Forside:Valdres
Portal Valdres
Valdres er eit landskap i Oppland, med kommunane Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal.Dalføret femner størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget nord for Sperillen og den øvre delen av Etnedal landskapsområde med kringliggande fjellstrok. I sør finn ein Begnadalen og Hedalen. I nord er Valdresflye ein del av Jotunheimen. Valdres reknast med til Austlandet, men er òg eit grenseområde til Vestlandet. Den eldste busetninga i dalen kom vestfrå, og Valdres var lenge under Gulatingslagen. I 1153 vart dalen ein del av Stavanger bispedøme.
Den største tettstaden, og den einaste mer over 1000 innbyggjarar er Fagernes i Nord-Aurdal. Fagernes som fekk bystatus i 2007 og har drygt 1900 innbyggjarar (2018). Andre tettstader, med folketal per 2018 i parentes, er: Leira i Nord-Aurdal (873), Bagn i Sør-Aurdal (668), Aurdal i Nord-Aurdal (681), Beitostølen i Øystre Slidre (349), Slidre i Vestre Slidre (346), Røn i Vestre Slidre (283), Heggenes i Øystre Slidre (283), Moane i Øystre Slidre (230) og Bruflat i Etnedal (248).
E16 og fylkesveg 51 går gjennom Valdres. Det er bussamband frå fleire stader i dalen til Oslo, Bergen, Gjøvik og Gol. Valdresbanen gjekk til Fagernes, og vart nedlagd i 1989. Fagernes lufthamn, Leirin var den høgast liggande flyplassen i Nord-Europa, på 822 moh. Den hadde daglege avgonger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Lufthamna vart opna i 1987, og nedlagd i 2018.
Dag Frøland (født 16. september 1945 i Volda, død 26. januar 2010 i Oslo) var revyskuespiller, revyforfatter og revyteatersjef. Han var en sentral skikkelse i norsk revy på 1970- og 80-tallet, med revyer preget av glamour, kjendisparodier, maskeringskunst og litterære tekster.
Famile
Dag Frøland var sønn av tannlege Jakob Sivert Halkjelsvik Nesset (1906-1985) og Synnøve Frøland (1911-1992), og var bror av lege, professor Stig Frøland (f. 1940). Han ble gift i 1968 med teaterprodusent Jorunn Ragnhild Bye (f. 1943), ekteskapet oppløst 1984.
Frøland var oldebarn av Sivert Halkjelsvik (1834-1913), kalt Skjerva-Sivert, skipsfører og båtkonstruktør som lanserte båttypen møringsbåt ("møringen"), som innledet overgangen fra åpen båt til dekksbåt i fiske og fangst.
Liv og virke
Dag Frøland var født i Volda, men familien flyttet da han var tre måneder gammel. Han vokste opp i Aurdal i Valdres, i Fredrikstad og på Veitvet i Oslo. Han tok eksamen artium ved Oslo katedralskole i 1964 med meget godt resultat, og begynte deretter på medisinstudet. Etter første avdeling hoppet han av studiet for å satse på revy på heltid.
Frøland debuterte i radio som 7-åring, på plate som «Lille Dag» i 1956, og som revyforfatter og skuespiller i 1962. Han slo gjennom som revyforfatter med Brød og sirkus for Leif Juster på Chat Noir i 1971. I 1973 slo han gjennom som revyskuespiller i Einar Schankes Gledeshus. I 1976 hadde han sin første egne revy, Kjære Landsmenn, på Chat Noir, hvor han var revysjef, iscenesetter og hovedforfatter. I årene fram til 1990 satte han opp en rekke revyer.
I 1970-årene laget han også et stort antall radioprogrammer og ble landskjent med serien Har du lyst, har du lov, med Tore Ryen.
I 1990-årene var han i en periode aktiv som skarp petitjournalist i Oslo-pressen, blant annet med spalten Con amore i Aftenposten, og ga ut platen Fra den vakre til den vise i 1996. Han trakk seg deretter i en periode tilbake fra offentlighetens lys, før han mot slutten av livet igjen ble mer synlig. Han vakte i en periode oppsikt med å bære blåfarget skjegg.
Dag Frøland ble i 2000 tildelt Leonardstatuetten for sin mangeårige innsats for norsk revy. Han takket nei til å motta Kongens fortjenstmedalje i gull i 2005.
