Olsen Nauen klokkestøperi
Olsen Nauen klokkestøperi, Åshaugveien 168, 3157 Barkåker er en metallbedrift ved Nauen gård i Sem i Tønsberg kommune, mest kjent for sin produksjon av kirkeklokker og klokkespill. Pr. 2018 var det støpt rundt 3350 kirkeklokker og klokkespillklokker ved bedriften.
Historikk
Bedriften ble etablert i 1844 av smeden Ole Olsen, født 1802 i Hole på Ringerike, død 1889. I 1827 tok Olsen borgerskap i Tønsberg som smedmester og kobberslager, og i 1840 kjøpte han gården Nauen hvor han etablerte bedriften. Fra starten i 1844 leverte han blant annet kubjeller og dirkefrie låser. I 1846 fikk han sine første bestillinger på kirkeklokker, til Mo kirke i Telemark og Borre kirke i Vestfold. Han leverte også tidlig klokker til Svend Foyns hvalfangerskuter.
Som følge av at sønnen Ole Christian kom inn i bedriften fikk den i 1860 navnet O. Olsen & Søn Klokkestøberi. Bedriften fikk dagens navn etter krigen.
Bedriften Olsen Nauen klokkestøperi eksisterer fortsatt på samme sted, nå med sjette generasjon i ledelsen. Den har siden rundt 1915 vært landets eneste leverandør av stemte kirkeklokker og klokkespill. Bedriften leverer også skipsklokker, gårdsklokker, småklokker, fasadeur, minnetavler og spesialprodukter i bronse. Den automatiserer også kirkeklokker. Også lynavledere til kirker har vært levert fra Olsen Nauen. Et eksempel er fra 1863, da bedriften forsynte alle kirkene i Lier med lynavledere.
Dagens støperibygning ble oppført av Ole Olsen Nauen (1866–1931) i 1925, før han overlot virksomheten til neste generasjon. Bygningen er tegnet av Tønsbergarkitekten Herman Sjøstedt. Bygningen er seneree blitt påbygget, først i 1964 med et pusserom og voksrom, med kontor i 1973, lager i 1988 og stemmerom i 1990.
Klokkemuseet bygget i årene 1984–1994 på ruinene av låven fra 1930-årene som brant 13. mars 1983.
Bedriften ble i 1986 gjort om til et aksjeselskap.
| Navn | Leveår | Leder | Produksjon | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| Ole Olsen | 1802–1889 | 1844-1860 | Rundt 50 kirkeklokker | 
|
| Ole Christian Olsen | 1829–1906 | 1860-1893 | 140 kirkeklokker | 
|
| Ole Olsen Nauen | 1866–1931 | 1893-1925 | 500 kirkeklokker | 
|
| Ole Olsen Nauen | 1896–1963 | 1926-1963 | 748 kirkeklokker | 
|
| Ole Christian Olsen Nauen | 1939–2024 | 1963-2005 | 232 kirkeklokker 1397 klokkespillklokker |
|
| Morten Olsen Nauen | f. 1974 | Fra 2005 | 
|
God dokumentasjon
Det er bevart nøyaktig statistikk over støpningen av kirkeklokker på Nauen siden 1897. For eldre klokker er dokumentasjon mangelfull på grunn av en brann i arkivet. I år 1900 leverte Olsen Nauen 19 klokker med en samlet vekt på 7150 kg, mens det i 1902 ble det levert 26 klokker med samlet vekt på 6433 kg. Fram til andre verdenskrig hadde Olsen Nausen støpt nærmere 1000 kirkeklokker. I 1937 var gjennomsnittsvekten for en kirkeklokke fra Olsen Nauen på 304 kg.
Klokkene er støpt i en legering av kobber og tinn, som blir levert i barrer på 15 kg med analysesertifikat.
Aftenposten kunne i en artikkel 24. oktober 1936 fortelle om stor aktivitet hos Olsen Nauen: Det viser sig at det er mange kirker som i denne tid anskaffer nye kirkeklokker, og for tiden har klokkestøperiet ikke mindre enn 14 klokker under arbeide. Blant kirkene som høsten 1936 ventet på nye kirkeklokker var Frøiset kirke ved Bergen, Knaben kirke ved Flekkefjord og Trøftskogen kapell i Odalen.
