde lenker til artikler som lengter etter å bli skrevet. Noen av de vi mangler stoff om var enorme branner som for alltid endra byen – som Skiens-brannen i 1777, Stavanger-brannen i 1716 og Bergens-brannen 1830 som alle førte til enorme materielle tap. Men også branner som virker mindre på papiret fikk enorme følger for lokalsamfunnet, som Levanger-brannen 1865 der både hus og brygger gikk med. Og hvis du ikke vil starte fra bunnen av, kan du jo hjelpe oss med å utvide artikler som bybrannen i Risør 1861 eller bybrannen i Fredrikstad 1624. Brannene har også ført til endringer i hvordan vi bygger og hvordan vi planlegger byene. Murtvang er et av de eldste tiltakene, men det er også tatt andre grep i byplanlegging, som avkuttede hjørner på bygninger for å sikre at brannkjøretøy kommer raskt fram og allmenninger for å hindre branner i å spre seg. Lista over bybranner kan være et godt sted å starte – og i tillegg til flere artikler vil vi også gjerne ha hjelp med å oppdatere og utvide selve lista. |
SeptemberMånedens dugnad For hundre år siden var alle de store rovdyra nær på å bli utrydda i Norge. Lokalhistoriewiki har lite informasjon om norsk rovdyrpolitikks historie, et område hvor alle ytterpunkter er representert: For om lag hundre år siden var alle de fire store rovdyra nesten utrydda i Norge. Etter dette har de i perioder vært totalfreda, mens det i perioder har vært åpna for kontrollert jakt på dem. Et eksempel er gaupa, som det ble innført skuddpremie på i 1846, og som rundt 1930 var nesten utrydda i Norge. Ordninga med skuddpremie og jakt hele året ble først avvikla i 1980. I 1992 ble den freda i Sør-Norge. Vi mangler artikkel om gaupa rent generelt, og har heller ingen artikler som fokuserer på gaupejakt og hvordan den har blitt praktisert i fortid og nåtid. Men de store rovdyra har også satt spor i religion, folketru og folkediktning. Vi vil veldig gjerne ha artikler om dette. Eksempler er samisk bjørnekult og alle ulvene i norrøn religion, som fenrisulven, solulven Skoll og måneulven Hate. Sagn og fortellinger om bjørnejakt og bjørnejegere er også interessant. Vi er også interessert i hvordan forholdet til dyra har satt spor etter seg i landskapet: Eksempler på dette er samiske bjørnegraver, fangstgraver for rovdyr og minnesmerker og varp over folk drept av ulv og bjørn. Det er også en rekke stedsnavn som har navn etter rovdyr, som Vargmyra i Meldal. Lokalsamfunn har tradisjonelt hatt et anstrengt forhold til rovdyra. Hva slags tiltak gjorde folk lokalt for å verne buskapen sin? Når og hvordan drev man jakt på rovdyr? Hva slags jaktredskaper brukte man? Hva slags fortellinger finnes det om dyra lokalt? Hva slags tilnavn har de hatt? Hva slags spor og sportegn setter rovdyra? Det er også rom for å skrive om rovfugl i denne dugnaden - blant annet mangler vi artikkel om kongeørn og andre ørner. |
OktoberMånedens dugnad God stemning under prøvene til revyen «Hjertelig tilstede» på Chat Noir i Oslo, 1970. Fra høyre: Harald Heide-Steen jr., Kirsti Sparboe og Rolv Wesenlund. Når mørket begynner å senke seg, kan det jo live opp med ei trønderskrøne. Eventuelt et gjensyn med «Du skal høre mye» fra Rorbua i Tromsø, som gikk på NRK fra 1987 til 2003 med Tore Skoglund (1947–2024) som programleder. Månedens dugnad skal handle om humor. Den finnes nesten overalt hvor mennesker ferdes og har spesielt stor utbredelse på en av landets humorfestivaler. To av de mest kjente er Den Store Norske Humorfestivalen (i Stavanger og Sandnes) og Humorfestivalen i Heim. Den siste samler deltakere fra hele Midt-Norge, og her arrangeres også Midt-Norsk Mesterskap i revy. Norsk Revyfestival på Høylandet finner sted annethvert år. Vi oppfordrer til å skrive artikler om disse festivalene. Et annet humorkonsept er sommershow. På wikien er det allerede mulig å lese om Urbane Totninger, sommershowet på Kapp i Østre Toten. Det ble satt opp for første gang i 2007 og har i flere år vært Norges største sommershow. Et sted med virkelig lang tradisjon for show og revy i ferietida er Tønsberg, der det helt siden 1968 har vært mye moro på Hotell Klubben. Mange kjente artister har opptrådt her, og alt i 1972 kom Dizzie Tunes dit for første gang. 43 år seinere sto tidligere Dizzie Tunes-medlem Tor Erik Gunstrøm igjen på scenen der sammen med Hilde Lyrån og Cheezy Keys. Gunstrøm kom da inn på at det er forskjell på hva folk har ledd av gjennom tidene: Han var «litt lei av den nye formen for humor hvor man skal henge ut folk hele tiden. Dizzie Tunes gjorde jo også det, men vi snakket stort sett dritt om hverandre». Det kan sikkert diskuteres hvor nytt det er å henge ut for eksempel lokalpolitikere og kjendiser. Rundt omkring i landet har lokalrevyene trukket mye folk, og her er det også mange som har fått passet sitt påskrevet. Nesrevyen på Romerike er et eksempel på lokalrevy. Nesrevyen hadde sin første registrerte forestilling i 1915, men har hatt faste årlige oppsetninger siden Nes revy- og amatørteater ble stifta i 1989. I likhet med flere andre revyer har den nå profesjonelle musikere og dansere, men sketsjene framføres av lokale amatørskuespillere. Skriv gjerne om både revyene og personene som har deltatt der; det er et stort apparat som kreves for å sette opp slike forestillinger. Oppsummert trenger vi stoff om både lokale humorkjendiser og landskjente moroklumper, som Arthur «Oluf» Arntzen (f. 1937) og Ingrid Anna «Mossa» Evertsen (f. 1956). På Lokalhistoriewiki har vi allerede artikler om flere av de kjente humoristene fra revyscenene i Oslo og Fjernsynets første år i Norge: Leif Juster, Rolf Just Nilsen, Harald Heide-Steen jr. og Rolv Wesenlund. Vi mangler derimot en biografi om Elisabeth Granneman (1930–1992), som i begynnelsen av karrieren ble kalt «Den syngende husmor fra Lørenskog». Granneman og Sidsel Ryen (f. 1943) fra Strømmen ble kjent for radiolytterne etter å ha vært med i programposten Gjøglervognen, som ble sendt fra 1948 til 1959. |
NovemberMånedens dugnadInnvandrerforeninger er tema for denne månedens dugnad. Tallet på foreninger for innvandrere har hatt en nærmest eksplosiv vekst det siste halve århundret. På slutten av 1970-åra fantes det ikke mer enn 40 til 50 slike foreninger, men allerede en generasjon senere var tallet økt til ca. 1000. De aller fleste av disse foreningene har primært en lokal eller regional forankring.
