Bilbransje

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Bruktbilselger»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Bilbransjens Hus i Drammensveien 97 i Oslo

Bilbransje er gjengs betegnelse på næringer som lever av salg, utleie og reparasjon av biler samt tilhørende produkter som deler og forsikring. Bransjens begynnelse er det vanskelig å tidfeste. Mens Oslo allerede i 1910-årene hadde en etablert bilbransje, kunne det i mindre byer drøye til 1920- og 1930-årene.

Svært spesifikk kompetanse og høye krav om kapital gjør bilbransjen forholdsvis lukket. I hver by er bilforhandlere så fåtallige at de vanligvis kjenner hverandre. Fra tjue til tretti tusen arbeider til enhver tid i bilbransjen. Viktige nasjonale bransjeorganisasjoner er Norges Bilbransjeforbund og Opplysningsrådet for Veitrafikken (bransjens SSB). Bransjens fremste tidsskrift heter treffende nok Bilbransjen.

Bilbransjens kultur er utpreget kapitalistisk: suksess møtes ikke bare med applaus og premie, men forventes også. Det legges også større vekt på individuelle ferdigheter enn i yrker hvor kollektiv innsats og samhold holdes frem som viktige verdier. Bilbransjen er på mange måter fastlandets svar på rederinæringen. På forhandler- og importørnivå er det nemlig store penger i omløp. Flere av Norges rikeste familier har tilhørt bilbransjen, og finnes herunder i lister som Norges 400 rikeste. Det samme gjelder økonomisk «overklasse» på regional- og lokalnivå.

Bilbransjen har møtt kritikk. For marxister var bilbransjen kapitalistisk i hele sitt vesen. For dem hørte bransjen ikke bare til storkapitalen, men var et bolverk mot innføring av sosialisme. Som Carlsen og Ystgaard i 1970 uttrykte det: Privatbilisme har «utløst enorme latente krefter i det kapitalistiske systemet og brakt det opp på et «høyere nivå»».[1] Bilen er med Pål Jensens ord «den personifiserte frihet, eiendomsrett, uavhengighet og velstand».[2] Andre har på sin side utfordret bilbransjens selvbilde som høyverdig kapitalistisk og som ubesudlet av skitne subsidier og klam korporatisme, nemlig med påstander om bransjen subsidieres gjennom veiutbygging, trafikkregime, kjøregodtgjørelse med mer som skattytere betaler. Miljø- og naturvernere har på sin side anklaget bransjens interesseorganisasjoner for å fremheve fordelene ved bilisme, mens ulemper som ulykker, forurensende utslipp og overforbruk av naturressurser ikke nevnes.

Introduksjon

På Chryslers forhandlertreff i Hafjell i 1997 sparte MøllerGruppen ikke på noe: helgen bød blant annet på underholdning og på premier à 5.000, 3.200 og 1.700 kr

Terminologi

Som Nissan Norge-sjef fra 1993 til 1997 ledet Yuji Shishime rundt seksti bilforhandlere, herunder Alta Autosenter
Representanter for to av importørfamiliene i Norge, nemlig Møller og Steen, ved en Dodge DeSoto 1934-modell
Bygging av Mosjøhallen i 1990-årene fikk rundt 350.000 kroner fra byens bilbransje
Norges Automobil-Forbunds selskap i Rococosalen i 1939. Arnold C. Schätzer var toastmaster
Lokalt er bilforretninger ofte økonomisk store enheter og arbeidsplass for mange, som Topp Auto i Gjøvik

Nybiler selges i hovedsak av autoriserte bilforhandlere som har et agentur for et eller flere bilmerker. Større bilforhandlere har vanligvis en salgssjef samt en eller flere bilselgere, foruten delelagersjef, verkstedsjef (tidligere kalt verksmester) med flere. Hos mindre bilforhandlere er bilforhandler og bilselger gjerne samme person. En som frittstående selger bruktbiler, kalles gjerne bruktbilselger, samtidig som betegnelser som bilformidler og bilmegler finnes.

Et agentur tildeles vanligvis av en bilimportør, som deler landet opp i forhandlerdistrikter med tilhørende enerett til nybilsalg. Slike distrikter varierer fra importør til importør. I alminnelighet var forhandlerdistriktene geografisk større før, mens de i senere år er krympet til å betjene noen få kommuner, ofte med en by som utgangspunkt. Hver importørs forhandlere danner et forhandlernett, som regelmessig har møter av profesjonell og sosial art, og som ikke sjelden samarbeider med hverandre gjennom eller uavhengig av importøren. Mens det varierer fra importør til importør, har man ofte en nasjonal sjef for forhandlernettet og flere regionale sonesjefer.

