Forside:Sverige

Om Sverige Skilt, Riksgrensen til Sverige, ved Morokulien, Eidskog kommune Foto: Stig Rune Pedersen (2011) Kongeriket Sverige er et land på Den skandinaviske halvøy. Det grenser til Norge i vest og Finland i nordøst. Norge var i personalunion med Sverige fra 1814 til 1905, og de to landene var også forent gjennom Kalmarunionen fra 1389 til 1523. På 1600-tallet ble Sverige en europeisk stormakt etter sin fremgang i Tredveårskrigen. Dette fikk betydning for Norge, spesielt for grenseområdene, ettersom det fulgte flere kriger mellom Sverige og Danmark-Norge. Trondhjems len, inkludert Nordmøre, og Romsdals len var under svensk styre i perioden 1658–1660. På samme tid måtte Norge avstå Båhuslen til Sverige etter freden i Roskilde. Sverige mistet sin stormaktsstatus på etter Store nordiske krig på 1700-tallet. Unionen i 1814 kom i stand som en følge av Kielfreden, det Danmark måtte avstå Norge. Et forsøk på norsk selvstendighet munnet ut i Grunnloven av 17. mai 1814.   Les mer ...   Smakebitar Norske soldater på vakt ved grensa til Sverige. Norge rustet kraftig opp, uten at svenske militære ledere lot seg skremme. Unionsoppløsningen i 1905 markerer slutten på personalunionen mellom Norge og Sverige som hadde eksistert siden 1814. Den 7. juni erklærte Stortinget Norge som et selvstendig rike. Dette ble bekreftet i folkeavstemningen om unionsoppløsningen 13. august. Det var fare for krig mellom Norge og Sverige, men den 23. september kom Karlstadkonvensjonen på plass, og 26. oktober anerkjente Sverige norsk selvstendighet. Det er en rekke årsaker til at unionen brøt sammen. En kime til oppløsningen ligger allerede i inngåelse av union i 1814. Den ble ikke inngått etter ønske fra det norske folk, men som et resultat av fredsforhandlingene etter Napoleonskrigene. Norge hadde samme år erklært seg uavhengig fra Danmark, men etter en kortvarig krig ble det innført personalunion.   Les mer … Johan Falkberget i arbeidspositur. Foto: Rasmus Berg (1932) Johan Petter Falkberget (født 30. september 1879 i Rugldalen ved Røros, død 5. april 1967 samme sted) var forfatter og journalist. Han kom fra en bergverksslekt og hadde selv jobba i gruvene som ung mann, noe som gjenspeiles i hans forfatterskap. Han var også en periode politisk aktiv på venstresida. Han vokste opp med en far som jobba ved Røros Kobberverk, på det lille bruket Falkberget i Rugldalen. Det var morfaren John O. Jamt som hadde rydda bruket ved Ruglsjøen, omkring halvannen mil fra Røros. Faren flytta til Røros fra Østerdalen – han var født i Tolga prestegjeld – og ble gift med Gunhild Jamt. Han var både gårdbruker og bergmann, og var også interessert i litteratur og sosiale spørsmål. Dette var interesser han overførte til sin sønn. Det fortelles at navnet Falkberget tok han som ung mann fra en fjellknaus ved Ratvolden som var forma som et fuglehode.   Les mer … Maleri fra 1871 av Eckersberg med ordensbåndet til St. Olavs Orden. Johan Fredrik Eckersberg (født 16. juni 1822 i Drammen, død 13. juni 1870 i Sandvika i Bærum) var en kunstmaler som særlig er kjent for sine skildringer av høyfjellet. Bortsett fra noen arbeider fra Düsseldorf og en rekke bilder fra Madeira malte han utelukkende norske motiver.Eckersberg var elev av Johannes Flintoe ved Den kgl. Tegneskole i årene 1843–1846. Da Hans Gude var hjemme fra Düsseldorf sommeren 1846, var Eckersberg på reise med Gude og Herman August Cappelen i Gudbrandsdalen og inn til Mysuseter i Rondane, deretter til Vågå og Bøverdalen. Denne turen skulle bli avgjørende for Eckersberg gjennom den kontakt og kjennskap han fikk til høyfjellsnaturen, og forståelsen for storheten og linjene i det norske fjellandskap. Dette gjorde at Eckersberg oppfattet naturen mer direkte enn slik naturen ble mer idealisert fremstillet i andres arbeider på den tiden.   