Grøva-ætten
Grøva-ætten var en lavadelsslekt på Grøva i Vefsn fjerding, Helgelands len. De nedstammet fra søstrene på Grøva, som hadde gården som arvelig odel. Slekten var jordeiere i Vefsn, hvorav Grøva kan ha utgjort 10.000 til 12.000 mål, og satt dessuten på jord i Sparbu len i Trøndelag.
Slekten nevnes for første gang i to skinnbrev fra 1544 (jf. Diplomatarium Norvegicum XIII 676, 677). De var blant annet besvogret med adelsslekten Kusse på storgården Sandnes.
Slektens mest fremtredende medlem var Nils Person, som kan ha tjenestegjort for erkebiskop Olav i ufredsårene frem mot reformasjonen i 1537, det være seg som vakt på Steinvikholm slott.
Nils Persons sverd finnes i dag på Helgeland Museum.
Genealogi
Grøva-ætten nedstammet fra Olav (f. 1450-1460), som kun kjennes gjennom navnet til sønnen Per Olavson (f. 1480-1490). Olav kan ha vært sønn av Olav Trondson (f. 1420-1430) og dermed sønnesønn av Trond (f. 1390-1400), og kan ha vært bror av Lavrans Olavson, men dette lar seg ikke fastslå.
Ingenting er kjent om Pers fødested eller sosioøkonomiske bakgrunn. Han giftet seg med den ene av søstrene på Grøva, som med 1,5 våg skyld var en av de største gårdene i Vefsn fjerding.
Den andre søsteren på Grøva var gift med Sjur. Foruten sønnene Ole, Lars og Per Sjurson hadde hun en datter som ble gift med jordeier Hallvard i Levang, som nedstammet fra Tenna-ætten, Blomsøy-ætten eller andre middelalderske adelsslekter på Midt-Helgeland, herunder kanskje Hallvard som i Aslak Bolt jordebok av 1430-årene nevnes som jordeier i Tormodsvoll i Alstahaug fjerding.
Per Olavson var far til Nils Person (f. 1505-1515). Foruten jordeier i Vefsn kan Nils ha tjenestegjort for erkebiskop Olav Engelbrektson under ufredsårene før reformasjonen, det være seg som vakt på Steinvikholm slott. Han eller hans foreldre kan dessuten ha vært tilknyttet erkebiskopens lokaladministrasjon på Midt-Helgeland, fortrinnsvis Arne Kusse og setesvein Nils Smidt i Alstahaug.
Trolig i 1540-årene eller sist i 1530-årene giftet Nils seg med en datter av jordeier Arn på Grøtan i Stod, Sparbu len, ikke langt fra Steinvikholm slott.
Nils Persons datter ble gift med jordeier Hans Kruse på storgården Sandnes i Alstahaug fjerding, hvis mor Anne Kusse av adelsslekten Kusse antakelig var etterkommer av Arne Kusse på Sandnes (nevnes i 1521), etterkommer av Torstein Kusse på Sandnes (nevnes i 1432) og dermed – med atskillig usikkerhet – fjern etterkommer av Arnmødlingene gjennom Kalv Arneson.
Det ene av skinnbrevene fra Grøva.
Det andre av skinnbrevene fra Grøva.
Medlemmer
- NN, g.m. Sjur
- Ole Sjurson
- Lars Sjurson
- Per Sjurson
- NN Sjursdotter, g.m. jordeier Hallvard i Levang, adelig bakgrunn
- NN, g.m. Per Olavson
- Nils Person, jordeier, mulig landsknekt, g.m. NN Arnsdotter, datter av jordeier Arn på Grøtan
- NN Nilsdotter, g.m. jordeier Hans Kruse på Sandnes, adelig bakgrunn
- Arn Nilsson, jordeier
- Nils Arnson
- Ole Arnson («gamle Ole Arnson»)
- Arn Arnson (hypotetisk person)
- Ole Arnson («unge Ole Arnson»)
- Arn Olson
- Ole Olson
- Jon Olson
- Ole Arnson («unge Ole Arnson»)
- NN Arnsdotter
- Per *Henrikson
- Nils Person, jordeier, mulig landsknekt, g.m. NN Arnsdotter, datter av jordeier Arn på Grøtan
Symbolikk
Det er ikke kjent at Grøva-ætten hadde heraldisk våpen. Slekten synes å ha brukt bumerker, i alle fall håndtegnede, men kanskje også i form av signet. På de to skinnbrevene fra Grøva i 1544 er det bevart henholdsvis fire og ett bumerke samt ett vokssegl. Dessuten synes henholdsvis fire og fire vokssegl å være fjernet i ettertid, og er trolig tapt.
Se også
- Kruse
- Kusse
- Levang-ætten
- Grøva (Vefsn gnr. 21)
- Skinnbrevene fra Grøva
- Sverdet fra Grøva
- Jordeiere i Vefsn
Litteratur
- Hasselberg, Kåre 1995. Helgelendinger før 1995 : Helgelendinger nevnt i sagalitteratur og andre skriftlige kilder fra middelalderen [Forvik]: Helgeland Historielag. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Jakobsen, M. 1922. Alstahaug Kanikgjeld eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald : En historisk statistisk beskrivelse efter originale utrykte og trykte kilder fra de ældste tider indtil MDCCCCXIV (1914) Mosjøen: eget forlag. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kiil, Alf 1993. Da bøndene seilte : Bygdefarsbrukets historie i Nordlandene [Uangitt sted]: Messel Forlag. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Skorpen, Knut 2012. Gardshistorie for Vefsn : Gnr. 1 – 32 med fjordbygdene, Vefsndalen og Eiterådalen Mosjøen: Vefsn bygdeboknemnd.