Frøland ga uttrykk for stolthet over familietilknytningen til Volda, og i et intervju med Aftenposten (10. september 2005) uttalte han blant annet:
| Men når det er sagt, må jeg føye til at jeg er veldig stolt av å ha mine røtter i Volda. Mine forfedre er pokker til flotte folk. Min oldefar, Sivert Hansen Halkjellsvik, oppfant dekksbåten og reddet dermed tusener av liv. ... Jeg skulle ha hett Halkjellsvik om det ikke hadde vært navneskifte og saker og ting. | ||
Dag Frølands revyer
| Dag Frøland-revyer | Årstall | Spillested |
|---|---|---|
| Kjære landsmenn | 1976-77 | Chat Noir |
| Brød og sirkus | 1979-80 | Chat Noir |
| Levende lys | 1981-82 | Chat Noir |
| Syvende himmel | 1983-84 | Chat Noir |
| Slottstappet revue royale | 1984-85 | Chateau Neuf |
| Norge i våre hjerter | 1985-86 | Chat Noir |
| La Belle Epoque | 1987-88 | Chat Noir |
| Kanal Frøland | 1989-90 | Chat Noir |
Ettermæle
I forbindelse med Dag Frølands 50-årsdag skrev Jan E. Hansen blant annet følgende i Aftenposten 16. september 1995:
| Som ung gutt banket Dag Frøland på dørene i Chat Noirs lokaler, presenterte seg på høfligste vis, nærmest fornem i måten å bukke på, hvorefter han spisset munnen og fremførte sitt andragende om den gunst å få overvære en prøve på høstens revy. Han kan ha vært 15 år gammel. Denne personen, som det ikke er vanskelig å se for seg, er en av de ytterst få iblandt oss som hadde programmert seg selv til å gå i sine idolers fotspor. Han visste kanskje ikke hva det ville kreve, men var desto mer overbevist i sin sjel om at alt annet enn revy ville gi ham et uslere liv. På den tid, da The Beatles fikk sitt gjennombrudd, og fettsleik var innarbeidet mote, hadde den lille mannnen satt seg fore å bli Karl Gerhards efterfølger i det sosialdemokratiske Norge. | ||
Frøland etterlot seg rundt 2000 tekster, flere hundre melodier og en rekke lyd- og bildeopptak.
Dag Frøland er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med sin mor.
Kilder og referanser
- «Dag Frøland i sin tid» (Dag Frøland 50 år). Aftenposten 1995.09.16. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Født gammel, dør som et barn». Aftenposten 2005.09.10. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Wikipedia om Dag Frøland.
- Dag Frøland i Historisk befolkningsregister Les mer…
| Islandsmoen | |
|---|---|
| Alt. namn: | Moen |
| Fyrst nemnd: | 1751 |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Sør-Aurdal |
| Gnr.: | 48 |
| Bnr: | 12 |
| Areal: | 20 dekar innmark, 500 dekar skog |
Islandsmoen er eit gardsbruk på matrikkelgarden Dølve i Sør-Aurdal. Bruket ligg på ei flat slette ved Islandselvi, og fekk opphavleg berre namnet Moen, og i bygda vert den formen framleis nytta.
Første gong bruket er nemnd er i 1751, då Arne Olson Dølve bygsla det bort til husmannen Gunnar Olson Dølve. Han hadde budd på Dølve sidan han gifta seg i 1739, og kan ha vore husmann på denne staden utan at vi veit noko om det frå kjeldene. Arne og Gunnar var forøvrig ikkje i slekt med kvarandra, i kvart fall ikkje i nær slekt.
Sidan 1909 har brukarane på Islandsmoen også hatt jord på Trudvang. På Islandsmoen er det kring 20 dekar dyrka jord, og med Trudvang er det totalt kring 50 dekar. Det ligg også rundt 500 dekar produktiv skog til bruket.
Det gamle tunet sto på søre Moe, der ein no finn Bagn Bygdesamling. Eit nytt tun vart reist lenger opp av Hans Person Tronrud i 1842. Der stoga hans, som var i to høgder, sto, er det i dag eit våningshus frå 1976. Gamlestoga vart i 1940-åra flytta til bygdesamlinga. Låven frå søre Moe vart flytta til det nye tunet, men vart seinare flytta attende til bygdesamlinga. Fleire av husa på bruket vart skadde då tyske fly sleppte bombar i berget ovafor garden i 1940.