Ettermarked kalles alt som kommer etter nybilsalg, blant annet bilreparasjon og salg av deler. Ettermarkedet kan ofte stå for ti-tjue prosent av en bilforretnings omsetning, særlig hvis forretningen har tilhørende verksted.

Struktur

Flere forhold gjør bilbransjen tydeligere avgrenset enn andre næringer. Blant annet stiller bilimportører krav til bilforhandlere om kapital og kompetanse, noe som favoriserer dem som allerede er etablert i bransjen. Særlig for de mest attraktive agenturene kan importører nærmest fritt velge mellom kandidater. Også staten gjør det vanskelig for ubemidlede nykommere å slå seg opp. Bilbransjen er nemlig omfattende regulert, blant annet gjennom Forskrift om kjøretøyverksteder (2009), Lov om vegtrafikk (1965) og opphevede Lov om godkjenning av bilverksteder (1950). En rekke hensyn til arbeidstakere, miljø og bilteknisk sikkerhet gjør at staten ikke ønsker frislipp.

Bilbransjen er også hierarkisk organisert, med store bilimportører øverst og disses regionale agenter nest øverst. I bilbransjen er det ofte store penger i omløp, noe som følger av prisklassen som biler tilhører. Særlig på forhandler- og importørnivå sitter pengene løst, blant annet på forhandlertreff. Velstanden på forhandler- og importørnivå kommer anekdotisk til uttrykk på en Saab-fest i Sverige hvor også norske forhandlere deltok: sidkjole var ikke tilstrekkelig; kvinnene måtte stille i smokingkjole.[3] Ellers var perler og gullsmykker, dyre aftenkjoler med mer nærmest standard bekledning i sammenkomster av sosial art.

Flere av landets rikeste familier hører til bilbransjen. Også på regional- og lokalnivå står bilforhandlere ofte høyt oppe på inntekts- og formueslister. Bilbransjens økonomi gjenspeiles også i en rekke fond, stipender og sponsorater som importører og forhandlere står bak. På lokalnivå er bilforhandlere gjerne store bidragsytere til idrett og bidragsytere til kultur, da oftest som del av selskapets markedsføring.

Komposisjon

Flere titusen har arbeid i bilbransjen. I 1979 arbeidet det 9.250 personer innen omsetning av biler, 11.800 innen bilverksted og 2.300 innen omsetning av bildeler og rekvisita, til sammen 23.350 personer, foruten 6.150 innen omsetning av drivstoff.[4] Mens bilverksteder stod for 40 prosent av bransjens sysselsetting, hadde omsetning av biler størst salgsverdi. Medlemsbedrifter i Norges Bilbransjeforbund hadde i 2015 21.000 ansatte.[5]

Samtidig som den preges av lukkethet og kollegialitet, er bransjen sammensatt når det gjelder sosioøkonomisk bakgrunn. I bransjen finnes alle fra glatte bruktbilselgere til prinsessesønner. Sammenliknet med andre næringer er bilbransjen utpreget kapitalistisk, herunder med fokus på individ og talent fremfor kollektiv og tradisjon: det nytter ikke å fremvise anetavle eller partimedlemskap og forvente adganger.

Ikke minst preges bransjen av konkurransementalitet. I bilbransjen gir det nemlig ikke bare høy anseelse å lykkes: det er også en forutsetning for å overleve, for som liteselgende bilforhandler forblir man ikke lenge i bransjen. Hvis en forhandler ikke innfrir fastsatte salgsmål eller selger for dårlig, kan han få telefon fra importøren, som også kan bestemme at lenge usolgte utstillingsbiler skal overføres til andre forhandlerdistrikter.[6] Dyktige forhandlere premieres på sin side ofte med overdådige gaver, herunder reiser med alt betalt.

Men det er økonomiske forskjeller innad i bransjen. Lønnsmessig kan avstanden være stor mellom importører og forhandlere på den ene siden og vanlige ansatte på den andre. Rådyre premieturer fra importøren er noe som vanligvis ikke har kommet selgere til del, og mange av frynsegodene som salgssjefer og andre nøkkelansatte får, må verkstedfolk vanligvis se langt etter.

Det har funnes ulike lønnsordninger i bransjen. Bilselgere har ofte hatt grunnlønn med provisjon for hvert salg, mens mekanikere ofte har hatt timebasert lønn med personlig bonus.[7] Ved lønnsøkning har man ofte fulgt NHOs satser, i alle fall bedrifter som er tilsluttet Norges Bilbransjeforbund. Fagforeninger har historisk ikke stått sterkt i bransjen.[8]

Utdannelse

Før fantes det ingen offentlig skolegang for å bli bilmekaniker, noe som gjorde at smier og verksteder i praksis var bilmekanikerskoler. Senere kom det yrkesfaglige løp ved landets videregående skoler, hvorav flere kjennes under betegnelser som mekanikerlinje og mekk. Dermed ble bransjens rekruttering ikke lenger så preget av bekjentskaper og sosiale kontakter.

