Forside:Sverige

Om Sverige Skilt, Riksgrensen til Sverige, ved Morokulien, Eidskog kommune Foto: Stig Rune Pedersen (2011) Kongeriket Sverige er et land på Den skandinaviske halvøy. Det grenser til Norge i vest og Finland i nordøst. Norge var i personalunion med Sverige fra 1814 til 1905, og de to landene var også forent gjennom Kalmarunionen fra 1389 til 1523. På 1600-tallet ble Sverige en europeisk stormakt etter sin fremgang i Tredveårskrigen. Dette fikk betydning for Norge, spesielt for grenseområdene, ettersom det fulgte flere kriger mellom Sverige og Danmark-Norge. Trondhjems len, inkludert Nordmøre, og Romsdals len var under svensk styre i perioden 1658–1660. På samme tid måtte Norge avstå Båhuslen til Sverige etter freden i Roskilde. Sverige mistet sin stormaktsstatus på etter Store nordiske krig på 1700-tallet. Unionen i 1814 kom i stand som en følge av Kielfreden, det Danmark måtte avstå Norge. Et forsøk på norsk selvstendighet munnet ut i Grunnloven av 17. mai 1814.   Les mer ...   Smakebitar Norske soldater på vakt ved grensa til Sverige. Norge rustet kraftig opp, uten at svenske militære ledere lot seg skremme. Unionsoppløsningen i 1905 markerer slutten på personalunionen mellom Norge og Sverige som hadde eksistert siden 1814. Den 7. juni erklærte Stortinget Norge som et selvstendig rike. Dette ble bekreftet i folkeavstemningen om unionsoppløsningen 13. august. Det var fare for krig mellom Norge og Sverige, men den 23. september kom Karlstadkonvensjonen på plass, og 26. oktober anerkjente Sverige norsk selvstendighet. Det er en rekke årsaker til at unionen brøt sammen. En kime til oppløsningen ligger allerede i inngåelse av union i 1814. Den ble ikke inngått etter ønske fra det norske folk, men som et resultat av fredsforhandlingene etter Napoleonskrigene. Norge hadde samme år erklært seg uavhengig fra Danmark, men etter en kortvarig krig ble det innført personalunion.   Les mer … Kart over Sverige med kommunane innanfor Förvaltningsområdet för samiska språket innteikna i gult. Förvaltningsområdet för samiska språket i Sverige er ei gruppe av kommunar der samiske språkbrukarar har rett til å bruke språket sitt i visse samanhengar. Dette inkluderer førskule, eldreomsorg og kontakt med kommune og stat. Det finst derimot ikkje nokon rett til samisk som førstespråk og opplæringsspråk i grunnskulen i Sverige. Förvaltningsområdet för samiska språket inkluderer alle svenske kommunar som grensar til Noreg mellom Trysil i Hedmark og Storfjord i Troms. I tillegg er innlandskommunane Östersund, Dorotea, Lycksele, Malå og Arvidsjaur så vel som kystkommunen Umeå inkludert.   Les mer … Ellinor Marita Jåma. Foto: Kenneth Hætta / Sametinget Ellinor Marita Jåma (født 8. august 1979 i Røyrvik kommune) er politiker. Hun representerer Åarjel-Saemien Gïelh (Sørsamiske Røster) i Sametinget i periodene 2009–2013, 2013–2017 og 2017–21. Hun var i den første perioden ett av fem medlemmer i Sametingsrådet, som er Sametingets styrende råd. I tillegg er hun leder i oppvekst-, utdanning- og omsorgskomiteen samt varamedlem i Samisk Parlamentarisk råd. Ved sametingsvalget 2009 ble hun valgt inn på Sametinget for perioden 2009–2013, men den 25. februar 2010 besluttet Sametingets plenumsmøte at sametingsrådets medlemmer skal tre ut av Sametingets plenum, og bli erstattet av sine varamedlemmer. Ida Marie Bransfjell overtok da Ellinor Jåmas plass som sametingsrepresentant. Hun har bakgrunn som bl.a. lærervikar, praktikant ved Grong lensmannskontor, samisk veiviser ved Samisk høyskole, læringsassistent hos Eksperter i Team ved NTNU i Trondheim og prosjektleder i Grong kommune. Som utdanning har hun grunnfag i både psykologi og kriminologi, bachelorfordypning i arbeids- og organisasjonspsykologi og en mastergrad i sosial- og samfunnspsykologi fra NTNU. Mastergradsoppgaven hennes handlet om «Videregående elevers kunnskap og forståelse av samisk kultur». Hun har også tatt Formidling av samisk kultur og samfunn ved Samisk høgskole.   