Nesøya er gårdsnummer 40 i Asker. Gården har en historie som hovedgård for det såkalte Nesøygodset. Dermed har gården også vært bosted for flere av dens høyættede eiere, men særlig etter at Nesøya og Nesøygodset ved giftermål kom over i Rosenkrantz-familiens eie omkring 1500, må Nesøya ha vært bebodd av ombudsmenn. Navnet viser til at øya ligger utenfor nabogården Nes.
Nesøya er den eneste gården i Asker som med noen rett kan kalles hovedgård, men det er høyst usikkert om den fungerte som sentrum i godssamlingen. De adelige eierne bodde neppe særlig mye på Nesøya. Frem til og med 1300-tallet holdt adelen for det meste til i byene, og senere eiere hadde embeter andre steder i Norge og Danmark. Et brev fra 1458 signert Olav Håkonsson, ridder og medlem av riksrådet, er den siste bekreftelse på at eieren var på Nesøya. Gjennom giftemål kom Nesøygodset over i den danske adelsslekten Rosentrantz' eie før 1500. I deres tid kan det ha bodd godsforvaltere der, men forvalteren ca. 1540–80, Jens Gregersøn, var borger i Oslo og sterkere knyttet til Ostøya som han hadde i forlening fra kongen. Den siste Nesøyforvalteren (ca. 1640–63), Morten Lauritssøn, var samtidig toller i Sand tolldistrikt (Drøbak og Hurum) og bodde på Storsand. Les mer …
Vardåsen kirke, Vardefaret 40 i Asker, er kirke for Vardåsen menighet. Den sto ferdig i 2004 og ble vigslet 14. mars dette året. Arkitekt var Terje Grønmo i arkitektfirmaet Østgård.
Kirkebygget er utført i moderne stil med minimalistisk preg. Arkitekturen fremstår som et kunstverk i seg selv. Bygningen er oppført i betong, tegl, glass og tre av ask. Barnehage i tilknytning til kirken. Uinnredet underetasje på 500 m2. Bruttoarealet er ca. 2000 m2. Kirkerommet har plass til 400 personer inkludert galleriet, med mulighet for utvidelse til 800 plasser med kirketorg og menighetssal. Døgnåpent bønnerom ved kirkens inngangsområde til ettertanke og bønn. Døpefont i asketre og børstet stål. To kirkeklokker fra Olsen Nauen klokkestøperi med innskrift: «Kom, kom og hør et gledens ord» og «Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære». Les mer …
 Minnesmerket over Øyvinn Øi på Kalbakken i Oslo ble reist 9. april 1996, like ved der han ble drept. (født 19. juni 1901 i Hadsel i Nordland, død 9. april 1940) var hæroffiser med solid militær utdanning fra både Norge og Frankrike. Han gjorde seg bemerket da han i 1939 advarte i et foredrag i Oslo Militære Samfund om hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Den 9. april 1940 ble han selv den første norske hæroffiser som ble drept i kamp med tyskerne. Øyvinn Øi var sønn av prest, senere lektor Gunnar Larssen Øi (1874–1966) og Thora Elise Lind (1878–1969), og ble gift i 1925 med farmasøyt Aagot Hesselberg (1899–1976). Han var far til økonomen Tor Hesselberg Øi (1939-2012). Les mer …
 Syverstad etter akvarell av Otto Valstad. Fra boka Asker, utgitt 1917. Syverstad er en gård i Asker (gnr. 42), Syverstadveien 21, sør for Holmen.
Opprinnelig navn Sigurdarstaðir, dialektuttale /sjułsta/. Gravhauger finnes nord for gården i Syverstadskogen. På gården er det funnet et tveegget sverd fra yngre jernalder. Fra Syverstadstranda førte oldtidsvei gjennom tunet og vestover forbi Hofstad, Høn og Asker. I 1647 var lagmann Nils Hanssøn i Christiania eneeier av Syverstad, og enken Dorte drev gården.
I 1716 kjøpte Gulbrand Engebretsøn fra Torstad gården. Sønnene Engebret og Hans måtte selge den i 1770-årene. Hans og søsteren Eli slo seg ned på plasser under gården. I 1805 kom på ny en bonde som eier, Erik Larsen Gjellum. Hans slekt hadde gården i hundre år.
På Syverstadstranda var et saltkokeri i drift til ca. 1700. Det var et andelslag hvor bl.a. Søndre Borgen og Hvalstad hadde eierskap foruten Syverstad. På 1600-tallet sto Ottar Olssøn og hans sønn Abraham for driften. Kalkovn ble også bygd på stranden. Les mer …
 Holmen kirke romjula 2012. Holmen kirke, Nesbruveien 55 i Asker, er kirke for Holmen menighet, vigslet 28. november 1965. Kirken ligger på et høydedrag vest for E 18, sør for Billingstad, den ble reist med stor egeninnsats av Holmen kirkelag og med betydelig kommunal støtte. Arkitekt Knut Knutsen fikk etter en arkitektkonkurranse oppdraget å tegne kirken med tilhørende bygninger samt kirkesølv.
Kirken er bygd i betong, den har et korparti som er bredere enn kirkeskipet, taket er høyt og bratt med takrytter med kirkeklokkene. Messehagler i de fire liturgiske fargene ble tegnet av arkitekten og vevet av Randi Muren. Orgelet fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal har 16 stemmer. Altertavle med motiver fra Jesu liv, utført av Karl Høgberg. I tilslutning til kirken er menighetssalen plassert i vinkel. Kirken har 330 sitteplasser, menighetssalen 220 og kirkestuen i samme etasje har 50 plasser. Her er veggtepper av Victor Sparre/Molle Cecilie Major. I underetasjen er det ungdomssal, speiderhule og garderobe med egen inngang. Les mer …
 Løkke bro i Sandvika. Foto: Ukjent / Mittet & Co.  Foto: Art Institute of Chicago Løkke bro er ei støpejernsbro i Sandvika; åpnet 19. desember 1829. Den var Norges første støpejernsbro, 5,20 meter bred med et spenn på 22,8 m.
Broen ble laget på Bærums Jernverk i 1829 og var lenge en del av Drammensveien, senere av Ringeriksveien. I 1977 ble broen erstattet av en ny, moderne bro, og den gamle ble flyttet ca. 100 meter oppover langs Sandvikselva. Her tjener den som gangforbindelse mellom Løkkeparken og Sandvika videregående skole, tidligere Bedriftsøkonomisk Institutt. Nye Løkke bro er 13,5 meter bred og 40,5 meter lang, og mer tilpasset moderne trafikk enn den gamle.
Les mer … | 
