Her forsøker vi å lage ei forside for Eikerbygdene, men vi trenger hjelp! Jeg har tatt utgangspunkt i Harstads forside og prøvde å tilpasse den til Eiker. Det fungerte på noen punkter, men ikke på alle. Så vi ber administratorene om hjelp og veiledning for å komme videre.
--Bent Ek (Bent) 28. nov 2009 kl. 17:02 (CET)
Om forsiden
Eiker er kjent som bygdenavn tilbake i
middelalderen, og det var egen tingkrets og
leidang.
Eker len ble opprettet i
1388, men omfattet også
Modum,
Sigdal og
Krødsherad, samt
Kobbervik ved
Drammensfjorden. Seinere kom dette området under
Akershus len, men Eiker var igjen eget len i perioden fra
1602 til
1660.
Eiker har også vært et prestegjeld, som omfattet sognene Haug (hovedsognet), Fiskum, Bakke og Nedre Eiker. Eiker herred ble opprettet i 1838, og i 1885 delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker.
Nye arkeologiske funn viser at det har bodd mennesker på Eiker for 11.000 år siden, og en rekke funn fra ulike epoker dokumenterer at det har vært stor aktivitet i dette området. Det mest kjente av disse oldfunnene er Hoen-skatten, som er den største gullskatt fra vikingtida som er funnet i Skandinavia.
Områdets nyere historie er preget av beliggenheten mellom det som i lang tid var to av Norges største byer, Drammen og Kongsberg. Skogbruk, tømmerfløting og sagbruksdrift var viktige næringsveier på Eiker ved siden av jordbruket. Det var også betydelig bergverksdrift, både i regi av Kongsberg Sølvverk, Hassel Jernverk, Eidsfos Jernverk og andre. I tillegg vokste det tidlig fram andre former for industri, som Krogstad Spigerfabrik, Ekers Papirfabrik, Solberg Spinderi, samt teglverk, kalkbrenneri og diverse annen industri.
Fra 1870-tallet og framover var treforedlingsindustrien dominerende, med fire
cellulosefabrikker, tre
papirfabrikker og tre
tresliperier. Av disse er det i dag kun
Hellefoss AS som fortsatt er i virksomhet. Av andre støree bedrifter fra nyere tid kan nevnes
Den norske Galoge-og Gummivarefabrik, som fortsatt er i drift under navnet
Trelleborg-Viking.
Mal:Portal liste
Smakebiter fra artikler
Gullsmed Magnus Nilssen, som i 1921 ble partiets formann. Bildet kan være tatt i forbindelse med stiftinga av NSA.
Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti (NSA) ble stiftet 1. mars 1921 i Oslo (Kristiania) av den sosialdemokratiske fløy innenfor Det Norske Arbeiderparti (DNA). Den formelle bakgrunnen for opprettelsen av partiet var utsiktene til at DNA på landsmøtet i slutten av mars 1921 ville vedta de såkalte «Moskvatesene», en rekke opptakskrav Lenin hadde formulert som en forutsetning for organisasjoner som ønsket å bli tatt opp som medlem i Den Kommunistiske Internasjonale (Komintern). Bak konflikten om Moskvatesene lå imidlertid en mer enn ti år gammel spenning mellom ulike ideologiske retninger innenfor partiet. Konflikten dreide seg fundamentalt sett om hva slags strategi partiet skulle velge for å realisere det sosialistiske samfunn. Moskvatesene tok utgangspunkt i at klassekampen var inne i «borgerkrigens epoke», som det sto innledningsvis i Arbeiderpartiets utgave av Moskvatesene. I denne situasjonen måtte proletariatet gripe til væpnet oppstand. Det var ikke mulig å seire gjennom generalstreik og de korslagte armers taktikk, het det videre. Tanken om en fredelig reformistisk overgang til det sosialistiske samfunn var et bedrageri mot arbeiderne.
Den sosialdemokratiske retningen opponerte mot denne virkelighetsforståelsen og mot den ideologiske og politiske kursen som lå i forlengelsen av dette. Sosialdemokratenes standpunkt var at sosialismens politiske og økonomiske program bare kunne gjennomføres med tilslutning fra folkeflertallet.
Les mer…
Smakebiter fra artikler
Milorggruppe 1611-2 tar imot slipp på Gunhildrudskauen ved
Fiskum på vestsiden av
Eikeren i begynnelsen av mai 1945.