Les mer … «Reisende Svensk Kvaksalver “Falkenstjerna”» ble av presten angitt som barnefar under Georg Karlsens dåp i 1877. Selv var Falkenstjerna neppe til stede Karl Theodor Falkenstjerna var en omreisende svenske som i annen halvdel av 1800-tallet innvandret til Norge. Falkenstjerna bodde flere steder i landet, herunder på Senja. Men løsgjengeren og svindleren synes fremfor alt å ha følt seg hjemme i Trøndelag, hvor Falkenstjerna hadde flere langvarige opphold, og hvor han i alle fall fikk to sønner. Falkenstjerna ble flere ganger domfelt for lovbrudd av ulike slag, herunder for kvakksalveri. Etter vel tjue år i landet var det i 1887 slutt: Falkenstjerna ble utvist fra riket, og synes ikke å ha vendt tilbake.   Les mer … Rein ved Beinn Mac Duibh engelsk Ben Macdui) i Am Monadh Ruadh, engelsk The Cairngorms). Foto: Richard Webb Reindrifta i Skottland vart igangsett i 1952 av reinsamen Mikel Utsi (òg skrive Mikkel Utsi; d. 1979) frå Jokkmokk og kona hans, den USA-fødde antropologen Ethel John Lindgren (d. 23. mars 1988). Dei to var på bryllaupsreise til Aviemore våren 1947, og Mikel la merke til at landskapet minte om reinbeita i Lappland. I 1949 etablerte Mikel og Ethel rådgjevings- og forskingsrådet the Reindeer Council of the United Kingdom, og ei stund etter etablerte dei the Reindeer Company Limited — begge med adresse i Cambridge. I 1952 fikk dei importert dei første reinane — alle kom frå flokken hans Mikel i Jokkmokk, og dei fikk i første omgang eit 300 acres (ca 1200 mål) inngjerda område til beite.   Les mer … Tospråklig vegskilt ved Árjepluovve (pite- og lulesamisk) / Arjeplog (svensk) i Arjeplogs kommun i Norrbottens län i Sverige. Foto: Bjørn Utne (2008) Pitesamisk (pites. bidumsámegiella; lulesamisk bihtánsámegiella, bihtámasámegiella; nordsamisk biđonsámegiella), òg tildels kjent under namnet arjeplogssamiska i Sverige, er eit samisk språk med tre dokumenterte dialektar som tradisjonelt har vorte snakka av pitesamar i Sør-Salten, Rana og tilgrensande strøk i Sverige austover til Arjeplog og, i mindre grad, Arvidsjaur. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen lulesamisk i nord, og desse to blir ofte gruppert saman — enten som «vestsamisk» eller som dialektar av lulesamisk. Den sørlige naboen umesamisk ligg derimot nærmare sørsamisk, og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk er sterkt truga både i Noreg og i Sverige.   Les mer …		Kategoriar for Sverige Sverige Tidligere svenske områder Blekinge län Dalarnas län Förvaltningsområdet för samiska språket Gotlands län Gävleborgs län Hallands län Jämtlands län Jönköpings län Kalmar län Kronobergs län Lappland Litteris et artibus LKAB Sveriges monarker Nordmenn i Sverige under andre verdenskrig Nordstjerneordenen Norrbottens län Personer med utdanning fra Sverige Riksgrensa Skåne län Stockholms län Sverdordenen Södermanlands län Sørsamisk historie og kultur Unionen mellom Norge og Sverige Upplands län Vasaorden Värmlands län Västerbottens län Västernorrlands län Västmanlands län Västra Götalands län Örebro län Östergötlands län   Andre artiklar Anna-Lisa Öst Ann Christine Eek Jonas Levin (1663–1718) Dalarnas län Finnsäter Krokoms kommun Jamtli Anders Edvard Waagsbøe Henrik Liljestrand Arne August Wyller (1927–2001) Peder Anker Jørgen Mandix Baard Haugland Ludvig Stoud Platou Aase Nordmo Løvberg Svend Borchmann Hersleb (1784–1838) Skeppsholmen (Arjeplog) Magne Sølvsberg Christian Collett Steenstrup Svinesund Riksgrensen Gunnar Theodor Sjøwall Lars Daniel Eriksson (1860–1900) Skåne Margit Sandemo Carl Nord Brostrup Gjedde Anna Kristiana Kolstad Salander Carl Borgenstjerna Helmut Hagar