lokalhistoriewiki.no

Brødrene Hals

(Omdirigert fra «Brødrene Hals pianofortefabrikk»)

Brødrene Hals var en av de aller viktigste pianofabrikantene i Norge på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Bedriften ble grunnlagt i 1847 av brødrene Karl Hals (1822–1898) og Petter Hals (1823–1871), og utviklet seg til å spille en stor rolle i norsk musikkliv og norsk håndverk: I løpet av de nesten åtti åra fabrikken var virksom, produserte Brødrene Hals over tjue tusen piano: flest opprettstående piano, men også noen taffelpiano og flygel. I tillegg produserte de over tusen harmonium (trøorgel), samt at de drev musikkhandel, musikkforlag og konsertbyrå. Ikke minst var Brødrene Hals’ konsertsal virksom fra 1880 til 1930.

Brødrene Hals' konsertlokale og pianofabrikk i Stortingsgata 26. Hovedinngangen til Christiania Tivoli skimtes i bakgrunnen.
Foto: Olaf Martin Peder Væring (omkr. 1890).

Pianofabrikk

 
Brødrene Hals' konsertsal ble åpnet i 1880 og innviet med en konsert der Johan Halvorsen dirigerte sin 4. rapsodi tilegnet Hals. Konsertsalen ble revet i 1930 for å gjøre plass til Hotel Continental.

Brødrene Hals ble grunnlagt Christiania i 1847 av brødrene Karl og Petter Hals. Begge var utdannet hos kjente klaverbyggere: Begge hadde studert i København, dessuten hadde Karl studert i Hamburg, og Petter i Paris. Den første tida hadde fabrikken lokaler i bakgården på Akersgata 65, og arbeidsstokken besto det første året av bare én ansatt i tillegg til de to brødrene. Den første annonsen ble rykket inn i Morgenbladet den 10. juli 1848, og averterte om at «Et Pianino forarbeidet af Brødrene Hals efter Erard, staar tilsalgs paa Hr. Cappelens Pianoforte-Magasin».[1]

I 1856 fikk brødrene kjøpt tomt og flyttet fabrikken til større lokaler helt i sentrum av Christiania, i Stortingsgata 24/26, overfor Nationaltheatret. På tidspunktet de flyttet hadde fabrikken 26 ansatte, i 1866 hadde de 36 mann i arbeid, og i 1890 var det hele hundre ansatte. I takt med dette fikk firmaet også utsalg i andre byer, i 1884 hadde de utsalg i Bergen, Drammen, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Stockholm.[2]

Instrumenter

 
«Et stort sort Brødrene Hals» i Aamodtgården i Kongsvinger.
Foto: Oskar Aanmoen (2023).

Hovedmengden av instrumentene var opprettstående pianoer, som på denne tida var en ganske ny instrumenttype: Det tidligste kjente norskbygde opprettstående piano vi kjenner er bygd av Christian Stoltz i Bergen i 1830-åra.[3] Brødrene Hals var dermed ikke de aller første, men de var ikke desto mindre tidlig ute. De produserte også noen flygel og taffelpiano.

Protokollene etter Brødrene Hals er oppbevart hos Nasjonalbiblioteket, og oppgir over 25 000 produksjonsnummer, sortert etter år. Det er verdt å merke seg at ikke alle produksjonsnummer står for nybygde instrumenter, noen av dem er reparasjoner eller lagring. Videre kunne enkelte produksjoner strekke seg over to–tre år, slik at det er vanskelig å datere dem eksakt.

Ikke desto mindre gir produksjonsnumrene en pekepinn på når fabrikken produserte flest instrumenter. Tabellen nedenfor gjengir produksjonsnumrene gruppert etter tiår, og viser at produksjonen steg jevnt og trutt fra den første perioden fram til 1860, med 1137 nummer, til 1890-åra og 1900-åra, som hadde over fem tusen nummer hver. I tillegg til dette kommer 1300 harmonium (trøorgel) som ble produsert i perioden 1886–1913.[4]

Periode Antall nummer Høyeste nummer
1847–1860 1137 1137
1861–1870 1916 3053
1871–1880 3396 6449
1881–1890 3875 10324
1891–1900 5133 15457
1901–1910 5148 20605
1911–1920 3980 24585
1921–1929 437 25022

Ifølge Kjeldsberg var 1899 det største produksjonsåret, med 686 produksjonsnummer, derav 109 reparasjoner. Det ble altså bygd 577 nye instrumenter dette året, de fleste vertikalstrengete opprettstående piano, men også 138 krysstrengete, fire salongflygel og tre konsertflygel.[5]

Musikkforlag

 
Portrett av Karl Hals, her med St. Olavs Orden, Dannebrogordenen og Æreslegionen.
Maleri: Andreas Bloch

Brødrene Hals kjøpte i 1887 Håkonsens Musikhandel, og ble dermed medeiere i musikkhandel og musikkforlag i Christiania.[6] I 1908 kjøpte de opp Carl Warmuths Musikforlag som hadde vært i virke siden 1860-årene, og året etter ble de to forlagene slått sammen til Norsk Musikforlag. Forlaget har trykt verker av en rekke norske komponister og er fortsatt et av de ledende musikkforlag i Norge.