Dølve skule står på Islandsmoen sin grunn.
Brukarar
- Gunnar Olson Dølve, bygslag frå 1751, husmann på Dølve sidan 1739.
- gift 1739 med Ågot Håvardsdotter (d. 1800). Born ein kjenner:
- Ola Gunnarson (f. 1739). Kan ha vore gift med Guri Olsdotter Søreng frå Søreng.
- Tora Gunnarsdotter (f. 1744). Gift med Herbrand Tåmåson Steinsetre frå Steinsetereige.
- Arne Gunnarson (f. 1751). Kan ha vore gift med Guri Hallvorsdotter frå Langedragseige.
- Ivar Olson Moen (1726–1804), fekk i 1766 bruket for 99 rd. frå verbroren Ola Arneson Dølve.
- gift 1764 med Gunhild Arnesdotter Dølve (1738–1808). Born:
- Ola Ivarson (f. 1764), neste brukar.
- Mari Ivarsdotter (1770–1800).
- Arne Ivarsson (f. 1779). Gift med Anne Olsdotter Velingsrud frå Klauvrud.
- Ola Ivarson (f. 1764), kjøpte av far sin i 1802. Arne Olson Dølve var så eigar ei tid, før Ola kjøpte attende i 1809. Seinar til Vilhelmsbrøtin.
- gift med Gunhild Larsdotter Lundatn.
- Ola Arneson Dølvesmoen (1792–1844), kjøpte på odelsrett i 1812 for 900 rd. Son av Arne Olson Dølve.
- gift 1818 med Kari Hansdotter nedre Jukam (f. 1797). Born:
- Ellens Sjugurdson Skaratn, kjøpte bruket kring 1833.
- gift med Gunhild Olsdotter Bagn.
- Ola Olson Hølersetre, kjøpte i 1836.
- gift med Marit Mikjelsdotter Torsrud frå Nørdre Roo. Paret dro til Amerika.
- Hans Person Dølvesdokke (1805–1895), kjøpte i 1841.
- Gift 1833 med Marit Trondsdotter Bagnsbrøtin (1804–1893). Born:
- Sesel Hansdotter (f. 1833). Gift med Arne Høljeson Koparvikbrenne.
- Tøren Hansdotter (f. 1835). Gift med Anders Erikson nørdre Smedsrud.
- Per Hanson (1837–1837).
- Trond Hanson (1839–1915), neste brukar.
- Siri Hansdotter (f. 1841). Gift med Knut Knutson Brubakklykkja på Liffengren.
- Per Hanson (f. 1845). Gift med Gurine Pålsdotter Milevatnet. Til Klevenville i Wisconsin.
- Hans Islandsmoen (f. 1859). Gift med Anne Dorthea Olsdotter Tåmåsbrøtin. Smed på Biri. Born:
- Marit Brekke f. Islandsmoen (1900–1977), lærar. Gift med lærar og ordførar Henrik Eilert Brekke.
- Trond Hanson Islandsmoen (1839—1915), kjøpte frå far sin i 1869 for 100 spd.
- gift 1866 med Ingebjørg Olsdotter Tamburgarden (1839–1928). Born:
- Hans Islandsmoen (f. 1867), organist og telefonsentralstyrar Gift med Berte Marie Olsdotter Grøv. Sjå Knattvoll.
- Martin Trondson Islandsmoen (1869–1918), neste brukar.
- Ole Islandsmoen (1870–1939), kjøpmann i Sør-Aurdal og handelsreisande.
- Olaus Islandsmoen (1873–1949). Grunnla Vest-Uppland folkehøgskule, medgrunnleggjar av Hadelandsmuseet og av Bagn Bygdesamling. Forfattar.
- Kari Islandsmoen (f. 1875). Gift med Ole Andreas Arneson nørdre Øyhus.
- Tonetta Islandsmoen (f. 1876). Gift med Herman Arneson nørdre Leitet. Tvilling med Marit.
- Marit Islandsmoen (f. 1876). Gift med Ole Arneson Fønhus. Tvilling med Tonetta. Sjå Liffengren.
