 Foto: Siri Iversen (2022) i Vestmarka i Bærum er en tidligere plass under gården Øvre Ringi. Bygningene lå sørvest på Jordbrufeltet tett opp under Ramsås. Her bodde fra 1875 svensken Erik Gustav Hansen med sin kone Marie og hennes søster Marta. Noe skarpt samlivsmessig skille mellom kona og hennes søster var det visstnok ikke, etter hva hans kone en gang sa! I 1910 ble huset solgt til nedrivning og flyttet til Levrejordet under Kolsås. I dag er det en del av en privatbolig. Grunnmuren etter to hus i Askelia er fortsatt godt synlig. Les mer …
Nesøya er gårdsnummer 40 i Asker. Gården har en historie som hovedgård for det såkalte Nesøygodset. Dermed har gården også vært bosted for flere av dens høyættede eiere, men særlig etter at Nesøya og Nesøygodset ved giftermål kom over i Rosenkrantz-familiens eie omkring 1500, må Nesøya ha vært bebodd av ombudsmenn. Navnet viser til at øya ligger utenfor nabogården Nes.
Nesøya er den eneste gården i Asker som med noen rett kan kalles hovedgård, men det er høyst usikkert om den fungerte som sentrum i godssamlingen. De adelige eierne bodde neppe særlig mye på Nesøya. Frem til og med 1300-tallet holdt adelen for det meste til i byene, og senere eiere hadde embeter andre steder i Norge og Danmark. Et brev fra 1458 signert Olav Håkonsson, ridder og medlem av riksrådet, er den siste bekreftelse på at eieren var på Nesøya. Gjennom giftemål kom Nesøygodset over i den danske adelsslekten Rosentrantz' eie før 1500. I deres tid kan det ha bodd godsforvaltere der, men forvalteren ca. 1540–80, Jens Gregersøn, var borger i Oslo og sterkere knyttet til Ostøya som han hadde i forlening fra kongen. Den siste Nesøyforvalteren (ca. 1640–63), Morten Lauritssøn, var samtidig toller i Sand tolldistrikt (Drøbak og Hurum) og bodde på Storsand. Les mer …
 Skaugumåsen og Semsvannet Foto: Det norske næringsliv (1952) Skaugumsåsen er en ås i Vestmarka i Asker. Den ligger like nord for Skaugum gård og øst for Semsvannet. Høyeste punkt er på 351 moh. Skaugumåsen er bygd opp av harde, permiske lavaer som ligger over løsere skifere og danner en markert brattkant mot sør. Den steile fjellsiden gjør åsen mer markert enn den beskjedne høyden skulle tilsi.
Åsen overtok Vardåsens rolle som Askers vardested ca. 1780. Fra åsen er det flott rundskue, og den er et av Askers mest populære turmål. Både Skaugumsåsen naturreservat og Åstad naturreservat ligger på Skaugumsåsen. Les mer …
 Vardåsen kirke. Foto: Karl Braanaas (2004) Vardåsen kirke, Vardefaret 40 i Asker, er kirke for Vardåsen menighet. Den sto ferdig i 2004 og ble vigslet 14. mars dette året. Arkitekt var Terje Grønmo i arkitektfirmaet Østgård.
Kirkebygget er utført i moderne stil med minimalistisk preg. Arkitekturen fremstår som et kunstverk i seg selv. Bygningen er oppført i betong, tegl, glass og tre av ask. Barnehage i tilknytning til kirken. Uinnredet underetasje på 500 m2. Bruttoarealet er ca. 2000 m2. Kirkerommet har plass til 400 personer inkludert galleriet, med mulighet for utvidelse til 800 plasser med kirketorg og menighetssal. Døgnåpent bønnerom ved kirkens inngangsområde til ettertanke og bønn. Døpefont i asketre og børstet stål. To kirkeklokker fra Olsen Nauen klokkestøperi med innskrift: «Kom, kom og hør et gledens ord» og «Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære». Les mer …
 Åby-gårdene og mølla. Fra boka Asker, utgitt 1917. Åby er en matrikkelgård (gnr. 60) i Asker, mellom Vettre og Blakstad. Navnet betyr «gården ved elva», altså Askerelva, som renner forbi Åby-gårdene.
På gården er det registrert to gravhauger, en mulig boplass og et gammelt veifar (Ridderkleiva). Gården hadde sag (registrert 1618 og 1683) og mølle, registrert 1690. Mølla ble solgt fra gården i 1845. Den ble helt nybygd i 1900 og tjente som bygdemølle til 1966. Fra 1918 eide Asker kommune mølla.
Gården var kirkegods disponert av skolemesteren i Christiania i 1647, og brukeren het Hans. Første selveier var Erik Ellefsøn fra Blakstad, som kjøpte gården i 1698 og dessuten Drengsrud i 1719. I 1782 kom Jokum Larssøn fra Øvre Voll i Bærum til Åby, og hans etterslekt har eid gården siden. Den ble delt mellom sønnene Edvard og Elias i 1823. De to brukenes bygninger ligger fortsatt samlet. Asker Skytterlag hadde sin bane i dalen nord for gårdstunet 1910–32. Les mer …
| 
