Forside:Film og fjernsyn

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 15. nov. 2022 kl. 08:37 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (malfiks)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Film og fjernsyn
Dette er inngangssida til wikiens artikler om film og fjernsyn.
 
Smakebiter
Rosa Asmundsen i Bergen på 1880-tallet.
Foto: Brødrene Larm/Oslo museum.

Rosa Anna Charlotte Asmundsen, f. Baldani (1846-1911) var skuespiller og sangerinne. Hun ble født i Kristiania, og debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Teater. Hun og ektemannen Jacob Hveding Asmundsen ble en del av den faste besetninga ved Bergens Nationale Scene da den åpna i 1876. I lystspill og vaudeville ble hun ofte brukt i roller som skulle være vakre, skjelmske og listige, ofte kammerpiker. Begge barna hennes, Georg Marius Asmundsen og Sigurd Asmundsen ble også skuespillere.Rosa Baldani ble født i Christiania som datter av gipsfabrikant Giovanni Baldani og Anne Eriksdatter. Faren hennes er som regel oppført som gipsmaker, men trolig er han den samme Giovanni Baldani som på 1840-tallet underholdte med sine dresserte aper og pudler og som deretter en tid forsøkte seg som sirkusdirektør.Rosa selv debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Theater. Henrik Ibsen var selv kunstnerisk leder ved teateret på dette tidspunktet, og det var som Egil i Hærmennene på Helgeland at hun fikk sin debut i 1860. Senere samme år spilte hun tittelrollen i Ole Lukøie.I 1861 reiste hun til Trondheim, hvor hun hadde fått et engasjement ved Det norske theater som ble stifta i 1861. Rosa var 15 år gammel da hun begynte der, og de første ti åra omtaler ikke avisene henne i noen rolle.

En avisartikkel fra 1863 hevder at hun «blev optagen paa Prøve, fundet noget for let og - forliden, og har siden troligen gjort Tjeneste som Choristinde og af of til optrådt i en ubetydelig Rolle.» Siden man ikke var fastlønna som skuespiller, betydde dette også at hun tjente veldig lite.   Les mer …

Caprino Studios på Snarøya i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)
Caprino Studios i Mario Caprinos vei 3 på Snarøya i Bærum kommune er et digitalt produksjonsstudio for film, tv og dataspill. Virksomheten har sin opprinnelse i Ivo Caprinos filmselskap Caprino Dukkefilm, senere Caprino Filmcenter AS, etablert i 1949. Det ligger ved siden av Snarøya gård, som Ivo Caprinos far, Mario Caprino, kjøpte i 1921, og også nær Snarøya kirke. Caprinos første filmproduksjon, Tim og Tøffe, ble lansert 1949. Musikk på loftet (1950) var Norges første 35 mm fargefilm. Veslefrikk med fela (1952) vant Filmfestivalen i Venezia, og ble Caprinos internasjonale gjennombrudd. Karius og Baktus (1954) er Caprinos mest distribuerte film. De første filmene ble produsert delvis hjemme i familiens stue på Snarøya og delvis hos Norsk Film AS på Jar. Selskapet åpnet nytt studio i 1955, samme år som utgivelsen av Den standhaftige tinnsoldat, bestilt av Dansk Kulturfilm i anledning 150-års jubileet for H. C. Andersen. Caprinos øvrige eventyrfilmer er: Askeladden og de gode hjelperne (1961), Reve-enka (1962), Sjuende far i huset (1966) og Gutten som kappåt med trollet (1967).   Les mer …

Alf Prøysen ved skrivebordet i hans og konas hjem i Nittedal.
Foto: Rigmor Dahl Delphin (1964)
Alf Prøysen (født Alf Olafsen 23. juli 1914Rudshøgda i Ringsaker, død 23. november 1970 i Oslo) var en av de mest populære forfattere og visesangere i etterkrigstida. Han huskes særlig for sin barnelitteratur, men skrev også for voksne både i romanform og for teateret. Historiene er ofte inspirert av folk og opplevelser fra hjemtraktene i Hedmark, og det meste av hans tekster ble skrevet på hedmarksdialekt. Flere uttrykk henta fra visene hans, som «kong Salomo og Jørgen Hattemaker» og «syskjenbån på Gjøvik» har blitt en del av det norske språket; det er få forfattere som i så stor grad har skrevet seg inn i den allmenne bevisstheten i Norge.   Les mer …

Octavia Sperati i 1915
Foto: Stamsvigs atelier/Oslo museum

Octavia Sperati (født Salmine Octavia Svendsen i Kristiansand i 1847, død 22. mars 1918 i Bergen) var skuespiller. Hun virka både i Kristiania og Bergen, men huskes særlig fra sitt lange virke ved Den Nationale Scene i Bergen.

I 1871 gifta hun seg med kapellmester Robert Ferdinand Arnold Sperati (1848–1884), sønn av kapellmester Paolo Sperati (1821-1884). Muligens var det på dette tidspunktet hun begynte å bruke mellomnavnet Octavia. Hun var mor til skuespillerne Robert og Alvilde Sperati.   Les mer …

Kristian Ottosen, våren 1942.
Foto: Ukjent, hentet fra Ottosens egen bok om Theta-gruppen fra 1983.
Kristian Ottosen (født 15. januar 1921 i Solund i Sogn, død 1. juni 2006 i Oslo) var motstandsmann, forfatter og mangeårig leder for Studentsamskipnaden i Oslo. Han satt i konsentrasjonsleir i andre halvdel av andre verdenskrig, og utga senere en rekke bøker om krigen og de politiske fangenes skjebne. Han hadde også en rekke verv, blant annet var han formann i NRKs styre 1972-1979 og i Nationaltheatrets styre 1981-1989.   Les mer …

Scenebilde fra Harstad Amatørteaters forestilling 1961 «Den rene, skjære sannhet», lystspill av H. Montgoemery. Her er Arne Kristoffersen og Ingjerd «Gokka» Eriksen på scenen.
Arne Kristoffersen, født i Harstad 12. mai 1915, død 7. februar 1996, gift med Vildrid Kristoffersen (1915-2001) de bodde i mange år i Per Aas' gate 6. Kristoffersen var kommunearbeider og allsidig kulturpersonlighet. Han var kjent som amatørskuespiller, -underholder, -dikter og -maler. Mest bemerket gjorde han seg kanskje i rollen som presten i sagaspillet «Selshemnaren» av Vera Henriksen, som ble oppført på friluftsscenen ved Laugen i 1965. Kristoffersen hadde sin scenedebut i 1936 og var aktiv i byens teater- og revymiljø deretter. De langt fleste oppsettinger ble gjort i Harstad Arbeidersamfund. Han var også med da Harstad Amatørteater ble stiftet i 1954 og ble en av de drivende krefter i laget. Mange vil også huske ham fra en rolle i filmen «Brent Jord» fra 1969, basert på romanen Fimbulvinter av Sigbjørn Hølmebakk. Dette var en av de store suksesser som Harstad-regissøren Knut Andersen hadde.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Film og fjernsyn
 
Andre artikler