Lokalhistoriewiki:Ukas artikkel 2027

Hvis du vil legge inn en ny utvalgt side, klikk på en av rødlenkene og skriv inn:

{{:Utvalgt artikkel}}''[[Utvalgt artikkel|Les mer...]]''

Bytt ut begge stedene det står utvalgt artikkel med den artikkelen du har valgt ut.

For forslag til ukas artikkel, se Kategoridiskusjon:Kandidater til ukas bilde og artikkel.

Uke 1 / Veke 1	Uke 2 / Veke 2	Uke 3 / Veke 3
Uke 4 / Veke 4	Uke 5 / Veke 5	Uke 6 / Veke 6
Uke 7 / Veke 7	Uke 8 / Veke 8	Uke 9 / Veke 9
Uke 10 / Veke 10	Uke 11 / Veke 11	Uke 12 / Veke 12 Vera Henriksen i 1986. Foto: Faksimile fra Dyade 1986 Vol. 18 Nr. 5 Vera Margrethe Henriksen f. Roscher Lund (født 22. mars 1927 i Oslo, død 23. mai 2016 i Lom) var forfatter. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. Blant hennes mest populære bøker er en rekke historiske romaner, men i sitt omfattende forfatterskap har hun også skrevet samtidsromaner, skuespill og sakprosa.Les mer...
Uke 13 / Veke 13 Hjemmebrennerne og smuglerne fikk glade dager under forbudstida. Vognmann Oluf Wexahl fra Horten var en sentral del av smuglermiljøet. Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket (1925) Forbudstida er et navn på perioden mellom 1916 og 1927, da det var forbudt å omsette brennevin i Norge. I tillegg var det fra 1917 til 1923 også forbudt å omsette hetvin. Forbudet var et resultat av avholdsbevegelsens framgang, og ble først innført som en midlertidig ordning under første verdenskrig. I 1919 ble forbudet gjort permanent gjennom en folkeavstemning, og det ble stående inntil en ny folkeavstemning i 1926 bestemte at det skulle oppheves året etter.Les mer...	Uke 14 / Veke 14 Nærbilde av en av klokkene Tetli bygde. Foto: Frank Asphaug (2012) Christoffer Andersen Tetli (født 1776 i Leksvik i Nord-Trøndelag, død på Skogn 6. april 1827) var urmaker og løytnant. Han ble også anmeldt for falskmyntneri. Christoffer må ha begynt sin karriere som urmaker i tidlig alder. Allerede som gjetergutt lagde han klokker. Den første han lagde sto på en grindstolpe ved en bekk og som drivkraft brukte han et vasshjul i bekken. Dette må ha vært på slutten av 1700-tallet. Han lagde flere klokker i denne perioden, og mange av dem hang han opp i skogen så han alltid visste hva klokken var når han var ute på gjeting. I disse klokkene brukte han trehjul i drivverk og steiner som lodd.Les mer...	Uke 15 / Veke 15
Uke 16 / Veke 16 Snowshoe Thompson fotografert i USA. Foto: Ukjent Snowshoe Thompson (1827-1876) - fødd som Jon Torsteinson Rue i Tinn Austbygd – er tvillaust den av alle utvandra tinndølar som har blitt mest berømt i USA. Etter nokre år i USA endra han namnet sitt til John A. Thompson og vart etter skibragdene sine seinare mest kjend som Snowshoe Thompson. I statane California og Nevada er det reist ei rekke minnesmerke og teksttavler til ære for «the mailman and Hero of the Sierra» og området rundt olympiastaden Squaw Valley vart vedtatt å skulle kallast Snowshoe Thompson State Park. Han er truleg den einaste tinndøl som har fått minneord i New York Times ved sin død, og som har blitt heidra med helsing frå president Gerald Ford og guvernør Ronald Reagan på hundreårsdagen for sin bortgang.Les mer...	Uke 17 / Veke 17	Uke 18 / Veke 18
Uke 19 / Veke 19 Annonse for 7. opplag av Maren Elisabeth Bangs Huusholdnings-Bog, Aftenbladet 21. september 1864. Maren Elisabeth Bang f. Poulsen (født 1797 i Vinger, død 3. juli 1884 i Kristiania) ga ut Norges første trykte kokebok i 1831, og var sin tids mest produktive kokebokforfatter. Selv om hun tilhørte samme generasjon som Hanna Winsnes, er hun langt mindre kjent, ikke minst fordi hun fikk et dramatisk livsløp på grunn av ektemannens kriminelle handlinger.Les mer...	Uke 20 / Veke 20	Uke 21 / Veke 21