Utmerkelser
Klokkestøperiet fikk flere gullmedaljer for sine klokker:
- 1908: Håndverksutstillingen i Larvik.
- 1910: Landsutstillingen på Gjøvik.
- 1914: Jubileumsutstillingen i Kristiania.
- 1925: Landsutstillingen i Tønsberg.
- 1930: Landsutstillingen i Trøndelag.
Av personer tilknyttet klokkestøperieri, ble klokkestøper og 4. generasjon innehaver Ole Olsen Nauen (1896–1963) 28. august 1958 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for norsk klokkestøping og restaurering av gamle kirkeklokker.
Støperimester Johan Borgersen fikk i 1956 Kongens fortjenstmedalje for sin innsats for bedriften gjennom 50 år. Han ble ansatt i 1905 og hadde sin siste arbeidsdag i 1966. Han fikk i 1955 Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Også hans sønn Jørgen, som overtok som støperimester, fikk denne i 1978.
Klokkestøper og 5. generasjon innehaver Ole Christian Olsen Nauen ble i 2007 Kongens fortjenstmedalje i gull.
Medaljen for lang og tro tjeneste er også senere blitt tildelt flere ansatte, i 2012 til montør Arild Grønstad, og i 2025 til mekaniker Bjørn Østebø, støper Trygve Grønstad og elektriker Arild Tuengen.
Eksempler på produksjon fra Olsen Nauen
Klokker
- Kirkeklokke til Borre kirke, 1846.
- Kirkeklokke til Mo kirke, 1846
- Kirkeklokke til Tranby kirke, 1855.
- Kirkeklokker til Mo kyrkje, 1856.
- Storklokken på 1600 kg til Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke) i 1859.
- Kirkeklokker til Skåtøy kirke, 1862.
- Kirkeklokker til Hærland kirke i Østfold, 1878.
- Kirkeklokke til Undrumsdal kirke, 1882.
- Kirkeklokker til Larvik kirke, 1887.
- Kirkeklokke til Klund kirke, 1888.
- Kirkeklokke til Ustedalen kapell, 1892.
- Kirkeklokke til Landsmarka kapell, 1895.
- Kirkeklokke til Herre kirke, 1897, hengt opp i påvente av kirkebyggingen
- Kirkeklokker til Strømsø kirke i Drammen, fra 1900 og 1930.
- Kirkeklokke til Nordlia kirke, 1901.
- Kirkeklokker til Slagen kirke, 1901.
- Kirkeklokke til Hvitsten kapell, 1902.
- Kirkeklokker til Åmot kirke på Rena (1902)
- Kirkeklokke til Herre kirke, 1905, den andre levert i 1897
- Klokken «Liberty Bell» (en kopi av frihetsklokken fra Philadelphia i 1776), på Akershus slott og festning i Kristiania i 1909.
- Kirkeklokke til Idd kirke, 1907.
- Kirkeklokker til Frogner kirke i Kristiania, 1907.
- Kirkeklokker til Vivestad kirke i Vestfold 1911/13.
- Kirkeklokker til Fon kirke i Vestfold, 1911 og 1992.
- Kirkeklokke til Sollihøgda kapell, 1911.
- Kirkeklokke til Mogreina kirke, 1912.
- Kirkeklokke til Hof kirke i Vestfold.
- Kirkeklokker til Kodal kirke
- Kirkeklokker til Bekkelaget kirke, 1923.
- Kirkeklokker til Storetveit kirke, 1930.
- Kirkeklokke til Volda kyrkje (1100 kg.), 1932.
- Kirkeklokker til Ris kirke i Oslo, 1932
- Kirkeklokker til Klemetsrud kirke, 1933.
- Tre kirkeklokker til Prestenes kirke, 1933.
- To kirkeklokker til Svanvik kapell, 1934
- Kirkeklokker til Skedsmo kirke, 1935.
- Kirkeklokke til Vassås kirke, 1937.
- Kirkeklokker til Tjøme kirke, 1937.
- Kirkeklokke til Kapp kirke, 1939, Østre Toten.
- Kirkeklokker til Røa kirke i Oslo, 1939.
- Kirkeklokke til St. Torfinn kirke i Hamar
- Kirkeklokker til Grefsen kirke i Oslo, omkr. 1940
- Kirkeklokker til Iladalen kirke i Oslo, 1941
- Festklokken på 4000 kg til Oslo rådhus (1950).