Milorg var den offisielt sanksjonerte militære motstandsorganisasjonen i Norge under
andre verdenskrig. Organisasjonens oppgaver var primært å forberede og ha styrker klare til frigjøringen, og å støtte en eventuell invasjon. I tillegg til rekrutterings-, trenings- og etterretningsarbeidet for å utføre disse oppgavene drev Milorg også med aktiv sabotasje gjennom hele krigen. Ved krigens slutt var omkring 55 000 mann knyttet til Milorg, hvorav rundt 40 000 var Milorg-soldater, kjent som «jegere». Folkerettslig var de å regne som
partisaner som ikke hadde rett til samme beskyttelse som regulære soldater. Milorgmedlemmer som ble tatt av okkupasjonsmakten kunne derfor ikke regne med å få status som krigsfanger, og risikerte henrettelse etter en summarisk rettssak.
Milorg utgjorde sammen med Sivorg Hjemmestyrkene, som var den offisielle delen av Hjemmefronten. Medlemmene av Milorg er også kjent som «Gutta på skauen». De store skogområdene i Sør-Norge var utmerkede gjemmesteder for en undergrunnshær, og mange oppholdt seg i lang tid på skjulestedene som ble bygget opp.
Les mer…
Inne i Thekla Høeghs bokhandel i Storgata 86. Høegh står til venstre.
Foto: Chr. Hansen
(1920-åra)
Thekla Høegh (født 4. juni 1882 i
Tromsø, død 30. juni 1957) var bokhandler og amatørfotograf i Tromsø.
Hun var datter av skipskaptein Ove Dines Ellingsen Høegh (f. 1835) og Thekla Lauritzen (f. 1849), og var selv ugift.
Etter å ha arbeidet i flere år i W. Holmboes bokhandel – dette er som nevnt oppgitt som arbeidssted i folketellinga 1900– i Tromsø etablerte hun T. Høegh Bokhandel i 1918, som ble overtatt av nevøen Knut Høegh ved hennes død. I branntakstregisteret for Tromsø finner vi henne som eier av Storgata 86 i 1927.
Dyktig amatørfotograf, som bl.a. utga et panorama over Tromsø. 187 bilder som omfatter folke- og arbeidsliv, sosiale begivenheter, kongebesøk, havneliv m. m. i Tromsø Museum. Bildene er særlig tatt i 1900-åra.
Les mer… Lebesby kirkested i Laksefjord i 1948.
Foto: Det Norske næringsliv : 13 : Finnmark fylkesleksikon, 1952.
Stedet Lebesby (samisk Davvesiida) ligger på østsiden av Laksefjorden, omkranset av holmer og øyer. Lebesby var fram til 1944 administrasjonssenter i Lebesby kommune.
Gjennom tidene har navnet Lebesby gjennomgått mange endringer. Fra
1500-tallet finner en i
svenske kilder stedet omtalt som Daveby. Siden skriver man Lybsby, Libbisby, Lysby o.s.v., til det endelige Lebesby. Det samiske navnet på stedet er Davvesiida som kan oversettes med: Den nordligste samiske boplass.
Les mer…
Inne i Thekla Høeghs bokhandel i Storgata 86. Høegh står til venstre.
Foto: Chr. Hansen
(1920-åra)
Thekla Høegh (født 4. juni 1882 i
Tromsø, død 30. juni 1957) var bokhandler og amatørfotograf i Tromsø.
Hun var datter av skipskaptein Ove Dines Ellingsen Høegh (f. 1835) og Thekla Lauritzen (f. 1849), og var selv ugift.
Etter å ha arbeidet i flere år i W. Holmboes bokhandel – dette er som nevnt oppgitt som arbeidssted i folketellinga 1900– i Tromsø etablerte hun T. Høegh Bokhandel i 1918, som ble overtatt av nevøen Knut Høegh ved hennes død. I branntakstregisteret for Tromsø finner vi henne som eier av Storgata 86 i 1927.
Dyktig amatørfotograf, som bl.a. utga et panorama over Tromsø. 187 bilder som omfatter folke- og arbeidsliv, sosiale begivenheter, kongebesøk, havneliv m. m. i Tromsø Museum. Bildene er særlig tatt i 1900-åra.
Les mer… Lebesby kirkested i Laksefjord i 1948.
Foto: Det Norske næringsliv : 13 : Finnmark fylkesleksikon, 1952.
Stedet Lebesby (samisk Davvesiida) ligger på østsiden av Laksefjorden, omkranset av holmer og øyer. Lebesby var fram til 1944 administrasjonssenter i Lebesby kommune.
Gjennom tidene har navnet Lebesby gjennomgått mange endringer. Fra
1500-tallet finner en i
svenske kilder stedet omtalt som Daveby. Siden skriver man Lybsby, Libbisby, Lysby o.s.v., til det endelige Lebesby. Det samiske navnet på stedet er Davvesiida som kan oversettes med: Den nordligste samiske boplass.
Les mer…