Uke 22 / Veke 22	Uke 23 / Veke 23 Marie Finnskog deltok under Samemøtet i 1917, hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»Hun har på seg en sørsamisk gåptoe, med tjurrie-tjohpe – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området. Maleri: Astri Aasen Marie Finnskog (født 3. mai 1851 i Røros; død på Glemmen pleiehjem i Fredrikstad 7. juni 1927) var en sørsamisk emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge. Hun deltok på samemøtet i 1917 og samemøtet i 1921. Hun brukte også navneformene Marie Finskog og Maria Finnskog, og som ugift Maria Kjelsberg og Marie Stengel. Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år.Les mer...	Uke 24 / Veke 24
Uke 25 / Veke 25	Uke 26 / Veke 26	Uke 27 / Veke 27 Baroniet i 1705. Kopi av maleri utført av Hans Sager. Baroniet Rosendal er et gods og tidligere baroni i Kvinnherad kommune i tidligere Hordaland fylke, nå Vestland fylke. Baroniet var Norges eneste og ble opprettet av Christian 5. 14. januar 1678. Dette ble kunngjort i et lensbrev til Ludvig Rosenkrantz hvor hans gods i Kvinnherad med hovedgården Hatteberg og setegårdene Mel og Seim ble opphøyd til friherreskap eller baroni. Baroniet skulle gå udelt til den av Rosenkrantz´ mannlige etterkommere som hadde førsterett til arven.Les mer...
Uke 28 / Veke 28	Uke 29 / Veke 29 Skinnfellar og andre skinnprodukt designa av Li Simon. Truleg frå Skinnfellmakargarden i Hemsedal. Foto: Kristian Hilse/Mittet, 1969. Li Simon (fødd 21. juli 1927 i København, død 8. september 2017 i Gol) var skinnfellmakar og designar. Ho hadde i ulike periodar verkstad i Hemsedal, Ulefoss, Sømna og på Gol. I tillegg restaurerte ho 17 gamle hus, dei fleste av dei på Skinnfellgarden i Hemsedal. I 1952 braut Li av historiestudia ved Københavns Universitet og flytta til Hemsedal med den tyske musikaren og pedagogen Vult Simon, som hadde kome til Noreg på 1920-talet. Ekteparet busette seg på Veneli (90/34) og fekk borna Martin (f. 1954) og Vita (f. 1958). I tillegg var Li i 15 år pleiemor for ein utviklingshemma gut. Garden tok også i periodar imot innsatte som var ute på prøve frå kvinnefengslet i Oslo. For Li vart bevaringa av gamle tømmerhus og av tradisjonen med å laga skinnfellar ei livsoppgåve. Skinnfellane var framleis i bruk då ho kom til Hemsedal, men handverkstradisjonen var i ferd med å verta gløymd. Saman med mannen, byrja ho å samle kunnskap om skinnfellmaking og leite fram gamle skinn og trykkstokkar på gardar og i museum. Dei eldste stokkane dei fann, hadde teikningar med typiske helleristingsmotiv, og det eldste skinnet dei fekk til samlinga si var kring 200 år gamalt. Det innsamla og avteikna materialet vart så katalogisert.Les mer...	Uke 30 / Veke 30
Uke 31 / Veke 31	Uke 32 / Veke 32 Sametingspresident Ole Henrik Magga var første formann i FNs Permanente forum for urfolkssaker. Foto: Norske Samers Riksforbund, (2004) Ole Heandarat Magga (født 12. august 1947 i Kautokeino (Guovdageaidnu) er språkforsker, professor emeritus og samepolitiker. Han var leder av Norske Samers Riksforbund fra 1980–1985 og han blei den første sametingspresidenten 1989–1997. Internasjonalt var han med på å stifte Verdensrådet for urbefolkninger i 1975 og han var første formann i FNs Permanente forum for urfolkssaker (UNPFII) fra 2002–2004. Som forsker og underviser har han jobba med samisk språk, og han har vært professor ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø og Samisk høgskole.Les mer...	Uke 33 / Veke 33