- To kirkeklokker til Tunhovd kirke i Numedal, 1934 og 1955
- Kirkeklokke til Oslo sjømannskirke, 1954.
- Tre klokker til Sjømannskirken i Gøteborg, 1955
- To kirkeklokker til St. Olav kirke i Tønsberg, 1957 og 2023.
- Kirkeklokke til Nore kirke i Numedal, 1958.
- To kirkeklokker til Bakkehaugen kirke i Oslo, 1959.
- To kirkeklokker til Jar kirke i Bærum kommune, 1961.
- Tre kirkeklokker til Tonsen kirke i Oslo, 1961.
- Tre kirkeklokker til Manglerud kirke i Oslo, 1963.
- To kirkeklokker til støpul ved Haslum krematorium i Bærum kommune, 1966.
- To kirkeklokker til Bygdøy kirke i Oslo, 1966. Klokkene bærer kong Olav Vs monogram.
- Tre kirkeklokker til Lambertseter kirke i Oslo, 1966.
- To kirkeklokker til Uvdal kirke, 1967
- Tre kirkeklokker til Jørpeland kirke, 1969.
- To kirkeklokker til Haugerud kirke i Oslo, 1975.
- Rådhusklokke til Sandefjord rådhus, 1976.
- Kirkeklokke til Våle kirke i Re kommune, 1977.
- Kirkeklokke til Skårer kirke i Lørenskog kommune, 1978.
- Kirkeklokke til St. Olav kirke i Tønsberg, 1990.
- Kirkeklokke på 1050 kilo i Mortensrud kirke i Oslo, 2003.
- Kirkeklokke til Klokkestøpulen i Sigtuna, Sverige, 2017.
Klokkespill
- Klokkespill på taket av Møllegaten 9 i Tønsberg, en gave fra daværende Sem kommune til Tønsbergs 1100-årsjubileum i 1971.
- Klokkespill til Bærum rådhus, 1974, utvidet 2009.
- Klokkespill til Bredtvet kirke i Oslo, 1977.
- Klokkespill med tolv klokker til gjenoppbygde Vålerenga kirke, 1984.
- Nytt klokkespill til Oslo rådhus 1999.
- Nytt klokkespill til Oslo domkirke, 2002.
- Nytt klokkespill til Kongsberg kirke, 2011.
Galleri
Kirkeklokke, Bakkehaugen kirke i Oslo, innviet 1959, produsert av Olsen Nauen.Foto: Stig Rune Pedersen
Kirkeklokke, Jar kirke i Bærum, innviet 1961, produsert av Olsen Nauen.Foto: Stig Rune Pedersen
Kirkeklokke i støpul ved Haslum krematorium i Bærum, produsert av Olsen Nauen (1966).Foto: Stig Rune Pedersen
Kirkeklokker med kong Olav Vs monogram, Bygdøy kirke, produsert av Olsen Nauen (1968).Foto: Stig Rune Pedersen
Klokkespill på taket av Møllergaten 9 i Tønsberg, produsert av Olsen Nauen (1971).Foto: Stig Rune Pedersen
Kirkeklokke i støpul ved Skårer kirke i Lørenskog, produsert av Olsen Nauen (1978).Foto: Stig Rune Pedersen
Klokkespillet i Oslo rådhus på taket av østre tårn, produsert av Olsen Nauen (1999).Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
- Aftenposten, 24. oktober 1936.
- Olsen Nauen klokkestøperi AS hjemmeside.
- «Olsen Nauen klokkestøperi» i Store norske leksikon
- «Ole Olsen Nauen (grunnleggerens sønnesønn)» i Store norske leksikon
- Sem og Slagen : en bygdebok. B. 2 2. B. 2 2 : Kulturhistorie, ss. 354-365. Utg. Bygdebokkomitéen. Sem. 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sem og Slagen bygdebok, bind 2, kulturhistorie, del 2, Tønsberg, gjengitt hos Høgskolen i Vestfold, med omtale av Olsen Nauen.
- Stavseth, Reidar. Klokkestøpere i hundre år. O. Olsen & Søns klokkestøperi Nauen ved Tønsberg 1844-1944. Utg. (Tanum). Tønsberg. 1944. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Olsen Nauen klokkestøperi gjennom seks generasjoner 175 år, Ole Christian Olsen Nauen