Ingeborg Marjory Vibe (1882–1945)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
«Ingse Vibe», litografi.

Ingeborg Marjory «Ingse» Vibe (født 10. mars 1882 i Kristiania, død 26. juni 1945 samme sted) var en skuespiller som også er kjent som modell for Edvard Munch og hennes livslange vennskap med ham.

Bakgrunn

Ingse Vibe var datter av ingeniør Ferdinand Ludvig Vibe (1838–1912), som på den tiden eide og drev Vulkan og Johanne Elisabeth Nicolaysen (1845–1917) som var datter av en av byens rikeste kjøpmenn og fabrikkeier Peter Nicolaysen, opprinnelig fra Flensburg, og var inne på eiersiden av blant annet Lilleborg fabrikker/Christiania DampoljemølleHeggholmen.

Hennes farfar var Frederik Ludvig Vibe (1803–1881) var rektor ved Christiania katedralskole i årene 1848 til 1871, og hennes grandtante var forfatteren Henriette Vibe (1809-1859). Søsteren Isabella «Lolly» Vibe (1870–1937) var gift med Amalie Skrams bror Johan Ludvig Alver (1848–1897) til hans død. Skram, som på den tiden het Müller gjennom sitt ekteskap med skipskaptein Bernt Ulrik August Müller (1837–1898), bodde også i Ingses barndomshjem da hun ble født og Amalies ekteskap med Müller ble oppløst samme år.

Hun vokste opp i Rosenborggaten 11 på Fagerborg som den yngre av syv barn, tre brødre og tre søstre. To år etter at hun ble født, gikk imidlertid faren konkurs, men familioen fikk beholde barndomshjemmet som ble overført til barna, og faren gikk over i stilling hos NSB og var med på å prosjektere Bergensbanen, og også moren måtte etter hvert ta seg lønnsarbeid, i 1900 arbeidet hun på kontoret til Gassverket.

Edvard Munch

Ingse Vibe ved porten (1903)
Foto: Munchmuseet

Utdypende artikkel: Edvard Munch

Skolemannen Sigurd Høst traff Edvard Munch og kjøpte et maleri av ham da Munch hadde sin separatutstilling i 1889. Munch og Høst ble kjent og Høst skal ha hjulpet Munch med salg av bilder. De utviklet et livsvarig vennskap, som inkluderte Høsts ektefelle og Ingses søster «Lolly» etter at de ble gift i 1897. Samme år leide også familien Vibe et sommerhus i Åsgårdstrand, og Munch kjøpte samme året den lille fiskerstua Nygårdsgrunn fra slutten av 1700-tallet, og tilbrakte somrene her.

Munch ble da kjent med sin venns svigerfamilie, herunder Ingse. Han brukte henne som modell til ulike arbeider hvor hun kan gjenkjennes, særlig fra 1902 til 1907. Særlig identifisert er hun på et større oljemaleri, et portrett ved porten fra 1903 og et litografi fra samme år som i dag er i Nasjonalmuseet. Munch kalte henne «Ingstad», slik han ofte ga modellene sine egne navn, og hun undertegnet i blant også med dette kallenavnet i sine meldinger til ham.

De beholdt et vennskap og kontakt livet ut, men det er vanskelig å se av den foreliggende korrespondansen hvor nært forholdet var. Det var 18 års alderforskjell mellom dem, og Munch hadde tidlig bestemt seg for å ikke gifte seg. De skriftlige meddelsene er både sparsommelige og holdt i en munter og spøkefull tone. Men den inneholder også referanser til hendelser bare de to kjente til, som da hun i et brev av 25. juli 1906 beklager seg over at han ikke har kommet til Åsgårdsstrand, og over et foto av badehuset skrev: «Gud skal vide, jeg savner Dem! Jeg husker en tur på badehuset jeg!».

Den skriftlige, kanskje lett flørtende kontakten opphørte da hun giftet seg med Heini Müller, men han var en velkommen gjest i deres hjem. Særlig vanket han der i årene 1916 til 1920, og Ingses sønn Titus Vibe-Müller (1912–1986), skrev at Munch kom «som oftest uanmeldt, men alltid like velkommen, fordi min mor aldri kunne glemme Åsgårdstrandtiden og Munch. Hun elsket hans arbeid - hans måte å være på, å snakke på – hun elsket hans store, eiendommelige personlighet.»

Munch solgte aldri bildet av henne ved porten, Ingses senere ektemann Heini Müller gjorde flere forsøk på å kjøpe det, og skrev til ham: «Kan De ikke nå selge meg portrettet av Ingse med stor hatt hvor hun står lenet over grinden? De skal få 50 000 for det.» Men Munch skal ha svart: «Noen venner må jeg også ha på veggen.»

Blant noen notater fra desember 1943 fra Munch går det fram at han skal sende henne «en juleglæde» til jul. De hadde altså en kontakt til det siste, da han døde i januar det følgende året.

Skuespiller

Ingse Vibe som «Silke Mizzie» i Ferenc Molnars DjævelenNationaltheatret, første spilledato 17. september 1908.
Foto: Oslo Museum (1908).

Ingse Vibe debuterte på Nationaltheatret 15. juni 1906 som «Milli Bendler» i komedien Den trehunde og fem og sextiende dag av Gustav Kandelburg, og hun hadde til sammen 34 roller som skuespiller og danser ved teatret fram til 1914.

Hun gjorde seg særlig bemerket som «Sylviane» i Den glade enke, som «Anitra» i Henrik Ibsens Peer Gynt og som den forførende «Silke Mizzie» i Ferenc Molnars Djævelen, begge i 1908. Samme år hadde hun også tittelrollen i eventyrkomedien Prinsesse Rosenrød og de syv vildænder av Fredrikke Bergh. Både i rollen som «Anitra» og «prinsesse Rosenrød» fikk hun vist sine danseferdigheter.

Hennes siste oppsetning var som Leonora i Ludvig Holbergs komedie Den stundesløse som hadde premiere 7. august 1914, en rolle hun også bestaltet i 1911.

Ekteskap og barn

Alenemor

Kilder