Oslo katedralskole
Mal:Thumb høyre Oslo katedralskole (populært kalt Katta, i middelalderen nevnt som Scholae Osloensis) er en skole for videregående opplæring i Oslo. Den er landets eldste skole som fortsatt er i drift. Skolen blir først nevnt direkte i 1291, men det er grunn til å anta at den ble opprettet omkring 1150. Skolens tradisjon knytter opprettelsen til kardinal Nicholas Breakspear, senere pave Hadrian IV, som besøkte Norge i 1153/1154. Han opprettet da blant annet erkebispesetet i Nidaros. Det er også mulig at historien går noe lenger tilbake, til tiden da St. Hallvard ble helgenforklart. Skolen tilbyr studiespesialiseringsfag, og er spesielt kjent for å ha et bredt tilbud innen språkfag. Skolen ligger nå i Ullevålsveien 31.
Historie
Mal:Thumb høyre I 1291 nevnes det at skolen er tilknyttet domkapitlet. Det ser ut til at den da lå like øst for Hallvardskatedralen, antagelig omtrent der Gamlebyen skole nå ligger. Etter reformasjonen i 1537 flyttet den til Oslo bispegård i det gamle Olavsklosteret. Den var der i omtrent hundre år før den flyttet over i den nye byen i 1638. Bispegården og skolen var blant de få bygningene som ble spart under bybrannen i 1624.
I Christiania fikk skolen lokaler rett nordøst for Hellig Trefoldighets kirke. Der skulle den være i mindre enn femti år, for under bybrannen i 1686 måtte skolen sprenges for å stoppe spredning av brannen. Det ble noen års nomadetilværelse før Katedralskolen i 1719 fikk plass i Dronningens gate 15, der Oslo hovedpostkontor senere ble oppført. Den nye skolen lå i en gård fra omkring 1640. Den hadde tilhørt Karen Toller. I skolens tid der ble den påbygd i årene 1798–1800.
Fra 1814 ble skolens auditorium brukt som møteplass for Stortinget. Landets lovgivende forsamling arbeidet på en helt annen måte den gang enn nå, så det var bare hvert tredje år man måtte gi fra seg lokalene. Mens Stortinget var samlet der – de brukte mer av skolen enn auditoriet, blant annet hadde lagtinget møter i biblioteket – måtte Katedralskolen bruke lånte lokaler i Mangelsgården i Storgata 36. Auditoriet ble bevart da gården ble revet, og er stilt ut på Norsk Folkemuseum.
I 1823 flyttet skolen til Treschowgården i Store Strandgate (nå Fred. Olsens gate 1), for så å flytte videre til Akersgata 73a i 1869. Den flyttet da inn i en nyoppført skolebygning, som senere ble Hammersborg skole.
Den nåværende bygningen i Ullevålsveien var ferdig i 1902, og har senere blitt ombygd og påbygd. I 1902 skjedde en endring som må sies å være vel så store som skifte av lokaler, da de første jentene ble tatt inn på skolen. Etter trekvart årtusen som ren gutteskole begynte en ny ære som en skole med begge kjønn.
Under okkupasjonen 1940–1945 var flere lærere aktive organisatorer i lærerstriden. Skolens historiker Einar Høigård var sentral i lærerfrontens ledelse, og ble arrestert under forsøk på å flykte til Sverige. For å unngå å sprekke under tortur tok han sitt eget liv i tysk fangenskap. Hans bok Oslo katedralskoles historie fra 1942 ble brukt som grunnlag for en posthum tildeling av doktorgraden i historie.
Driftsansvar
I de første århundrene var skolen drevet av domkapitelet ved Hallvardskatedralen, med inntekter fra kapitelets jordeiendommer og gaver. Etter reformasjonen ble det en verdslig, statlig skole, og i 1975 tok Oslo kommune over. Som både vanlig kommune og fylkeskommune har Oslo kommune ansvar for både grunnskole og videregående opplæring, så Oslo katedralskole inngår i det vanlige, offentlige utdanningstilbudet i byen.
Biblioteket
Skolens boksamling er svært omfattende, og strekker seg langt tilbake. Den inneholder flere klenodier som har overlevd både brann og flytting. Biblioteket er delt i to avdelinger, det gamle biblioteket som også kan brukes av forskere, og det nye biblioteket som er et vanlig skolebibliotek som elevene bruker til daglig. Det er omkring 50 000 bind i samlingen, som er en av de eldste og best bevarte skolesamlingene i Skandinavia. Den eldste bevarte boka er trykt i 1488; av middelalderbiblioteket er det dessverre ikke noe som har overlevd. Men det finnes et privilegiebrev fra 1157 i samlingen, signert av Hadrian IV som menes å være skolens grunnlegger.
Rektorer
Kjente lærere
Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over lærere ved Katedralskolen, men ei liste over lærere som har gjort seg bemerket utover sin vanlige lærergjerning. Lærere som senere ble rektor ved skolen nevnes ikke i denne lista.
Kantorene stiller i særklasse, da de også var byens kantor og dermed framtredende personer i byens offentlige liv.
| Navn | Periode | Merknader |
|---|---|---|
| Ambrosius Rhodius | Lege, matematiker, fysiker og astrolog | |
| Hans Peter Bader | –1817 | Matematikklærer, slo en elev så hardt at han døde i 1817, sparket fra lærerstillingen. |
| Hallvard Gunnarsson | Latinpoet og historiker | |
| Bernt Michael Holmboe | 1817– | Matematikklærer, sentral inspirator for N.H. Abel |
| Jens Christopher August Holth | 1843-52 | Knyttet til en rekke faglige og arbeidsmessige konflikter, ved senere stilling i Trondheim ble han avskjediget. |
| Jon skolemester | nevnt 1224 | Første norske lærer nevnt i et dokument |
| Narve Toresson | 1474 (nevnt) | Kantor |
Kjente elever
Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over elever ved Katedralskolen, men ei liste over lærere som har gjort seg bemerket utover sin skolegang der. På skolen er det satt opp flere minneplater over tidligere elever som har gjort seg bemerket, og mange av navnene i denne lista er hentet derfra. De to første minneplatene med 31 elevnavn ble hengt opp i 1902, mens fire nye tavler ble hengt opp ved 800-årsjubileet.
En liste som dette vil nødvendigvis bli svært mannsdominert, fordi skolen i det meste av sin lange historie har vært en ren gutteskole. Først i 1902 kom de første jentene inn.
Kilder
- Oslo katedralskoles hjemmeside
- Se spesielt Bjerke, Ernst: En historikk og Det gamle biblioteket
- «Oslo katedralskole» i: Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
- Berggrav, Jan: Oslo katedralskole gjennom 800 år, Gyldendal, Oslo 1953
- Høigård, Einar: Oslo katedralskoles historie, Oslo 1942