Skedsmo kirke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Skedsmo kirke
Skedsmo kirke.jpg
Foto: Stig Ervland (2008).
Sted: Skedsmokorset
Byggeår: Omkring 1200
Kirkegård: Ja
Materiale: Naturstein
Sitteplasser: 650

Skedsmo kirke ble bygget omkring 1200, og viet til Olav den hellige. Den ble ombygget i årene fra 1858 til 1864. Endringene ble såpass omfattende at den gikk over fra å være langkirke til å bli korskirke. Den gamle kirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok og i Diplomatarium Norvegicum 15. oktober 1325.

Den eldste delen av kirken er utvilsomt det eldste nåværende byggverk i Skedsmo kommune. Kirken ligger vakkert til med fritt utsyn til alle himmelretninger, og kan sees fra store deler av kommunen. Beliggenheten er nok ikke tilfeldig. Det er funnet spor som kan tyde på at det før steinkirken ble bygget, har stått en trekirke på samme sted. Under restaureringen av Skedsmo kirke i årene rundt 1860 ble det nemlig funnet rester av en gammel trekirke. Denne trekirken var antagelig bygget av kong Olav etter slaget ved Nitja i 1022. Ved innføringen av kristendommen i Norge var det vanlig at de hedenske offerstedene ble revet, og kirker ble bygget på samme sted. Alle oldtidsfunn i området tyder på at det i hedensk tid var et offersted der kirken ligger.

Kirken er soknekirke for Skedsmo sokn, og var tidligere hovedkirke i Skedsmo prestegjeld.

I 1814 var Skedsmo kirke valgkirke for prestegjeldet.

Den første steinkirken

Kapellet ved kirken.
Foto: Siri Johannessen (2006)

Det foreligger ingen skriftlige kilder som kan fortelle nøyaktig når steinkirken ble oppført. Dog vet vi at de fleste steinkirker fra middelalderen er bygget i tiden mellom år 1150 og 1250. Med bakgrunn i måten steinene er anvendt på under byggingen, ser det ut til at kirken er bygget før år 1200. Således er året 1180 antatt som en mulig datering av krikens opprinnelse. Den var gjennom middelalderen sognekirke for den del av bygda som ble kalt Gjoleid, området mellom de to elvene Nitelva og Leira.

Den opprinnelige kirken hadde et rektangulært skip, 13,7 m langt og ca. 11 m bredt, og et kor som var 5 m langt og 6,5 m bredt. Veggenes tykkelse varierte mellom 1,3 og 1,4 m. Sydveggen hadde inngangsportal og to vinduer. Nordveggen hadde ikke vinduer. På kirker fra denne tiden var det vanlig at portaler og vinduer var utført i romansk stil. Middelalderkirker hadde som regel frittstående klokketårn ved siden av kirken.

Tårn og utvidelse

Skedsmo middelalderkirke var stor i forhold til innbyggertallet i bygda på den tid den ble bygget. Behovet for større kirke meldte seg først på 1600 tallet. I 1629 fikk kirken tårn, og tårnfoten ble innredet med stoler for menigheten. Foran inngangen ved tårnfoten ble et våpenhus reist i 1665. Våpenhusets møne var utsmykket med et spir med kule og kors. Oberst Brockdorff på Asak bygget i 1673 sitt private gravkapell inntil kirkens østmur. Materialet til kapellet hentet han fra ruinen etter stenkirken på Asak

Private eiere

Som følge av den store nordiske krig fra 1700-1721 ble mye krongods solgt. Således ble Skedsmo kirke solgt på auksjon den 16. august i 1723 for 3300 riksdaler til Mogens Lauritsen. Kirken skiftet eier flere ganger, og i 1835 havnet den i rittmester Johan Schiørns eie. I 1856 tilbød han å selge kirken til Skedsmo kommunen for 3000 spesidaler. Dette ble vurder til å være et særdeles godt tilbud, og kommunen ble eier av kirken.

