Willhelm Andreas Mejdell (1820–1911)

Portrett av Willhelm Andreas Mejdell ca 1865 - 1882.

Foto: Josephine Grundseth

Wilhelm Andreas Mejdell (født 4. februar 1820 i Christiania, død 3. september 1911 i Lillehammer) var en sentral embetsmann i Lillehammer og Sør-Gudbrandsdalen gjennom mer enn tre tiår som sorenskriver, byfogd og magistrat. Med en solid juridisk utdannelse i bunnen og en familiehistorie preget av offentlig tjeneste, viet han sitt liv til rettsvesenets profesjonalitet, lokalbankens styring og skolens utvikling.

Mejdells Gate i Lillehammer er oppkalt etter han.

Biografi

Familie og oppvekst

Wilhelm Andreas Mejdell kom fra en fremtredende familie; faren var oberst Gløer (Gløer Gløersen) Mejdell (født 1782) og moren Thorine Cathrine Rogstad Krog (født 1784). Faren tjenestegjorde i Hæren og familien flyttet etter hans posteringer – blant annet bodde de i Trøgstad og Vang på Hedemarken, der noen av Wilhelms søsken ble født. Oberst Mejdell døde allerede i 1827, da Wilhelm var syv år gammel. Wilhelm hadde fire søsken: Stephan Barclay Mejdell (født 1816), Cecilie Marie Mejdell (født 1817), Christian Henrik Nicolai Mejdell (født 1822) og Thorvald Mejdell (født 1824). Flere av søsknene gjorde seg også bemerket – broren Christian ble senere sorenskriver i Aker og broren Thorvald ble en kjent forstmann.

Mejdell giftet seg 12. oktober 1852 i Kongsberg med Dorothea (“Dortea”) Anne Dorthea Tronstad fra Drammen. Ekteparet bosatte seg i Nes, Hallingdal, og de fikk en stor familie med flere barn i løpet av 1850- og 1860-årene.

I det sosiale og kulturelle liv var Mejdell og hans familie også prominente skikkelser. Familien Mejdell deltok i byens selskapsliv, og ved Wilhelm og Dorotheas sølvbryllup i 1877 ble de hedret med en egen prolog skrevet av Mejdell's gode venn, forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson, som da oppholdt seg i Gudbrandsdalen.

Utdanning og karriere

Allerede som tenåring viste Mejdell akademisk talent. Han tok sin examen artium (artiumeksamen) i 1837 og begynte deretter på jusstudier ved universitetet i Christiania. I 1841 avla han juridisk embetseksamen (cand.jur.) i ung alder. Umiddelbart etter eksamen startet han sin karriere i statlig tjeneste som ekstraordinær skriver i Revisjonsdepartementet fra 1. august 1841.

Etter noen år i departementet søkte Mejdell seg til praktisk juridisk virke. Rundt midten av 1840-årene etablerte han seg som advokat (overrettssakfører). Han flyttet til Hallingdal, hvor han først arbeidet som sakfører (prosederende advokat) i Nes på Hallingdal.

Mejdell hadde ambisjoner om å bli dommer. I Hallingdal gjorde han seg bemerket, og han skal blant annet ha tatt initiativ til oppføring av en sorenskrivergård (embetsbolig) på Nes for å tjene distriktets rettsvesen. På 1860-tallet fikk han muligheten til avansement: Da sorenskriverembetet i Søndre Gudbrandsdalen ble ledig ved sorenskriver Andreas Zeiers død i 1869, ble Mejdell utnevnt til å overta. Den 19. desember 1869 ble han utnevnt til sorenskriver i Søndre Gudbrandsdal og samtidig byfogd og magistrat i Lillehammer. Dette embetet omfattet domsmyndighet over Sør-Gudbrandsdalen og funksjon som byens dommer, og politimester i Lillehammer kjøpstad.

Mejdell virket som sorenskriver og byfogd i Lillehammer i over tre tiår, fra 1869 til 1902. Han ledet sorenskriverembetet gjennom en periode med modernisering og vekst, i takt med Lillehammers utvikling som by. Den 1. januar 1902 trådte Mejdell tilbake fra embetet og tok avskjed med kongelig tillatelse etter 33 års tjeneste som dommer i distriktet.

Offentlige verv og samfunnsroller

Foruten sin dommergjerning hadde Mejdell en rekke offentlige verv og engasjement som vitner om hans posisjon i samfunnet. Allerede før han ble sorenskriver deltok han i nasjonalt komitéarbeid: 1861–1865 var Mejdell oppnevnt medlem av en kongelig kommisjon som skulle utrede almenningsforholdene i Norge.

Mejdell engasjerte seg i flere institusjoner. Blant annet var han medlem av representantskapet (styringsorganet) for Norges Banks avdeling på Lillehammer. Mejdell satt i bankens lokale styre eller representantskap i perioden 1878–1902

I tillegg aksepterte Mejdell en oppnevning til forstanderskapet ved byens høyere skole, hvor han aktivt deltok i styringen og utviklingen av skolens virksomhet. Han var oppnevnt av Kirke- og undervisningsdepartementet som medlem av forstanderskapet ved Lillehammer offentlige (kommunale) allmennskole (den lokale høyere skole). Mejdell innehadde denne posten frem til han gikk av med pensjon. I skoleåret 1902/03 trådte sorenskriver Mejdell tilbake fra forstanderskapet, etter å ha vært et statlig oppnevnt medlem gjennom mange år.

Død og ettermæle

Wilhelm Andreas Mejdell døde i Lillehammer den 3. september 1911, 91 år gammel, etter å ha levd et langt liv preget av offentlig tjeneste og samfunnsengasjement. Han ble bisatt fra Lillehammer kirke, og mange av byens ledende personer deltok i begravelsen som et siste bevis på den brede respekten han stod i lokalsamfunnet.