Her forsøker vi å lage ei forside for Eikerbygdene, men vi trenger hjelp! Jeg har tatt utgangspunkt i Harstads forside og prøvde å tilpasse den til Eiker. Det fungerte på noen punkter, men ikke på alle. Så vi ber administratorene om hjelp og veiledning for å komme videre.
--Bent Ek (Bent) 28. nov 2009 kl. 17:02 (CET)
Om forsiden
Eiker er kjent som bygdenavn tilbake i
middelalderen, og det var egen tingkrets og
leidang.
Eker len ble opprettet i
1388, men omfattet også
Modum,
Sigdal og
Krødsherad, samt
Kobbervik ved
Drammensfjorden. Seinere kom dette området under
Akershus len, men Eiker var igjen eget len i perioden fra
1602 til
1660.
Eiker har også vært et prestegjeld, som omfattet sognene Haug (hovedsognet), Fiskum, Bakke og Nedre Eiker. Eiker herred ble opprettet i 1838, og i 1885 delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker.
Nye arkeologiske funn viser at det har bodd mennesker på Eiker for 11.000 år siden, og en rekke funn fra ulike epoker dokumenterer at det har vært stor aktivitet i dette området. Det mest kjente av disse oldfunnene er Hoen-skatten, som er den største gullskatt fra vikingtida som er funnet i Skandinavia.
Områdets nyere historie er preget av beliggenheten mellom det som i lang tid var to av Norges største byer, Drammen og Kongsberg. Skogbruk, tømmerfløting og sagbruksdrift var viktige næringsveier på Eiker ved siden av jordbruket. Det var også betydelig bergverksdrift, både i regi av Kongsberg Sølvverk, Hassel Jernverk, Eidsfos Jernverk og andre. I tillegg vokste det tidlig fram andre former for industri, som Krogstad Spigerfabrik, Ekers Papirfabrik, Solberg Spinderi, samt teglverk, kalkbrenneri og diverse annen industri.
Fra 1870-tallet og framover var treforedlingsindustrien dominerende, med fire
cellulosefabrikker, tre
papirfabrikker og tre
tresliperier. Av disse er det i dag kun
Hellefoss AS som fortsatt er i virksomhet. Av andre støree bedrifter fra nyere tid kan nevnes
Den norske Galoge-og Gummivarefabrik, som fortsatt er i drift under navnet
Trelleborg-Viking.
Mal:Portal liste
Smakebiter fra artikler
Kristen O. Dagsgard, fødd i
Skjåk 1864. Han utvandra til USA i 1884 og arbeidde som kokk der. Hans biografi – som ikkje er skriven - kunne gjere sitt til å kaste lys over mange og vidsveimde historiske fenomen og prosessar. Det er verdshistoriske, lokalhistoriske, psykohistoriske, kjønnshistoriske og mange andre historiske forklaringar på at Kristen kunne la seg avbilde i dette yrket på det tidspunktet på den staden.
Biografi kjem av gresk bios = liv og graphikos = skriving, teikning, og tyder altså heilt bokstaveleg «livsskildring», framstilling av ei livshistorie. Biografi er både ein litterær sjanger (med talrike undersjangrar) og ein fagdisiplin eller metode innan fleire vitskapsfelt som historie, kunst- og litteraturhistorie, og livsløpsgjennomgang er viktig også innan fag som psykologi og medisin. Ein viktig variant er sjølvbiografien, der biografen sjølv både er emne for og hovudkjelde til framstillinga. To eller fleire (ofte mange) personar kan få sine liv framstilte i ymse former for kollektive biografiar (gruppebiografiar, samlebiografiar m.m.). Utanom det dokumentariske og vitskaplege har biografien hatt ulike føremål og funksjonar gjennom tidene: religiøse, moralske, oppsedande, nasjonsbyggande, politiske, underhaldningsmessige osv.Mange kjende historiske personars livsløp, verk og personlegdom er forsøkt framstilt i skjønnlitterære former, som romanar, forteljingar for born osv., gjerne med eit underliggjande oppdragande føremål. Klassiske heltesoger og helgenforteljingar er skjønnlitterære verk.
Tradisjonelt er det vidkjende personar som helst blir gjorde til gjenstand for biografiar i bokform, oppslag i leksika, spelefilmar («biopics»), «dokudrama» på fjernsyn osv. Men innan sosialhistorie, kulturhistorie og andre fagdisiplinar, og ikkje minst i lokalhistorisk samanheng, vil også mindre kjende og «ubetydelege» personars livsløp og livsgjerning ha interesse.
Innan lokalhistoria finn vi biografiar mest i det mindre formatet, formidla som artiklar i årbøker og på Internett, og som massebiografiar i sjangeren
gards- og slektshistorie.
Les mer…
Lebesby kirkested i Laksefjord i 1948.
Foto: Det Norske næringsliv : 13 : Finnmark fylkesleksikon, 1952.
Stedet Lebesby (samisk Davvesiida) ligger på østsiden av Laksefjorden, omkranset av holmer og øyer. Lebesby var fram til 1944 administrasjonssenter i Lebesby kommune.
Gjennom tidene har navnet Lebesby gjennomgått mange endringer. Fra
1500-tallet finner en i
svenske kilder stedet omtalt som Daveby. Siden skriver man Lybsby, Libbisby, Lysby o.s.v., til det endelige Lebesby. Det samiske navnet på stedet er Davvesiida som kan oversettes med: Den nordligste samiske boplass.
Les mer…
Lebesby kirkested i Laksefjord i 1948.
Foto: Det Norske næringsliv : 13 : Finnmark fylkesleksikon, 1952.
Stedet Lebesby (samisk Davvesiida) ligger på østsiden av Laksefjorden, omkranset av holmer og øyer. Lebesby var fram til 1944 administrasjonssenter i Lebesby kommune.
Gjennom tidene har navnet Lebesby gjennomgått mange endringer. Fra
1500-tallet finner en i
svenske kilder stedet omtalt som Daveby. Siden skriver man Lybsby, Libbisby, Lysby o.s.v., til det endelige Lebesby. Det samiske navnet på stedet er Davvesiida som kan oversettes med: Den nordligste samiske boplass.
Les mer…