Kirkeskipet mot alteret
Foto: Siri Johannessen (2006)

Den store ombyggingen

Etter at det på 1850-tallet kom påbud om at alle kirker skulle ha plass til 60 % av menigheten, ga kommunen arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno oppdrag å levere utkast til utbygging og restaurering av kirken. Koret, gravkapellet, tårnet og våpenhuset ble revet. Hovedinngangen ble lagt i tårnfoten mot vest, og vinduene ble laget mye større og tilbakeført til romansk stil. Kirken var tidligere en langskipskirke, men ble nå en korskirke. Koret ble utvidet, og et prestesakristi ble oppført på sydsiden. Dåpssakristiet på nordsiden ble bygget i 1921. Den store ombyggingen som pågikk fra 1858 til 1864, førte til at vi fikk den vakre store kirken vi har i dag med plass til 750 besøkende. Under restaureringen fungerte Sten gamle skole som kirke, og et klokketårn ble reist foran skolen.

Døpefonten

Av inventaret i kirken er døpefonten utvilsomt eldst. Den er tidfestet til ca. år 1200, og er således like gammel som kirken. Den er hugget i kleberstein fra Borg i Østfold og består av to deler, selv kummen og sokkelen den står på. I tidligere tider dukket man hele barnet under vann i dåpen, men når man senere gikk over til å øse vann på hodet, ble et fat plassert over den dype kummen. Messingfatet som i dag brukes, ble gitt til kirken i 1670 av skipsreder Arnt Torstensen fra Christiania. Han var svigerfar til sogneprest Bastian C. Stabell som er opphavet til navnet på dagens Prost Stabells vei på Holt/Vestvollen.

Altertavlen
Foto: Siri Johannessen (2006)

Altertavla

Altertavla fra 1693 er i furu og bjerk, og er utført av Christopher Ridder som drev treskjærerverksted i Christiania på slutten av 1600 – tallet. Barokken preger tavla med sine svulmende former med ornamentikk, sidevinger og bekroning på toppen. Motivene er hentet fra Jesu lidelseshistorie og den oppstandne Kristus.

Blå plakett på Skedsmo kirke som markerer at den var en av valgkirkene i 1814. Plakettene ble satt opp i samarbeid mellom Riksarkivet og Riksantikvaren

Prekestolen

Prekestolen fra 1578 har renessansens preg med rene linjer og enkle former. I motsetning til altertavla har prekestolen dekorasjoner preget av folkekunst både i motiv og farger. I de fem feltene er det malte roser og drakeskikkelser. Navnene Knud Hansen og Rasmus Hansen er tydelig malt på prekestolen. Om de har laget den eller gitt den til kirken, er usikkert. Prekestolen i Skedsmo kirke skal være en av de eldste som fortsatt er i bruk her i landet, og over 30 biskoper skal ha talt fra den.

Glassmaleriene

Enhver som kommer inn i kirken, blir betatt av de flotte glassmaleriene på hver side av alteret. Motivene er tegnet av maleren Borgar Hauglid, og selve glassarbeidet er utført av glassmester G.A. Larsen i 1923. Vinduet til venstre er dominert av blått og har bilder fra Jesu liv. Bildet til høyre domineres av rødt og viser scener fra Jesu virksomhet. Rødfargen følger opp fargen i altertavla og prekestolen. Det blå finner vi igjen på bjelkene i taket. Fargene er nøye gjennomtenkt, er anvendt som i et maleri og gir en harmonisk helhet.

Lysekronene

Kirken har tre gedigne lysekroner som er gitt til kirken av forskjellige personer. Den eldste som er fra 1699, og er gitt av prost M. Jens Holm og hans hustru, henger nærmest koret. Den er utført i messing og har trekk fra rokokko. Lysekrona i midten er fra 1719 og er også utført i messing. Den er gitt av Lars Christophersen Ruus med familie som bodde på Mellom-Asak. Den tredje som henger nærmest våpenhuset, er fra 1915, og gitt av Johan J. Kjus fra Enger søndre.

Annet inventar

Alteret har to store, vakre lysestaker med inskripsjon: ”Sonne Solberg 1613”, og to mindre staker som har tilhørt de siste private eiere av kirken, familien Schiørn på Tomt. I koret står en glassmonter som inneholder tre gamle bibler, gitt av den kjente presten Sofus Thormodsæther som virket i Skedsmo fra 1908 til 1924. I våpenhuset står to meget gamle gjenstander, en klokke og et gammelt smijernskors. Klokken er av sakkyndige tidfestet til 11-1200-tallet, og har inskripsjonen ”STEPHANUS ME FECIT” som betyr Stephanus gjorde meg. Smijernskorset fra 1661 er et fint kunstverk med mange små ornamenter. Det har tidligere stått på kirkegården ved Asak-kirken som ble lagt i ruin omkring år 1600.