Bøker og tidsskrifter

Bilbransjen produserer en rekke bøker, tidsskrifter, forhandlerblader med mer til ekstern eller intern distribusjon. Ikke minst produseres det reklameaviser til husstander. Sistnevnt avistype har gjerne innhold som er tilpasset hvert forhandlerdistrikt i tillegg til innhold som er felles for hele landet. I tillegg finnes det bransjeeksterne aviser som spesialiserer seg på å dekke bilbransjen.

Bilbransjehistorie er en gren av bilhistorie. Noen bilbransjehistorie produseres som oppdragshistorie på vegne av bilimportører, bilforhandlere og bransjerelaterte organisasjoner. Annen bilbransjehistorie produseres som artikler i kommersielle magasiner og i tidsskrifter fra foreninger. Noen biljournalister er i praksis også bilhistorikere.

Bilers livsløp

Følgende oversikt viser de viktigste leddene i bilbransjens næringskjede, som i all hovedsak følger en vanlig personbils løp fra produsent til opphugger. Jo tidligere i kjeden man befinner seg, desto nærmere er man de store pengene, og motsatt for ledd som kommer senere i kjeden. 

  Bilprodusent (fabrikant)
       |________________________________________
       |                                        |
  Bilimportør (grossist)                   Bilimportør (detaljist)
       |                                        |
       |                                        |
  Bilforhandler, ny (detaljist)                 |
       |________________________________________|________________________________________
       |                                                                                 |
  Bilkunde (konsument)                                                              Bilutleier
       |________________________________________ ________________________________________|
       |                                        |                                        |
  Tjenester1                                  Varer2                                Bilforhandler, brukt (detaljist)
       |________________________________________|________________________________________|
       |
  Bilopphugger

1 Reparasjon, pleie, forsikring m.m.
2 Deler, dekk m.m.

Tidslinje

Bilbransjens historie går i det vesentlige tilbake til 1910-årene, da de første rendyrkede bilforretningene og bilverkstedene oppstod i de større byene. På landet ble biler lenge forhandlet sammen med sykler og sportsartikler. Bilbransjen har gjennomgått ulike perioder, blant andre mellomkrigsårene (1918-1939), okkupasjonen (1940-1945), rasjonerings- og reguleringsårene (1945-1960), frislipp av bilsalget (1960), massebilismens fremvekst (1960-1980), jappetiden (1980-1987), påfølgende bankkrise (1987-1992), tilpassing til EØS (1994), tilpassing til konkurrerende energiformer som hydrogen og elektrisitet, tilpassing til økt miljøbevissthet hos kunder og tilpassing til fremvoksende delingsøkonomi.

Sitater

  • Harald A. Møller skal ha beskrevet bilbransjen som «næringslivets stebarn», forstått slik at bransjen var nedtynget av avgifter og omfattende regulert. En oppfølger kom da sønnesønnen Harald A. Møller i 2009 uttalte at bilbransjen er et «yndet objekt for statens skatte- og avgiftspolitikk».[11]

Se også

Referanser

  1. ↑ Carlsen & Ystgaard 1970:12
  2. ↑ Jensen 1979:45.
  3. ↑ Opplysning fra Andreas Nordenstjerne (bilbransjeaktør, bilhistoriker).
  4. ↑ Edna 1984:11.
  5. ↑ «Norges Bilbransjeforbund» i Store norske leksikon
  6. ↑ Opplysning fra Andreas Nordenstjerne (bilbransjeaktør, bilhistoriker).
  7. ↑ Opplysning fra Andreas Nordenstjerne (bilbransjeaktør, bilhistoriker).
  8. ↑ Se for eksempel: Martin Jøsevold 1988. Sandnessjøen Jern og Metall 50 år : 1938-88 [Uangitt sted]: Sandnessjøen Jern og Metall[?]. Digital versjon på Nettbiblioteket Side 121.
  9. ↑ Braathen 1979:4.
  10. ↑ Østby 1998:5, 88.
  11. ↑ Wold, Roar 2009. «Bilbransjen er næringslivets stebarn». E24, 5. mai. Hentet 5. oktober 2017. http://e24.no/naeringsliv/bilbransjen-er-naeringslivets-stebarn/3058893

Litteratur

Se også

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bilbransje&oldid=2524753»