På Lokalhistoriewiki har vi i en årrekke hatt et nært samarbeid med norsk-tamilske miljøer, og dette samarbeidet har gjort at vi har mange artikler om tamilske foreninger. De spenner over hele spekteret av samfunnsengasjement. Noen eksempler: Annai Poopathi Tamilsk kultursenter har hele 17 lokale avleggere, som driver kultur- og språkopplæring, Aktive kvinner i Bjerke er en multikulturell helseorganisasjon for kvinner med utspring tamilske miljøer, Tamilenes forening i Bergen og Hordaland er Norges eldste tamilske forening og arbeider i grenselandet mellom kultur, humanitær virksomhet og politisk påvirkningsarbeid. Vi ønsker oss lignende artikler om andre migrantgruppers foreninger, både foreninger på nasjonalt plan, som Pakistansk Forening Norge, Norsksom velforening eller Den Polske forening i Norge, og lokale eller regionale foreninger av typen, Pakistansk Kulturforening Skedsmo, Somaliere i Tromsø, Den Polsk-Norske Forening i Buskerud eller Søndre Nordstrand innvandrerforening. Et sted å hente artikkelinspirasjon fra er for eksempel Oslo byarkivs samling av multikulturelle arkiver, som eksempelvis Fremmedarbeiderforeningen og VINOF, Vietnamesisk-norsk forbund. Og selv om de aller fleste av disse foreningene har samtidshistorisk karakter, så finnes det mange og viktige døme på eksisterende og nedlagte innvandrerforeninger med betydelig eldre historie, som Svenska kolonin (opphørt 1901) eller Den Danske Forening i Oslo (stiftet 1882). Noen råd om utforming og disposisjon av en leksikonartikkel om en forening eller organisasjon finnes i denne hjelpeartikkelen. |
DesemberMånedens dugnadDen 28. november var det 30 år siden den siste folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU (EF/EEC). Akkurat som i 1972 ble det i 1994 flertall mot at vi skulle gå inn i unionen. Bryter vi resultatet ned på fylkesnivå, ser vi riktignok at det var store forskjeller mellom de ulike delene av landet. I Oslo og fire andre sentrale fylker på Østlandet – Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold – var det et klart flertall for EU-medlemskap. I de andre fylkene vant motstanderne, og i Finnmark var det hele 74,5 % som stemte nei. Avstemningen er et høve til å skrive wikiartikler om forholdet til Europa i norske regioner og lokalsamfunn. Vi ønsker oss blant annet stoff om lokal- og fylkeslag av organisasjonene Nei til EU og Europabevegelsen, i tillegg til biografier om noen av de sentrale aktørene i både 1972 og 1994. Vi har artikler om ja-mannen Inge Lønning og nei-generalen Kristen Nygaard, men mange andre personer mangler fortsatt. Jamført med 1972 var det i 1994 var det langt flere kvinner som engasjerte seg i debatten, noe som var en følge av at likestillingskampen hadde fått flere damer inn i politikken generelt. Forholdet til Europa handler allikevel ikke bare om EU-medlemskap. Norge har jo forholdt seg til Europa siden lenge før EU ble en realitet. Ikke bare på positive måter, i vikingtida kunne det gå riktig hardt for seg. Men i allerede i middelalderen ble Norge en del av det religiøse og maktpolitiske fellesskapet i Europa. Denne måneden inviterer vi også til å skrive om nordmenn som har flytta til andre europeiske land, og på samme måte vil vi gjerne ha biografier om europeere som har kommet hit. Disse har i større og mindre grad satt sitt preg på de lokalsamfunna de har slått seg ned i. Finnes det for eksempel nederlendere som har starta sykkelbutikk eller satt i gang skøyteløp i Norge? På Digitalarkivet kan utenlandsklingende navn i folketellinger og kirkebøker hinte om personers opphav, og i Nettbiblioteket finner en mer utfyllende stoff i bøker, aviser og tidsskrift. På wikien har vi allerede en del gravminnebilder, og før det blir for mye snø, kan det være smart å ta en rusletur på kirkegården for å se etter graver med navn som kan antyde bakgrunn i et annet europeisk land. |
