Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Pisut under Skinnarbøl»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Pissut
Pisud under Skinnarbøl Kongsvinger osp.jpg
Osp ved Pissut. I området rundt Kongsvinger finnes osp stort sett bare i nærheten av gamle boplasser. Trærne ga virke til redskaper og husgeråd samt skav til husdyra.
Foto: Per Tore Broen (2020).
Alt. navn: Piisud, Pisud
Først nevnt: 1720
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 7
Bnr: 24
Type: Småbruk, tidligere husmannsplass
Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Piisud nordøst i Digeren samt naboplassen Tekstebakken. Forbi Piisud passerer «Wey over Östmarken til Gaarden Hovelsrud i Sverige.»

Pissut (gnr. 7/24) er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under storgarden Skinnarbøl i tidligere Vinger kommune.

Navnet er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn, og plassen er også ofte benevnt som et finnetorp. Men Pissut kan også være et hækenavn. I kirkebøkene er skrivemåten Pisud mest brukt. Pisud er forøvrig et vanlig etternavn som sprer seg ut fra India og kommer opp som bulgarsk ved språksøk. Kan det være romani som er opphavet til navnet på denne plassen ved Digeren?

Pisud er nevnt første gang i 1720 da det ble døpt et barn herfra. Foreldrene var Asor Amundsen og Eli Torbjørnsdatter fra Ausbøl. De hadde giftet seg i 1712, og Inger var nesten 40 år yngre enn Asor. Vi vet om fem barn i familien: Amund, Anders (1718 – 1738), Kari født 1720, Ole i 1722 og Ragnhild i 1725. De tre siste var født i Pisud. Hvor lenge denne familie var her, vet vi ikke, men Asor døde på Prestegårdseie i 1749.

I 1729 hadde «Pige» Kersti Jonsdatter fra Pisud datteren Kari til dåpen i Vinger kirke. Hun var ikke gift, men oppga at barnefaren var en svensk underoffiser, Sven Nilsen, som hadde lovet å ekte henne. Det løftet holdt han, og i mars 1730 ble de trolovet og i desember gift. I januar 1736 hadde Sven Nilsen tre saker på tinget i Vinger, to mot landherren Lars Arnesen Ausbøl for overfall, først på Nor tre uker før, så på Svensrud under Skinnarbøl i slåttonna sist sommer da Sven Nilsen etterpå gikk ledig i lengre tid. Tredje saken var mot Jørgen Skansgaarden som sist sommer hadde skjelt ut Sven og beskyldt han for tyveri.

Sven Nilsen og Kersti Jonsdatter hadde disse barna: Kari født 1729, Inger i 1730, Anne i 1731, Nils i 1733, Ole i 1736 og Sven i 1740.

I 1751 fikk Anders Mattisen og Lisbet Eriksdatter kontrakt på plassen for livstid. Lisbet Eriksdatter døde 1772 og var da 94 år, men flere år før den tid hadde Lisbets sønn, Anders, overtatt plassen. Kort tid etter var han i Grue, hvor han var husmann på Neseie. Herfra stevnet han i 1766 sin landherre Lars Arnesen på Ausbøl for at denne hadde tatt fra han og faren kornavlingen på Pisud. Det viste seg imidlertid at husmannen hadde latt Arne Olsen Bakken loddså med seg på plassen, og det var ikke tillatt. Arne Bakken og Lars Ausbøl hadde delt havren, og det ble omtrent en halv sekk på hver. De ville også dele blandkornet, men det ble nektet av Anders Mat­tisen. Det viste seg senere at en kreditor hadde tatt beslag i avlingen, så heller ikke Lars Ausbøl fikk noe og måtte frikjennes.

Den nevnte Anders Andersen bosatte seg trolig i Grue. Han kom i alle fall ikke tilbake til Pisud. Plassen var ledig i 1768, og det kom en annen hit med samme navn, nemlig Anders Andersen født 1716 fra Overud. Han hadde dette året solgt garden sin til justisråd Anker for 1400 riksdaler. I avtalen var det tatt med at Anders skulle ha rett til plassen Pisud. Anders var gift med Mari Olsdatter (1734 – 1822) fra Åklangberget i Eidskog. Ekteparet fikk sju barn: Anne i 1758, Ole i 1760, Tron i 1762, Anders i 1765, Olea i 1768, Marte i 1771 og Arne i 1778. De fire eldste var født på Overud og de tre yngste på Pisud.

