Forside:Valdres

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Portal Valdres

Kart over Valdres, med den historiske vandreruta Stølsrute teikna inn.

Valdres er eit landskap i Oppland, med kommunane Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal.Dalføret femner størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget nord for Sperillen og den øvre delen av Etnedal landskapsområde med kringliggande fjellstrok. I sør finn ein Begnadalen og Hedalen. I nord er Valdresflye ein del av Jotunheimen. Valdres reknast med til Austlandet, men er òg eit grenseområde til Vestlandet. Den eldste busetninga i dalen kom vestfrå, og Valdres var lenge under Gulatingslagen. I 1153 vart dalen ein del av Stavanger bispedøme.

Den største tettstaden, og den einaste mer over 1000 innbyggjarar er Fagernes i Nord-Aurdal. Fagernes som fekk bystatus i 2007 og har drygt 1900 innbyggjarar (2018). Andre tettstader, med folketal per 2018 i parentes, er: Leira i Nord-Aurdal (873), Bagn i Sør-Aurdal (668), Aurdal i Nord-Aurdal (681), Beitostølen i Øystre Slidre (349), Slidre i Vestre Slidre (346), Røn i Vestre Slidre (283), Heggenes i Øystre Slidre (283), Moane i Øystre Slidre (230) og Bruflat i Etnedal (248).

E16 og fylkesveg 51 går gjennom Valdres. Det er bussamband frå fleire stader i dalen til Oslo, Bergen, Gjøvik og Gol. Valdresbanen gjekk til Fagernes, og vart nedlagd i 1989. Fagernes lufthamn, Leirin var den høgast liggande flyplassen i Nord-Europa, på 822 moh. Den hadde daglege avgonger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Lufthamna vart opna i 1987, og nedlagd i 2018.
Knut Kolsrud.
Foto: Ukjent, henta fra Totens bygdebok, bind 2 (1937).

Knut Kolsrud (født 27. august 1861 i Nord-Aurdal, død 21. desember 1937 på GranHadeland) var lærer.

Kolsrud vokste opp i Nord-Aurdal, på garden Kolsrud. Han var sønn av Nils Henriksen og Sigrid Pedersdatter.

Knut Kolsrud var først ansatt ved Smitborg skole i Østre Toten (1884-99) og arbeidde deretter ved Løken skole i Løten (1899-1909). I 1909 vendte han tilbake til Toten, da han ble førstelærer ved Hoffsvangen skole. Som andre lærere på Hoffsvangen var Kolsrud også klokker i Hoff kirke, som lå like inntil skolen. I klokkerhagen hadde Knut Kolsrud et lite handelsgartneri, der han blant annet solgte grønnsaksplanter og blomsterplanter til kirkegarden.

Kolsrud søkte avskjed i 1922 og flytta til Gran, der han kjøpte seg et eget hus. Kona Berthe Maria f. Bakke (1855-1940) var fra Gran. Knut og Berthe Kolsrud var foreldrene til professorene Oluf og Sigurd Kolsrud. Etnologen Knut Kolsrud (1916-1989) og fysikeren Marius Kolsrud (1919-2007) var Sigurd Kolsruds sønner. Knut var oppkalt etter farfaren Knut Kolsrud.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker



Steinset
Alt. navn: Steenset, Steensæt, Stenseth
Sted: Steinsetbygdi
Sokn: Nord-Etnedal
Fylke: Innlandet
Kommune: Etnedal
Gnr.: 31
Type: Matrikkelgard

Steinset er ein matrikkelgard (gnr. 31) i Etnedal i Valdres. Garden ligg i Nord-Etnedal sokn, på austsida av Steinsetfjorden. Både fjorden og grenda Steinsetbygdi har namn etter Steinset. Garden ligg høgt (750-800 moh).

I Norske Gaardnavne blir namnet tolka som opphaveleg «Steinssetr, af Mandsnavnet Steinn eller et med Stein- begyndende Navn».

