Lokalhistoriewiki:Ukas artikkel 2027
Hvis du vil legge inn en ny utvalgt side, klikk på en av rødlenkene og skriv inn:
{{:Utvalgt artikkel}}''[[Utvalgt artikkel|Les mer...]]''
Bytt ut begge stedene det står utvalgt artikkel med den artikkelen du har valgt ut.
For forslag til ukas artikkel, se Kategoridiskusjon:Kandidater til ukas bilde og artikkel.
Uke 1 / Veke 1 |
Uke 2 / Veke 2 |
Uke 3 / Veke 3 |
Uke 4 / Veke 4 |
Uke 5 / Veke 5 |
Uke 6 / Veke 6 |
Uke 7 / Veke 7 |
Uke 8 / Veke 8 |
Uke 9 / Veke 9 |
Uke 10 / Veke 10 |
Uke 11 / Veke 11 |
Uke 12 / Veke 12 |
Uke 13 / Veke 13 |
Uke 14 / Veke 14Christoffer Andersen Tetli (født 1776 i Leksvik i Nord-Trøndelag, død på Skogn 6. april 1827) var urmaker og løytnant. Han ble også anmeldt for falskmyntneri. Christoffer må ha begynt sin karriere som urmaker i tidlig alder. Allerede som gjetergutt lagde han klokker. Den første han lagde sto på en grindstolpe ved en bekk og som drivkraft brukte han et vasshjul i bekken. Dette må ha vært på slutten av 1700-tallet. Han lagde flere klokker i denne perioden, og mange av dem hang han opp i skogen så han alltid visste hva klokken var når han var ute på gjeting. I disse klokkene brukte han trehjul i drivverk og steiner som lodd.Les mer... |
Uke 15 / Veke 15 |
Uke 16 / Veke 16Snowshoe Thompson (1827-1876) - fødd som Jon Torsteinson Rue i Tinn Austbygd – er tvillaust den av alle utvandra tinndølar som har blitt mest berømt i USA. Etter nokre år i USA endra han namnet sitt til John A. Thompson og vart etter skibragdene sine seinare mest kjend som Snowshoe Thompson. I statane California og Nevada er det reist ei rekke minnesmerke og teksttavler til ære for «the mailman and Hero of the Sierra» og området rundt olympiastaden Squaw Valley vart vedtatt å skulle kallast Snowshoe Thompson State Park. Han er truleg den einaste tinndøl som har fått minneord i New York Times ved sin død, og som har blitt heidra med helsing frå president Gerald Ford og guvernør Ronald Reagan på hundreårsdagen for sin bortgang.Les mer... |
Uke 17 / Veke 17 |
Uke 18 / Veke 18 |
Uke 19 / Veke 19Maren Elisabeth Bang f. Poulsen (født 1797 i Vinger, død 3. juli 1884 i Kristiania) ga ut Norges første trykte kokebok i 1831, og var sin tids mest produktive kokebokforfatter. Selv om hun tilhørte samme generasjon som Hanna Winsnes, er hun langt mindre kjent, ikke minst fordi hun fikk et dramatisk livsløp på grunn av ektemannens kriminelle handlinger.Les mer... |
Uke 20 / Veke 20 |
Uke 21 / Veke 21 |
Uke 22 / Veke 22 |
Uke 23 / Veke 23Marie Finnskog deltok under Samemøtet i 1917, hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»Hun har på seg en sørsamisk gåptoe, med tjurrie-tjohpe – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området. Maleri: Astri Aasen |
Uke 24 / Veke 24 |
Uke 25 / Veke 25 |
Uke 26 / Veke 26 |
Uke 27 / Veke 27 |
Uke 28 / Veke 28 |
Uke 29 / Veke 29Li Simon (fødd 21. juli 1927 i København, død 8. september 2017 i Gol) var skinnfellmakar og designar. Ho hadde i ulike periodar verkstad i Hemsedal, Ulefoss, Sømna og på Gol. I tillegg restaurerte ho 17 gamle hus, dei fleste av dei på Skinnfellgarden i Hemsedal. I 1952 braut Li av historiestudia ved Københavns Universitet og flytta til Hemsedal med den tyske musikaren og pedagogen Vult Simon, som hadde kome til Noreg på 1920-talet. Ekteparet busette seg på Veneli (90/34) og fekk borna Martin (f. 1954) og Vita (f. 1958). I tillegg var Li i 15 år pleiemor for ein utviklingshemma gut. Garden tok også i periodar imot innsatte som var ute på prøve frå kvinnefengslet i Oslo. For Li vart bevaringa av gamle tømmerhus og av tradisjonen med å laga skinnfellar ei livsoppgåve. Skinnfellane var framleis i bruk då ho kom til Hemsedal, men handverkstradisjonen var i ferd med å verta gløymd. Saman med mannen, byrja ho å samle kunnskap om skinnfellmaking og leite fram gamle skinn og trykkstokkar på gardar og i museum. Dei eldste stokkane dei fann, hadde teikningar med typiske helleristingsmotiv, og det eldste skinnet dei fekk til samlinga si var kring 200 år gamalt. Det innsamla og avteikna materialet vart så katalogisert.Les mer... |