Etterkommere til Anders Andersen og Mari Olsdatter ble sittende på plassen til omkring 1880. Svigersønnen Halvor Olsen (1747 – 1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren Anne (d. 1834) tok over da Anders døde i 1786. I dette ekteskapet ble det i alt ti barn: Ole i 1782 d. s. år, Anne i 1783, Anders i 1785, Halvor i 1787, Mari (1788 – 1789), Ole (1790 – 1791), Mari i 1792, Engebret i 1794 d. s. år, Marte (1794 – 1796) og Ole (1797 – 1798). Sønnen Halvor Halvorsen (d. 1865) ble senere bruker av Frauviken.

Sønnen Anders Halvorsen (d. 1871) fikk kontrakt i 1819, og det er fortalt at en del av avgiften for plassen besto i å spinne opp et pund ull (vel et bismerpund, 6 kilo) i året til tretråders garn. Anders og kona Elisabet (Lisbet) Syversdatter født 1790 fra Mellemgården fikk barna Kari i 1813, Halvor i 1815, Anna i 1817, Olea (1819 – 1820), Olea 1821, Syver i 1824, Elisabeth i 1827 og Andreas i 1832.

Før 1865 har sønnen Syver overtatt som husmann med jord på Pissut. Syver hadde i 1850 giftet seg med Karen Martinsdatter fra Trettbråtan født 1824. Karen og Syver fikk sitt første barn Andreas i 1850, deretter Gurine i 1851, Martin 1854, Sofie i 1859, Elisabet i 1863, Karen i 1866 og Syver i 1870.

Ved folketellingen 1865 har de 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris på Pissut. De hadde sådd 1 skjeppe rug, 2 skjepper bygg, 3 tønner blandkorn og 1 tønne havre og satt 5 tønner poteter. Ti år senere har de 1 hest, 3 kyr og 8 sauer. Rugen er byttet ut med bygg, ellers er det sådd like mye blandkorn og havre som ti år tidligere og i tillegg satt 4 tønner poteter.

Ingen av Syver Andersen og Karen Martinsdatters sju barn overtok plassen, og det kom en ny slekt til Pissut for første gang på om lag 100 år. Omkring 1883 flyttet Andreas Eriksen (1853 – 1931) fra Kalvberget hit, sammen med Karen Andersdatter (1853 – 1938) som var eldste datteren til Anders Andersen og Eli Amundsdatter i Gåsvika. Ekteparets førstefødte, Andrea født 1873, døde vel ett år gammel, og i 1875 fikk de en ny Andrea. Sammen med dem på flyttelasset til Pissut var også barna Edvard født 1877, Mathilde i 1879 og Emilie i 1882.

Her på Pissut fikk de barna Andreas i 1884, tvillingparet Karen og Karl Annar i 1886, Hans Marius i 1891, Ole Alfred i 1893, Thea i 1895, Emma i 1897 d. s. år og Oskar Elias i 1900.

Ved folketellingen 1920 er Andreas Eriksen fortsatt husmann med jord på Pissut. Han har egen hest og arbeider i skogen. Av parets tretten barn er det nå bare Oskar og Thea som fortsatt bor på Pissut. Oskar arbeider i skogen sammen med faren, mens Thea som giftet seg året før med Aksel Gunnar Lindblad fra Degerfors i Sverige, er tjenestepike i huset. Sammen med Aksel Gunnar har hun den ett år gamle sønnen Gunnar Arvid Kristoffer og fra et tidligere forhold datteren Nelly Hansen Wold som nå er seks år. Her losjerer også den 15 år gamle skogsarbeideren Alfred Johnsen som er eldste sønnen til John Arnesen og Andrea Andreasdatter på Bendikstorpet.

Hans Marius Andreassen (1891 – 1974) og nummer ni i Karen og Andreas ungeflokk, minnes dette fra sin oppvekst på Pissut:

Jeg husker godt at vi fikk dronning Sophie på besøk. De andre onga sprang inn da dronningen og hennes følge kom ridende opp mot stua i Pissut, men jeg var så interessert i hestene at jeg ble stående. Dronningen sa noen vennlige ord til meg, og jeg fikk ti øre av henne. (...)

Hans minnes også at dronningen bød på fest for sine husmenn med familier. Det var dekket på langbord ute, og ved hver plass var det en pose. Det gjestene ikke spiste opp, kunne de ta med seg. Etter bespisningen ble det delt ut gaver, blant annet klær, til voksne og barn. – Det var stor spenning før vi dro ned til denne festen, sier Hans. – Vi hadde på vår fineste stas og forberedte oss grundig. Jeg kan ikke minnes at jeg var nervøs, men så var jeg jo også bare smågutten.

– Glåmdalen 16. april 1971 v/Torbjørn Tjernsberg

Se også

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.15904° N 12.17987° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Pissut_(Kongsvinger_gnr._7/24)&oldid=2517290»