 Ski rådhus, 2014 Foto: Dagfinn W. Jakobsen Kilde: Ski bibliotek Sommeren 1955 var byggingen av Ski rådhus i full gang. Det nye bygget sto klart til innflytting året etter. Seinere har bygget blitt utvidet med kinosal og høybygg.
Som følge av Kommunereformen 2014–2018 ble det besluttet at Oppegård kommune skulle slås sammen med Ski kommune til Nordre Follo kommune med virkning fra 1. januar 2020. Det ble også besluttet at den nye kommunens administrasjonssenter skal ligge i Ski. Fordi man trengte plass til flere ansatte etter kommunesammenslåing, ble rådhuset bygd om slik at det ble plass til omkring 220 medarbeidere der. Historien om Ski rådhus begynner egentlig mange år tidligere. På sett og vis kan vi si at den begynner med en dramatisk brann utpå kvelden søndag 3.oktober 1937. Denne kvelden, under en kinoframsyning, brant Samfunnsbygningen i Ski ned til grunnen. Riktignok var det ikke kommunale kontorer i bygningen, men den var et viktig forsamlingslokale der også kommunestyret hadde sine møter. Det verserte planer om gjenreising en stund uten at noe ble gjort, og så kom krigen.  Ski sentrum, 1948. Til høyre ser vi tomta der Samfunnsbygningen en gang lå. Foto: Widerøes Flyveselskap A/S Kilde: Ski bibliotek
Etter krigen var det uaktuelt å gjenreise Samfunnsbygningen, men kommunen trengte et rådhus. De kommunale kontorene var spredt over store deler av sentrum noe som medførte en stor ulempe for brukerne og gjorde driften av kommunen mindre effektiv. Les mer …
 Slik framstår rådhuset fra sørøst. ligger på Kauffeldts plass i Gjøvik sentrum, helt inntil Hunnselva. Bygningen, som er tegna av Jan Håvar Korshavn, ble tatt i bruk i 1980. Den kommunale administrasjonen flytta da fra Gjøviks gamle rådhus i Øvre Torvgate. Gjøvik bibliotek fikk samtidig lokaler i en egen fløy tilknytta rådhuset.Korshavn la vekt på å bruke kvalitetsmaterialer i fasadene, ikke minst for å få lavest mulig vedlikeholdskostnader. Korshavn og ei gruppe gjøvikensere reiste derfor til Carara i Nord-Italia for å ta ut hvit granitt. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og mente de ikke skulle være større enn tommelfingeren hans. Eieren av steinbruddet tok inn i kontrakten at «De svarte flekkene i granitten skal ikke være større enn den høyre tommeltotten til Jan Håvar Korshavn»! Les mer …
 Garmanngården i 2006. Foto: Mahlum i Rådhusgata 7 i Oslo er en av de eldste bygningene i Kvadraturen. Enkelte deler av bygningen kan være fra 1622, to år før bybrannen som førte til at byen ble flyttet til dette området. Helt sikkert er det at man finner elementer fra 1625 til 1630-åra. Ankerjernene mot Dronningens gate viser årstallet 1647, som var da bygningen i alt vesentlig fikk sitt nåværende utseende. Landkommissarius Johan Garmann tok over gården det året, og har gitt navn til den. Den har også blitt kalt Landkommissærens gård.
I 1680-åra bodde stattholder Just Høeg i Garmanngården. Gjennom 1700-tallet hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I 1745 ble det forbudt med karnapper på byhusene, da de hemmet ferdselen. Ved en ombygging i 1760 ble noen karnapper på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart. Les mer …
Gamle rådhus i Oslo var Christianias første rådhus fra 1641. Bygningen, som ligger på Christiania torv, er en av de eldste i byen, og huser nå et serveringssted. Adressen er nå Christiania torv 1, med en sideinngang fra Nedre Slottsgate 1.Bygningen er oppført i slemmet teglstein. Den har to etasjer og høyt saltak. Bygningen har blitt endret flere ganger. På 1700-tallet ble tårnet fjernet, og hovedfløyen fikk valmtak. Dermed forsvant de opprinnelige renessansegavlene, som ble satt tilbake under en restaurering tidlig på 1900-tallet. Det ble oppført en sidefløy i 1850-åra.
Det ble bestemt å oppføre et nytt rådhus i 1632, og Christian IV ga 500 riksdaler. Det skulle gå hele ni år før bygget var ferdig. Murankerne gir årstallet 1641. Det som ser ut til å være trappegavler i renessansestil er vist på et maleri av Jacob Coning fra 1698. Det høye trappetårnet mot gårdsplassen kommer tydelig fram på maleriet. På toppen av dette var en enkel kuppel med spir. Les mer …
| 