- Sigrid Islandsmoen (1879–1881).
- Sigurd Islandsmoen (1881–1964), musikar, komponist og folketonesamlar. Gift med Ragna Eker frå Gjøvik. Born:
- Per Islandsmoen.
- Randi Islandsmoen.
- Martin Trondson Islandsmoen (1869–1918). Kjøpte av far sin i 1912 for 3000 kroner.
- gift 1901 med Olea Reiersdotter Dølven frå Dølve (1880–1963). Born:
- Trond Martinson Islandsmoen (f. 1902), neste brukar.
- Ingebjørg Islandsmoen (f. 1907), gift med Arne Brænden. Sjå Vollheim.
- Inger Islandsmoen (f. 1910).
- Trond Martinson Islandsmoen (f. 1902). Overtok bruket frå far sin i 1948.
- gift med Ingebjørg Kristoffersdotter Lundene, sjå Nørdre Kardatn. Born:
- Hans Martin Islandsmoen (f. 1950). Neste brukar.
- Hans Martin Islandsmoen (f. 1950). Overtok bruket frå far sin i 1979.
Litteratur og kjelder
- Gjermundsen, Jon Ola: Gard og bygd i Sør-Aurdal: Bind B Kyrkjebjørgo, Øystre Bagn, Leiskogen, Dølve og Hølera, Sør-Aurdal kommune / Valdres bygdeboks forlag, 1988..
- Dølven i folketeljinga 1801 for Aurdal prestegjeld frå Digitalarkivet, sjå nr. 25–29.
- Islandsmoen i folketeljinga 1865 for Sør-Aurdal prestegjeld frå Digitalarkivet.
- Islandsmoen i folketeljinga 1900 for Sør-Aurdal herred frå Digitalarkivet.
- Islandsmoen i folketeljinga 1910 for Sør-Aurdal herred frå Digitalarkivet.
Koordinater: 60.7842731° N 9.6007213° Ø
Lars Brænden (født 24. januar 1834 i Reinli Sør-Aurdal i Valdres, død 20. april 1903) var lyriker.
Lars Syversen Brenden, eller Lars i Brenn, som han helst ble kalt, vokste opp på Brenn, et lite bruk på sørvestsida av Islandsdalen på Dølve. Intelligent og oppvakt som han var, merket omgivelsene seg de gode evnene hos gutten. I barndommen kunne han stå på en stein oppe i skogen og preke til geitene som han gjette, diktet sanger om skog, fjell og natur og om folket som bodde der.
Etter konfirmasjonen rådet soknepresten han til å bli omgangsskolemester, en anerkjennelse som ble vist evnerike gutter på landsbygda. Han utdannet seg til skolemester og virket som det i mange år. Undervisningen ble som regel holdt i kjøkkenet på gårdene i kretsen der han underviste. Han var en streng lærer som satte læring i høysetet.
Han ble i ung alder grepet av Haugebevegelsen, og det påvirket han sterkt resten av livet gjennom en sterk forkynnertrang og han ledet ofte oppbyggelsesmøter i skolestua. Han fikk også, i ung alder, en øyesykdom som resulterte i at han mistet synet og måtte gå blind resten av livet.
Han var flink til å snakke for seg, la fram tankene sine og fikk de som hørte på med seg. Kvad og diktning tok han tidlig til med. Diktene og sangene han skrev var enkle og følsomme, og foruten salmene var sangene til Lars Brenn preget av skaperverket og naturen han vokste opp i.
I 1869 kjøpte Lars gårdsbruket Hellingen i Reinli og ble bonde der resten av livet. Han giftet seg samme året med Anne Olsdatter Øydgarden og de fikk syv barn sammen.
Det blir sagt at han bare ga ut en liten del av det han diktet, og mange skrifter lå igjen i Hellingen etter at han gikk bort.
Bibliografi
- Toner fra hjemmet : Sange og digte. Kristiania, 1893
- Valdrisluren : naagre viso for ungdomme. Kristiania, 1886
Kilder
- Tidsskrift for Valdres historielag, nr.8 1958-62, hft. 1, side 49
- Årbok for Valdres 2009
- Lars Brænden i Historisk befolkningsregister
Se også
Advarsel: Standardsorteringen «Brænden, Lars» tar over for den tidligere sorteringen «Frøland,Dag».