Forside:Gravlunder og gravminner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Gravlunder og gravminner
Fra Høyjord kirkegård i Andebu.
Foto: Stig Rune Pedersen
(2013)

Gravlunder og gravminner kan være viktige kilder for lokalhistorikere og slektshistorikere. En gravlund eller kirkegård gir et bilde av stedet man befinner seg på - ikke et øyeblikksbilde, men et bilde som strekker seg gjennom flere generasjoner. Hva slags titler finner vi på gravminnene - er det ei jordbruksbygd der «bonde» er hederstittelen, eller et det et bysamfunn der man helst skal være embetsmann. Eller for å si det på en annen måte, er det en «sagbruker» eller en «sagfører» som har det gjeveste gravminnet?

Gravminnene er i seg sjøl også viktige - de forteller om personen som hviler der. Ofte er det ikke bare navn og dato vi finner, men også yrke og familiebånd. Ved å se på gravminnet i sammenheng med andre minner på gravlunden kan vi ofte få et inntrykk av slikt som sosial og økonomisk status også.

På Lokalhistoriewiki blir gravminner ofte brukt både som illustrasjoner i artikler og som kilder. Det er også skrevet artikler om en del gravlunder, gjerne med gallerier som viser forskjellige gravminner. Å få dekka mer av dette feltet er et eget delprosjekt på wikien, der hvem som helst kan delta simpelthen ved å bidra med artikler og bilder.   Les mer ...

 
Smakebiter
Kolerakyrkjegarden på Dukaneset i Tysnes kommune.
Foto: Knut Rage
(2017)
Kolerakyrkjegarden på Dukaneset i Tysnes kommune er den eine av tre gravplassar som vart oppretta etter koleraepidemien i 1849. Dei andre gravplassane er på Jensvoll i Uggdal og Hamarhaug ved Lukksundet, som i dag høyrer til Kvinnherad kommune. I begge høve vart gravplassane, og då særleg gravplassen på Dukaneset, lagt så langt vekk frå folk og vanleg ferdsel som råd, fordi ein var redd for smittefåra og at det ein såg på som pest kunne spreia seg vidare og utvikla seg til ein omfattande epidemi. Gravplassen vart til liks med dei andre kyrkjegardane gjort ferdig og vigsla på vårparten 1849. Året etter vart gravplassen inngjerda med ein steinmur, og i 1874 vart det laga ein smijarnsport. Martinius Tysnes nemner i sin artikkel i Sunnhordland Årbok at slik inngjerding var meir i bruk på Vestlandet enn andre stader. Kolerakyrkjegarden på Dukaneset er i dag overgrodd av gras og buskar og lite vedlikehalde. Det finst ingen synlege spor etter dei ti gravene der.   Les mer …

Rollag stavkirke og Rollag kirkegård fotografert i 2013, sett mot sørvest.

Rollag stavkirke og Rollag kirkegård ligger ved Rollagsvegen i Rollag kommune i Numedal, vest for Rollag prestegård, ved østre bredd av Numedalslågen. Kirken er en enskipet stavkirke antatt bygget i siste halvdel av 1200-tallet, med senere ombygninger. Kirkegården omgir kirken, som ligger i den vestre delen. Den nedlagte Numedalsbanen går sør for kirkegården. Kirken og området rundt var Rollags tusenårssted. Kirken brukes fortsatt som sognekirke. Interiørmessig er kirken rikt dekorert. Både skip og kor ble sannsynligvis gjennomgripende dekorert på midten av 1600-tallet, og vingene på 1700-tallet. I kirken finnes kunst fra middelalderen og senere.