Les mer … Skor av komagtypen frå Ertvågsøya i Aure kommune på Nordmøre. Foto: Erlend Leirdal Den samiske historia på Nordmøre (inkludert Sunndalsfjella/Dovre) og i Sør-Fosen (i tydinga Agdenes/Snillfjord/Hemne-området og øyane utanfor) er foreløpig lite kartlagt. I 2006 vart det funne fire aernieh (sørsamiske eldstader) med tilhørande båassjoeh, så vel som bl.a. mange fangstgroper for rein ved Aursjøen i fjella mellom Sunndal og Lesja. Ulike skikt av trekolet i eldstadene er datert til ymse tidspunkt i perioden frå 600-talet til kring begynnelsen av 900-talet. Vi veit at det har vore sørsamisk reindrift i Trollheimen og på Fosenhalvøya i lange tider, og det har òg vore reindrift kring Hemnkjølen og så langt vest som fjellområda mellom Valsøyfjorden i Halsa kommune og Bøverdalen i Surnadal kommune heilt fram til 1980. I Aure og Smøla kommunar er det først og fremst i stadnamna at den samiske delen av lokalhistoria kjem til synes. På Veiholmen er det òg gjort éit vesentleg arkeologisk funn: ein gjenstand som vart tolka som ein vevspjelk eller vevkam i horn med typisk sørsamisk ornamentikk, stildatert til kring 1200—1500 evt.   Les mer … Tittelbladet til Grammatica Lapponica (1743) av Henrik Ganander Henrik Johansson Ganander (f. i Åbo (Turku) i Finland, d. 1752 i Sjundeå (Siuntuio) i Finland), òg skrive Henricus Ganander Abœnsis, var ein finlandsk prest som er mest kjent for sitt verk Grammatica Lapponica (1743) — ein samisk grammatikk med grunnlag i tornesamisk, den sørvestligaste hovuddialekten av nordsamisk. Frå 1731 til 1744 var Henrik Ganander kapellan i Karesuando ved det som i dag er grensa mellom Sverige og Finland. Frå 1743 til han dødde i 1752 var han kyrkoherde i Sjundeå (Siuntuio) i Sør-Finland, kring 4 mil vestom Helsingfors.   Les mer … "Partysvensker go home!"-taggen som dukket opp i Oslo sommeren 2008. Foto: Anne-Sophie Ofrim Utsnitt av meny, Café Sør. Partysvenske er et begrep som dukket opp i norsk språk omkring 2008. Det ble opprinnelig først og fremst brukt i Oslo, og uttrykket er negativt ladet, om enn humoristisk. Begrepet ble særlig brukt om unge svensker som jobbet i utelivsbransjen og servicebransjen. Svensker var i perioden uttrykket ble skapt en stor og viktig innvandringsgruppe i Norge. De var i 2015 ifølge Statistisk sentralbyrå den nest største innvandrergruppa (i 2022 hadde de 'sunket' til tredje plass). Forholdsvis få av de svenske migrantene tok norsk statsborgerskap, og det var få av dem som var etterkommere etter innvandrere. De var gjerne unge, oppholdt seg forholdsvis kort tid i landet, og tjente ofte godt i forhold til andre innvandrergrupper.   Les mer …		Kategoriar for Sverige Sverige Tidligere svenske områder Blekinge län Dalarnas län Förvaltningsområdet för samiska språket Gotlands län Gävleborgs län Hallands län Jämtlands län Jönköpings län Kalmar län Kronobergs län Lappland Litteris et artibus LKAB Sveriges monarker Nordmenn i Sverige under andre verdenskrig Nordstjerneordenen Norrbottens län Personer med utdanning fra Sverige Riksgrensa Skåne län Stockholms län Sverdordenen Södermanlands län Sørsamisk historie og kultur Unionen mellom Norge og Sverige Upplands län Vasaorden Värmlands län Västerbottens län Västernorrlands län Västmanlands län Västra Götalands län Örebro län Östergötlands län   Andre artiklar Hans Nobel d.e. Christoffer Parsberg Ann Christine Eek Johan Axel Bylund Hugo Per Wickman Nea-Nidelvvassdraget Erland Groth Ole Wilhelm Lund (1848–1915) Svensketrafikken Elisabeth Schweigaard Selmer (1923–2009) Ulrik Frederik Anton de Schouboe Hans Olsen (1859–1951) Jørgen Herman Vogt Peder Christophersen (1845–1930) Yngvar Nielsen Nordsamar Johan Turi Anne Kure Arno Berg Øyvind Kristoffersen Johan Colbjørnsen Roshauw (1852–1943) Enningdalen Johan Henrich Spørck Gunnar Theodor Sjøwall Den skånske krigen Anna Bugge Wicksell Täby Gerd Santesson (1903–1943) Christian Gerhard Sundt (1860–1938) Arved Christian Storm