Uke 34 / Veke 34	Uke 35 / Veke 35	Uke 36 / Veke 36
Uke 37 / Veke 37 Leonhard Seppala med to av sine hunder. Foto: Faksimile fra artikkel i Nordmanns-forbundet vol. 44 nr. 12 1951. Leonhard Isaksen Seppala (født 14. september 1877 i Skibotn, død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med kvensk bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk. Leonhards besteforeldre på farssiden var innvandret til Norge på midten av 1800-tallet. Begge var født i det finskspråklige Pajala i Sverige og er oppført som kvener i norsk folketellingsmateriale. Også faren var født i Pajala, mens moren var født i Lyngen. Leonhard Seppola var således kven, med finsk som hjemmespråk. Familien hadde i flere generasjoner vært smeder, og slektsnavnet er dannet av "seppä", som er finsk for smed.Les mer...	Uke 38 / Veke 38 Byste av Ludwig Mack ved bryggeriet i Tromsø, utført av Nina Sundbye. Foto: Stig Rune Pedersen (2004) Macks Ølbryggeri AS har vært en av hjørnesteinsbedriftene i Tromsø siden grunnleggelsen i 1877. Grunnleggeren var Ludwig Marcus Mack (1842-1915). Totalt kostet oppføringen av fabrikken over 70 000 kroner, en betydelig investering som vitnet om et stort pågangsmot. Mack har vært og er fortsatt et familieselskap, men i 2004 ble det for første gang lagt ut aksjer for salg på det åpne markedet. Bedriften startet i Storgata 4, men på slutten av 1960-tallet ble Mackkvartalet bygd ut. Det omfattet Storgata 4-8/Grønnegata 5-7 samt Storgata 5-13 på den andre siden av gata. Produksjonen ble i 2012 flyttet fra Tromsø til Nordkjosbotn i Balsfjord, men har i 2026 fortsatt virksomhet i de tidligere bryggeribygningene med et mikrobryggeri, ølutsalget "Kjeller 5," og ikke minst ærverdige Ølhallen. Administrasjonen holder også til her. Les mer...	Uke 39 / Veke 39
Uke 40 / Veke 40	Uke 41 / Veke 41	Uke 42 / Veke 42
Uke 43 / Veke 43	Uke 44 / Veke 44 Tivoliområdet med portbygningen rett til venstre for Nationaltheatret, Tivolihaven langs Filosofgangen, bygårdene i Vinkelgaten nede til venstre og Cirkusbygningen over denne i venstre bildekant med sommerpajongen som huset Røde Mølle med det påbygde mølletårnet midt på bildet. Foto: Nasjonalbiblioteket (1927-1935) Christiania Tivoli var et forlystelsesområde i Pipervika i Oslo som ble offisielt åpnet 4. november 1877, på grunnlag av et offentlig forlystelsesområde som hadde blitt utviklet særlig fra 1820-årene. Tivoli hadde gjennom sine virkeår et svært bredt tilbud, fra seriøse kunstnerske teater- og konsertoppsetninger, til lettere underholdning og folkeopplysning. Stedet skapte en trygg arena for et uteliv og sosial omgang på tvers ulike sosiale klasser og ble viktig ved å skape en kultur og aksept for det å dra ut og åpnet det offentlige byrommet for flere i en raskt voksende by. Både befolkningsveksten og den generelle økonomiske veksten i siste halvdel av 1800-tallet skapte også et nytt publikumsgrunnlag. Christiania Tivoli var et populært sted hvor ulike kunstnere hadde sin debut. Det oppnådde internasjonalt nivå og hadde et entusiastisk publikum, noe som førte til at etablissementet ble en magnet for omreisende artister fra hele Europa. Christiania Tivoli ble en forløper for massekulturen og masseunderholdningen før grammofonen og radioens tid.Les mer...	Uke 45 / Veke 45
Uke 46 / Veke 46	Uke 47 / Veke 47	Uke 48 / Veke 48
Uke 49 / Veke 49	Uke 50 / Veke 50	Uke 51 / Veke 51
Uke 52 / Veke 52	Uke 53 / Veke 53