Lokalhistoriewiki:Hovedside
Ukas artikkel Peter S. Brandal (1870-1933) fotografert i 1911, 41 år gammal. Peter S. Brandal (fødd 21. desember 1870, død 23. mars 1933) var selfangstreiar og Svalbardpioner. Han var ein av pionerane innan moderne selfangst og ein forgrunnsfigur i næringa i fleire tiår. Han starta selfangstreiarlag, seloljedamperi og sildoljefabrikk, og var med på å starte Kings Bay Kull Company på Svalbard. Peter S. Brandal kom frå den kjende ishavsbygda Brandal på Hareidlandet, rett sørvest for Ålesund. Han var nummer to i ein søskenflokk på åtte. Foreldra var Severin L. Brandal (1847-1934) og Davide P. Brandal (1842-1902). Dei fekk overta eit utmarksstykke av Peder P. Brandal, far til Davide, då dei gifte seg i 1869. Her oppe i Haugen bygde dei hus og løe og busette seg, og dyrka opp jorda med tida. Men Severin var meir fiskar enn gardbrukar. Han dreiv fiske frå unge år av og vart etter kvart skipper på fiskeskøyter frå Ålesund. Les mer... Smakebiter fra artikleneStrømmen Trearbeiderforening ble stiftet 4. november 1906. Hjalmar Fjeldstad ble foreningens første formann. Foreningen skaffet sin egen fane i 1921. I 1924 skiftet den navn til Strømmen bygningsarbeiderforening, og i 1971 fusjonerte den med Lillestrøm bygningsarbeiderforening. Foreningen endret samtidig navn til Skedsmo og omegn bygningsarbeiderforening.
Kilder og litteratur
Sverre Emanuel Pettersen (født 31. august 1902, død 18. desember 1973) var arbeiderparti- og fagforeningsmann, blant annet aktiv i AUF-ledelsen i 1930-årene og som leder for flyktningeadministrasjonen under og etter andre verdenskrig. Bakgrunn og tidlig politisk arbeidHan var sønn av mureren Johan Peter Peterson (født 1856) fra Göteborg og Emma Beate (født Andreasen, 1865–1946) fra Solør. I folketellingen i 1910 er Sverres fødested oppgitt til Vestre Aker, mens familien på den tid bodde i Platous gate øst i Oslo.[1] Pettersen kom i ung alder med i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) på Majorstua. Han ble siden formann i Oslo og Akershus distriktslag av AUF, og fra 1931 til 1939 var han forretningsfører i AUF sentralt. I denne rollen var han hovedmannen bak organiseringen av AUFs landsleire på Sørlandet og på Sunndalsøra, og i forbindelse med Vinterkrigen i 1939–1940 var han en av dem som ledet det norske hjelpearbeidet til finnene.[2] Andre verdenskrig og senere yrkeslivHan flyktet til Sverige under andre verdenskrig, og i januar 1941 begynte han ved den norske flyktningeadministrasjonen. I 1942 fikk han stilling som kontorsjef samme sted, før han ved krigens slutt var blitt leder for hele flyktningeadministrasjonen. Han fortsatte arbeidet for flyktninger og fordrevne personer frem til 1947, med stilling som direktør for fange- og flyktningekontoret i Sosialdepartementet.[2][3] I 1947 gikk Pettersen over til en stilling som avdelingssjef i Norsk Tipping, og han var her frem til han gikk av for aldersgrensen i 1972. Han var fortsatt aktiv i arbeiderbevegelsen i disse årene, og var i ti år formann for den LO-tilknyttede Landsforeningen for embedsmenn og høyere funksjonærer. Han var også i mange år styremedlem og senere formann i Folketeaterforeningen (senere Teatersentralen).[4] Arbeid på BølerI etterkrigstiden flyttet Pettersen til den nybygde drabantbyen Bøler sørøst i Oslo, hvor han ble en viktig person i lokalsamfunnet. Han var en pådriver for stiftelsen av Bøler Vel og Fellesråd, og var mangeårig formann i Nøklevann borettslag. Arbeidet i lokalmiljøet gjorde at han ble utnevnt til «væpner av Don Quijote», en lett humoristisk utmerkelse som ble delt ut til bydelspatrioter på Bøler.[5] Navnet hans lever også videre i skøytebanen Pettersen Stadion i skogkanten bak Nøklevann borettslag. Denne ble etablert tidlig i 1960-årene, og er fortsatt i aktiv bruk seksti år senere.[6] Pettersen døde i 1973, og er begravet på Vestre gravlund i Oslo.[7] Referanser
Kilder og litteratur Annonse i Hamar Arbeiderblad, 30. juni 1928. Foreninga inviterer til møte og fest, få uker etter stiftelsen. Vallset skog- og landarbeiderforening, avdeling 157 i Norsk skog- og landarbeiderforbund, ble stifta 17. mai 1928. Medlemmene var fra Vallset i Romedal kommune (fra 1964 i Stange kommune). Tidlig på 1970-tallet gikk to andre avdelinger av Skog- og landarbeiderforbundet i Romedal inn i Vallset-foreninga. I 1970 ble Skogen skog- og landarbeiderforening (avd. 209) en del av Vallset, og i 1973 slo Åsbygda skog- og landarbeiderforening (avd. 112) seg sammen med Vallset skog- og land. Avdelingsnummeret til Åsbygda, 112, ble brukt av den nye foreninga. Les mer …
Arbeideren er et forsamlingslokale i Storgata i Hokksund som ble oppført i 1939 av Hokksund Arbeiderforening, og som i 1986 ble overtatt av Øvre Eiker kommune. Bygningen er Hus no.33 i Haugsund med adresse Storgata 48-50. Her sto tidligere Haugsund Arbeiderforenings forsamlingslokale, en gammel trebygning fra 1897, som brant ned 3. april 1938. Det nye lokalet ble oppført i murstein etter tegninger av arkitektene Rinnnan & Tveten i Oslo og er ett av de få eksemplene i Øvre Eiker på større arkitekttegnede bygninger i funkisstil. Arbeidet ble utført av de lokale byggmestrene Amund Johansen og Karl Nilsen, mens byggekomitéen besto av sentrale medlemmer av Arbeiderforeningen; Oscar Kaas, August Holst, Hans Thorgersen, Th. Frydenlund og Bertha Wetterstad. Les mer …
|
Ukas bilde
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 660 artikler og 218 319 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. |
.jpeg)
