Willhelm Andreas Mejdell (1820–1911)

Wilhelm Andreas Mejdell (født 4. februar 1820 i Christiania, død 3. september 1911 i Lillehammer)[1] var en sentral embetsmann i Lillehammer og Sør-Gudbrandsdalen gjennom mer enn tre tiår som sorenskriver, byfogd og magistrat. Med en solid juridisk utdannelse i bunnen og en familiehistorie preget av offentlig tjeneste, viet han sitt liv til rettsvesenets profesjonalitet, lokalbankens styring og skolens utvikling.
Mejdells Gate i Lillehammer er oppkalt etter han.
Biografi
Familie og oppvekst
Wilhelm Andreas Mejdell kom fra en fremtredende familie; faren var oberst Gløer (Gløer Gløersen) Mejdell (født 1782) og moren Thorine Cathrine Rogstad Krog (født 1784).[2] Faren tjenestegjorde i Hæren og familien flyttet etter hans posteringer – blant annet bodde de i Trøgstad og Vang på Hedemarken, der noen av Wilhelms søsken ble født.[2] Oberst Mejdell døde allerede i 1827, da Wilhelm var syv år gammel. Wilhelm hadde fire søsken: Stephan Barclay Mejdell (født 1816), Cecilie Marie Mejdell (født 1817), Christian Henrik Nicolai Mejdell (født 1822) og Thorvald Mejdell (født 1824)[2]. Flere av søsknene gjorde seg også bemerket – broren Christian ble senere sorenskriver i Aker og broren Thorvald ble en kjent forstmann.
Mejdell giftet seg 12. oktober 1852 i Kongsberg med Dorothea (“Dortea”) Anne Dorthea Tronstad fra Drammen. Ekteparet bosatte seg i Nes, Hallingdal, og de fikk en stor familie med flere barn i løpet av 1850- og 1860-årene.
I det sosiale og kulturelle liv var Mejdell og hans familie også prominente skikkelser. Familien Mejdell deltok i byens selskapsliv, og ved Wilhelm og Dorotheas sølvbryllup i 1877 ble de hedret med en egen prolog skrevet av Mejdell's gode venn[3], forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson, som da oppholdt seg i Gudbrandsdalen.[4] [5]
Utdanning og karriere
Allerede som tenåring viste Mejdell akademisk talent. Han tok sin examen artium (artiumeksamen) i 1837 og begynte deretter på jusstudier ved universitetet i Christiania. I 1841 avla han juridisk embetseksamen (cand.jur.) i ung alder.[4] Umiddelbart etter eksamen startet han sin karriere i statlig tjeneste som ekstraordinær skriver i Revisjonsdepartementet fra 1. august 1841.
Etter noen år i departementet søkte Mejdell seg til praktisk juridisk virke. Rundt midten av 1840-årene etablerte han seg som advokat (overrettssakfører). Han flyttet til Hallingdal, hvor han først arbeidet som sakfører (prosederende advokat) i Nes på Hallingdal.[1]
Mejdell hadde ambisjoner om å bli dommer. I Hallingdal gjorde han seg bemerket, og han skal blant annet ha tatt initiativ til oppføring av en sorenskrivergård (embetsbolig) på Nes for å tjene distriktets rettsvesen. På 1860-tallet fikk han muligheten til avansement: Da sorenskriverembetet i Søndre Gudbrandsdalen ble ledig ved sorenskriver Andreas Zeiers død i 1869, ble Mejdell utnevnt til å overta. Den 19. desember 1869 ble han utnevnt til sorenskriver i Søndre Gudbrandsdal og samtidig byfogd og magistrat i Lillehammer.[4] Dette embetet omfattet domsmyndighet over Sør-Gudbrandsdalen og funksjon som byens dommer, og politimester i Lillehammer kjøpstad.
Mejdell virket som sorenskriver og byfogd i Lillehammer i over tre tiår, fra 1869 til 1902. Han ledet sorenskriverembetet gjennom en periode med modernisering og vekst, i takt med Lillehammers utvikling som by. Den 1. januar 1902 trådte Mejdell tilbake fra embetet og tok avskjed med kongelig tillatelse etter 33 års tjeneste som dommer i distriktet.
Offentlige verv og samfunnsroller
Foruten sin dommergjerning hadde Mejdell en rekke offentlige verv og engasjement som vitner om hans posisjon i samfunnet. Allerede før han ble sorenskriver deltok han i nasjonalt komitéarbeid: 1861–1865 var Mejdell oppnevnt medlem av en kongelig kommisjon som skulle utrede almenningsforholdene i Norge.[4]
Mejdell engasjerte seg i flere institusjoner. Blant annet var han medlem av representantskapet (styringsorganet) for Norges Banks avdeling på Lillehammer. Mejdell satt i bankens lokale styre eller representantskap i perioden 1878–1902[6]
I tillegg aksepterte Mejdell en oppnevning til forstanderskapet ved byens høyere skole, hvor han aktivt deltok i styringen og utviklingen av skolens virksomhet. Han var oppnevnt av Kirke- og undervisningsdepartementet som medlem av forstanderskapet ved Lillehammer offentlige (kommunale) allmennskole (den lokale høyere skole). Mejdell innehadde denne posten frem til han gikk av med pensjon. I skoleåret 1902/03 trådte sorenskriver Mejdell tilbake fra forstanderskapet, etter å ha vært et statlig oppnevnt medlem gjennom mange år.[7]
Død og ettermæle
Wilhelm Andreas Mejdell døde i Lillehammer den 3. september 1911, 91 år gammel, etter å ha levd et langt liv preget av offentlig tjeneste og samfunnsengasjement. Han ble bisatt fra Lillehammer kirke, og mange av byens ledende personer deltok i begravelsen som et siste bevis på den brede respekten han stod i lokalsamfunnet.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Historisk Befolkningsregister - Vilhelm Andreas Mejdell
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Erik Berntsens slektssider - Gløer Gløersen Mejdell f. 1782 d. 1827
- ↑ Gudbrandsdølen 1932.01.23. 19320123. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 Danskernes Historie Online - Slægten Mejdell i Norge og Danmark
- ↑ Antikvariat Bryggen - BJØRNSTJERNE BJØRNSON (1832–1910)
- ↑ Noregs Bank - Grunntrekk i administrasjon, oppgåver og historie (s. 122)
- ↑ skolehistorie.dk - Lillehammer Kommunale Almenskole 1902–03 (s. 4)