Av altersølvet nevnes kalken som er utført av Peter Christian Kandberg i 1805. Vinkannen er utført av Tostrup og erstatter den gamle fra 1871 som ble stjålet for en del år siden. Den nye er utført etter tegninger av den gamle, men er noe større.

Trestatue av Olav den Hellige
Foto: Siri Johannessen (2006)

Gammelt inventar som tilhører kirken

På Oldsaksamlingen ved Kulturhistorisk museum blir det oppbevart en treskulptur fra middelalderen av St. Olav. Den sto i Skedsmo kirke frem til ombygningen rundt 1860. Skulpturen er 161 cm høy og viser St. Olav sittende på en tronstol med ei bok i hånda. På Kunstindustrimuseet henger en minnetavle over fogd Claus Bastiansen og hans hustru Margarethe Olufsdatter, datert 1648. Tavlen som er utført i barokkstil, er et portrett av fogdens og hans familie. På Norsk Folkemuseum finnes et maleri av presten Niels Høeg som virket i Skedsmo fra 1771 til 1806.

Orgler

Kirken fikk sitt første orgel i 1787. Dette ble senere overført til Lørenskog kirke som var annekskirke i Skedsmo. Kirken ble av fogd Pind og hustru forært nytt orgel bygget av A. Eriksen i 1866. Dette orgelet står nå i kapellet. Dagens kirkeorgel er bygget av J.H. Jørgensen i 1911. Det har 17 stemmer og tre felter med synlige piper.

Klokker

Gjennom tidene har Skedsmo kirke hatt mange ulike klokker. I 1860-årene, sannsynligvis i forbindelse med den store utbyggingen av kirken, støpte Anders Olsen Holte fra Toten en klokke til Skedsmo kirke. Denne ble omstøpt i 1935 da kirken fikk sine tre nåværende klokker, støpt av Olsen Nauen ved Tønsberg.

Sogneprester i Skedsmo kirke

Nedenfor gis en oversikt over sogneprester som har virket i Skedsmo kirke. I tillegg har det opp gjennom tidene vært flere prester og kapellaner underlagt sogneprestene. Disse er ikke tatt med i oppstillingen. Oversikten er ikke komplett når det gjelder prestene som virket i katolsk tid. I "Skedsmo Bygdens Historie bind I", av Halvor Haavelmo, er det gitt utfyllende opplysninger om den enkelte prest.

Sogneprester i Skedsmo kirke Tidspunkt Bilde
Sira Gudmund 1325
Sira Anund 1462
Sira Jens 1511
Laurens Anderssøn 1545
Kristen Jenssøn 1575
Maurits Viffertssøn 1594
Jakob Jørgenssøn Gretz 1624-1650
Jens Mauritzen 1650
Henrik Henriksen Dringelberg 1650-1653
Lauritz Paulssøn 1653-1654
Bastian Claussøn Stabel 1656-1679
Jens Holm 1679-1699
Hans Arntzen 1699-1712
Michael Mathiesen 1712-1730
Anders Søfresen Mørck 1730-1755
Jens Kristian Mørch 1755-1771
Niels Høegh 1772-1806
Carl Hanssen 1806-1826
Ole Bech Moss 1826-1835
Lars Peter Petersen 1836-1849
Frederik Ingier 1849-1882 Fredrik Ingier.jpg
Otto Ottesen 1882-1907 Otto Ottesen.jpg
Ole Kristian Grimnes 1908-1919 Ole Kristian Grimnes.jpg
Lauritz Larsen 1920-1927 Lauritz Larsen.jpg
Arne Scheie 1929-1938 Arne Scheie.jpg
Peder Bjerkeseth 1939-1947 Peder Bjerkeseth.jpg
Sverre Kristiansen 1948-1968
Einar Lyngar 1969-1978
Ivar Eide (prost) 1978-1990
Arne Sand (prost) 1990-2010
Hanne Gunntveit Sinkerud 2001-
Torstein Lalim (prost) 2011-

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.993722° N 11.044899° Ø