Konsertlokale og konsertbyrå

 
Blå plakett på dagens bygning på tomta
Foto: Chris Nyborg

Brødrene Hals åpnet et stort konsertlokale i Christiania i tilknytning til pianofabrikken i andre etasje i 1880, med 423 sitteplasser og 122 ståplasser. Salen var dekorert av dekorasjons- og teatermaleren Wilhelm Krogh (1829–1913), og langs sideveggene var det byster av norsk komponister.[7]

Konsertsalen ble innviet med en konsert der Johan Halvorsen dirigerte sin 4. rapsodi tilegnet Hals. Konsertlokalet ble drevet til 1919, og ble også leid ut til andre formål, blant annet til Herman Bangs forelesninger om Hedda Gabler i 1890-årene og hans opptreden som Hamlet. Det var også i disse lokalene Knut Hamsun holdt sine tre berømte foredrag om norsk litteratur i 1891 der han særlig angrep Henrik Ibsen.

«Musik- og Organistskolen», startet og drevet av Ludvig Mathias Lindeman og sønnen Peter, holdt til i firmaets lokalet fra 1885, men virksomheten vokste slik at det ble plassmangel allerede i 1887, og den flyttet videre til Universitetsgata 6. I 1894 endret skolen navn til Musikkonservatoriet.

Norsk Komponistforening ble stiftet ved et møte hos Brødrene Hals den 24. oktober 1917.[8]

Nedgang og opphør

Etter 1920 gikk det dårlig for Brødrene Hals, og firmaet bygde relativt få nye instrumenter. Det siste pianoet ble påbegynt i 13. februar 1925 og solgt i juli samme år. Firmaet fortsatte som reprarasjonsverksted fram til 1929 da det ble overtatt av Grøndahls Flygel- og Pianolager.

Det nyetablerte Kringkastingsselskapet A/S overtok lokalene i bakgården i 1925, som de brukte til studio og kontrollrom. Dette selskapet gikk inn i NRK i 1933, som brukte lokalene fram til 1941. Sjølve fabrikkbygningen med konsertsalen ble brukt av Chat Noir i perioden 1919–1927, deretter drev Agnes Mowinckel sitt forsøksteater Balkongen i lokalene i 1927–1928. Bygningen ble revet i 1930 for å gjøre plass til Hotel Continental.

Referanser

 
Annonse for Brødrene Hals fra ca. 1890-1920.
  1. ↑ Morgenbladet, 10. juli 1848, baksida. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Michelsen, side 174. Merk også at eiendommen fikk adresse Stortingsgata først i 1864, fram til da hadde den adresse Drammensveien.
  3. ↑ Kjeldsberg, side 30.
  4. ↑ Se Kjeldsberg, side 84–85, samt lenker til originalprotokollene nederst i artikkelen. Tabellen er basert på Kjeldsbergs tabell på side 85.
  5. ↑ Kjeldsberg, side 47. Talla er også sitert hos Michelsen, side 174. Michelsen opplyser samme sted flere mer nøyaktige tall: «I 1855 averteres at de nå produserte 2 instrumenter ukentlig, i 1857 3 instrumenter. Handelskalenderen for 1860 opplyste at firmaet hadde en årlig produksjon på mellom 100 og 120 instrumenter. I 1875 var produksjonen steget til 6 instrumenter i uken».
  6. ↑ Herved bekjendtgjøres at Håkonsens Musikhandel D.D. er overtaget af Fabrikeier Karl Hals med S.K. Hals som Bestyrer og fortsætter Forretningen uforandret under Firma Brødrene Hals’s Musikhandel, Carl Johans Gade 27. Aftenposten 25. mars 1887
  7. ↑ «Brødrene Hals' Konsertsal», side 103 i Oslo byleksikon (2010).
  8. ↑ Norsk Komponistforening

Litteratur

Eksterne lenker

Fabrikkens protokoller på Nettbiblioteket


Koordinater: 59.914195° N 10.733344° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brødrene_Hals&oldid=2692653»