«Styrbjørn» i Bjørvika 2014. Foto: Chris Nyborg
D/S «Styrbjørn» er en slepebåt fra 1910. Den ble bygd ved Göteborgs Nya Verksted for Trafikaktiebolaget Grängesberg-Oxelösund. Båten kom snart etter til Narvik, hvor hun var i drift på havna helt til 1963. Med forsterka baug og kjøl kunne «Styrbjørn» også brukes som isbryter om nødvendig. På byggetidspunktet var «Styrbjørn» en av de kraftigste slepebåtene i Skandinavia.
Under slaget om Narvik ble «Styrbjørn» skadd og sank ved brygga i Narvik. Skadene var ikke verre enn at det var mulig å heve og reparere slepebåten. I 1950 ble det gjennomført en større ombygging i Gøteborg. I 1963 hadde derimot tida løpt fra båten, som ble solgt til Høvding Skipsopphugging i Sandnessjøen. Navnet ble endra til «Atlet». I 1965 ble båten lagt i opplag, og forfallet satte inn. Tilstanden var ikke god da Norsk Veteranskibsklub kjøpte henne i 1979. Klubben satte i gang med restaurering, med 1950-ombygginga som utgangspunkt. I 2005 var båten igjen operativ. Les mer …
Arstun Hval i Fet på Romerike. Foto: Akershusbasen (ca. 1930)
Arstun er eit bruksnamn og appellativ som har vori brukt på Romerike, i Sør-Hedmark, østfoldbygda Rømskauen og den nordvestre delen av Värmland. Arstun er framleis levande som appellativ på Romerike, og brukast oftast i tydinga nabogarden eller nabohuset. Ordet er ei samansetning av andre stova, der fyrste leddet er rekkjetalet andre, og der hovudleddet er ordet stove (f.). Tydinga kan samanliknas med det peikande pronomenet hin, som òg kan tyde den andre av to. Med ei slik tyding blir ordet òg gjensidig, alt etter kor ein sit eller står. Fra gammalt av ser det ut til at der ein gard har vori delt i to eller fleire bruk, har ein brukt Arstun om einannan, ofte med utmerkingsledd som Oppi eller Neri. Framleis finn ein den appellative bruken om gardsbruk på Romerike, men i dei fleste høva har Arstun stivna. Les mer …
"Partysvensker go home!"-taggen som dukket opp i Oslo sommeren 2008. Foto: Anne-Sophie Ofrim
Partysvenske er et begrep som dukket opp i norsk språk omkring 2008. Det ble opprinnelig først og fremst brukt i Oslo, og uttrykket er negativt ladet, om enn humoristisk. Begrepet ble særlig brukt om unge svensker som jobbet i utelivsbransjen og servicebransjen.
Svensker var i perioden uttrykket ble skapt en stor og viktig innvandringsgruppe i Norge. De var i 2015 ifølge Statistisk sentralbyrå den nest største innvandrergruppa (i 2022 hadde de 'sunket' til tredje plass). Forholdsvis få av de svenske migrantene tok norsk statsborgerskap, og det var få av dem som var etterkommere etter innvandrere. De var gjerne unge, oppholdt seg forholdsvis kort tid i landet, og tjente ofte godt i forhold til andre innvandrergrupper. Les mer …
|