Garden er fyrst nemnd i ei skatteliste frå 1592, og var udelt til rundt 1730, då det vart to Steinset-bruk. I 1750-åra vart det skilt ut eit bruk til. På 1800-talet skaut garddelinga fart, slik at det i 1886-matrikkelen hadde vorte 20 bruksnummer under Steinset.

Kjelder og litteratur

Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjonNettbiblioteket

Sjå også

Ingeborg Erlandsdatter Romsdalen (født 24. juli (?) 1808 i Sør-Aurdal, død 1. februar 1905 i Snertingdalen) var husmannskone. Hun vokste opp i Sør-Aurdal i Valdres, men bodde mesteparten av sitt voksne liv i Snertingdalen i Biri prestegjeld. Hun ble hele 96 1/2 år gammal.

Oppvekst

Hun er sannsynligvis identisk med den «Ingebor» som 4. (14.?) september 1808 ble døpt i Bagn kirke. Foreldrene var Ellend (Erland) Tostensen Storøydgardseie og Sigrid Herbrandsdatter Steinsæter, og de ser ikke ut til å ha vært gift. Faren ble i stedet gift med Marit Olsdatter Lundeeie, og fikk ei datter med henne også, i tillegg til at han alt i 1799 hadde fått en sønn.

Ingeborg ble konfirmert i 1823, og hun bodde da hos gardbruker Ole Olsen Tomte (Tømte/Tømtitn) på Leirskogen.

Ifølge flytteregisteret i kirkeboka for Sør-Aurdal flytta hun i 1830 til Biri prestegjeld, sannsynligvis til annekssognet Snertingdal. I kirkeboka er hun oppført som «Ingeborg Ellensdr. Storødegaardseie», og hun var da «Tjenestepige».

Barn og familie

Hun ble boende i Snertingdalen. Den første gangen hun er omtalt i kirkebøkene etter at hun flytta til bygda, er i 1837. Da ble dattera Eline døpt. Faren var Johannes Hovelsen. Både Ingeborg og Johannes bodde i Øvre Snertingdalen da Eline ble døpt. Mora var bosatt på plassen «Haslieiet», mens faren var bondesønn på Øvre Hasli. De var ugifte, og i kirkeboka står det at det var «begges 1ste Leiermaal».

11. oktober 1840 gifta hun seg med en annen mann, Matias Eilertsen. Begge bodde på Bratteng i Øvre Snertingdalen da bryllupet sto. Ingeborg og Matias fikk i hvert fall disse barna:

  • Karen Matea (1842)
  • Eli (1845)
  • Stener (1848)
  • Maria (1851)

Bosteder i Snertingdalen (og Torpa)

Familien fortsatte å bo i Bratteng-området, som lå like ved grensa til nabobygda Aust-Torpa i Nordre Land. De var husmannsfolk, og i folketellinga 1865 er de oppført på plassen Romsdalen. Dette var ei av de fem stuene som lå under Bratteng. Plassen hadde såpass mye jord at den fødde tre kuer, fem sauer og ei geit.

I folketellinga 1875 er Ingeborg registrert på Grønvoll i Torpa. Hun bodde da hos dattera Eli og svigersønnen Ole Nilsen, som var møller.

Hun ble enke, og i folketellingene for 1891 og 1900 finner vi henne hos eldstedattera Eline, gift med Syver Hansen (1835–1913). De bodde på Snekkerhaugen i Øvre Snertingdalen. I 1900, som 92-åring, må Ingeborg fortsatt ha vært ganske sprek, for det står at hun arbeidde «For sig selv ved Dagarbeide».

Hun levde helt til 1905. Da hun døde, var hun «fattiglem» og bodde hos barnebarnet Ingeborg, som var gardkone på Tofsrud og oppkalt etter mormora. I kirkeboka er «Opkastning» oppgitt som dødsårsak. Den 96 1/2 år gamle Ingeborg var sannsynligvis ei av de aller eldste i bygda da hun gikk bort.

Kilder og litteratur

Advarsel: Standardsorteringen «ROMSDALEN; INGEBORG ERLANDSDATTER» tar over for den tidligere sorteringen «KOLSRUD, KNUT».