Uke 30 / Veke 30 |
Uke 31 / Veke 31 |
Uke 32 / Veke 32Sametingspresident Ole Henrik Magga var første formann i FNs Permanente forum for urfolkssaker. Foto: Norske Samers Riksforbund, (2004) Ole Heandarat Magga (født 12. august 1947 i Kautokeino (Guovdageaidnu) er språkforsker, professor emeritus og samepolitiker. Han var leder av Norske Samers Riksforbund fra 1980–1985 og han blei den første sametingspresidenten 1989–1997. Internasjonalt var han med på å stifte Verdensrådet for urbefolkninger i 1975 og han var første formann i FNs Permanente forum for urfolkssaker (UNPFII) fra 2002–2004. Som forsker og underviser har han jobba med samisk språk, og han har vært professor ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø og Samisk høgskole.Les mer... |
Uke 33 / Veke 33 |
Uke 34 / Veke 34 |
Uke 35 / Veke 35 |
Uke 36 / Veke 36 |
Uke 37 / Veke 37 |
Uke 38 / Veke 38 Byste av Ludwig Mack ved bryggeriet i Tromsø, utført av Nina Sundbye. Foto: Stig Rune Pedersen (2004) Macks Ølbryggeri AS har vært en av hjørnesteinsbedriftene i Tromsø siden grunnleggelsen i 1877. Grunnleggeren var Ludwig Marcus Mack (1842-1915).[1] Totalt kostet oppføringen av fabrikken over 70 000 kroner, en betydelig investering som vitnet om et stort pågangsmot.[1] Mack har vært og er fortsatt et familieselskap, men i 2004 ble det for første gang lagt ut aksjer for salg på det åpne markedet. Bedriften startet i Storgata 4, men på slutten av 1960-tallet ble Mackkvartalet bygd ut. Det omfattet Storgata 4-8/Grønnegata 5-7 samt Storgata 5-13 på den andre siden av gata. Produksjonen ble i 2012 flyttet fra Tromsø til Nordkjosbotn i Balsfjord, men har i 2026 fortsatt virksomhet i de tidligere bryggeribygningene med et mikrobryggeri, ølutsalget "Kjeller 5," og ikke minst ærverdige Ølhallen. Administrasjonen holder også til her. Les mer... |
Uke 39 / Veke 39 |
Uke 40 / Veke 40 |
Uke 41 / Veke 41 |
Uke 42 / Veke 42 |
Uke 43 / Veke 43 |
Uke 44 / Veke 44Tivoliområdet med portbygningen rett til venstre for Nationaltheatret, Tivolihaven langs Filosofgangen, bygårdene i Vinkelgaten nede til venstre og Cirkusbygningen over denne i venstre bildekant med sommerpajongen som huset Røde Mølle med det påbygde mølletårnet midt på bildet. Foto: Nasjonalbiblioteket (1927-1935) Stedet skapte en trygg arena for et uteliv og sosial omgang på tvers ulike sosiale klasser og ble viktig ved å skape en kultur og aksept for det å dra ut og åpnet det offentlige byrommet for flere i en raskt voksende by. Både befolkningsveksten og den generelle økonomiske veksten i siste halvdel av 1800-tallet skapte også et nytt publikumsgrunnlag. Christiania Tivoli var et populært sted hvor ulike kunstnere hadde sin debut. Det oppnådde internasjonalt nivå og hadde et entusiastisk publikum, noe som førte til at etablissementet ble en magnet for omreisende artister fra hele Europa. Christiania Tivoli ble en forløper for massekulturen og masseunderholdningen før grammofonen og radioens tid.Les mer... |
Uke 45 / Veke 45 |
Uke 46 / Veke 46 |
Uke 47 / Veke 47 |
Uke 48 / Veke 48 |
Uke 49 / Veke 49 |
Uke 50 / Veke 50 |
Uke 51 / Veke 51 |
Uke 52 / Veke 52 |
Uke 53 / Veke 53 |