Johan Caspar de Cicignon
Johan Caspar eller Jean Gaspar de Cicignon (født rundt 1625 i Oberwampach i Luxembourg, død 7. desember 1696 i Fredrikstad). Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger.
Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av Trondheim etter bybrannen i 1681 og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i Bergen som kommandant på Bergenhus festning (1664–1669) og Fredrikstad. Han var fra 1679 til sin død bosatt på gården Trosvik ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt kommandant i Fredrikstad festning.
Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige messer, og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691 for å ikke miste ham.
I 1686 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogsordenen. Bydelen Cicignon i Fredrikstad kommune er oppkalt etter skansen som bar hans navn.
Familie
Cicignon kom fra en adelig familie i Luxembourg og var sønn av Georg Friedrich de Cicignon til Mechern og Oberwampach og Marie de Lachen dite Wampach.
Cicignon ble gift i 1662 med Anne Sophie von Hagedorn (13. mars 1636–september 1690) og de fikk sønnen Frederik Christoph de Cicignon i 1667, og var dermed farfar til Ulrik Frederik de Cicignon.
Militær karriere
Cicignon var en typisk representant for 1600-tallets yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra 1657 og lærte her mye om festningsbygging i middelhavslandene. I 1657 kom han i dansk-norsk tjeneste og kom i 1662 til Bergen som oberstløytnant i Bergenhusiske infanteriregiment og kom her med en rekke innspill til utbedring av fortifikasjonene, mange ble imidlertid ikke realisert. I 1664 ble han kommandant på Bergenhus festning. Han utmerket seg i august året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte å erobre en hollandsk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. Også som kommandant i Bergen la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark.
Under Den skånske krigen eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i 1675. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gikk det dårlig under det skjebnesvangre slaget ved Lund 4. desember 1676, og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til Dalsland og Värmland.
Fortifikasjoner
I 1677 kom Cicignon til Fredrikstad etter eget ønske og ble utnevnt til guvernør, en overkommandant som hadde overoppsynet med alle festningsverkene i Norge. Først året etter ble han generalmajor og da hadde han blitt forbigått flere ganger av yngre kolleger. Dette kan ha skyldes nederlaget i slaget ved Lund. Selv om Cicignon stod utenfor fortifikasjonsetaten ble likevel overinspektør og «overingeniør» for festningsverkene.
I Fredrikstad tok han også fatt på utbedringer av befestningsverkene. I Fredrikstad er Kongsten fort, Cicignon-skansen, portene i bymuren og noen av de eldste bygningene knyttet til hans navn. I regionen er de såkalte donjonfestningene, Basmo og Akerøy er trolig tegnet og bygget av Cicignon, i tillegg til den nå forsvunne Christianspor skanse på Kråkerøy. I 1679 bosatte han seg på Trosvik hovedgård rett utenfor Fredrikstad.
Byplan Trondheim
Etter bybrannen i Trondheim 1681 ble Cicignon tilkalt for å lage en ny plan for gjenoppbyggingen av byen og befestningene, og han hadde med seg sin assistent, generalkvartmester Anthony Coucheron. Som en del av dette arbeidet ble Kristiansten festning bygget etter hans planer. 28. august 1681, bare fire måneder etter brannen, skrev Cicignon under Trondheimsplanen, og denne ble godkjent av kongen 10. september samme år.
Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på barokke byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra 1600-tallet ligger fortsatt mange av de gamle middelalderske gateløpene i form av veiter.
Katolikk
Etter hvert som Cicignons militære suksess gjorde at han opparbeidet seg en heltestatus i hele Danmark-Norge, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter slaget på Bergens våg i 1665 med en egen katolsk huskapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater. Fra 1675 er dete registrert en jesuittpater i hans stab som ble med til Fredrikstad.
Dette gjorde at det ble planlagt at Fredrikstad skulle bli en misjonsstasjon for Norge. I april 1678 kom jesuittpateren Martin Chierfomonts, og da tok den lutherske superintendent i Christiania, Hans Rosing, straks kontakt med stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve og forlangte at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, den skånske krigen og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab.
Også etter krigen var Gyldenløve og den dansk-norske militærmakten så avhengig av Cicignon at Gyldenløve våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Han kunne da fortsette som festningskommandant i Fredrikstad, en stilling han satt i til sin død. I løpet av sin tid i Fredrikstad hadde antallet praktiserende katolikker i byen økt fra rundt 30 til 80. Da Cicignon også hadde som oppgave å besiktige og se til de øvrige festningsverkene i landet, var også hans prester med på reisene og ga hemmelige messer med utdeling av sakramentene til katolikker på ulike steder i landet.
Etter innføringen av Christian Vs Norske Lov i 1688 og møtte religionsfriheten i Fredrikstad mer aktiv motstand og mobbing fra antikatolske kretser, men ble fortsatt beskyttet av Gyldenløve. I september 1690 sendte kong Christian V et dekret som bestemte at alle barn av blandede ekteskap skulle døpes og får opplæring i den lutherske tro. I 1691 så de katolske prestene seg nødt til å forlate landet, og da Cicignon døde fem år senere fikk han ikke sykesalvingens sakrament.
Cicignons religiøse hengivenhet kommer til uttrykk blant annet i flere av inskripsjonene han lot hugge på Trosvik, blant andre: «Sancta Maria. Ora pro nobis. I.C. von Cicignon» («Hellige Maria. Be for oss»).
Kilder
- «Johan Caspar de Cicignon» i Norsk biografisk leksikon
- Artikkel i Dansk biografisk leksikon
- Oskar Garstein: Den katolske kirke i Norge – Fra kristningen til idag, s. 130-135, Aschehoug, Oslo 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket
| Forgjenger: Martin Jørgen Rochlenge |
Kommandant i Fredrikstad festning |
Etterfølger: Antoni de Clary |