Altertavlen er fra 1670, forært av sogneprest Knud Winther og hustru. Døpefonten er av tre, muligens fra middelalderen, hugget av en blokk i timeglassform. Prekestolen er et rokokkoarbeid med fire felt med de fire evangelister, og på et felt mot veggen står årstallet 1763 og kunstnerens navn, E. Dram (Ezechiel von Dram). I 2003 ble et middelalderkrusifiks og to minnetavler (epitafier) fra 1600-tallet konservert.   Les mer …

Motiv fra Bekkestranda kapell i Sande i Vestfold.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Bekkestranda kapell (også kalt Bekkestranda kirke) ligger i Sande kommune i Vestfold, på østsiden av Sandebukta (en arm av Oslofjorden). Ved kirken ligger Bekkestranda kirkegård.

Bekkestranda kapell er i tre, og ble innviet i 1902, opprinnelig bygget som Bubakkens bedehus, påbygd i 1911 og omgjort til kapell i 1913. Det er ca. 100 sitteplasser her.

Altertavlen er fra 1924, prekestolen fra 1925 og døpefonten fra 1911. Kirkeklokken er fra 1913, samme år som bygningen fik status som kapell, og ble laget av Olsen Nauen klokkestøperi.   Les mer …

Porten til Lønnegrav.
Foto: Olav Momrak-Haugan (2010)

Lønnegrav gravplass ligg i Kilegrend, grenda lengst sør i Fyresdal kommune. Gravplassen vart teken i bruk i 1885. Før bilvegen kom over fjellet Våmur, hadde ein berre ein enkel veg over fjellet, eller vassvegen på Fyresvatn, for å kome til Moland kyrkje. Dette var ikkje minst tungvint ved gravferd, og det vart difor tidleg eit ynskje om å lage til ein gravplass lokalt i Kilegrend.

I sjølve grenda er det grunnlendt og ikkje egna til dette slik at valet fall på husmannsplassen Lønnegrav der det var djup jord. For å kome til gravplassen måtte ein lenge ro over eit sund. Slik måtte og kista transporterast.   Les mer …

Tønsberg gamle kirkegård ligger sentralt i Tønsberg.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Tønsberg gamle kirkegård ble etablert i 1854, og ligger i Tønsberg sentrum, mellom gatene Halfdan Wilhelmsens allé, Kaptein Hoffs allé, Tordenskjolds gate og jernbanelinjen langs Jernbanegaten. Den er en av åtte gravlunder i Tønsberg kommune. Kirkegården tok over som Tønsbergs kirkegård etter den tidligere kirkegården på nærliggende Borgermesterløkka, som i dag er Stoltenbergparken.

Det ligger et nedlagt gravkapell ligger midt i anlegget i aksen i øst-vest, Mariakapellet. Det er dette som har gitt opphav til betegnelsen "kirkegård" i stedet for "gravlund", som kanskje hadde vært mer naturlig i dag. Mariakapellet ble vigslet i 1873, og var i bruk fram til 1974, da man sluttet med kistebegravelser her. Nå brukes det til andre formål, for eksempel konserter. Driftsbygget ligger i det sørøstre hjørnet, og ble bygget i 1986.   Les mer …

Kvekergravplassen på Storhaug i Stavanger er omgitt av høye murer og stengt med en låst port.
Foto: Knut Rage (2011)

Storhaug i Stavanger finnes det en gravplass av en ganske spesiell karakter, omgitt av høye murer og stengt med en låst smijernsport - det siste hvilestedet for mer enn 250 kvekere. Gravplassen ble etablert i 1854 og er unik - ikke bare i norsk, men også i europeisk sammenheng. At den finnes nettopp i Stavanger, har sin årsak i at byen var det største nedslagsfeltet for kvekerdommen her i landet.

I dag er det få kvekere igjen, ikke bare i Norge, men også på verdensbasis. Slik var det ikke på slutten av 1600-tallet, da kvekerbevegelsen oppsto i England og bredte seg raskt fra land til land - ja, i den grad at en egen stat i USA ble fullstendig preget av bevegelsen, kvekerstaten Pennsylvania som ble opprettet i 1681.   Les mer …
 
Kategorier for Gravlunder og gravminner
 
Andre artikler